Denne høsten møtes Rottefella og Salomon-eier Amer i retten om de ikke blir enige om et forlik først.
Striden står om de flyttbare langrennsbindingene deres er for like – om Salomon har brukt noen løsninger Rottefella har patent på. Vi tenkte derfor at tiden var inne for å teste disse bindingene mot hverandre for å se hvem som fungerer best i praksis, uten at vi skal gå inn i patentstriden i denne omgang. Men det er flere grunner til at vi ville teste slike bindinger.
Felleski har gjort flyttbare bindinger særlig aktuelt, ettersom fast fell i smøresonen gjør at man ikke har samme mulighet til å tilpasse ski/smøring ut fra vær og føreforhold. Tanken bak de flyttbare bindingene er at man gjenvinner litt av den muligheten, og at man dermed kan få mer ut av felleskia.
Hva skjer når du flytter på bindingen?
Det skjer noe med skiopplevelsen når vi flytter trykkpunktet fra nøytral posisjon. Det gjelder alle de tre bindingene som vi har prøvd, fra Fischer, Salomon og Rottefella.
Ved å justere bindingen fram, endrer tyngdepunktet seg og vi får merkbart bedre kontroll på festet. Ved å flytte bindingen bakover, skjer det noe med gliden. Vi merker det særlig når vi er oppe og henter høyde i stakingen, at vi kan nyte den mer.
I denne testen har vi uansett konsentrert oss om klassisk-bindinger for et best mulig sammenligningsgrunnlag, men mange aktive langrennsløpere liker å kunne flytte bindingen på skøyteski også, avhengig av om det er løst eller hardt i sporet, om man vil gå mer offensivt eller ha mer slipp. Bindinger til skøyteski har litt mer motstand i flex-klossen enn klassisk-bindinger, og ligger tettere mot foten, for å gi en raskere retur.

MENS VI VENTER PÅ VINTER: Mekanismene på bindingene er ganske forskjellige, selv om effekten er lik. Ragnar Bragvin Andresen under en innendørs testøkt i høst. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Selv om alle de flyttbare bindingene som finnes i dag er FIS-godkjente og dermed kan brukes i konkurranse, regnes de enn så lenge som mer aktuelle for vanlige skiløpere enn for at eliteløperne skal bruke tid på det i verdenscuprenn. Likevel er det mange toppløpere som bruker bindingene aktivt på trening. Skiløper Hans Krister Holund forteller at han fant ut at ved å flytte bindingen lengre bak kunne han spare på smurningen på langtur og heller flytte fram etter hvert.
Merk: Du må ikke flytte
For ordens skyld vil vi nevne at disse bindingene har en nøytral posisjon som gjør at du ikke må flytte dem for å bruke dem.
Vår erfaring er at det uansett kan være en fordel å gjøre seg kjent med hvordan mekanismen fungerer før du drar ut på ski, heller enn å bli stående i skisporet og fikle med bindingen med frosne fingre. Det gjelder ikke minst av hensyn til andre som er ute i skisporet, om du må ut med staven samtidig som du justerer bindingen.
Testen er utført nå i høst inne på SNØ. Takk til Sport1 Snø på Lørenskog for velvillig tilrettelegging i forbindelse med testen.