Alt du trenger å vite om fjellski. Programleder og skiekspert Pål-Trygve Gamme guider deg gjennom om alt fra svingteknikk, valg av fjellski, hvilke skisko og om du bør velge pulk eller sekk når du skal på langtur med fjellski.

Aleksander Gamme, mannen med det krøllete håret, har stort sett vært på tur i hele sitt voksne liv. Han har vært på Mount Everest, syklet tandem gjennom Sahara og gått alene til og fra Sydpolen – uten forsyninger! Derfor er det heldig at han velger å dele kunnskap som er høstet gjennom dyrekjøpte erfaringer fra situasjoner de færreste av oss kan tenke seg å havne i, på bare noen få minutter.– Pulk er veldig praktisk når du skal gå langt. Hvis du skal gå mer enn en helgetur, med telt, sovepose, kokkeutstyr og så videre, så blir fort en sekk overfylt. Spesielt nå på vinterstid. Det er selvfølgelig veldig praktisk at det er flatt når du skal trekke pulk, men jeg synes det funker selv om det er opp og ned og bjørkeskog! sier Gamme. Dersom det er mye bratt terreng kan man regne med å være noe raskere med enn sekk enn med pulk. Med et stivt drag på en pulk er den mer manøvrerbar gjennom terreng og kratt, men dette kan være veldig upraktisk ellers. Uten stivt drag, men med tau, har du muligheten til å gå fram og tilbake til pulken uten å klipse den av, og pulken velger da også gjerne det beste sporet selv. – Ofte bruker jeg mye mer tid på å finne fram til det jeg trenger med en stor sekk på ryggen, enn i en pulk, sier Aleksander Gamme. Han har også gode tips til hvordan du bør pakke utstyret ditt. – Jeg synes det er lurt å kategorisere. Bruk mange utstyrsposer eller bager, gjerne i forskjellige farger, så du raskere kobler hva som er i posene (uten å åpne dem for å sjekke). Jeg pleier å samle mat og det tyngste nederst i pulken, så jeg får tyngdepunktet nederst. Du har gjerne også en pose hvor du har tørt skift, en pose med kjøkkenutstyr. – Når jeg er på lange turer og er mye inn og ut av teltet, pleier jeg å ha med en teltpose hvor jeg har alt til overnattingen, så alt jeg trenger i teltet blir med inn i én vending, forteller Gamme. På den måten slipper han å gå ut av teltet hver kveld for å finne bok, hodelykt, og annet småtterier som er glemt i pulken.  – Noe som jeg har lært og som jeg synes er viktig, det er at du har ting lett tilgjengelig når du virkelig trenger det. I forhold til sikkerhetsutstyret du har med på turen, enten du er på bre eller du bare er ute og du risikerer at det blåser opp og ligger an til å bli en tøff vinterdag, så er det veldig greit å ha det lett tilgjengelig og gjerne fremst i pulken. Jeg har gjerne med en stormpose, ekstra vindtett lue, et ekstra par votter til hvis jeg skulle miste vottene, goggles og en ansiktsmaske. Jeg har også kanskje til og med noen varmebrikker. Med dette utstyret er Gamme rustet hvis det virkelig skulle bli kaldt brått eller det skulle skje noe som gjør at han må fokusere på å holde varmen og vente. Når uhellet er ute og turen stopper opp, har du mye varme å tape på å begynne med å lete etter ekstravottene og det andre utstyret du trenger for å holde kroppstemperaturen oppe.<blockquote>
«Jeg pleier å samle mat og det tyngste nederst i pulken, så jeg får tyngdepunktet nederst. Du har gjerne også en pose hvor du har tørt skift, en pose med kjøkkenutstyr.» 
Aleksander Gamme
</blockquote><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Aleksander Gammes pakkeregler for pulk</h2><ul>
<li>Bruk pakkelister. Om du bruker en liste en erfaren turgåer har laget og delt på nettet, sikrer du deg mot å glemme viktige ting til turen.</li>
<li>Ha tyngden nederst. Fordel vekten foran og bak, så den ikke blir for framtung og heller ikke for baktung. Om du bruker arctic bedding og pakker denne oppå pulken, så blir den gjerne veldig høy. Da fanger den mye luft. Får du sidevind da, vil pulken ofte velte. Pakk derfor så lavt som mulig, og bruk stropper til å klemme innholdet ned, så den blir så aerodynamisk som mulig. </li>
<li>Pakk i poser og fargekoder, så det holder seg tørt og du enkelt vet hvor du har alt til enhver tid. </li>
<li>Pakk maten foran og brennstoff bak (adskilt, så ikke maten ødelegges av en eventuell lekkasje). Bruk doble poser på brenselet og sjekk jevnlig at flasken ikke lekker. </li>
<li>Det du bruker oftest, er det som skal pakkes mest tilgjengelig. Når du har vært mer enn ett døgn på tur, har du gjerne fått erfare hvilke gjenstander dette er. Det du ikke bruker like ofte kan legges lenger nede eller bakover i pulken. </li>
</ul>Noen opplagte og obligatoriske ting til turen, er det lett å glemme. Som hodelykt. Ha med to små hodelykter, i tilfelle du mister én, råder Gamme. Dette er spesielt viktig om du er alene. Fyrstikker er det også lett å glemme. Gamme sverger til dunjakke på tur, sommer som vinter. Når det begynner å bli kaldt og du er sliten er den en lett og perfekt følgesvenn. <a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Hvor bør pulkturen gå?</h2>– Det er fort gjort å velge vidde. Men om du ønsker deg litt nedfarter i tillegg, vil jeg anbefale øst i Jotunheimen, det er veldig spennende. Kanskje med utgangspunkt i Leirvassbu og gå til Turtagrø, og så videre innover Hurrungane. Om du ikke vil ha det så alpint, er Rondane et fantastisk alternativ, hvor du får litt av begge deler. Langstrakt, men med flotte nedkjøringer som passer bra på fjellski. <a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>Tre kjappe turtips: </h2><ol>
<li>Om du skal på langtur: vurder om du faktisk skal dra på den turen alene. Det høres kjedelig ut, men det gir en ny dimensjon å mestre alt det det innebærer å være alene på en skikkelig vintertur. Om du ikke vil gå helt alene, så ta med en hund.</li>
<li>Om du skal på tur med flere, ta en avstemming før avreisen. Finn ut hva som er drivkraften og ønsket for turen. Er det å komme fram og gå langt, og sjekke av 2000-meter-topper, eller er det rolige dager med ferie? Uenigheter og uklarheter rundt disse målene og motivasjonen skaper ofte gruff på tur, og det kunne enkelt vært unngått. </li>
<li>Ta med tabasco. </li>
</ol><a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen" target="_self">Se alle episodene av Fjellskiskolen her.</a>FJELLSKISKOLENProgramleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.

I denne episoden av Fjellskiskolen skal vi skal snakke om langturer og pulk. Da er det vel få som har mer å komme med enn eventyreren Aleksander Gamme?


Skal du velge pulk eller sekk på langtur?

– Dette handler egentlig om dansing. Å bruke tyndgen, rytmen og bevege seg. Det eneste er at man har ski på bena.Bratte utforbakker med fjellski er utfordrende, men kan bli morsomt og trygt med god teknikk. Skipedagog og programleder i Fjellskiskolen, Pål-Trygve Gamme, lærer deg alt du trenger å vite for å gå en trygg og god tur med fjellski under bena.I serien har UTE gått dybden på valg og bruk av utstyr, skiteknikk, skihistorie og sikkerhet i fjellet. Med seg har Gamme blant annet eventyrer og storebror Aleksander Gamme, fjellskiekspert på Oslo Sportslager, Øystein Halvorsen, og en ekspert på norsk skihistorie.<a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Episode 1: Svingeteknikk med fjellski</h4>I disse to episodene lærer skipedagog og programleder Pål-Trygve Gamme deg om svingeteknikk på ski.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=10515217' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Episode 2: Telemarksvinger på fjellski</h4>Brattere terreng krever at du svinger raskt. Her lærer du alpin- og telemarksving med markert opp-og ned-bevegelse - og dansende rytme.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=10515203' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Episode 3: Velg rett fjellski</h4>Hva slags ski passer ditt bruk? UTEs fjellskiekspert og programleder, Pål Trygve Gamme, setter problematikken i et system du nok aldri har sett maken til.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=10500079' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>Episode 4: Støvler og bindinger til fjellski</h4>Stive, høye, myke eller lave støvler? Og hva med bindingene? 75mm eller BC? Her får du hjelp av fjellskiekspert på Oslo Sportslager, Øystein Halvorsen.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=10500148' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4>Episode 5: Dropp skismøringen!</h4>Hvordan skal skifeller brukes, og kan de erstatte det forferdelige klisteret?<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=10369226' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><a name="eztoc_6_1_1_1" id="eztoc_6_1_1_1"></a><h4>Episode 6: Norske skihistorie</h4>Bli med på skimuseeum i Hakadal, og møt blant annet en ekspert på norsk skihistorie.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=10819526' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><a name="eztoc_7_1_1_1" id="eztoc_7_1_1_1"></a><h4>Episode 7: Gå trygge fjellskiturer</h4>Lær å ferdes i fjellet på en trygg måte, både på skredfarlige og mindre skredfarlige dager.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=10871681' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><a name="eztoc_8_1_1_1" id="eztoc_8_1_1_1"></a><h4>Episode 8: Pulk eller sekk på langtur?</h4>Er det noen i dette landet som har ett og annet å si om pulkbruk, så må det ihvertfall være Aleksander Gamme. Her for du gode tips til å dra på tur med pulk. <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=11018377' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>FJELLSKISKOLENProgramleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.

Bratte utforbakker med fjellski er utfordrende, men kan bli morsomt og trygt med god teknikk. Her kan du se alle episodene av UTE sin fjellskiskole.

Lær fjellski på 1-2-3

Stikkordet for trygge turer er planlegging. Og det gjør du hjemmefra. I denne episoden av Fjellskiskolen får du Norges Geotekniske Institutts skredekspert Kjetil Brattliens beste råd til hvordan du ivaretar sikkerheten i fjellet. – Turer på fjellski er fantastisk moro og bra for kroppen, og det er som regel helt trygt. Spesielt hvis vi planlegger turen nøye, sier Brattlien.Fjellskiløping er den gamle formen for tradisjonsrikt friluftsliv i fjellet, det vi alle er vokst opp med. Men vi må vite hvordan vi ferdes på en trygg måte, både på skredfarlige dager og på mindre skredfarlige dager. – Selv om du ferdes i fjellet på fjellski er det ikke sånn at du ikke trenger å kunne noe om snøskred eller ikke ha med deg skredutstyr. Du bør alltid ha med deg spade, og du bør alltid ha søkestang. De som ferdes i bratt terreng bør alltid ha skredsøker, men vanlige folk som går i fjellet på ski trenger ikke å kjøpe en skredsøker til mange tusen kroner – med mindre de ønsker å ha det eller tidvis oppsøker bratt terreng, sier Brattlien.De siste årene har det omkommet flere personer som har vært på tur på fjellski. Ikke fordi de har gått i bratt terreng, men fordi det har vært bratt og farlig terreng over dem. Ved stor skredfare må man tenke over terrenget over seg og holde god avstand til bratte partier.  Tre-ganger-regelenDet hjelper ikke at det er helt trygt rundt skituppene dine, hvis det er farlig terreng over deg. En god regel for å beregne trygg avstand fra bratt terreng er at avstanden fra det farlige området bør være tre ganger så lang som høyden på terrenget. Altså: Går du i foten av en skråning som er 100 meter høy, bør avstanden fra skråningen være 300 meter for at du skal være helt trygg fra skred. Sjekk skredfarenPå nettsiden <a href="www.snoskred.no" target="_self">snoskred.no</a> finner du både informasjon om skred og ulykker og <a href="https://geodata.ngi.no/arcgisportal/apps/webappviewer/index.html?id=fd597e0179fe479b9274d95a90b00931" target="_self">en karttjeneste som lar deg søke opp området</a> du skal gå i og sjekke helningene i dette området. Dette kan hjelpe deg med å forstå hvor langt potensielle snøskred kan gå, og gjøre det mulig for deg å planlegge rutevalget ditt utenom disse områdene.  På <a href="www.varsom.no" target="_self">varsom.no</a> kan du undersøke hvor stor skredfaren er der du skal, til enhver tid. Der står det detaljert om hva slags type snølag du vil møte, hvilken side av fjellet (himmelretning) som er mest skredutsatt og typiske tegn du kan se etter for å få et forvarsel om et mulig skred. – Hvis du blir tatt av skred, er det kameratene dine som må redde deg ut av det. De fleste som blir gravd ut av et skred innen 15 minutter, overlever, mens de fleste som graves ut etter 30 minutter, omkommer. Du kan ikke regne med at organisert letemannskap vil komme fort nok til å finne deg i live, sier Brattlien. Utstyr til kameratredning:<ul>
<li>Skredspade (av sterkt metall, gjerne sammenleggbar)</li>
<li>Søkestang</li>
<li>Skredsøker (og sender, til dere som ferdes ved bratt terreng)</li>
</ul><a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen" target="_self">Se alle episodene av Fjellskiskolen her.</a>FJELLSKISKOLENProgramleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.

Skredekspert Kjetil Brattlien forklarer hvordan du kan gjøre fjellskiturene dine 100 prosent skredtrygge. 

Gå trygge fjellskiturer 

På et skimuseum på gamle Hagen skole nord for Hakadal møter UTEs programleder den lokale historikeren og skientusiasten Halvor Gundersen for en prat om trender og tendenser innen skiutstyr gjennom de siste 140 årene.Gundersen vokste opp med Ullevålsæter skifabrikk og Blå-skia-fabrikken i bygda og skiløperen Odd Martinsen som stebror.  – De kunne jo lage ski i gamle dager og, sier Gundersen.Skiene som ble brukt på 1800-tallet var ikke like spesifikke som i dag, de skulle gjerne fungere til flere formål. Ofte var de laget for fremkommelighet i mye snø, men mot starten av 1900-tallet begynte man å forme skien for lek.I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble skiene tynnere og fikk bindinger med spanskrør og tåstropper av lær. Tidligere var bindingene laget av skinnstropper som gikk tvers gjennom skiene. – Det gjaldt å finne en gyllen middelvei mellom lengde og bredde, så ikke skiene ble for tunge, forklarer Gundersen.Han holder fram ski som beviser at rocker, meier i skiene som hjelper med bedre flyt oppå snø, var velkjent teknologi allerede på det 19. århundre. Helt fram til 60-tallet var det vanlig med bindinger av fleskereimer og spenner til å justere størrelsen. Skien var gjerne smalere foran, bredere bakover og hadde en høy midtrygg og hullkiler på sidene. Dette bidro til å bevare spennet i skiene.Flere av skiene med binding som spennes bak hælen var smartere enn mange bindinger i dag. Flere eksemplarer på skimuseet er utstyr med en krok som den bakre delen av bindingen kunne festes i. Dette gjorde at foten var bedre låst til skien og nedkjøringene ble mer stødige og alpine.     Etter 50-tallet ble det vanligere med smalere turski og Rottefella-binding, som ikke hadde noe friksjon eller motstand i hælen. Bredden og bæreflaten i skiene er svært lik i dag som på 60-, 70- og 80-tallet. P.S. Vennligst ikke arrester oss hvis du skulle savne viktige utviklingssteg. Mye er bevisst utelatt og kronologien er ikke tatt hensyn til. <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen" target="_self">Se alle episodene av Fjellskiskolen her.</a>FJELLSKISKOLENProgramleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.

Bli med Fjellskiskolen på skimuseum og se hvordan fjellskiene har utviklet seg siden 1800-tallet. Visste du for eksempel at rocker i skiene er eldgammelt nytt? 


Norsk skihistorie – fleskereim, hickory og rocker

Bakglatte ski er en stor årsak til misnøye på fjellskiturer. Noen synes utvilsomt at smøring av ski er helt grei forbruk av tid, men for stadig flere er alternative løsninger velkomne.Skifeller er et kjært alternativ, men det er ikke helt rett frem i valget blant disse heller. De kommer nemlig i ulike lengder, materialer, festesystem – og farger. Det gjelder å velge rett type til ditt behov. Hvordan du finner ditt neste fellepar er tema for denne episoden av Fjellskiskolen. Kortfeller: De kortere, noen ganger bare avkuttede fellene, gjør at du kan gå bortover og skli brukbart på dem. Disse kan være fine å bruke for å få feste når man går bortover med pulk eller tung sekk. Noen moderne kortfeller festes over skituppen, og ha en glidsone helt foran. Mohairfeller: Disse glir godt, og er særlig gode å bruke når det er tørr snø. Mohair-fibrene sørger også for å gi godt feste. På skare vil dette naturmaterialet slites ned raskere enn for eksempel nylon. Den er heller ikke så strihåret eller stiv i busten, så i bratte partier vil den lettere glippe. Langfeller: Dekker hele skien, og er fine til bratte bakker eller på turer med tung vekt i pulken. Om denne er laget av nylon, vil den stive busten under fellen sørge for at det aldri glipper.<a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen" target="_self">Se alle episodene av Fjellskiskolen her.</a>FJELLSKISKOLENProgramleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.

Det er vel få som med hånden på hjertet kan si at de liker skismøring? Enda færre liker at det glipper i oppoverbakkene. I denne episoden av Fjellskiskolen guider vi deg gjennom jungelen av feller til fjellski.

Dropp klisteret – velg feller!

Det er ikke bare skien i seg selv som avgjør hvilke kjøreegenskaper den har. – Jeg har erfart at det er veldig stor forskjell på hva vi får ut av skiene med ulike typer sko, sier programleder Pål-Trygve Gamme.Det finnes to typer sko, til to forskjellige typer bindinger. De to typene er BC og 75mm. Ofte er det sånn at sko med 75mm binding er en kraftigere variant av den vanlige langrennsbindingen. 75mm-bindingen gir også bedre stabilitet sideveis enn en BC-binding.Det finnes mange varianter innen BC-støvler. Du har de som er veldig myke, og så finnes det mer kraftige variante. Denne støvelen er stødig i nedkjøringer og god å gå lange turer med.75mm-skoene, de klassiske skoene med 75mm bed såle er mer vanlige å sette på de brede skiene, som for eksempel Nansen og Ingstad.Dette er solide støvler som gir mye stabilitet og støtte. Det finnes veldig myke 75mm-sko og veldig stive, kraftige og varme sko som har en løs innerstøvel. Dette gir ekstra varmefordeler og gjør det lettere å tørke innerstøvelen dersom skoen blir våt. Segmentet går fra dagstursko til ekspedisjonssko for ekstremt kalde forhold.En stiv 75mm-støvel fungerer fint til telemarksvinger og utforkjøringer. Det går også an å bruke sko av plast for maks støtte til denne typen fjellskikjøring.På enkelte bindinger kan du feste på en vaier eller fjæringer, som gir et drag på skoen. Dette kan gi bedre kjøreegenskaper i dyp snø og utfor. Vaieren kan du enkelt ta av igjen når du skal gå bortover og vil ha god bevegelighet i foten.Det å ha rett skotype er svært viktig i skavlete og isete terreng, det er ikke bare bredden og bæreevnen til skiene som er avgjørende her. Muskulaturen rundt ankler, i legger og lår vil slappe mer av om det er god stabilitet i skoen.Tips: En stiv støvel med mye støtte er også fin å bruke om du skal gå med tung sekk eller trekke pulk. Husk at det er veldig viktig å klare å gå skoen skikkelig inn før lange turer.Grovt lær og god snøring bidrar til å stive opp støvelen. Men en veldig stiv støvel vil også kunne gjøre at du må jobbe mer, legge mer vekt på den for at den skal bøye seg i hvert steg. 75mm-binding vs. BC-binding<ul>
<li>75mm-bindinger vil ha fordeler i utfordrende terreng og nedoverkjøringer.</li>
<li>BC-bindinger er ofte lettere og mer komfortable på enkle turer.</li>
</ul><a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen" target="_self">Se alle episodene av Fjellskiskolen her.</a>FJELLSKISKOLENProgramleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.

Skal du ha stive, høye, myke eller lave skisko? Og hva med bindingene? 75mm eller BC? Her får du hjelp til å velge rett sko og bindinger til fjellskiene.

Støvler og bindinger til fjellski

Fjellskiskolens Pål-Trygve Gamme er på Oslo Sportslager for å snakke om fjellskiutstyr med Øystein Halvorsen. Sammen gjør to av landets fremste fjellskieksperter rede for hvordan du velger rett ski til ditt bruk. – Å lage fjellski er en kompleks kunst hvor motstridende egenskaper skal forenes. En og samme ski skal både ha litt av alpinskias svingegenskaper, langrennsksskienes hurtighet og samtidig bæreevne der du må lage løypene selv, sier fjellskiekspert Pål-Trygve Gamme.Basert på alle disse parametrene har Gamme laget et diagram som sammenlikner egenskapene til de fleste fjellski som finnes på markedet i dag.– Jeg følte det var et behov for pedagogisk visualisering av disse tre egenskapene. Med dette diagrammet ser du raskt hvilke egenskaper som er prioritert i de ulike skiene - og det blir lettere for deg å velge rett ski, fortsetter Gamme som har testet 25 fjellski for å skaffe seg den nødvendige erfaringen for å kunne sette dette i system. – Når en kunde kommer inn til oss er det viktig å kartlegge behovet. Det finnes et stort spenn fra relativt smale ski, via klassiske høyfjell- eller allroundski til veldig brede, sving-villige modeller for mer ulent terreng, sier Halvorsen. Derfor mener også Gamme det kan være hensiktsmessig å ha to ulike fjellski. Et bredere par egnet til topptur, løsere snø og telemarksving, og et smalere par som er så lett at det fint kan fungere som langrennsski i marka og som «transport-ski» i fjellet.For å finne rett ski må du kartlegge hvilken type bruk du skal ha den til. Er det til rolig bruk i moderat terreng, løypebruk i marka, høyfjellsturer, fra hytte til hytte eller en potensielt veldig utfordrende tur? Dette påvirker i hvilke kjøreegenskaper du trenger i skiene. På-Trygve Gammes fjellski-diagramI Gammes diagram er det tre inndelinger, etter tre forskjellige kvaliteter skiene kan ha. Du må avgjøre hvilke kvaliteter som er viktige for deg, og finne skjæringspunktet mellom disse. De forskjellige aksene er:<ol>
<li>Langrennskvaliteter: Hvor rask må skien være, hvor mye spenst må den ha, hvor lett skal den være å gå med?</li>
<li>Svingegenskap: Hvor trygg skal den være, hvor lett skal den kunne styres, hvor morsom skal den være å kjøre?</li>
<li>Bæreevne: Hvor mye skal skiene klare å bære (hvor god evne har de til å holde deg oppå råtten eller løs snø)? </li>
</ol>Amundsen-skien er en mye brukt ski. Den er rask å gå med, er veldig lett, har mye spenst og den bærer godt i løs og råtten snø. Den har også mye stivhet i midtområdet av skien. Den har lite sving og svakere styreegenskaper. Holmenkollen-skien er lettere og raskere å gå med. Den har litt dårligere styreegenskaper, for den er både stivere og mer spenstig. Den er enkel å håndtere, men bæreegenskapene er svakere. Fischer sitt alternativ er en rask og lett variant. Den er ikke særlig spenstig og stiv, men har mer styreegenskaper. Samtidig har den dårligere bæreevne, da den er mykere. Åsnes Nansen er en kjempetrygg og stødig ski som scorer veldig høyt på styring og svingegenskaper. Den scorer dårligere på hurtighet og langrennsegenskaper, for den har mindre spenst og veier mer. Den bøyer seg veldig jevnt, nesten som en alpinski.Gamme 54-skien kombinerer hurtighet og spenst, samtidig som den har brukbare styreegenskaper. Den ligger mellom Nansen og Amundsen. Den har god bæreevne grunnet mye lengdestivhet. Ingstad-skien er skien forsvaret bruker. Den er bredere, men svinger ikke bedre enn Nansen. Den har bedre bæreevne når man skal gå i løs snø og er god å bruke om du bære stor vekt. Den flyter godt over snøen og er lett å gå med om det er dyp snø, på grunn av både bredden og stivheten. Den har bra spenst i midtpartiet, men god mykhet foran og bak.  <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen" target="_self">Se alle episodene av Fjellskiskolen her.</a>FJELLSKISKOLENProgramleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.

Vet du hvilke kvaliteter fjellskiene skal ha for å passe din bruk? Ved hjelp av et diagram finner du selv ut av hvor mye sving-, flyt- og langrennsegenskaper du bør ha i fjellskiene dine. 

Velg rett fjellski

Mens vi i <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen/svingteknikk-med-fjellski" target="_self">første innslag</a> tok for oss de enkle plogsvingene, går programleder Pål-Trygve Gamme og PT-elev Ida Eri Sørbye nå videre til telemarkteknikk på fjellski i bratt terreng på Norefjell.   Skal du lære nye ting, er det viktig at du vet hva du gjør. Da er det lurt med øvelser som bevegelsene enda mer tydelige, mer overdrevet.Det å holde på midten av stavene er en fin måte å sørge for at du holder armene lavt, men det kan også være fint å holde dem parallelt med den skien du har vekt på. Da vet du at du har overkroppen vendt riktig og at skien som styrer har mye vekt.Kontroller at staven er parallell med skiene og gjerne litt utenfor. Er den i knehøyde er du lav nok. Denne øvelsen gjør posisjonen konkret og tydelig.– Den siste og kanskje mest spennende leksjonen har ikke to takter engang. Vi korter den ned til én takt, så det krever at du finner frem ikke bare skikjøreren, men også skihopperen og den som tør å kaste seg ut i noe som du ikke helt vet hva blir, sier programleder og fjellskiinstruktør Pål-Trygve Gamme.I denne øvelsen er stavene viktige. Når du har satt en sving og skal begynne den neste, setter du staven fram og ut. Når du setter utfor og hardt ned, vil du sprette opp igjen, og da gjennomfører du en skrittveksling, nesten i lufta. Stavene bruker du til å liksom sparke fra og dytte med i starten.– Dette kan jeg nesten ikke vise i slow motion, så jeg må bare gjøre det, innrømmer Gamme.Teknikken blir betydelig enklere når man klarer å holde farten oppe og gjør taktfaste vekslinger.Når du går ned i knestillingen så blir det smalt og vinglete. Dette er det ikke mulig å unngå helt, men om du klarer å holde litt vinkel mellom skiene, får du mer stødighet sideveis, ikke bare fram- og bakover. Da er det viktig at du har trykk på bakskien og at knærne ikke er for langt fra hverandre. Du skal kjenne et godt trykk på tåballen. Når du har stabilitet, kan du holde vinkelen i beina og skli i den stillingen.Pass på at knærne ikke kommer for langt fra hverandre, for da er det vanskelig å få trykk på bakskien og holde vinkelen. En huskeregel er at knærne kun skal være så langt fra hverandre at du får en appelsin mellom dem.Å klare å ha trykk på bakskien, og evne å klemme den nedover er ekstra viktig for de som har fjellski med litt spenn i.Om det er bratt og hardt underlag, så du vet du ikke går gjennom, kan du like gjerne kjøre parallellsvinger ned. Da kan du skrense mer og få mer trykk i beina opp og ned.– Spar heller telemarksvingene og knærne til det blir ordentlig løssnø. Da liker jeg det best, avrunder Gamme.<a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen" target="_self">Se alle episodene av Fjellskiskolen her.</a>FJELLSKISKOLENProgramleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.

Brattere terreng krever at du svinger raskt. I Fjellskiskolens andre episode lærer du teknikk for både alpin- og telemarksving med fjellskiene. 


Telemarksvinger på fjellski

Vi er faktisk de tøffeste i bakken og i fjellsiden når vi kjører ned på det utstyret her, sier programleder Pål-Trygve Gamme og sikter til fjellskiene.– Det krever mer, men det skaper også enda mer engasjement og kanskje enda mer glede over å få det til.– Vi er litt slemme, det er en forferdelig progresjon på kort tid for Ida, innrømmer han om dagens skiteknikk-elev.  I denne episoden av Fjellskiskolen skal vi se på nedoverkjøring – det Gamme liker aller best etter å ha gått opp en fjelltopp eller en bakke.For å bli god på fjellski, holder det ikke med teori. Du må gjøre det, føle det, kjenne utstyret og forholdene du skal gå i. Vi begynner med å gjøre ting veldig langsomt, slik at vi blir bevisst på hva vi gjør. Hvis vi ikke vet hva vi gjør, er det vanskelig å gå videre og lære noe nytt.Fjellskikjørere har utstyr som krever en del mer av oss enn andre i fjellet. Det er viktig at vi kommer oss lavt ned og at vi har en god teknikk for å mestre det.Slik kjører du plogsvinger– Du vet, det er dansekurs du er på. Dette handler jo om dansing og å bruke tyngden og rytmen og bevege seg. Det eneste er at du har ski på beina, smiler instruktøren.Hvordan du bærer overkroppen og armene er veldig viktig. Du skal legge tyngden over, passe på at begge hanskene er i knehøyde og over den skia som skal styre. Når det er mer tyngde, blir det mer stabilt å styre skia. Slipp overkroppen ned, og heng litt med skuldrene, som en bavian, sammenlikner Gamme.  I en plog må du presse godt ut, for å beholde styringa og svingen. Når du bytter side, flytter tyngden over, setter du også ut armen.Tips: Se på sporene du lager i snøen for å sjekke hvor god kontroll du hadde på svingene.Med fjellski har man en veldig begrenset støtteflate under oss. Får man tyngden bak hælen på skiskoen, mister man balansen og ramler. Det samme skjer om man får tyngden foran tærne.Det er vanskelig å få god stabilitet i bredden med fjellski, og samtidig få tyngden frem og bakover. Du må velge om du enten står i telemarkstil og setter beina godt fra hverandre eller stå bredt hvis det er hardt og isete underlag. Dette er de to grunnstillingene og teknikkene som brukes for å berge oss, og hvilken av dem du velger avhenger av føret.På skikurs fokuseres det på hvor du har overkropp og armer, da det er de som avgjør hvordan du trykker på skiene.Tips: Når Gamme går med stavene oppover, har han de gjerne litt lange. På nedkjøringen ville de blitt plagsomme og piske i snøen selv når de holdes i hodehøyde. Det gjør deg mye mer ustabil enn å kjøre med korte staver. Det kan være lurt å skaffe seg teleskopstaver, så du både kan gå opp og kjøre ned med optimal stavlengde. En fin tommelfingerregel er at om du setter staven oppå skiene, skal du ha 90 grader i albueleddet, eller mer.Lær deg stemsvingNår du er trygg på å kjøre stødige plogsvinger i bratt terreng og er vant med å legge vekta godt over på styreskia, kan du gå videre til det som kalles en stemsving eller totaktsving. Dette er et steg videre fra plog, et steg nærmere telemarksving eller parallell, og den gjøres i to takter.Denne svingen bør innøves et sted der det er passe bratt.Stavene er ofte forstyrrende når du skal øve på dette, så legg dem enten igjen, eller hold midt på staven så du ikke kan pirke i snøen med dem. Da blir det lettere å holde lavt tyngdepunkt og ha mer bevisst tyngdeoverføring over skiene.Pass på å ha litt vinkel mellom skiene foran og bak, for da får du litt mer stabilitet sideveis. Sett skien ut og ned og få inn stavesettet sammen med stemsvingen, opp og ned, opp og ned.Det er noen steder du kanskje ikke skal ta sjansen på å svinge, hvis du ikke er helt trygg på at det går bra. Da er det antakelig tryggere å skrense nedover. Gå lavt ned og hold bred fotstilling. I denne posisjonen kan du skli fremover og bakover.Tips: Når du svinger deg ned bratte bakker er det viktig å sikre at sekken er festet stødig mot ryggen. Om den slenger fra side til side kan den slå deg ut av balanse. Pass også på at tyngden i sekken er lavt på ryggen, så du holder tyngdepunktet ditt lavt.<a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen" target="_self">Se alle episodene av Fjellskiskolen her.</a>FJELLSKISKOLENProgramleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.

Utforbakker med fjellski er utfordrende, men kan bli morsomt og trygt med god teknikk. Programleder og skipedagog Pål-Trygve Gamme viser hvordan du kan beherske teknikken.

Fjellskiskolen