Hvordan få godt feste og god glid på langrennsski? Enten det er snakk om festevoks eller klisterføre, legger du det viktigste grunnlaget før du drar på tur. Skitrener og tidligere landslagssmører Geir Endre Rogn forklarer basisferdighetene når du skal smøre klassisk ski.
SIKKERT FESTE PÅ SKIENE: Klister er løsningen når snøen har blitt utsatt for varmegrader. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Lesetid: 5 minutter
Selv om stadig flere sverger til felleski, er det fortsatt slik at en godt smurt ski er bedre enn en felleski på alle fører.
Utfordringen med å smøre ski, er at det tar litt tid og krever noe kunnskap og det finnes en jungel av produkter og råd, så det er fort å havne i villrede. Men stort sett er det ikke kjempevanskelig å smøre seg til gode ski. Med litt basiskunnskap og noen få produkter som du lærer deg å kjenne, vil du nesten alltid lykkes med å få godt feste og topp skiglede.
Poenget med festesmøring
Målet med festesmøring er å få et trygt og godt feste slik at du kan gå avslappet og teknisk riktig på ski.
Godt feste oppnås når du får høy friksjon mellom snø og skisålen, noe som krever forskjellige produkter avhengig av føret.
Det blir også lettere å lykkes med smøringa om du har en oppmålt festesone som er avmerket på skia. Dette kan du få gjort i alle seriøse sportsbutikker som selger langrennsutstyr.
Om du ikke har en slik oppmerket festesone, vil du stort sett treffe greit om du smører fra hælen av bindingen og fram til ca. 25 cm foran tuppen av bindingen.
Rubb festesonen
Uansett hvilken festevariant du skal smøre med, er det smart å starte med å pusse sålen i festesonen med sandpapir. Det er viktig for at smøring eller klister skal feste seg ordentlig til sålen. Glemmer du dette, slites smøringen fort av og du må smøre om igjen i løpet av turen.
Sandpapir i grovhet 120 fungerer bra. Det kan være lurt å kun bruke sandpapiret i skias lengderetning, spesielt i festesonens ytterpunkter som du gjerne flytter ut fra føret.
Man legger gjerne klister litt kortere enn tørrvoks.
ENKEL SKIPREPP: Syntetisk kork er mer vanlig enn naturkork. En variant er med slipepapir (korningsgrad 100, aluminiumoksid) på ene siden. Festet med borrelås for utskifting. Korking brukes i festesonen for å gni voksen inn slik at den ikke slites ut så fort.
Legg et godt grunnlag
Ta deg tid til å legge mer enn ett lag med smøring. Det vil du spare tid på senere på turen. Flere lag med smøring som binder seg sammen, vil øke holdbarheten betraktelig.
I bunnen bør du ha et seigt lag som binder seg godt til sålen. For eksempel Toko grunnvoks på tørrføre og ett grønt eller blått klister som underlag på grovkornet snø. Disse varmes inn med smørejern, før skiene settes til avkjøling.
Nå får du også underlagvoks og klister på spray, som godt kan anbefales. Da kan du på en enkel måte få nesten like bra grunnlag, uten å måtte varme inn det du legger i bunn.
For at sprayen skal herde, er det smart å sette skia ut før du legger på topplaget med smøring eller klister.
Lag på lag med tørrvoks
Tørrvoks brukes hovedsakelig på finkornet snø. Det vil si nysnø, eller snø som ikke har blitt omdannet ved at den er utsatt for varmegrader.
På vanlig tørrføre kommer du langt med en blå og en fiolett variant. Som første lag etter underlagsvoksen bruker jeg nesten alltid Swix Blå V30.
Om jeg går mildere kommer an på føret, jeg ender ofte opp med Rode Blå Super Extra eller Rode Violet Extra som topplag. Disse voksene har et bredere bruksområde enn angitt på pakningen, som regel fungerer de fint også på langt kaldere temperaturer enn angitt.
Smøringen bygges opp slik at de første lagene legges helt frem og tilbake, og de siste lagene kun midt i smøresonen der skiene er stivest.
Det varierer fra skipar til skipar hvor mange lag med smøring som trengs, men husk at det er bedre med mange tynne lag enn få tjukke.
TØRRVOKS: Skivoks som oppbevares tørt og kjølig kan holde seg lenge.
Når er tiden inne for klister?
Klister brukes hovedsakelig på grovkornet snø, det vil si snø som er omdannet når den er utsatt for varmegrader. Etter at underlagsklisteret har kjølnet, bør du aller helst legge et mellomlag.
Da kan du gjerne velge et fiolett klister, som for eksempel Swix KX35. På kuldegrader kan det gi godt feste i seg selv, men er det plussgrader må du ha et mykere klister oppå.
Du kan klare deg uten et mellomlag med klister, men om du tar den jobben vil du både få tryggere feste samt at slitestyrken på klisteret øker.
Husk å legg ganske tynne lag, slik at klisteret ikke tar nedi når du står med vekten fordelt på begge skia.
Som siste lag legger du det dagsaktuelle klisteret, oftest et universalklister eller et rødt klister.
Universalklistrene er generelt gode på litt varierende forhold, mens rødt klister fungerer best når snøen er gjennomvåt.
En varmepistol kan gjøre påleggingsjobben mye enklere. Denne kan du bruke både til å varme klistertuben, og til å varme klisteret forsiktig mens du stryker det ut med tommel, håndbak eller en smørekloss.
Du klarer deg fint uten varmepistol også, men da bør du helst legge klisteret innendørs, heller enn på kalde ski som har ligget i skiboksen.
FASTE FORHOLD: God teknikk kan kompensere for dårlig feste, men det er lettere å finne flyten når skiene sitter i sporet. Foto: Christian Nedrum
«Det viktigste er å velge tørrvoks ved nysnø, eller snø som ikke har blitt påvirket av varmegrader – og at du velger klister om snøen er gammel eller har vært utsatt for varme».
Den viktige grunnjobben
Grunnjobben består av sandpapir, samt å spraye på grunning. Det trenger du ikke å gjøre på nytt for hver tur, ofte holder det med et nytt topplag.
En god grunnjobb gjør at tidsbruken på smøring kan være liten de påfølgende øktene. Hva du ender opp med som topplag vil variere ut fra temperatur og snøkonsistens, men du vil stort sett være dekket for alle fører ved å ha tre varianter å velge blant av voks og klister.
Plukk deg i hvert fall ut relativt få produkter, som du lærer å bruke.
Med noen få minutters forberedelse til hver skiøkt, vil du nesten alltid ende opp med et resultat som gir enda bedre skiopplevelse enn med felleski.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
