Dette bør du vite om Via Ferrata

Via Ferrata, på norsk også kalt klatresti eller jernsti, har blitt etablert mange steder i Norge, som Loen, Åndalsnes og ved Trolltunga. I denne guiden kan du lese om hva slags utstyr du trenger, hvor vanskelig det er og hva du absolutt ikke må gjøre når du går en Via Ferrata.

Sist oppdatert: 6. oktober 2021 kl 15.55
via ferrata klatersti loen
VIA FERRATA: Utemagasinet.no har en oppdatert liste over Via Ferrata anlegg i Norge

Via Ferrata er kort oppsummert en form for fjelltur. Det kan minne om, og inkluderer en del klatring eller klyving.

Som hovedregel går en Via Ferrata-rute opp et fjellside i et permanent anlegg med stålvaiere, stigetrinn og lignende. Du er sikret for fall og skader med en klatresele og karabiner som festes i vaierne.

I denne artikkelen kan du lære mer om hvordan en Via Ferrata fungerer, hva slags utstyr du trenger og hva som ellers skal til for å få en trygg og vellykket tur.

Se vår oppdaterte oversikt over hvor du kan gå Via Ferrata i Norge

via ferrata vanvikan oversikt norge
Les også

Ikke alle liker faste installasjoner i fjellet og bygging av nye anlegg er omdiskutert flere steder.

Hvem passer Via Ferrata for?

Via Ferrata er en utendørsaktivitet, og mange steder har en nedre aldersgrense. Det er en fordel å ikke ha problemer med høyde og hjertet, og du bør ha en viss toleranse for luftige partier. 

Du bør også være i stand til å håndtere utstyret, være stø på hånd og fot og kunne sikre deg selv. Du må også kunne stole på ditt utstyr og kjenne dets begrensninger.

via ferrata trolltunga
LUFTIG EVENTYR: Fra Via Ferrata Trolltunga.

Har du høydeskrekk utover det vanlige, kan det hende at Via Ferrata ikke er noe for deg.

Sjekk gjerne på forhånd om det vil være enkelt å komme seg ned på et annet vis, dit du har tenkt deg. 

Via Ferrata-ruter har ofte ulike vanskelighetsgrader, og det finnes en egen internasjonal graderingsskala for Via Ferrata. Du kan lese mer om dette lengre ned i artikkelen. 

Merk at det som regel også er aldersgrense for Via Ferrata-tur på 12 år. Via Ferrata kan passe utmerket for familier med barn i ungdomsalderen som ser etter en spennende og tilgjengelig aktivitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
fjellsko test
Les også

Hva slags utstyr trenger jeg?

Hovedattraksjonen ved Via Ferrata er at det kan by på skikkelig luftige fjellopplevelser og gi deg tilgang til fjellområder du ikke kan nå uten sikkerhetsutstyr.

Via Ferrata krever heller ingen kunnskap om klatring, brattkort, kamkiler eller taubremser. Du bruker imidlertid noe av det samme utstyret.

For det første må du ha gode klær for forholdene, og pakke sekken for en god tur. Av skotøy er det mest vanlig å bruke fjellsko, helst med et litt grovt mønster.

Det du må ha er en klatresele i riktig størrelse som er i god stand og standard, en klatrehjelm for å beskytte deg for steinsprang og lignende og passende bekledning.

Hansker er obligatorisk på mange ruter og høyst anbefalt. Aller viktigst er Via Ferrata-slyngen, en U-formet slynge med to karabiner som du fester i klatresela.

Slyngen har to karabiner for å sørge for at du alltid er tilkoblet minst ett trygt punkt når du kobler over fra en vaier til en annen, og for å garantere redundans i tilfelle en karabin skulle ryke.

I tillegg har slyngene et spesielt falldemper-system (i den grå pakken du ser øverst til høyre på bildet). Siden vaierne ikke er like elastiske som alminnelig klatretau, sikrer falldemperen at du ikke skader deg, eller ryker slyngen, i tilfelle et fall. 

Dette utstyret kan som oftest leies rimelig hos tilbydere av Via Ferrata-anlegg i hele Norge, også i deler om det for eksempel bare er slyngen du mangler. Om du vil ha din egen spesialslynge, kan disse kjøpes for cirka 1000-1500 kroner.

LES OGSÅ: 11 tips til deg som skal gå Via Ferrata Loen

petzl scorpio via ferrata norge utstyr utemagasinet
Slyngen til høyre er spesialutstyr for Via Ferrata. Foto: Adam Tumidajewicz
barents arctic 3 polar
Les også

Er Via Ferrata klatring?

Hvis du spør en garvet fjellklatrer med medlemskort i Norsk Tindeklub, ville vedkommende trolig svart: Nei. Etablerte Via Ferrata-anlegg i Norge har skapt noen kontroverser, samtidig som mange mottar prosjektstøtte både fra det offentlige og private. 

Det finnes også de som kaller Via Ferrata for en «introduksjon til klatring», og det kan være noe nærmere sannheten. Via Ferrata er ikke det samme som fjellklatring rent teknisk, mens andre vil si at det mentalt handler om mye av det samme. 

Fordelen med Via Ferrata er at du ikke trenger å kunne sikre andre, lage standplass, sette sikringer, og så videre.

Ofte gjør også anlegget i fjellet, som stigetrinn, vaiere o.l. det lettere å komme deg over fjellet hvor klatrere heller ville strevet med å «løse problemet» ved å finne riktige grep og «flytt» i steinveggen.

Det er ikke utelukket at du vil få kjenne på suget i magen, vinden i håret og mestringen i det å bestige fjellet på en Via Ferrata.

Friklatring er en egen gren i klatresporten. Om du vil kalle deg en friklatrer, skal du for eksempel ikke bruke bolter i fjellet som tak til å komme deg opp og frem.

Det er lang tradisjon for ikke å regulere risiko med påbud og forbud i Norge. 

På Via Ferrata-tur kan du bruke vaieren som følger deg hele veien som holdepunkt eller til å dra deg opp, eller du kan prøve å klatre mest på stein for å få følelsen av å klatre fritt.

Må jeg ha guide?

Det er mulig å finne guidede turer på de fleste Via Ferrata-ruter i Norge. Tilbudet kan variere fra sted til sted. Det kan være en fordel å booke noen dager i forveien. 

Mange ruter er lange og byr på en heldagstur. De har også begrenset med kapasitet på en gitt dag.

Belag deg på å starte tidlig og ta deg god tid, særlig om dere er flere på tur.

Du kan gå Via Ferrata-tur alene om du har utstyret, eller om du leier det fra tilbyderen. Det er uansett lurt å si fra til tilbyderen om du går ruta uten guide, både for å unngå kødannelser, av sikkerhet og kapasitet-hensyn på ruta.

I utgangspunktet er det gratis å gå en Via Ferrata med eget utstyr uten guide, jamfør prinsippet om fri ferdsel og allemannsretten. Enkelte tilbydere kan likevel kreve en avgift om din tur går utover kapasiteten på ruta. Gjør det til en vane å spørre tilbyder før tur.

via ferrata teknikk hvilke tau
Trenger du en hvil, kan du henge i slynga som en klatrer i et tau. Foto: Adam Tumidajewicz

Er det en spesiell teknikk?

Ja, det finnes noen få tips som du bør følge for å sikre at du er trygg når du går Via Ferrata. Bud nummer 1 er at slyngen alltid skal være koblet til vaieren som følger deg på ruta.

Når du «kobler om» skal du alltid ta en karabin om gangen, ikke begge! Sørg også for å koblet karabinene som på bildet over – en hver vei.

Ruta er gjerne delt opp i segmenter imellom hver av disse knutene. Når dere går flere sammen på tur, er det best å kun ha én person per knute-segment om gangen, slik at ikke flere belaster det samme strekket med vaier. Sørg også for å være oppmerksom på fingrene dine, det er en viss klemfare innimellom stål og stein.

Det er også lurt å sørge for at du har karabinene foran eller over deg så mye som mulig. Det sikrer at et eventuelt fall ikke blir så langt. For å ha med deg vaierne hele veien, kan det være lurt å føre karabinene foran deg med armen mens du klatrer og klyver. Se bildet nedenfor.

ullundertøy test utemagasinet
Les også
teknikk via ferrata sikkerhet karabin guide norge ulykke
Før med deg karabinene i slyngen aktivt hele veien for en bedre og tryggere opplevelse.

Er Via Ferrata farlig?

Det finnes flere ambisiøse ruter i Norge som tar deg med i hårete terreng.

Det finnes også ekstremt luftige partier her, flere steder blir du ført over mer enn 100 meter høye juv og stup med kun vaieren som sikring.

Vi glemmer aldri saken fra 2017 med den danske turisten i Loen som forvillet seg ut på hengebroen, helt uten sikring.

Via ferrata-ruter har vært åsted for dødsulykker i utlandet og de ser ut til å utløse minst en redningsaksjon hver sommer i Norge. Vanligvis skyldes det fall- eller klemskader.

I en del tilfeller har folk satt seg fast, eller har fått problemer med høyde eller utmattelse, og verken får seg opp eller ned på egen hånd.

Den mest sannsynlige faren på Via Ferrata-tur er korte fall, eller at man sklir ved feiltak. V-slyngen strekker seg opptil 2 meter. Dersom fallet er svært voldsomt, kan falldemperen i slyngen utløses og gjøre fallet lengre.

Det har også vært skader der via ferrata-gåere har falt på hverandre, så hold trygg avstand.

Har Via Ferrata vanskelighetsgrad?

Ja, se bildet over for en utfyllende beskrivelse av den internasjonale graderingsskalaen.

Denne går fra A til E, hvor A er lettest og E er ekstremt krevende. Det finnes ulike kriterier for hver grad som definerer den: Er det overhengende, har du godt grep, og så videre.

Som regel kan alt mellom A og C bestiges uten tidligere kunnskaper, mens gradene D og E forutsetter erfaring og evne til å dra seg selv opp.

dunjakke test isolasjonsjakke tynn dunjakke utemagasinet best i test
Les også
how to via ferrata
Via Ferrata for nybegynnere

Dette bør du vite om Via Ferrata

via ferrata vanvikan oversikt norge
Via Ferrata-ruter med utsikt

Her kan du gå Via Ferrata-ruter i Norge

FULL FART: Avslutningen med ziplines er prikken over i-en ved Via Ferrata Tjøme. Foto: Gjendine Eidslott.
Via Ferrata Tjøme

En annerledes Via ferrata

Via Ferrata Ravnfloget
Norske via ferrata-anlegg

– Kun for betalende gjester

Vestveggen Åndalsnes via ferrata norge romsdalsstigen  guide anmeldelse tips romsdalsstigen
Vestveggen på Romsdalsstigen

Dette er Romsdalsstigen Via Ferrata

Hva er Via Ferrata?

Via Ferrata har sin opprinnelse i Dolomittene. Denne typen tilrettelegging i fjellet har blitt etablert også i Norge, som regel knyttet til anlegg for turisme i sommerhalvåret. 

Hvor kan du gå Via Ferrata?

I Alpene er det mange muligheter for Via Ferrata, men også i Norge har det blitt flere anlegg med flere ruter. Her er en oversikt over kjente Via Ferrata-ruter i Norge

Hvilket utstyr trengs for å gå en Via Ferrata?

De fleste som tilbyr Via Ferrata-turer, har også utleie av utstyret du trenger for å gå Via Ferrata. Utover dette, så vil vær, føre og hvor løypa går spille inn på hva du trenger underveis. 

Må du ha guide for å bruke en via ferrata-løype?

Det anbefales å gå med guide om det er første gang. Det er ofte ulik praksis fra sted til stede om du må ha instruktør/guide eller kan gå på eget initiativ som en del av allmennrettslig ferdsel.

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen