I Norge er Via Ferrata oftest knyttet til reiseliv og naturbasert turisme, med eller uten guide. Rutene har ulike elementer, ofte stigtrinn, stålwire, bøyler og broer, zipline.
I en Via Ferrata-løype er du helt eller stedvis festet til faste sikringsmidler, avhengig av hvordan terrenget er og hvordan ruta er laget.
Via Ferrata-ruter i Norge (2024-oversikt)
Fosen, Åfjord
På fjellet Melanakken er det etablert en klatresti som starter midt i Åfjord sentrum.
Turen er ca. 4 kilometer lang og innebærer 150 høydemeter. Estimert tidsbruk er fra 2,5 til 4 timer.
Fosen Aktiv har ingen aldersgrense, men turen egner seg for barn fra 12 år og oppover i allment, grei form. Tur- eller fjellsko og klær etter vær er en fordel.
Starten på denne Via Ferrata-ruta i Telemark går ved Gautefall alpinsenter i Drangedal. Inn til innsteget er det omtrent 30 minutters gange.
Selve ruta går opp mot Hegneknuten (567 moh.). Returen går til fots via det legendariske Himmelriket på Gautefallheia.
Gautefall Event arrangerer guidete Via Ferrata-turer. Turen passer fra 10 års alderen og oppover. Det er en fordel at du har normal fysisk form. All ferdsel skjer på eget ansvar.
Via Ferrata Haldenkanalen starter i Brekke Sluser, som er Nord-Europas høyeste sammenhengende slusetrapp.
Videre er det det etablert en 124,3 meter lang hengebru 15 meter over Haldenkanalen, som leder inn i en klatreløype og en 250 meter lang zipline – som er grunnen til at det ikke er tillatt å gå løypa på egen hånd.
I Hemsedal er det to ulike Via Ferrata-turer. Begge starter ved Skarsnuten Hotel og slutter på Vesle Røgjin, men rutene deler seg underveis.
Originalruta er gradert til B/C, og er beregnet å ta 3-4 timer.
Sørveggen åpnet i 2021, og er litt lengre og mer krevende enn originalruta. Det er en fordel å ha prøvd Via Ferrata før, om du vil gå denne ruta. Gradert grad D/C. Tidsforbruke 3,5-4,5 timer.
Via Ferrata Loen har blitt en populær attraksjon i Stryn. Vanligvis er Loen Via Ferrata åpent tilgjengelig uten guide eller instruktør, men det anbefales likevel å gå med guide hvis man ikke har prøvd Via Ferrata tidligere.
Klatrestien går til topps på fjellet Hoven 1010 moh. Starten går fra gondol-stasjonen, på skogsveg og sti opp til 440 moh og derfra med slynger opp til 900 moh. Gjølmunnebrua på 750 moh, er et valgfritt element på normalruta.
Anlegget har vanskelighetsgrader fra A til D, alternativt E før brua. I 2019 ble ekstremruta Ragnarok-ruta etablert. Den er gradert til F og har partier med overheng og som stiller krav til styrke og utholdenhet.
Via Ferrata Løefjell ligger nært Brokke Alpinsenter i Valle i Setesdal. Fjellet er gjennom mange år blitt brukt til fjellklatring, og er kjent for sine lange alpine ruter av variert karakter.
Sommeren 2016 ble det bygget en Via Ferrata rett opp fjellveggen, med monterte stigetrinn til å klatre på, samt at det er festet en wire i fjellveggen som klatrerne hele tiden er festet til.
Via Ferrata Løefjell er gradert til B, middels vanskelig, med forholdsvis tette trinn som kan passe for barn fra 10 år og oppover. Klatringen er ca. 450-500 meter lang og varer fra en til to timer.
Turen fra toppen og ned til Løefjell hyttegrend tar ca. en halv time.
Dersom noen i følget foretrekker å gå utenom, kan man følge den merkete turløypa opp til toppen som ligger på 934 moh. På fine sommerdager bør du huske på å ta med badetøy, for omtrent 100 meter fra toppen ligger et lite vann som er innbydende til en dukkert enten du har klatret eller vandret.
Helle Camping organiserer Via Ferrata-turene opp Løefjell og Straumsfjellet på den andre siden av dalen.
Magma Geopark er kanskje aller mest kjent for Trollpikken. Via Ferrata Migaren er en annen opplevelse: En 400 meter lang klatrerute som slynger seg langs fjellveggen og over en foss i Jøssingfjord, ved Egersund.
Turen går delvis på bolter i fjellet og har fått navn etter fossen en må krysse underveis.
Selve klatringen beskrives som lett. Du trenger ikke klatreerfaring om du har med deg guide, men du trenger en viaferrata-slynge, en klatresele og en klatrehjelm.
Har du brattkort kan du klatre på egenhånd.
Priser: 300,- (inkl. guide og utstyr). Familierabatt
Mulig å gå uten guide: Ja, mot vedlikeholdsavgift (125,-)
Øyfjellet er byfjellet til Mosjøen i Vefsn kommune. Denne Via Ferrataen er en tilrettelagt rute i Øyfjellet med færrest mulig installasjoner, og på en annen side enn Øyfjellet vindpark.
Det er fastmontert en wire i fjellet, og ruten er lagt hvor det er mulig å finne naturlige grep og trinn som feste. Returen går ned Helgelandstrappa, som er tillrettelagt av sherpaer.
Ruten er klassifisert som B/C, som tilsier middels vanskelighetsgrad, og administreres av Hi North. Les reportasjen fra en familietur opp Via Ferrata Mosjøen.
Pris: Fra 1290,- /1090 barn (inkl. guide og leie av utstyr)
Munkstigen Via Ferrata åpnet sommeren 1998. Den befinner seg i Vanvikan tvers ovenfor Trondheim. Underveis vil du få panoramautsikt over byen, Trondheimsfjorden og området rundt.
Ruta starter ved fjorden og og går helt opp på fjellet Munken, 518 moh. Startpunktet er like ved fylkesvei 755 mellom Vanvikan og Leksvik.
Klatrestien er 950 meter lang.
Turen tar vanligvis 3-5 timer opp og ned. Det er mulig å bestille guide hos Hindrum Fjordsenter.
Pris: Fra 1200,- inkl. guide og leie av utstyr.
Mulig å gå uten guide: Ja, mot egenandel (350,-/300 for barn)
Fra Eikeskog er det laget to Via Ferrata-løyper opp fjellsiden. Fra toppen er du omtrent 500 meter fra Månafossen.
Den ene løypa anses som enkel og overkommelig for de aller fleste, og er en vri på den «vanlige» turen til fossen. Det er likevel anbefalt at en er i en viss fysisk form, for fjellveggen er tidvis bratt og anbefales ikke for de med høydeskrekk.
Den ene er klassifisert som en B/C-rute og den nyeste til en D. Begge turer (rundtur) tar ca. 2 timer.
Turen har delvis trapper og kjetting til å holde seg i.
Det anbefales ikke å klatre dersom det er vått i fjellet. Sett av 1-1,5 timer på den totalt 2,6 km lange rundturen. Guide og utstyr kan leies.
Pris: 250,- (inkl. leie av klatreutstyr). 200,- med eget utstyr
Valle kommune i Setesdal har tre ulike Via Ferrata-ruter, og i 2016 ble det boltet rute på Nomelandsfjellet, som er den markante og storslagne fjellveggen i Valle sentrum. I mange år ble det drevet fjellklatring her. Nå er det tilrettelagt også for folk uten klatreerfaring.
Her er noen av Nord-Europas lengste svaruter, altså glattskurt svaberg. I ruta er du sikret til en stålvaier hele veien opp, og det er boltet jerntrinn i fjellet som en stige.
Det er to vanskelighetsgrader opp fjellet du kan velge mellom. Begge alternativene har samme startsted og følger den samme ruta, omtrent halvveis i veggen på sva.
Begge alternativene har samme startssted og følger den samme ruta ca. halvveis opp i veggen på fine svaberg. Begge rutene krever at du er i normalt god fysisk form og tåler høyder godt. Barn fra 11–12 år kan være med, sammen med foresatte. Turen bestilles fortrinnsvis med guide, men erfarne klatrere med eget utstyr kan gå alene. Uansett må tid reserveres og betales på forhånd.
Pris: 1290,- inkl. guide og leie av utstyr
Mulig å gå uten guide: Ja, mot vedlikeholdsavgift 490,-
RAMPEN VIA FERRATA: Mellom veggen og fjorden. Foto: Rampen Via Ferrata
rampen via ferrata
Det som før het Bratten Via Ferrata heter nå Rampen og ligger omtrent fire kilometer fra Bodø Sentrum, ikke langt fra flyplassen.
Her er det tre Via Ferrata-ruter, Vikingveggen og Sølvskatten, som starter nede ved havet, og innebærer klatring på klippen med litt forskjellige utfordringer. Rutene er bratte, men overkommelig.
Det anbefales at du har litt erfaring med klatring, før du prøver deg på disse rutene. Der det ikke er hyller er det satt inn fottak for å gå på.
Nedre aldersgrense er 12 år. Personer under 15 år må klatre sammen med en foresatt.
Ravnfloget Via Ferrata ligger på vestsiden av den fantastiske øya Vega på Helgeland, med utsikt mot selveste Søla og resten av verdensarvområdet. Oppstart er ved parkeringsplassen på Sundsvoll.
Det er bygd to klatreløyper, en grønn løype og en rød løype. Den grønne er ca. 510 meter lang og 220 høydemeter. Den røde er omtrent 550 meter til toppen av Ravnfloget og litt mer eksponert.
For å klatre klatre den røde løypa, må man ha klatret den grønne minst en gang. Midt i veggen møtes de to løypene og går over en bru, før man når toppen av Ravnfloget.
Tidsbruk opp er beregnet til 3,5 time og deltakere må være over 1,40 cm lang.
Returen på Via Ferrata Ravnfloget er den berømte Vegatrappa, som er en bygd tretrapp med flere rasteplasser.
Romsdalsstigen har to klatreløyper å velge mellom, Introveggen og Vestveggen.
Introveggen er en løype som krever lite forkunnskaper om klatring og som passer for de aller fleste i normalt fysisl form.
Via Ferrata-guider fra Norsk Tindesenter fører mindre grupper opp om gangen, både for å ivareta sikkerheten og sørge for en god og trygg opplevelse underveis.
Vestveggen i Romsdalsstigen er en annen og mer krevende rute opp til Nesaksla, men er også mulig å gjennomføre med lokale guider. Vestveggen er gradert til vanskelighetsgrad D på den internasjonale Via Ferrata-skalaen, og har 16 års aldersgrense. Turen opp tar 5-6 timer. Herfra får du sett Romsdalen fra en litt annen vinkel.
Sommeren 2024 åpnet en ny og litt enklere rute tilknyttet vestveggen.
Pris: Fra 1150,- inkl. guide og utstyr
Mulig å gå uten guide: Ja, mot vedlikeholdsavgift (100.- intro /200,- Vestveggen)
Via Ferrata Synshorn har to hovedruter som går på østveggen av fjellet Synshorn ved Bygdin, omtrent 12 kilometer nord fra Beitostølen. Et lite og mer eksponert parti går som en snarvei fra normal (gul) løype og opp til oransje løype.
Trolltunga Via Ferrata er på ingen måte noen snarvei til det berømte utsiktspunktet, men en alternativ rute.
Ruta opp er en skikkelig dagstur som innebærer 250 høydemeter opp, før de tre siste kilometrene går langs Trolltunga-stien før du kommer til Norges mest berømte utsiktspunkt.
Returen går langs den normale Trolltungastien (24–28 km).
I Åkrafjorden finner du tre ruter Kyrkjeveggen, Ingadalen og Hylling.
Via Ferrata Kyrkjeveggen ligger i Fjæra. Løypa er lagt opp til klatring på fjell der det er mulig. Kyrkjeveggen er den mest krevende, grader som klasse D etter internasjonal graderingsskala.
I de mest krevende partiene er det satt inn trinn for at flest mulig skal kunne gå ruta. Klatrepartiet frå innsteget på 50 moh. til topphylla på 550 moh. er rundt 900 meter langt.
Fjæratoppen er høyeste topp på 713 moh. Det siste partiet til Fjæratoppen er vanlig sti. Forventet tidsbruk på hele rundturen er 5-7 timer, men erfarne kan bruke kortere tid.
Via Ferrata Ingadalen er er gradert til B/C, og tilsvarer omtrent klatregrad 2.
Via Ferrata Hylling følger innsteget til Kyrkjeveggen, og følger en kabel langs de naturlige hyllene.
I området er det også Jettegrytene, som er en familievennlig rute med gradering A, og som kan gjennomføres uten sikring.
All aktivitet skal registreres hos Åkrafjorden Nature B&B.
Pris: Voksne: kr 950,- Barn (12-15 år): kr 760,- (inkl. leie av utstyr)
Mulig å gå uten guide: Ja, mot avgift (og med eget utstyr)
Via Ferrata er en utendørsaktivitet, og mange steder har en nedre aldersgrense. Det er en fordel å ikke ha problemer med høyde og hjertet, og du bør ha en viss toleranse for luftige partier.
Du bør også være i stand til å håndtere utstyret, være stø på hånd og fot og kunne sikre deg selv. Du må også kunne stole på ditt utstyr og kjenne dets begrensninger.
Har du høydeskrekk utover det vanlige, kan det hende at Via Ferrata ikke er noe for deg.
Sjekk gjerne på forhånd om det vil være enkelt å komme seg ned på et annet vis, dit du har tenkt deg.
Via Ferrata-ruter har ofte ulike vanskelighetsgrader, og det finnes en egen internasjonal graderingsskala for Via Ferrata. Du kan lese mer om dette lengre ned i artikkelen.
Merk at det som regel også er aldersgrense for Via Ferrata-tur på 12 år. Via Ferrata kan passe utmerket for familier med barn i ungdomsalderen som ser etter en spennende og tilgjengelig aktivitet.
Hva slags utstyr trenger jeg til Via Ferrata?
Hovedattraksjonen ved Via Ferrata er at det kan by på skikkelig luftige fjellopplevelser og gi deg tilgang til fjellområder du ikke kan nå uten sikkerhetsutstyr.
For det første må du ha gode klær for forholdene, og pakke sekken for en god tur. Av skotøy er det mest vanlig å bruke fjellsko, helst med et litt grovt mønster.
Det du må ha er en klatresele i riktig størrelse som er i god stand og standard, en klatrehjelm for å beskytte deg for steinsprang og lignende og passende bekledning.
Hansker er obligatorisk på mange ruter og høyst anbefalt. Aller viktigst er Via Ferrata-slyngen, en U-formet slynge med to karabiner som du fester i klatresela.
Slyngen har to karabiner for å sørge for at du alltid er tilkoblet minst ett trygt punkt når du kobler over fra en vaier til en annen, og for å garantere redundans i tilfelle en karabin skulle ryke.
I tillegg har slyngene et spesielt falldemper-system (i den grå pakken du ser øverst til høyre på bildet). Siden vaierne ikke er like elastiske som alminnelig klatretau, sikrer falldemperen at du ikke skader deg, eller ryker slyngen, i tilfelle et fall.
Dette utstyret kan som oftest leies rimelig hos tilbydere av Via Ferrata-anlegg i hele Norge, også i deler om det for eksempel bare er slyngen du mangler. Om du vil ha din egen spesialslynge, kan disse kjøpes for cirka 1000-1500 kroner.
Vintertelting setter litt større krav til selve teltet. Les test av vintertelt til tur og ekspedisjoner som er laget for å takle hardt vær.
Er Via Ferrata klatring?
Hvis du spør en garvet fjellklatrer med medlemskort i Norsk Tindeklub, ville vedkommende trolig svart: Nei. Etablerte Via Ferrata-anlegg i Norge har skapt noen kontroverser, samtidig som mange mottar prosjektstøtte både fra det offentlige og private.
Friklatring er en egen gren i klatresporten. Om du vil kalle deg en friklatrer, skal du for eksempel ikke bruke bolter i fjellet som tak til å komme deg opp og frem.
Det er lang tradisjon for ikke å regulere risiko med påbud og forbud i Norge.
Det finnes de som vil si at Via Ferrata er en «introduksjon til klatring», og det kan være noe nærmere sannheten. Via Ferrata er ikke det samme som fjellklatring rent teknisk, mens andre vil si at det mentalt handler om mye av det samme.
I en Via Ferrata-løype trenger du ikke å sikre andre, lage standplass, sette sikringer, og så videre.
På Via Ferrata-tur kan du bruke vaieren som følger deg hele veien som holdepunkt eller til å dra deg opp, eller du kan prøve å klatre mest på stein for å få følelsen av å klatre fritt.
Ofte gjør også anlegget i fjellet, som stigetrinn, vaiere eller zipline det lettere å komme deg over fjellet hvor klatrere heller ville strevet med å «løse problemet» ved å finne riktige grep og «flytt» i steinveggen.
Det er ikke utelukket at du vil få kjenne på suget i magen, vinden i håret og mestringen i det å bestige fjellet på en Via Ferrata.
Må jeg ha guide?
Det er mulig å finne guidede turer på de fleste Via Ferrata-ruter i Norge. Tilbudet kan variere fra sted til sted. Det kan være en fordel å booke noen dager i forveien.
Mange ruter er lange og byr på en heldagstur. De har også begrenset med kapasitet på en gitt dag.
Belag deg på å starte tidlig og ta deg god tid, særlig om dere er flere på tur.
Du kan gå Via Ferrata-tur alene om du har utstyret, eller om du leier det fra tilbyderen. Det er uansett lurt å si fra til tilbyderen om du går ruta uten guide, både for å unngå kødannelser, av sikkerhet og kapasitet-hensyn på ruta.
I utgangspunktet er det gratis å gå en Via Ferrata med eget utstyr uten guide, jamfør prinsippet om fri ferdsel og allemannsretten.
Enkelte tilbydere kan likevel kreve en avgift om din tur går utover kapasiteten på ruta.
Er det en spesiell Via Ferrata-teknikk?
Ja, det finnes noen få tips som du bør følge for å sikre at du er trygg når du går Via Ferrata.
Bud nummer 1 er at slyngen alltid skal være koblet til vaieren som følger deg på ruta.
Når du «kobler om» skal du alltid ta en karabin om gangen, ikke begge! Sørg også for å koblet karabinene som på bildet over – en hver vei.
Ruta er gjerne delt opp i segmenter imellom hver av disse knutene. Når dere går flere sammen på tur, er det best å kun ha én person per knute-segment om gangen, slik at ikke flere belaster det samme strekket med vaier.
Sørg også for å være oppmerksom på fingrene dine, det er en viss klemfare innimellom stål og stein.
Det er også lurt å sørge for at du har karabinene foran eller over deg så mye som mulig. Det sikrer at et eventuelt fall ikke blir så langt.
For å ha med deg vaierne hele veien, kan det være lurt å føre karabinene foran deg med armen mens du klatrer og klyver. Se bildet nedenfor.
Vi kårer best i test av ullundertøy-sett til både dame og herre blant ullundertøy fra Aclima, Brynje, Devold, Ortovox, Lanullva, Mammut, Ulvang og flere.
Er Via Ferrata farlig?
Selv om tilrettelegging og sikkerhet er ivaretatt, er via ferrata, på linje med andre utendørsaktiviteter som stisykling, slalåm, havpadling, ikke helt fritt for risiko.
Via ferrata-ruter har vært åsted for dødsulykker i utlandet og de ser ut til å utløse minst en redningsaksjon hver sommer i Norge. Vanligvis skyldes det fall- eller klemskader.
I en del tilfeller har folk satt seg fast, eller har fått problemer med høyde eller utmattelse, og verken får seg opp eller ned på egen hånd.
Den mest sannsynlige faren på Via Ferrata-tur er korte fall, eller at man sklir ved feiltak. V-slyngen strekker seg opptil 2 meter. Dersom fallet er svært voldsomt, kan falldemperen i slyngen utløses og gjøre fallet lengre.
Det har også vært skader der via ferrata-gåere har falt på hverandre, så hold trygg avstand.
Nedenfor forklarer vi mer om den internasjonale graderingsskalaen, som kan være fin å forholde seg til. Det finnes nybegynnervennlige via ferrata-ruter, og ruter med luftige hvor du blir ført over mer enn 100 meter høye juv og stup med kun vaieren som sikring.
Vanskelighetsgrader
Se bildet over for en utfyllende beskrivelse av den internasjonale graderingsskalaen.
Denne går fra A til E, hvor A er lettest og E er ekstremt krevende. Det finnes ulike kriterier for hver grad som definerer den: Er det overhengende, har du godt grep, og så videre.
Som regel kan alt mellom A og C bestiges uten tidligere kunnskaper, mens gradene D og E forutsetter erfaring og evne til å dra seg selv opp.
Via Ferrata har sin opprinnelse i Dolomittene. Denne typen tilrettelegging i fjellet har blitt etablert også i Norge, som regel knyttet til anlegg for turisme i sommerhalvåret.
Hvor kan du gå Via Ferrata?
I Alpene er det mange muligheter for Via Ferrata, men også i Norge har det blitt flere anlegg med flere ruter. Her er en oversikt over kjente Via Ferrata-ruter i Norge.
Hvilket utstyr trengs for å gå en Via Ferrata?
De fleste som tilbyr Via Ferrata-turer, har også utleie av utstyret du trenger for å gå Via Ferrata. Utover dette, så vil vær, føre og hvor løypa går spille inn på hva du trenger underveis.
Må du ha guide for å bruke en via ferrata-løype?
Det anbefales å gå med guide om det er første gang. Det er ofte ulik praksis fra sted til stede om du må ha instruktør/guide eller kan gå på eget initiativ som en del av allmennrettslig ferdsel.
Hva betyr Via Ferrata?
Via Ferrata betyr opprinnelig jernsti og har historie tilbake til Dolomittene under første verdenskrig. Den gang gjorde boltete ruter i fjellsidene det enklere for de militære å komme seg frem i bratt terreng.
Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo