VILLMARKINGEN. Vil du lære noen triks for å være bedre rustet ute på tur? Marineoffiser Matt Skuse har rollen som programleder i Villmarkingen. Her deler han sine erfaringer om det å lage bål, finne egnede steder å bo, lage mat og benytte seg av det som finnes på en smart måte og med høy bevissthet. Matt Skuse er født i Wales, men bor i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen, og kan det meste av det som trengs for å overleve ute.

Se filmen lenger ned i sakenMarineoffiser Matt Skuse viser oss 10 ulike metoder å sette opp en tarp eller presenning. Variasjoner med ulik høyde og vinkling gir duken et bredt spekter av bruksområder. Med rett metode kan en presenning til og med erstatte et telt. Hendige knuter og andre fiffige knep får du med på kjøpet. En presenning gir god beskyttelse mot regn og sol, men også mot vind og snø. De fleste presenninger tåler ikke gnister, så du bør være litt forsiktig ved bålet. Flere fordeler er at de veier betydelig mindre enn et telt, de er mer fleksible, men de gir ikke helt samme beskyttelse mot vind og regn som et telt, og ikke mot mygg..<a></a><h3>Hovedsakelig er det tre måter å sette opp en tarp på: </h3><ol>
<li>Høyt opp, slik at du kan stå under og får et beskyttet arbeidsområde. </li>
<li>Lavt nede, slik at du får en løsning litt som et telt.</li>
<li>Midthøyde, slik at du får et godt kompromiss mellom plass og beskyttelse.</li>
</ol><div> 


 
 
 
 <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sette-opp-tarp-foto-christian-nerdrum/7557478-1-nor-NO/sette-opp-tarp-foto-christian-nerdrum-crop660.jpg" width="660" height="371" style="border: 0px;" alt="slik setter du opp tarp" /> 
 
 
 
</div><a></a><h3>
Matt Skuse sine tips om hvordan du får en god utnyttelse av presenning eller tarp:
</h3>1. Du kan sette opp presenningen direkte på bakken <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/test-av-enmannstelt' target='_self'>som et lite telt</a>. Du får ikke veldig mye plass, men det holder.2. Du kan sette opp duken som et telt, men med åpning i begge ender. Da får du også mye beskyttelse, men litt mer plass.3. Du kan også bruke presenningen til et helt annet formål, som her: Å samle regnvann. Ved å plassere en stein i et hjørne, får du strukket duken i vinkel og ledet vannet dit du ønsker. Sett en kopp i det hjørnet du leder vannet til.4. Å feste presenningen høyt oppe slik at du har ståhøyde under den gir en god del beskyttelse og samtidig god plass til å jobbe eller lage mat. Du får god beskyttelse fra sol og regn, men er relativt utsatt for vind.5. Pass på at du ikke har slark i duken. Hvis duken ikke er godt strukket får du trøbbel når det regner mye. Derfor må du stramme skikkelig når du setter opp duken. Fest tauene rundt trestammer med knuter som ikke sklir men likevel er lette å justere og lette å løsne. Ved å feste presenningen i mellomhøyde får du et godt kompromiss mellom beskyttelse, mye bevegelsesrom og rimelig god beskyttelse.  6. Setter du opp presenningen i vinkel, diagonalt mellom to trær og med festepunkter til høyre og til venstre, får du litt mer lengde ut av duken. Denne metoden egner seg godt <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye' target='_self'>hvis du for eksempel skal sette opp beskyttelse for en hengekøye</a>. Igjen er det viktig at du får strammet duken godt, slik at den ikke sægger og skaper trøbbel hvis det begynner å regne. Brett den ene delen av presenningen til side og fest den til et tre hvis det ikke regner, og brett den tilbake hvis det regner.7. Bygg-presenninger er fine saker, men sammenliknet med de som er laget for tur- og villmarksbruk kan de være litt vanskelige å få festet og strukket godt. Det er flere måter å fikse det på, men jeg liker å bruke en liten stein som jeg legger i hjørnet på duken, bretter godt rundt og så setter jeg en strikk rundt den eller knyter et tau med en åttetallsknute, og vips har du et ankerfeste i hjørnet av byggepresenningen.8. Du kan feste presenninger med strikk eller tau. Strikker er mer elastiske og gjør det lettere å få strukket duken godt, men de kan være litt farlige i bruk hvis de slipper, for da kommer de i full fart. <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/10-knuter-du-boer-kunne' target='_self'>Tau er tryggere på den måten</a>, og med en liten øyekrok får du strammet litt ekstra og strukket duken godt.9. Er du <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/slik-finner-du-en-god-leirplass' target='_self'>veldig nøye på leirområdet</a> og vil ha litt ekstra beskyttelse mot fallende kvist og kvast og kongler, så kan du sette opp et ekstra tau mellom to trær og legge en pressing over tauet. 10. Det er <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole' target='_self'>lov å improvisere</a>, så du trenger ikke kjøpe en presenning som er laget spesifikt for tur- og villmark. Det finnes masse gode stoffer på markedet, både vanntette og ikke vanntette, som gir god beskyttelse og egner seg glimrende som presenning..<div> 


 
 
 
 <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-56-19/6222599-1-nor-NO/10-56-19-crop980.jpg" width="1442" height="766" style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2018-10-28 kl. 10.50.03" /> 
 
 
 
</div><a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips' target='_self'>Se alle episodene av serien Villmarkingen</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14698957' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>VILLMARKINGENProgramleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I Villmarkingen lærer han bort overlevelsesteknikker, friluftstips og hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte. Les <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/portrett-matt-skuse' target='_self'>UTEs intervju med Matt Skuse</a>

En tarp gir raskt og enkel beskyttelse mot regn eller snø. Villmarksekspert Matt Skuse mener at en tarp eller ofte danker ut teltet. Her viser han hvordan du setter opp tarpen for å få best nytte av den.

10 måter å sette opp tarp  

Se filmen lenger ned i sakenNår vi skriver at tidligere marineoffiser Matt Skuse har gått seg bort, er det naturligvis en sterk overdrivelse. Matt Skuse går seg aldri bort. Men om han noen gang skulle være i tvil på hvor han er og skal, så varer ikke det lenge.Offiseren har mange triks i ermet, men advarer samtidig mot å stole for mye på faunaens hint om hvor mosen gror og maurene bygger hus. Dessuten er det ikke særlig nyttig å vite hvor nord og sør er, i seg selv. Alt må sees i kontekst med den informasjonen du allerede har om området du befinner deg i.<a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-bruke-kart-og-kompass' target='_self'>Om du vet litt om området du går i</a>, vil det å finne nord kunne være til stor hjelp. Og nord kan du finne selv uten medbrakt kompass. <a></a><h4>Dette trenger du for å lage ditt eget kompass: </h4><ul>
<li>Vann</li>
<li>Beholder (denne kan du lage av skalljakken din!)</li>
<li>En bit jern (en binders, en jerntråd)</li>
<li>Noe som flyter (et tørt blad)</li>
</ul>Finn et sted som er helt skjermet for vind. Hell vann over i beholderen, og plasser det flytende objektet i vannet.Hold i den ene enden av jerntråden og gni den andre enden fra senter av tråden og ut.Da vil du en skjevfordeling av elektroner på den ene siden. Legg jerntråden oppå bladet. La det stå helt i ro, og det vil spinne til det finner nord. PS: Husk at om du bruker mose- eller maurtue-metoden til å finne nord og sør, er det viktig å gjøre det i et landskap som er åpent, hvor vekstene ikke står i skygge.<div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=17717083' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=17717083' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>VILLMARKINGEN<a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/portrett-matt-skuse' target='_self'>Programleder Matt Skuse</a> er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I Villmarkingen lærer han bort overlevelsesteknikker, friluftstips og hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte. <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips' target='_self'>Se alle episodene av serien Villmarkingen</a>

Du vet ikke lenger hvor du er og eller hvor du skal. I tillegg mangler kart og kompass. Hva gjør du?

Dette trenger du for å lage ditt eget kompass

Se filmen lenger ned i saken– Nå har jeg gitt meg selv en skikkelig utfordring. Jeg er skikkelig våt, i tillegg har det regnet ganske mye i går. Marineoffiser Matt Skuse har falt i vannet og mistet alt han hadde med seg. Klærne er våte og kroppstemperaturen hans faller raskt. Men i lomma har Matt en firestriker og en vanlig stein. Er det nok til å bli hans redning? I den første episoden av Villmarkingen får du en innføring i hvordan du lager et nødbål. – Jeg har med meg det skal skal til for å lage en liten gnist. Men jeg trenger materiale som brenner. Jeg må samle inn akkurat passe til å holde meg varm, uten å samle for mye og kaste bort energi, forklarer Skuse.  Han går bort til en gammel bjørk, og river forsiktig av tørre never fra skyggesiden av bjørka med hendene (unngå kniv for å skåne treet fra skader). Tørre små pinner finner man gjerne på og ved grantrær.– Vær veldig forsiktig med å ikke la fukt fra klær og hender komme borti dette, råder Skuse. Etter at han har samlet never ser han seg om etter et område hvor det er et naturlig trinn ned, som ved foten av en trapp. Når du har samlet nok never og tørre småkvister, samler du dette nedenfor trinnet. Det lille bålet skal altså brennes nedenfor deg, så du kan sitte med armer og bein rundt bålet og absorbere så mye av varmen det avgir. Og siden Skuse er gjennomvåt og kald, har han ikke tid til å bygge bålet helt ferdig før han forsøker å få gnist. Her gjelder det å bygge på underveis, mens han får fyr på nevene. Slik får du fyr på et nødbålFlintstrikeren, den lille blokken Skuse hadde på lommen da han falt i vannet er laget med magnesium på den ene siden, og jern og magnesium på den andre siden. Han skraper litt stoff fra den ene siden, plasserer blokken oppå stoffet og lager gnist ved å gnisse en normal stein mot den andre siden av blokken. Det kan kreve litt teknikk å få det til. Mat den lille gnisten med never, men pass på å ikke blokkere lufttilførselen. Pass også på at det ikke drypper vann fra deg og ned på bålet. Sett deg slik at bålet varmer innsiden av lår, hvor store blodårer frakter blod og varme tilbake til de sentrale organene. Om du har på skalljakke er det lurt å åpne denne opp, så den ikke smelter, og danner en vindskjerm. Etter at du har fått varmen i deg og klærne har begynte å tørke litt er neste steg å finne ut hva du gjør videre. Er det å tørke en sovepose, å komme seg til en hytte, eller liknende? Det gjelder å være smart når du legger overlevelsesplanen din. <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips" target="_self">Se alle episodene av serien Villmarkingen</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14440733' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>VILLMARKINGENProgramleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I Villmarkingen lærer han bort overlevelsesteknikker, friluftstips og hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte.

Alt du har med deg og på deg på turen blir kliss vått og det er lang vei til hjelp. Hva gjør du? Matt Skuse vet råd. 


Hva gjør du når alt blir vått?

Se filmen lenger ned i sakenSe for deg at du har funnet det perfekte stedet å sove i skogen, men bakken er ujevn og ukomfortabel å ligge på. Hva gjør du?Mens de fleste campere stort sett bekymrer seg for «tak over hodet», mener marineoffiseren Matt Skuse det kan være like viktig å fokusere på underlaget. Det er ofte vått og ujevnt i marka, så da gjelder det å komme seg opp i høyden. I dette innslaget av viser Skuse hvordan du lager en myk og komfortabel seng mellom to trær, med soneinndelt fjæring og oppbygget rygg – kun med skogens egne materialer (og en presenning).Slik lager du en komfortabel sengeplass i naturen:Det første du trenger å gjøre for å byge en slik seng er noen lange trestokker. Bruk dem til å bygge opp to opphøyde ender av sengen. Bruk gjerne stokker med litt greiner og kvist, de forhindrer at resten av materialet sklir av. Bruk to granstokker til å bygge opp sengekantene, langs langsiden av senga.Bruk tynnere stokker i samme lengde til å bygge opp resten av sengestammen. Legg dem i samme retning som granstokkene. På denne måten unngår du å legge stokker og kvister på tvers av sengen, og å få ubehagelige nivåforskjeller og harde stokker i underlaget.  Finn en mengde friske greiner av granbar. Bruk disse til å toppe underlaget med. Tre greinene ned mellom stokkene i underlaget, så den avbrekte enden peker ned mot bakken og mindre forgreiningene med nåler på blir liggende oppå madrassen. Fyll hele madrassen, begynn nede ved fotenden og jobb deg oppover. Sørg for at den stivere siden av pinnene peker nedover, så du slipper at disse skraper opp et eventuelt liggeunderlag. Bygg et solid 10-15 cm lag på toppen av sengen.Hvis man bruker kun småkvist blir det mer komfortabelt, man får mer spring. Hvis man bruker større kvister så går det selvfølgelig raskere, men sengen blir litt mindre komfortabel. Hvis den er ujevn så blir man litt kvalm.Med presenning på toppen så holder man regnet vekk. Bruk de opphøyde endene av sengen til å feste presenning eller tarp. Det er viktig å ha rom mellom sengen og tarpen, for å kunne sette seg opp og for å få nok luft. Sett derfor to og to stokker mot hverandre i hver fotende, som en opp-ned V. Spenn presenningen over V-en, og fest øverst i hjørnet og nede på hver side av beina. <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips" target="_self">Se alle episodene av serien Villmarkingen</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14628323' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>VILLMARKINGENProgramleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I Villmarkingen lærer han bort overlevelsesteknikker, friluftstips og hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte.

Matt Skuse unner seg litt ekstra luksus på overnattingstur og lager en seng av stokk og granbar som er både soneinndelt og fjærende.

Lag en luksusseng i naturen

Filmen ligger lenger ned i saken– Stadig flere nordmenn er på vei dypere inn i skogen, og det er skikkelig bra, sier marineoffiser Matt Skuse. I denne episoden ser vi på hvordan vi kan ta vare på naturen og bruke den på en mer bevisst og hensynsfull måte. <a href='https://www.utemagasinet.no/kommentarer/aa-ferdast-sporlaust' target='_self'>Sporløs ferdsel handler om hva vi tar med oss inn og hva vi tar med oss ut igjen</a>, og det er viktig å forstå hva begge deler innebærer.   – Mange steder er ennå uberørt. Andre steder har bakken gress og det er ikke lengre lyng og skog. Det er to helt forskjellige måter å oppføre seg på i de to miljøene, sier han.  Vi finner tydelige eksempler på trær hvor mennesker har brukt kniv etter bjørkenever, og øks på levende ungtrær for brensel på dagens tur. – Når ungtrær hogges, blir det bare store igjen. Det kommer til å påvirke omgivelsene her framover. På en åpen plass som er fin for telting vil oppmuntre folk til å gjøre akkurat det samme, sier Matt. <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/slik-er-reglene-for-baal-i-naturen' target='_self'>Regelverket for bål varierer</a> med når på året og hvor du befinner deg. Derfor er det viktig å forsikre seg om det lokale regelverket der du er. På tur med Matt finner vi eksempler på både gode og stygge eksempler, og også spor av mange små bål på nesten samme sted.<a></a><h3>Hvordan lage «usynlige» bål? </h3>Avhengig av hvordan naturen og terrenget er der du er, finnes det løsninger for bål uten at du etterlater deg spor. Enten du graver det ned og pynter etterpå, eller at du bygger opp og rydder når du er ferdig.I furuskogen som vi er i nå, foretrekker Matt å bygge opp bålet. Generelt, så synes han at <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/portrett-matt-skuse' target='_self'>nordmenn bruker altfor mye tid på store bål</a>. <a></a><h3>Slik bygger du bålet opp fra bakken:</h3><ul>
<li>Legg vedkubber flatt i bunnen.</li>
<li>Legg et lag med våt jord eller mose oppå dette. Disse fungerer som en brannmur nedover.</li>
<li>Gjenta, så du bygger lag på lag. </li>
<li>Bygg bålet du skal brenne.</li>
<li>Når bålet er ferdig brent dynker du det med vann. Så er det bare å legge jorden eller den resterende mosen tilbake i naturen. Kubbene tar du med deg. </li>
<li>Bakken forblir uberørt, etter kaffepausen er det så godt som umulig å se spor etter deg. </li>
</ul>Mange nærstående trær på etablerte leirplasser blir felt, og dette endrer lysforholdene og levevilkårne for plantene og trærne som står igjen. Vi ser også mange eksempler på at mange har brukt kniv og revet av store flak av bjørkenever, som skaper sår og skade bjørka for senere. – Bruk fingrene, instrurer Matt, og peller av det lille han trenger for å få igang bålet.<a></a><h3>Noen huskeregler for bærekraftig vedsanking: </h3><ul>
<li>Levende ungtrær brenner dårlig.</li>
<li>Dødved brenner bedre, i tillegg til at du ikke et tre som allerede er dødt.</li>
<li>Døde trær som står skrått er tørrere enn de som ligger. Vertikale kvister brenner bedre enn de horisontale. Velg helst å sanke det som ikke berører bakken.</li>
<li>Liggende dødved er ikke bare dødt. Det er mange insekter og kryp som er avhengig av det, så ikke ta uten hensyn til dette. En <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/turoekser/test-av-nordic-pocket-saw' target='_self'>liten kjedesag kan være nyttig</a>, for å bruke kun det du må. </li>
<li>Ikke bruk kniv når du samler tørre kvister eller never. Bruk fingrene til å rive av det som er tørt. </li>
</ul>Tips: <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hengekoeye/guide-til-overnatting-i-hengekoeye' target='_self'>Hengekøyeovernatting</a> er et godt alternativ om du vil campe sporløst, da du ikke ligger oppå bakken og presser vekstene der flate. Om du ser bålplasser som har skadet natur, så forsøk å fjerne sporene etter disse, for å hindre at flere benytter den samme plassen til å brenne sitt bål. Bruk heller etablerte fellesbålplasser for opptenning. <a href='https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips' target='_self'>Se alle episodene av serien Villmarkingen</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14785468' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>VILLMARKINGENProgramleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I nettserien Villmarkingen lærer han bort overlevelsesteknikker, friluftstips og hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte.

Om alle skal få oppleve urørte naturområder, må vi bruke dem på en bærekraftig måte. Hvem kan vel bedre lære oss å sette mindre avtrykk i villmarken enn en marineoffiser med respekt for alt som lever. 


Slik blir du sporløs i naturen

Se filmen lenger ned i sakenDagens utfordring er å koke vann i en plastkopp. Det skulle ikke gå an, tenker du kanskje. Vår villmarksekspert, Matt Skuse, får til det meste, og viser deg en metode som kalles Heat Proxy. En kopp av plast eller gummi tåler ikke å bli satt på bålet. Den vil umiddelbart smelte. Så hva gjør du om du ikke har med deg en kjele, men trenger å få overført varme til en kopp med vann? Dette trenger du:<ul>
<li>Et bål</li>
<li>En kopp med vann</li>
<li>2 steiner </li>
</ul>Fremgangsmåte: Legg den ene steinen i glørene i bålet og la den ligge der en stund, så den blir glovarm. Legg den andre steinen i vannkoppen. Den danner en beskyttelse i bunnen av koppen, så plasten ikke kommer i kontakt med den varme steinen. Slipp den varme steinen ned i koppen. Varmen fra steinen vil overføres til vannet, som raskt begynner å koke. Voilà!Tips: Denne fremgangsmåten kan du også bruke til å steke kjøtt.<a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips" target="_self">Se alle episodene av serien Villmarkingen</a><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=17716021' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div>VILLMARKINGENProgramleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I Villmarkingen lærer han bort overlevelsesteknikker, friluftstips og hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte.

Plastkoppen smelter om du legger den på bålet, så hvordan kan du da koke vann i en kopp av plast? Villmarkingen lærer deg hvordan.

Hvordan koke vann i en plastkopp

– Det britiske militæret har tatt meg til fjerne og utfordrende plasser som tvang meg til å tilpasse meg nye omgivelser med få eller ingen hjelpemidler. Det har hjulpet meg å håndtere reell risiko, ta tøffe valg angående vær, terreng, team og mål. Som en ressurssterk yrkesmilitær har jeg hatt mange anledninger til å teste mine vurderinger – noe som er essensielt når en skal bygge selvtillit på dette området, forteller Matt Skuse.Skuses bakgrunn som marineoffiser gir ham muligheten til å dele unik kunnskap i sin rolle som programleder i Villmarkingen. Tipsene han deler i serien kan være til stor glede for norske friluftsentusiaster. Gjennom serien deler Skuse smarte triks til bålopptenning, lærer deg å finne egnede steder å slå leir, hvordan du lager mat og ikke minst: hvordan du benytter deg av det som finnes rundt leiren på en smart måte og med høy bevissthet. Skuse er nemlig svært opptatt av sporløs ferdsel.– Bred og fundamental kunnskap i friluftsliv utvider horisontene og gleden ved å være ute. Kjenner du dine hjelpemidler, dets begrensninger og hvordan improvisere når det trengs, gir det et solid grunnlag i å takle hva det måtte være av utfordringer utendørs, sier Skuse.I denne filmen demonstrerer Skuse hva du kan gjøre når det virkelig går galt; når du faller i vannet og alt du har med deg blir vått.<a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/villmarkstips" target="_self">Se alle episodene av serien Villmarkingen</a>VILLMARKINGENProgramleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I Villmarkingen lærer han bort overlevelsesteknikker, friluftstips og hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte.

Marineoffiser Matt Skuse vil gi nordmenn en skikkelig oppstramming i vår kunnskap om friluftsliv. Lær deg smarte teknikker for maks komfort og trygghet på tur.


Villmarkstips

10 måter å sette opp tarp

Dette trenger du for å lage ditt eget kompass

Hva gjør du når alt blir vått?

Lag en luksusseng i naturen

Slik blir du sporløs i naturen

Hvordan koke vann i en plastkopp

Matt Skuse: Offiser Villmark

Om utemagasinet.no

Kontakt