Den store guiden til turklær

Klærne vi pakker med på tur, er som med venner. Vi foretrekker de vi trives med og stoler på. Men hvordan kle seg riktig i fjellet? Hva betyr vannsøyle på regntøy? Les vår guide til valg og vedlikehold av turklær.

Sist oppdatert: 2. mai 2024 kl 11.37

Det er lett å bli kresen når det gjelder turklær, og det handler ikke bare om mote. 

Vi trenger klær som fungerer, for eksempel at jakka beskytter mot vind, at den er vanntett – eller i det minste vannavstøtende. Den må være varm, men for varm. Helst skal den ikke knitre eller stramme ubehagelig. Ikke blafre, heller. Lommene skal være naturlig plassert, om de trengs.   

Det som preger trendene i 2024 er det som ekspertene kaller «quiet outdoor» og klassisk nostalgi. Det handler om å optimalisere funksjonalitet og materialer. Enkel design, nedtonede farger, minimalistiske detaljer og materialer med høye, tekniske kvaliteter. En dragning mot det naturlige og oppriktige er det som gjelder nå.

Det har også blitt økt bevissthet rundt konsekvensene av masseproduksjon og hurtigmote, med stadig flere brukt- og utleietjenester, og private sy- og strikkeprosjekter. Helt i andre enden pågår ultra fast fashion et begrep, med globale nettbutikker som pøser ut billigkopier.

Ifølge EU er tekstilindustrien den fjerde mest klima- og miljøbelastende sektoren, i et globalt livssyklus-perspektiv. Mange i friluftsbransjen, som Norrøna, Bergans, Patagonia og Stormberg har lenge engasjert seg for en mer etisk klesproduksjon, mer åpenhet i fabrikklister, lavere klimaavtrykk og produkter som ikke skaper harme. Tiden er forbi for teflon-aktige klær med fluorkarboner.  

Når Hennes & Mauritz lager våtdrakter til surf og vannsport, benytter de tre-basert Yulex framfor oljebasert neopren. Patagonia har brukt Yulex i sine våtdrakter siden 2008. 

Det å kle seg «fjellriktig» trenger ikke å være komplisert. Ved å velge kvalitetsklær og ta godt vare på dem, kan vi redusere klimaavtrykket vårt. Kanskje er ikke «quiet outdoor» og «klassisk nostalgi» noen dårlig trend?

Slik kler du deg i vinterfjellet

På kalde dager er det viktig å kle seg i lag. Innerlaget bør være av ull for å holde på varmen, mens mellomlaget gir ekstra isolasjon. Ytterlaget skal bekytte mot vind og vær. 

  • Innerlag

  • Mellomlag

  • Ytterlag

Trelags-prinsippet gjør det enkelt å justere og tilpasse etter forholdene, og ut fra hvor varm du blir av å være i aktivitet. Her er vi litt forskjellige. De fleste blir varmere av å gå oppover og når pulsen stiger. Man kan fryse på fingrene, selv om kroppen ellers er varm.

Været kan påvirke klærnes isolasjonsevne, så det er viktig å være forberedt. Vinterstid foretrekker mange en nettingtrøye innerst, og eventuelt en ulltrøye utenpå. Nettingen gir færre kontaktpunkter mot huden og dermed blir mindre våt av svette og damp. 

Mellomlaget kan være enda en ulltrøye, ullgenser eller fleece. Vinterstid er det en øvelse å unngå å bli altfor svett, fordi man blir veldig kald idet man stopper, og hvis tørkemulighetene er begrenset. Mellomlaget kan også gjøre nytte i sekken, som et tørt skift. Flere tynne lag gir uansett mer isolasjon og varme og større fleksibilitet enn å kle seg tettpakket og stramt. 

Ytterlaget bør beskytte mot vind og snø/regn. I fjellet vil man sette pris på detaljer som for eksempel en hette som kan trekkes over lua eller hjelmen hvis det blåser. Noen jakker og bukser har ventileringsmuligheter som gjør det lett å kvitte seg med overskuddsvarme. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skallklær, eller membranplagg, har populære egenskaper ved at de er nokså vanntette, vindtette, at de tørker fort – og at de har ventilerende egenskaper. Det finnes to hovedtyper membraner:

  • Mikroporøse membraner som Gore-Tex og Event har små porer som er store nok til å slippe vannmolekyler i dampform ut, men for små til å slippe vanndråper inn.

  • Hydrofile membraner, som Dermizax, Dri3 og Sympatex fungerer på en litt annen måte. Enkelt sagt transporteres vannmolekylene langs polymerkjedene i materialet. De lar damp slippe gjennom, samtidig som de holder vann/snø ute. 

Det meste av kroppens varmetap forsvinner fra de områdene hvor blodårene ligger nærmest huden: hode, hals, håndledd og ankler. Derfor er det veldig lurt å ha sokker, lue, buff, hansker eller votter som beskytter godt mot vinterkulda. Hvis vottene er mye av og på, gå for en variant som har plass til en innerhanske, eller liner. 

Ved høy aktivitet vil vi svette mer enn bekledningen klarer å få unna, så her må du bidra litt med egenregulering.

SMAK OG BEHAG: Vår erfaring er at det er bedre å ha en dunjakke som er stor nok til at du får den utenpå skalljakka. Slike detaljer er mer kritisk når det er virkelig uvær, enn i oppholdsvær.

Riktige turklær til fjellet om sommeren

Lag på lag-prinsippet fungerer også om sommeren, for det er ikke uvanlig at det snør i Jotunheimen i juni. Men det kommer dager hvor man kan klare seg med en shorts og topp, også i høyfjellet. 

Skal du på fjelltur over flere dager, vil du ha glede av en turbukse med god bevegelsesfrihet, og som beskytter legger mot villniss og mygg. Det samme med en vindtett og vannavstøtende jakke. Lue og hansker i sekken tar lite plass, men kan gi mye glede. 

Hva som er best av ull eller kunstfiber er det delte meninger om. Ofte inneholder tynne ulltrøyer innslag av andre fibre som tencel, eller polyester for å øke slitestyrken og varigheten på plagget.

Vi har blitt glad i t-skjorter i tynn ull sommerstid, som passer godt på litt kjølige sommerdager. De kan det være mange av her i nord.

Er ull miljøvennlig?

Sauer får tyn for all metangassen de slipper ut. Merinosauer avles for å produsere maksimalt med ull. 25 prosent av verdens merinoull kommer fra Australia, som ofte produseres i Asia, før det selves som "norsk" til hutrende nordmenn og andre. Norsk ull er ettertraktet, og grovere enn merino. Det produseres ikke nok norsk ull i forhold til etterspørselen.

Mens produsentene fokuserer på hvordan merinoull kan produseres på best mulig måte, og hvordan norsk og europeisk ull kan utnyttes fullt ut, er bruk og kast et vel så stort problem. Ullklær har gode kvaliteter, og vi er gjerne ekstra flinke til å vedlikeholde og ta vare på dem. Slik varer de lengre før de må erstattes.

Fordi ull vaskes på 10 grader lavere temperatur enn en gjennomsnittlig klesvask, spares energi. Ullprodukter har også lengre gjennomsnittlig levetid og blir oftere gjenbrukt eller resirkulert enn tilsvarende plagg i andre materialer.

Vedlikehold av turklær

Turklær bør tåle å bli slitt, synes vi, men med riktig vedlikehold kan de vare lenge. Vask klær når de blir skitne, bruk flytende vaskemidler uten tøymykner. Impregner plagget regelmessig for å opprettholde vanntettheten. Blir det hull, rifter eller glidelåsen ryker, kan du reparere dem selv, få hjelp hos en systue, skomaker, via sportsbutikk eller produsenten. 

Et godt tips er å bruke klærne til hva det er ment for:

  • En dunjakke som ikke tåler regn vil klappe fullstendig sammen og vanskelig å få tilbake til sitt gamle jeg, om den blir søkkvåt og ikke får tørket skikkelig. 

  • Ultratrynne, porøse membraner vil være sårbare for ryggsekker som gnisser mot skuldrene. 

  • Du kan øke varigheten på ullgenseren din ved å for eksempel lufte den i stedet for å vaske den etter hver tur.

Du kan nyte naturen uten å bekymre deg for klærne dine. Det er ikke uvanlig at de blir litt bedre og mer bevegelige jo mer du bruker dem.

Slik vasker du turklær

Mange vegrer seg for å vasking av turklær, og særlig membran- og dunklær, eller plagg som er sammensatt av masse materialer.    

Uansett om det er membranteknologi fra Gore-Tex, Sympa-Tex, eVent, eller Permatex, anbefaler klesprodusentene en vask når plagg blir skitne. Pusteegenskapene avhenger av om porene i materialene er åpne og ikke tettet igjen av tørket svette, grus og søle.

Klesprodusenter som Helly Hansen, Norrøna, Klättermusen og Gore anbefaler bruk av flytende vaskemidler når du vasker deres skallplagg, som ikke sliter like mye som pulver. Du bør ikke bruke tøymykner, som kan tette porene som sikrer pusteegenskapene.

Er det ull i plagget (selv om det bare er 30 prosent), så skal plagget skal vaskes som ull. Også her er det flytende vaskemiddel som gjelder. Det er bedre å bruke hårshampo som vaskemiddel enn vanlig vaskepulver. 

Impregnering av skallplagg

Ikke alle plagg kan impregneres, så sjekk vaskeanvisningen fra produsenten. Noen ganger er det tilstrekkelig å vaske plagget for at plagget skal bli som nytt, uten behov for reimpregnering. Klättermusen anbefaler å reimpregnere skallplagg fra dem for hver andre vask. 

Impregnering som vaskes inn i plagget vil kunne påvirke pusteegenskapene negativt, ettersom slike midler også impregnerer innsiden av plagget. En løsning da er å bruke impregneringsspray. 

  • Påfør gjerne litt ekstra der det er slitasje. Skulderpartiet blir ofte litt ekstra slitt på grunn av sekken.

Vask av dunjakker er litt mer komplisert. Får du flekker, er det lurt å prøve å få dem av med en klut. Skal du vaske dunjakka eller dunshortsen selv, bør det etterfølges av en runde i tørketrommel. Et veldprøvd triks er å tromle jakka sammen med to-tre tennisballer som bidrar til å dytte dunet på plass igjen. Hvis ikke vil den klumpe seg. Dunjakker kan også sendes til renseri.

Regntøy og vannsøyle

Vannsøyle indikerer hvor vanntett eller vannavstøtende plagget er. Plagget blir målt ut fra hvor mye vanntrykk det må være for at vann skal trenge gjennom. Pustende eller ventilerende plagg, trenger høyere vannsøyle.

0-5000 mm vannsøyle: kan være vannavstøtende, men regnes ikke som vanntett.
11.000-15.000 mm vannsøyle: takler moderat regn, snø og lett trykk, mens plagg med
20.000-30.000 mm vannsøyle: takler kraftig regn under høyt trykk.

Slik påvirker været isolasjonsevnen i turklær

Varmetap handler om isolasjon, og nedbør eller høy luftfuktighet påvirker isolasjonsevnen. Hvis skallbekledningen er dårlig impregnert, vil inn- og utsiden av bekledningen fort få samme temperatur når den utsettes for regn. 

Vind endrer isolasjonsevnen til klærne på flere forskjellige måter. Dersom klærne ikke er skikkelig vindtette, vil kald luft trenge gjennom. Vi snakker også ofte om effektive kuldegrader, og opplevd kulde, som øker med vind og tåke (høy luftfuktighet). 

turbukse fjellbukse test utemagasinet
Test av turbukser

Fjellbukser

åsnes tinde
Test av Åsnes Tinde anorakk

Åsnes Tinde

Amundsen Peak Anorakk dame test
Test av anorakker

Amundsen Peak

Fjällräven Singi Anorak blå dame
Test av anorakk

Fjällräven Singi

Ydde Fjord anorakk dame test 2024
Test av Ydde Fjord

Ydde Fjord

anorakk i ull houdini lana woman test
Test av anorakker

Houdini Lana Ws

Houdini the Shelter Anorakk test
Test av Houdini Shelter

Houdini The Shelter

Dæhlie Boulder anorakk dame
Test av anorakk

Dæhlie Boulder

Brynje Arctic Double test av ullundertøy sett
Test av Brynje Arctic Zip

Brynje Arctic Double

Devold Expedition ullundertøy test
Test av varmt ullundertøy

Devold Expedition

Woolf Nibbi Ulltrøye
Test av Woolf Nibbi trøye og longs

Woolf Merino Nibbi

bergans inner pure test dame utemagasinet ullundertøy
Test av Bergans Inner ullundertøy

Bergans Inner:Pure

test av klattermusen grimner turbukse
Test av Klättermusen Grimner

Klättermusen Grimner

regnjakke skalljakke
Test av regntøy

Regnsett

kvinne ikledd sports-BH i ull Aclima HotWool Sports Top
Test av Aclima Hotwool Sports Top

Aclima HotWool Ull-BH

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen