Smøreski

Klassiskski blir like naturlig omtalt som smøreski. Ski for klassisk diagonalgang har den fordelen at de kan smøres og tilpasses ut fra rådende forhold og temperaturer. For å få feste og glid påføres festemurning i en smøresone midt under skien.  

Annonse

Anbefalt lengde for klassiske langrennsski er normalt 20-25 centimeter lengre enn kroppshøyde. Stavene er normalt 30 centimeter kortere enn kroppshøyde. Men her vil også kroppsvekt, skiteknikk og ferdighetsnivå spille inn for en mest mulig presis ski:   

Generelt så vil altfor stive ski være vanskeligere å tråkke godt ned og få feste på, mens for myke ski vil kunne «subbe» nedi og gi dårligere glid. 

En skimodell kommer ofte med to-tre vektkorridorer i samme lengde, slik at det er forholdsvis enkelt å finne ski som passer deg.  

Smørbare ski krever en del vedlikehold, og er en helt egen vitenskap. Men de grunnleggende prinsippene for feste og glid mestrer de fleste ganske raskt. 

Noen vil til og med si at smøring og preppejobben er halve sjarmen med smøreski.  

HVOR LANGE BØR KLASSISK-STAVER VÆRE?

Anbefalt stavlengde til voksne: 30 cm under kroppshøyde/ ca. skulderhøyde.

Anbefalt stavlengde til barn/junior: Maks opp til midt på skulderen.

Det internasjonale Skiforbundet (FIS) har regler for hva som er maksimalt tillatt stavlengde i konkurranse. Skistavene ikke kan være høyere enn 83 prosent av utøverens kroppshøyde med skisko, målt fra stavstroppens festepunkt.

FART PÅ FLATENE: Anders Aukland har vært sentral i stakerevolusjonen i langrennsporten. FOTO: Anki Grøthe
FART PÅ FLATENE: Anders Aukland har vært sentral i stakerevolusjonen i langrennsporten. FOTO: Anki Grøthe

Stakeski  

Å gå på blanke ski uten noen form for festesmurning  er muligens for de spesielt interesserte, men kanskje måtte det før eller siden komme rendyrkete stakeski? 

Da de sterkeste langløperne, med Jørgen og Anders Aukland i spissen,  begynte å stake hele Vasaloppet, fulgte verdenscupløperne etter – og skiprodusentene med dem. 

Spesialiserte stakeski har et litt annet spenn som er jevnere fordelt i hele skien, sammenlignet med typiske klassiskski.  

Madshus og Fischer har litt ulik tilnærming  på konstruksjonen til sine såkalte «Double Pole Skis»:

Fischer sine stakeski er konstruert mykere enn en typisk klassisk-ski, men har et hardt og markant sluttspenn. 

Madshus har basert seg på Redline-serien og hentet inspiriasjon via geometrien i skøyteski. De har gitt stakeskia en mer avstivet og lavere tupp, samt et jevnere spenn som skal gi mer kraft mot underlaget. 

Kantene og konstruksjonen på stakeski er ment for å stå i et spor og gå rett fram, for skimaraton og langløp. Det vil med andre ord ikke fungere så bra å skøyte med stakeski. Du vil ikke få like bra respons og den vil føles mer «død». 

stakeski redline 3.0 DP fra madshus
STAKESKI: Madshus Redline 3.0 DP. Veil.pris: 7000,-

Skøyteski

Skøyteski er en egen stilart som krever litt mer teknikk, men som er den dominerende langrennsformen lengre sør i Europa. Hvis du bare vil skøyte på ski, kan det være gunstig å investere i spesialiserte skøyteski, med tilhørende staver og skisko, som har mer ankelstøtte enn klassisk-sko.

Skøyteski er noen centimeter kortere og stivere bygd enn klassisk-ski. Normalt er skøyteski 5-10 centimeter lengre enn kroppslengde, avhengig av kroppsvekt og teknikk. Er du nybegynner, vil du ha mest glede av en ikke altfor stiv og lang ski, men heller velge en litt mykere og fleksibel skimodell. Jo bedre teknikk, jo stivere ski kan du velge, blir det ofte sagt.  

Skøyteski har spenn gjennom hele skien, som gir respons når du skyver fra. 

Denne typen ski behandles med glider over hele sålen.  

Skistaver for skøyting er normalt 12 cm kortere enn kroppshøyde, men her kan også personlige preferanser slå inn.  

Smørefrie ski med mønster i sålen  

Ski med skjellmønster omtales i samme ordelag som smørefrie ski. Mange barn og voksne nybegynnere får sine aller første langrennsski med slike såler.

Det går aldri veldig fort bortover og nedover med skjellski, og noen vil synes at det derfor er enklere å få kontroll over smørefrie langrennsski, sammenlignet med ski som potensielt både kan kladde, lugge eller framstå som notorisk bakglatt.    

Hvorvidt smørefrie langrennsski gir eller frarøver skigleden, derom strides de lærde:  

Du er for eksempel ikke garantert godt feste med denne typen ski, for eksempel når det er isete spor. Da kan vinninga gå opp i spinninga.

Smøreski kan være et billig alternativ for den som er helt uinteressert i alt som har med skismurning å gjøre.  

Det er på sin plass å nevne at UTEs fjellskitester syntes at smørefrie turski hadde et ufortjent dårlig rykte da han testet smørefrie fjellski.

stakeski redline 3.0 DP fra madshus
STAKESKI: Madshus Redline 3.0 DP. Veil.pris: 7000,-

Rubbski/Zero-ski   

Rubb- eller zeroski er en spesialski med spissegenskaper ved fallende, fuktig eller våt nysnø. 

For slike forhold kan det være veldig krevende å treffe godt med smurningen.   

Rubbski, eller zeroski kommer med et spesialbelegg i smøresonen. Dette belegget har en grov struktur som børstes opp og justeres etter dagens føre. 

Zero-ski er som smørefrie langrennsski å regne, siden man ikke bruker skismøring i festesonen.   

Aller best fungerer de når det er nullføre, eller fra en til tre plussgrader – altså den typen føre man typisk vurderer klister.   

Når du hører snakk om rubben, så handler det om fiberhårene i sålen som børstes fram med sandpapir: Grovt for mer friksjon og med våt snø og finere struktur når det er våt snø. 

Det går an å rubbe smøreski også, ved å bruke sandpapir i smøresonen for å hente fram struktur i fibrene i sålen. 

Rubbski- eller zeroski er lite allsidige langrennsski i den forstand at det er laget for et veldig snevert bruksområde. Felleski overtok også mye av markedet til denne typen ski.

Men de er – ifølge dem som har et slikt par i skistallen – optimale på det føret de er som skapt for, for eksempel når tradisjonelle klassiskski kladder – altså at det fester seg snø under skiene, eller motsatt: Når du sliter med gjentatte glipptak og manglende feste.  Kanskje finner du dem enklest på bruktmarkedet i dag? Rubbski omtales også som en nullføreski, men er langt på vei erstattet av felleskiene.

Felleski

Felleski har senket terskelen for mange som synes skismøring er vanskelig. Disse langrennsskiene leveres med en ferdigmontert mohair-fell i festesonen, eller en blandingsfell av mohair og nylon. Løsningen garanterer noe glid og noe feste.  

Felleski fungerer aller best når temperaturen er på rundt null grader, pluss minus to-tre grader, når det ofte kan være litt krevende smøreforhold. Når det er veldig kaldt, vil de sannsynligvis kunne oppleves noe trå og trege. Å kombinere disse skiene med flyttbare bindinger vil gi litt større handlingsrom.  

Det lønner seg å være ærlig om både høyde, vekt, ambisjoner og ferdighetsnivå også om du skal anskaffe deg felleski, ettersom de er mer standardiserte fra produsenten og vanskeligere å tilpasse underveis enn smøreski. 

Det er ikke uvanlig å gå noen centimeter ned på lengde med felleski, sammenlignet med en typisk smøreski. Det skyldes at felle-sonen er noe kortere enn smørelomma. Men her er også kroppsvekt med og avgjør.   

Fordelen med felleski er at du slippe påføring og fjerning av festevoks til enhver tid. 

Ulempen er at du har mindre justeringsmuligheter ut fra temperatur og føreforhold.

Det er verdt å nevne at felleski kun er «feste-smørefrie». De krever fortsatt glider og vedlikehold/rens for å opprettholde god glid og varighet.

Fellene kan skiftes ut ved slitasje, og selges løst. De fleste sportsbutikker som fører langrennsski kan gjøre det for deg.  

Hva betyr kald ski?

Har du lest helt hit, så synes du muligens at langrennsski  begynner å bli i overkant spesialisert, men ta det med ro. Kaldski-begrepet henger tett sammen med skitypene som er nevnt over. Først og fremst handler kaldski om strukturen som selve skisålen er behandlet med, i tillegg til kammerhøyde på skien. 

Kammerhøyden er avstanden fra høyeste punkt på skien og ned i snøen. Spennet på skiene gir ei lomme – eller et kammer – når du står med fordelt vekt på begge skiene, som ikke er i kontakt med snøen eller underlaget. 

Kammerhøyden måles for å avdekke sonen som ikke er i kontakt med snøen når man står med full vekt, og verdien på disse er med på finjustere individuelt tilpassete ski.

Kaldski har lav kammerhøyde for å få god kontakt med snøflaten og omtales som de mykeste skiene. Soft ski på engelsk.

Slipen på kaldski er tilpasset langrenn når snøen er tørr og det er minusgrader i lufta. Kaldt, altså.  

Hva betyr varmski?

Ski for varmt føre er beregnet på skiturer når det er plussgrader i lufta. Da er snøen er bløtere, mer grovkornet, typisk sugeføre. Da er det naturlig å bruke klistersmurning for å få feste, heller enn festevoks.

Ski for slike temperaturforhold er behandlet med en grovere, manuell struktur i slipen. Det bidrar til at fuktigheten i snøen dreneres bedre gjennom sålens glidflate, og dermed glir skiene bedre. 

Klisterski har høyere kammerhøyde-verdier, noe som bidrar til mindre kontaktflate med våt snø og mer rom for klister, som har tykkere konsistens enn hva festevoks har. 

Typisk for klisterski er at de spriker også litt i tupp og ende, slik at man får mindre kontaktflate med den grovkornete snøen. 

Hva er allround langrennsski?

Når langrennsski markedsføres som en allround eller universal langrennsski, er det ganske sikkert en en blanding av kaldski og varmski. En medium stiv ski som ikke er spesialisert i noen retning. Er du ute etter en ski med et bredt bruksområde, så vil du finne ski i dette segmentet.