Det å være i bedre form gjør all slags aktivitet artigere. Lurer du på hvorfor de ivrigste fortsatt sverger til elghufs, og hva som skal til for å gjennomføre en slik økt?
Historisk skulle langrenn, etter norsk syn, foregå i kupert natur og ville omgivelser i skogen, utenom ryddete traseer.
Da måtte man mestre teknisk vanskelige løyper, ofte med brå svinger i bunnen av utforbakker, men også sno seg i kupert terreng og være utholdende. Disse egenskapene er ikke helt gått ut på dato.
For selv om kondisen kan bli god av både sykling, løping, padling eller fjellturer, så kan det være det bra å trene noe spesifikt for langrenn.
Ja, for når slutter og starter skisesongen, egentlig? I samråd med langrennsekspertisen har vi samlet noen effektive og konkrete treningsøvelser som langrennsløpere benytter i sin barmarkstrening.
Fellesnevneren for øktene er at du ikke må gå på rulleski for å komme i god langrennsform. Du kommer langt med vanlig treningstøy, et par løpesko med godt grep og kanskje et par skistaver.
Klarer du å sette av en time eller to i uka til trening med skiturer som mål, skal du ikke se bort fra at du vil få enda mer glede av skiene til vinteren.
Gunnar Borg sin originale skala fra 1982 er fremdeles et mye brukt verktøy for å styre intensiteten i treningsarbeidet, også på elitenivå. Ved å bruke Borg-skalaen kan du gjennomføre intervaller og selv kjenne etter hvordan du ligger an.
Borg-skalaen måler opplevd intensitet, uten puls, laktat eller wattmåling og er ifølge forskerne ofte ganske presis.
– Hundre år med idrettsforskning viser at en enkel Borg 6-20 fortsatt et meget godt verktøy, forteller Thomas J. Losnegard, langrennsforsker ved Norges Idrettshøgskole.
Fordelen med en slik subjektiv skala er at det tar «alle» faktorer i betraktning, at den er enkel og at den er gratis.
– Min erfaring er at Borg-skalaen, sammen med fart/tid (eventuelt watt på sykkel) under intervalltrening er det beste målet for å vurdere intensitet. Ulempen, som med alle andre verktøy, er at den krever litt erfaring og det kan variere mellom ulike bevegelsformer, sier Losnegard.
Selv om langrennsteknikken har gjennomgått en voldsom utvikling, er mye av treningssprinsippene de samme:
Bedre utholdenhet vil komme godt med når du skal terpe teknikk og gå på ski i løyper med mye oppover- og nedoverbakker.
Rolig oppvarming 5 minutter (Borg 8-10; veldig lett) + 5 minutter med litt høyere intensitet (Borg 12-13; behagelig anstrengende)
Hoveddel: 25 x 45 sekunder med 15 sekunders pause, slik at start er hvert minutt.
Farten bør settes litt høyere enn siste del av oppvarming.
Målet bør være at du kan gjennomføre alle dragene med samme fart eller litt økning i hastighet underveis.
De første 10 minuttene bør intervalldraget oppleves som behagelig anstrengende/anstrengende (13-14), mens på slutten av intervalldraget vil typisk opplevd anstrengelse være rundt 15-17 (anstrengende – veldig anstrengende).
Til neste intervall justerer du farten basert på erfaringen med denne økta.
Elghufs er nærmest obligatorisk for langrennsløpere om høsten, for både nybegynnere og eliteløperne.
Elghufs er en imitasjonsøvelse for diagonalgang i motbakke. Her får du inn litt spensttrening, også. For å unngå melkesyre for tidlig, så det er lurt å ikke starte for hardt.
Styringsverktøy for intensitet: Fart
Oppvarming: Løp rolig i 5 minutter + 5 minutter med litt økende fart.
Hoveddel: Finn en bakke som tar cirka 1 minutt å løpe. Ut i fra helning på bakken, samt ditt nivå kan du velge å løpe med staver, eller skigang.
Du gjennomfører 20 drag i bakken med start hvert andre minutt, der hvert drag skal vare i ett minutt. Sett et merke hvor langt du kommer på første drag.
Målet med økta er at du skal klare å ha samme distanse for alle dragene, og gjerne at du kommer litt lengre på de siste fem enn de første fem dragene.
Oppvarming: Løp rolig i 5 minutter + 5 minutter med litt økende fart.
Styringsverktøy for intensitet: Borg 6-20
Hoveddel: Gjennomfør 5 x 4 minutter med 3 minutter pause.
I pausene går du rolig nedover. Drag 1-2 skal oppleves «behagelig anstrengende» (Borg 13-14).
Drag 3-5 oppleves som anstrengende-veldig anstrengende (Borg 15-17).
Målet er at økta skal oppleves som «progressivt» eller anstrengende.
• Stavene kan være klassisk staver – eller kortere. Justerbare staver vil også kunne gjøre jobben.
• Kroppen skal være i lett «fall» fremover.
• Skuldrene skal være lave. Det vil si at armen skal «pendle på en spiker» fremover under fremtrekk av staven.
• Stavene skal brukes aktivt for fremdrift, ikke brukes til å støtte balanse.
• Foten settes i bakken på flat fot under deg, frasparket avsluttes med å strekke ut leggen. Foten føres nært bakken på vei fremover.
Grundige tester Topptur og randonee Fjellturer Lag mat på tur |
Om utemagasinet.noUtemagasinet.no er en komplett kilde til informasjon om friluftsliv. Gjennom nyheter, temaartikler og intervjuer med interessante friluftsprofiler får du inspirasjon og kunnskap til dine egen turplanlegging. Med aktuelle tester og oppdatert utstyrsstoff hjelper vi deg til å gjøre gode og miljøvennlige valg. |
KontaktFri Flyt AS kundeservice@friflyt.no Vi svarer raskt på epost. NYHETSBREV Meld deg på nyhetsbrevet ANNONSERE Effektiv og målrettet markedsføring Case og kundereferanser |
