Lille Tømtehytta i Oslo

Det er ikke godt å si.

Det er som noe endrer seg når det involverer ski. Det blir lettere å finne tid. Enklere å være spontan. Livet er ikke direkte kort. Men Oslo-vinteren kan være det.

Turgjengen vår vinner tid ved å starte fra hver vår kant: Vi kommer fra Korsvoll, Sagene, Disen og møtes ved Brekke-krysset, Erlend, Line og jeg.

Snøen laver ned i store filler, mens vi tråkker innover skogen der det virker naturligst.

Vi tar en stopp ved Ullevålseter og kjøper boller, kaffe og cola, før vi slipper oss ned mot Skjærsjøen i langrennsløypene. Får på fellene igjen og fortsetter videre derfra i retning Kamphaug og Fagervann.

Opp til Fagervann bærer skiene oss gjennom snø som ingen før har gått i.

Ved Fagervann tar vi et uortodokst veivalg mot Øyungen, uten at vi får særlig mye igjen for det.

Ved Øyungen må Line rekke 51-bussen og hun setter kursen ned mot Skar, mens vi andre skrur hodelyktene på og fortsetter videre.

Vi passerer Sellanrå, men det er ikke dit vi skal.

Det er litt av en opplevelse å gå slik i vinterskogen.

Kvelden er mørk, men skogen er lun og det snør jammen fremdeles. Det er slik vi ankommer lille Tømtehytta. 

Det er lys i vinduene i den Store Tømtehytta ved siden av. Det overrasker oss litt. Gjengen som bor der lurer på om vi kan være så vennlige å spise opp middagsrestene av pastagryta deres.

Jeg tenker ikke at en bedre verden er mulig. Jeg tenker at den allerede finnes.

Vi finner vann i brønnen. Det må kokes før det kan drikkes. 

Så enkelt vi har det – hjemme. 

Ikke for det: Vedboden er fylt med tørr ved. Mye ved. Bare synet av den gjør at en helt egen varme brer seg.

Det blir sagt at en vedkubbe varmer deg tre ganger: 

Når den kløyves, når den stables og når den brennes.

Det skal ikke mange kubbene til for å varme opp den lille hytta på 35 kvadratmeter – og tre slitne kropper i den igjen – for nå har kollega og venn Henrik kommet. Han tok langrennsski og har gått helt fra Røa.

Neste morgen kan vi starte i sporene fra i går, før vi fortsetter videre på ferden vår. 

I luftlinje er det ikke langt ned igjen til byen.

Vi har unormalt mye snø foran oss – det er bare å gå i gang.

Apropos den snøen, er den ikke enda litt hvitere i dag?