Dette lurer vi på om felleski

Forskjellen på felleski og smøreski er at du med smøreski kan tilpasse skiene dine med ulik skismurning ut fra temperatur, snøforhold og terreng. På felleskiene er det skiprodusentene som har satt standarden. 

På hvilke fører fungerer felleski best?  

Det at felleski har blitt ble såpass populært, skyldes nok mange synes det kan være vanskelig å smøre seg til gode ski, og at mange ser fordelen med å slippe smørejobben.

Selv om allround-egenskapene ved felleski gjerne dyrkes, er det fremdeles slik at felleskiene kommer aller best til sin rett når det er rundt null grader pluss/minus og ved typisk klisterføre.

Grunnen til at felleski ikke benyttes i verdenscup eller av teten i Birkebeinerrennet ikke benytter felleski, så er det fordi de aller sterkeste løperne staker hele veien. Men likevel kan det være mange som stiller til start i Birken som ville hatt en kjempeflott opplevelse over fjellet med felleski – særlig når man må være forberedt på vekslende temperaturer og snø gjennom dagen.

Hvem passer felleski for?  

De som ikke vil smøre ski og de som synes det er helt ok å smøre ski, men som likevel vil ha et par som kan gi både noe feste og noe glid når det er mer krevende å smøre seg til gode ski, typisk nullføre eller klisterføre.  

Bruker de beste skiløperne felleski?

De beste langrennsløperne bruker felleski heller til trening framfor konkurranse, som det også blir påpekt i teknikk-serien vår, God på langrenn. Med felleski er du imidlertid garantert noe feste og noe glid, og det kan være fine å terpe teknikk med.

Hittil er det ingen skiprodusenter som har klart å lage en felleski som fullt ut matcher en god smøreski preparert av spesialister. I kombinasjonen glid og feste ofte blir det for mange kompromisser å ta når det står om hundredeler. Derfor er det først og fremst fritidsmosjonistene disse skiene rettes mot.

PS! Petter Skinstad vant Fredagsbirken i 2015 med felleski!  

Hva skiller billige fra dyre felleski?  

Bak prisforskjellene innen felleski ligger først og fremst i sålekvalitet og stivheten i skiene. Kjernen i skiene utgjør også en vesentlig forskjell, både på vekt og «liv» eller spenst i skien. 

De rimeligste modellene har ofte mer fokus på stabilitet og det er prioritert mer feste framfor glid. De dyrere langrennsskiene har ofte stivere og lettere materialer som er mer kostbare, i tillegg til at det er mer fokus på glidegenskapene. 

Det er ofte slik at stivere ski krever noe bedre skiteknikk. Men du kan fint velge en mykere racingski, som kan være lettere å få feste med.  

Flere felleskimodeller kommer med ulike stivheter i samme lengde, som bør gjøre det mulig å treffe ganske presist.

Hvordan velger riktig felleski?  

Kroppslengde og vekt er viktige faktorer når du skal velge best mulig ski. Her lønner det seg å være ærlig for å få en best mulig tilpasset ski til ditt bruk. Ellers kan du ende med en felleski som subber og glipper. 

I tillegg vil skiselgerne i sportsbutikken gjerne også vite noe om teknikk og hvilke type turer du har foran deg, om du skal bruke felleskiene til tur, trening/mosjon eller til konkurranse/racing.

Sånne faktorer vil indikere hvor stive eller myke skiene må være for at fellen skal få kontakt med underlaget og snøen.  

Måles spenn på samme måte som på smøreski?  

Ja og nei. På smøreski måles spennkurven for å finne smørelomma hvor du legger hard- eller myk festevoks. Smørelomme er ikke et tema på samme måte ved felleskiene, for her er det skiprodusenten som har forhåndsbestemt målene.  Alle ski måles i fabrikken før fellen settes på, og det freses et spor i skien slik at fellen ligger jevnt.

Dybden i sporet kan reguleres og det er ulik stivhet i skiene.

Ved noen ski prioriteres det mer feste, mens racing-modellene vil ha mer fokus på glid. Du vil som sagt få flere ulike stivheter på samme lengde ski.  

Hvor lange  skal  felleskiene  være?   

Lengde på felleski bestemmes ut fra samme utgangspunkt som ved klassiske langrennsski, ca. 20 centimeter lengre enn kroppslengde. Men det er ikke helt uvanlig å gå noen centimeter ned på lengde.  

Det skyldes at felle-sonen er noe kortere enn smørelomma. Her er også kroppsvekt med og avgjør. Tyngre løpere bør justere med en lengre ski igjen.    

Hva må jeg vite om slip av sålen? 

Hvordan skiene er slipt handler om strukturen og glidegenskapene i sålen. Den kan være spisset mot et gitt føre, eller det kan være en universalstruktur som skal gli bra på flere forskjellige fører.

Jo kaldere og nyere snøen er jo finere burde strukturen i sålen være. Jo våtere snø, jo grovere bør den være. Målet med riktig struktur er å drenere bort vannet slik at skien glir best mulig. 

For felleski er det generelt gjerne litt grovere struktur enn på klassisk, smørbare langrennsski som er beregnet på kaldere skiføre.

På racingski vil du finne ski som egner seg for kaldt, allround og vått føre.    

Justerbare  bindinger til felleski?   

Flyttbare bindinger ble introdusert for å kunne ta bedre vare på smøreegenskapene til skiene, og felleskienes inntog gjør denne typen binding litt mer aktuelt. 

Har du trygt feste, så kan du flytte bindingen bakover for å få bedre glid. Sliter du med å få feste, kan du prøve å flytte bindingen lenger fram. 

Justerbare bindinger er ikke 100 prosent nødvendig på felleski, men det kan være en fordel ettersom felleski som blir brukt på ulikt føre og i ulikt klima, eller hvis kroppsvekten har endret seg siden forrige skisesong. 

Du trenger ikke å ha med deg verktøy for å kunne flytte på bindingen. Enten må du ta av deg skien, eller du kan gjøre det i fart.   

Hvilke forskjeller er det på fellene?   

Hvis du har erfaring fra toppturer på ski, rando eller telemark, er du kjent med mohair- og nylonfeller, som styrer gliden og festet.

Det er særlig to varianter som benyttes på felleski for langrenn: 100 prosent mohair og mix-fell bestående av mohair og nylon.

Blandingsfeller med nylon gir mer feste og har økt slitestyrke, men noe mindre glid. De rimeligste skiene leveres som regel med miksfeller.  

Hvor lenge varer fellene før de må skiftes ut?   

Dette vil variere en del. Ofte oppgis 500-800 kilometer som en indikator for når fellene er modne for utskifting.

Her kan du følge litt med selv. Når fellen begynner å bli slitt i kantene, eller du merker at du begynner å få glipptak og det neppe skyldes teknikk, spor eller føre, kan tiden for utskifting være inne.

Selv om felleski selges som vedlikeholdsfrie, finnes det preparater som fjerner smuss og skitt og som tar bedre vare på fellene.  

Kan du bytte fellene  selv?  

Ja, på de fleste felleski kan du skifte feller selv. Det vanligste er å levere inn til sportsbutikker som selger ski, som har det som en del av sin service.