Vinterens beste felleski

Erstatter felleski klassiske smøreski?

Erfarne langrennsløpere vil nok være enige i at en perfekt smurt ski er det beste. Smøreski gir frihet til å kunne smøre ski ut fra føre og forhold, og du kan justere deretter. Den muligheten reduseres med felleski, der fellen ligger fast i festesonen.

Hvis du ikke er ute etter en konkurranseski, men til tur og trening, kan felleski være garantisten som både gir ok feste og ok glid.

Hvilke felleski er best?

Felleskia vi har testet denne sesongen er basert på klassiske konkurranseski. Våre skitestere synes at de holder jevnt høyt nivå.

– Nesten alle parene i testen kan anbefales, men det er selvsagt noen forskjeller mellom modellene. Det viktigste er at du finner et par som passer din bruk, for det kan være vel så store forskjeller mellom to par fra samme leverandør, som mellom de ulike merkene, understreker Geir Endre Rogn, som har vært hovedansvarlig for felleskitesten. 

Hvis du trener aktivt langrenn og er ute etter et par felleski som erstatning for smøreski, vil racing-skiene være aktuelle. Prisen for disse ligger mellom 5000-11.000 kroner.

Atomic C8 Redster Skintec ble vår testfavoritt.

Madshus Race Pro gir godt feste på de fleste fører. Disse er et rimeligere valg enn Madshus sin Redline-modell.

Salomon S/lab er toppmodellen til Salomon. Den leverer godt feste på de fleste fører og glir også godt.

Salomon S/max eSkin var lett å få feste med og stabile å gå på.

Geir Endre Rogn har vært landslagstrener i langrenn og smurt ski for Norge i verdenscuprenn gjennom seks sesonger. Nå er han trener og rådgiver for flere av de beste norske langrennsløperne. Video: Gunhild Soldal/Christian Nerdrum

Hvordan er festeegenskapene på felleski?

Vi har brukt mest tid på å vurdere egenskapene i motbakke. Spesielt hvor lett det er å få feste, og hvordan fellen sitter gjennom frasparket.

Spesielt på kaldføre er det ofte en utfordring å få skia til å sitte gjennom hele frasparket. Med fell fungerer det bedre å ha et «løpefraspark» enn et diagonalfraspark, fordi skiene har lett for å glippe litt i siste del av frasparket. I tillegg har vi kjent på hvordan skia er å føre, hvor stabil den er og hvordan det er i svinger og lett terreng. 

Staking avslører forskjeller

Hvordan felleski oppfører seg under staking er i stor grad med på å skillene modellene. Her er det store  forskjeller på hvor mye fellen «bremser».

Noe av forskjellene kommer fra utformingen av fellen, mens en del vil komme fra hvordan spennet i skien er bygd opp.

Hvilke felleski har best glid?

Det har generelt vært små forskjeller på glid, så vi har ikke vektlagt dette særlig mye.

På våt, grov snø utmerket Atomic C8 Redster Skintec seg positivt.

Samlet sett var det Madshus Redline og Atomic C8 Redster Skintec som gav best glid, men det var ikke store forskjeller. Selv om glidforskjellene ikke har blitt så mye vektlagt, er det interessant å se at de to modellene som gled best, også er det to som kom best ut totalt sett i testen.

På nullføre gled Fischer Twin Skin Carbon Pro best og på kaldføre var Madshus-skiene og Salomon S/max eSkin raskest.

Det skyldes mest slipen på skiene. På vått føre var det tydelig at Atomic-fellen bremset minst. 

Felleski til trening

De nest dyreste skiene ligger på mellom 4000 og 6500 kroner. Flere av disse har egenskaper som er fullt på høyde med toppmodellene, og vil kunne passe for de fleste.

Det som skiller disse skiene fra de aller dyreste modellene er ofte spennkurven, samt at skiene er litt tyngre.

For treningsformål vil de fleste anse det som positivt at spennet er bygd opp slik at det er enklere å få feste.

For fritidsmosjonister som liker å bruke langrennsski til både turer og trening, kan dette være en aktuell kategori. 

Av de vi har testet, er Rossignol X-ium R-skin er en modell vi kan anbefale, og som vil dekke behovene til en øvet skiløper.

De billigste felleskiene

Langrennsski må ikke være dyre. Ofte selges rimelige langrennspakker med både ski, sko og binding. De rimeligste felleskiene koster rundt 2000-3000 kroner.

Disse skiene egner seg best for deg som først og fremst vil gå roligere skiturer eller bare går på ski i blant. I tillegg til at de koster mindre, og er mer stødige enn de dyrere felleskimodellene. 

Madshus Intelligrip Pro ble vår testvinner blant de billigste modellene, som en  en trygg og stabil langrennsski. De egner seg i skiløypa og fordrer ikke perfekte skispor. 

Hvem egner felleski seg for?

Felleski egner seg bra or deg som har lite eller ingen interesse av skismøring, men som likevel vil på ski. Det finnes også felleski for barn/junior.

Flyttbare bindinger

Justerbare bindinger har nærmest blitt standardløsning til felleski.

Slike bindinger gjør at du kan justere tyngdepunktet for mer feste eller gild, om du for eksempel veier mer eller mindre enn du gjorde forrige vinter.

Vi har også gjennomført tester av ulike flyttbare langrennsbindinger.

Hvordan velge riktig felleski?  

Når du kjøper felleski, tas det utgangspunkt i personlig kroppshøyde og vekt med mål om å finne ski med riktig spenn. Det er avgjørende for at ikke fellen ikke subber nedi. Her lønner det seg å være ærlig for å få en best mulig tilpasset ski til deg. I verste fall ender du opp med et skipar som både subber og glipper. I tillegg til vitale mål, så spiller skiteknikk inn.  

Felleskimodeller kommer gjerne med ulike stivheter i samme lengde, som bør gjøre det mulig å treffe ganske presist. Om du stort sett går på ski i strøkne langrennsløyper, er det lettere å gå for en smalere modell enn om du i hovedsak ferdes i løyper av ymse kvalitet. Da kan en mer stabil tur/marka-ski være mer interessant enn de smaleste langrennsskiene.

Hva skiller en billig felleski fra en dyrere modell?

Prisforskjellene skyldes først og fremst sålekvalitet og stivheten i skien, mer enn selve fellen.

En skiløper med aktiv skiteknikk vil ha mer glede av en stivere ski enn turgåeren. Kjernen i skiene utgjør også en forskjell. Noen ski har mer «liv» eller spenst i seg. Langrennski med mer karbonfiber enn glassfiber har lavere vekt og gir stivere ski. Ski med karbon er noe dyrere.

Måles spenn på samme måte som på smøreski?

Ja og nei. På smøreski måles spennkurven for å finne smørelomma, eller festesonen. Smørelomme er ikke et tema på samme måte på felleski, fordi  skifabrikken  forhåndsbestemt målene.  

Alle felleski måles i fabrikken før fellen settes på, før det freses et spor i skien slik at fellen ligger jevnt. Dybden i sporet kan reguleres og det er ulik stivhet i skiene. På noen ski prioriteres mer feste, mens i 2023-testen er det åpenbart noen ski hvor det har vært mer fokus på glid. 

Du får flere ulike stivheter på samme lengde ski.

Hvordan vedlikeholde felleski?

Felleski krever mindre tid på prepping og vedlikehold, men det finnes produkter som renser fellen for smuss og skitt, og som gir bedre glid når fellen virker tørr.

Er fellen tørr, kan du oppleve at felleskiene klabber litt.

På nullføre og fallende våt snø går det an å behandle fellen for å unngå ising eller forbedre gliden.

Swix har utviklet en egen rensespray for felleski som skal være mindre aggressiv mot fellelimet på fellens bakside enn vanlig skirens. Glidsonen behandles som på smøreski.

Generelt oppgir produsentene at fellene varer i ca. 80-100 mil før de må skiftes ut.