Felleski dominerer fremdeles markedet for klassiske langrennsski. De kan være aktuelle som de eneste langrennsskiene du trenger, eller som et tilleggspar. Les våre tester av felleski.
TESTET: 2023-versjonen av Salomon S/max Eskin. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Fellski eller felleski. Uansett hva du velger å kalle det, har denne typen ski gjort langrenn tilgjengelig for flere. Basert på de felleskia som vi har testet, er det lett å skjønne hvorfor de har blitt så populære:
• De forutsetter ingen skismøring
• De er jevnt gode på ulike typer fører
Vi har testet felleski på både tørr og våt snø, og forklarer hvordan de ulike skimodellene oppfører seg i skisporet.
Erstatter felleski klassiske smøreski?
Erfarne langrennsløpere vil nok være enige i at en perfekt smurt ski er det beste. Smøreski gir frihet til å kunne smøre ski ut fra føre og forhold, og du kan justere deretter. Den muligheten reduseres med felleski, der fellen ligger fast i festesonen.
Hvis du ikke er ute etter en konkurranseski, men til tur og trening, kan felleski være garantisten som både gir ok feste og ok glid.
Hvilke felleski er best?
Felleskia vi har testet denne sesongen er basert på klassiske konkurranseski. Våre skitestere synes at de holder jevnt høyt nivå.
– Nesten alle parene i testen kan anbefales, men det er selvsagt noen forskjeller mellom modellene. Det viktigste er at du finner et par som passer din bruk, for det kan være vel så store forskjeller mellom to par fra samme leverandør, som mellom de ulike merkene, understreker Geir Endre Rogn, som har vært hovedansvarlig for felleskitesten.
Hvis du trener aktivt langrenn og er ute etter et par felleski som erstatning for smøreski, vil racing-skiene være aktuelle. Prisen for disse ligger mellom 5000-11.000 kroner.
Geir Endre Rogn har vært landslagstrener i langrenn og smurt ski for Norge i verdenscuprenn gjennom seks sesonger. Nå er han trener og rådgiver for flere av de beste norske langrennsløperne. Video: Gunhild Soldal/Christian Nerdrum
Hvordan er festeegenskapene på felleski?
Vi har brukt mest tid på å vurdere egenskapene i motbakke. Spesielt hvor lett det er å få feste, og hvordan fellen sitter gjennom frasparket.
Spesielt på kaldføre er det ofte en utfordring å få skia til å sitte gjennom hele frasparket. Med fell fungerer det bedre å ha et «løpefraspark» enn et diagonalfraspark, fordi skiene har lett for å glippe litt i siste del av frasparket. I tillegg har vi kjent på hvordan skia er å føre, hvor stabil den er og hvordan det er i svinger og lett terreng.
Staking avslører forskjeller
Hvordan felleski oppfører seg under staking er i stor grad med på å skillene modellene. Her er det store forskjeller på hvor mye fellen «bremser».
Noe av forskjellene kommer fra utformingen av fellen, mens en del vil komme fra hvordan spennet i skien er bygd opp.
Hvilke felleski har best glid?
Det har generelt vært små forskjeller på glid, så vi har ikke vektlagt dette særlig mye.
Samlet sett var det Madshus Redline og Atomic C8 Redster Skintec som gav best glid, men det var ikke store forskjeller. Selv om glidforskjellene ikke har blitt så mye vektlagt, er det interessant å se at de to modellene som gled best, også er det to som kom best ut totalt sett i testen.
Det skyldes mest slipen på skiene. På vått føre var det tydelig at Atomic-fellen bremset minst.
FELLESKiTEST: Torbjørn Remmen og Geir Endre Rogn på tørr snø i skiløypene på Åsvang. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Felleski til trening
De nest dyreste skiene ligger på mellom 4000 og 6500 kroner. Flere av disse har egenskaper som er fullt på høyde med toppmodellene, og vil kunne passe for de fleste.
Det som skiller disse skiene fra de aller dyreste modellene er ofte spennkurven, samt at skiene er litt tyngre.
For treningsformål vil de fleste anse det som positivt at spennet er bygd opp slik at det er enklere å få feste.
For fritidsmosjonister som liker å bruke langrennsski til både turer og trening, kan dette være en aktuell kategori.
Av de vi har testet, er Rossignol X-ium R-skin er en modell vi kan anbefale, og som vil dekke behovene til en øvet skiløper.
De billigste felleskiene
Langrennsski må ikke være dyre. Ofte selges rimelige langrennspakker med både ski, sko og binding. De rimeligste felleskiene koster rundt 2000-3000 kroner.
Disse skiene egner seg best for deg som først og fremst vil gå roligere skiturer eller bare går på ski i blant. I tillegg til at de koster mindre, og er mer stødige enn de dyrere felleskimodellene.
Madshus Intelligrip Pro ble vår testvinner blant de billigste modellene, som en en trygg og stabil langrennsski. De egner seg i skiløypa og fordrer ikke perfekte skispor.
Slik har vi testet skiene
• Skiene ble først glidet og gjort klar til test på samme måte. Deretter har skiene vært gjennom fire runder med metodisk testing på kaldføre (8 minusgrader), fallende nysnø og 3 minusgrader, nullføre og på våtføre (3 plussgrader). I tillegg er det gått flere langturer med en ski fra to ulike par, for å sammenligne over tid.
• Vi har lagt mest vekt på skiegenskaper i forskjellige typer terreng, men det er også kjørt parallell-tester for å se på glid- og fartsforskjeller. Skiene er testet opp mot gode referansepar med smurte ski og et fem år gammelt favoritt-felleskipar.
• Geir Endre Rogn har jobbet fire år som landslagstrener i langrenn og smurt ski på verdenscup for Norge i seks sesonger. Torbjørn Remmen og Gunhild Aaslie Soldal, milslukere og tidligere aktive skiløpere, har vært medhjelpere i testen.
Vis mer
Hvem egner felleski seg for?
Felleski egner seg bra or deg som har lite eller ingen interesse av skismøring, men som likevel vil på ski. Det finnes også felleski for barn/junior.
Flyttbare bindinger
Justerbare bindinger har nærmest blitt standardløsning til felleski.
Slike bindinger gjør at du kan justere tyngdepunktet for mer feste eller gild, om du for eksempel veier mer eller mindre enn du gjorde forrige vinter.
Vi har også gjennomført tester av ulike flyttbare langrennsbindinger.
Hvordan velge riktig felleski?
Når du kjøper felleski, tas det utgangspunkt i personlig kroppshøyde og vekt med mål om å finne ski med riktig spenn. Det er avgjørende for at ikke fellen ikke subber nedi. Her lønner det seg å være ærlig for å få en best mulig tilpasset ski til deg. I verste fall ender du opp med et skipar som både subber og glipper. I tillegg til vitale mål, så spiller skiteknikk inn.
Felleskimodeller kommer gjerne med ulike stivheter i samme lengde, som bør gjøre det mulig å treffe ganske presist. Om du stort sett går på ski i strøkne langrennsløyper, er det lettere å gå for en smalere modell enn om du i hovedsak ferdes i løyper av ymse kvalitet. Da kan en mer stabil tur/marka-ski være mer interessant enn de smaleste langrennsskiene.
Hva skiller en billig felleski fra en dyrere modell?
Prisforskjellene skyldes først og fremst sålekvalitet og stivheten i skien, mer enn selve fellen.
En skiløper med aktiv skiteknikk vil ha mer glede av en stivere ski enn turgåeren. Kjernen i skiene utgjør også en forskjell. Noen ski har mer «liv» eller spenst i seg. Langrennski med mer karbonfiber enn glassfiber har lavere vekt og gir stivere ski. Ski med karbon er noe dyrere.
Måles spenn på samme måte som på smøreski?
Ja og nei. På smøreski måles spennkurven for å finne smørelomma, eller festesonen. Smørelomme er ikke et tema på samme måte på felleski, fordi skifabrikken forhåndsbestemt målene.
Alle felleski måles i fabrikken før fellen settes på, før det freses et spor i skien slik at fellen ligger jevnt. Dybden i sporet kan reguleres og det er ulik stivhet i skiene. På noen ski prioriteres mer feste, mens i 2023-testen er det åpenbart noen ski hvor det har vært mer fokus på glid.
Du får flere ulike stivheter på samme lengde ski.
EFFEKTIVT: Fellen byttes ut når den blir slitt og mister festeegenskapene. De fleste sportsbutikker som selger felleski, har også denne servicen. Foto: Gunhild Soldal
Hvordan vedlikeholde felleski?
Felleski krever mindre tid på prepping og vedlikehold, men det finnes produkter som renser fellen for smuss og skitt, og som gir bedre glid når fellen virker tørr.
Er fellen tørr, kan du oppleve at felleskiene klabber litt.
På nullføre og fallende våt snø går det an å behandle fellen for å unngå ising eller forbedre gliden.
Swix har utviklet en egen rensespray for felleski som skal være mindre aggressiv mot fellelimet på fellens bakside enn vanlig skirens. Glidsonen behandles som på smøreski.
Generelt oppgir produsentene at fellene varer i ca. 80-100 mil før de må skiftes ut.
Om våre tester
Utemagasinet.no tester alle produkter selv og har lang erfaring med tester av friluftsutstyr. Disse er gjennomført av redaksjonelt ansatte og personer uten kommersielle interesser eller bindinger til leverandører av utstyret.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
Kommer i lengdene: 187-192-197-202-207 (medium. Noen begrensninger i soft og stiff)
Lengde på testski: 202 cm (stiff)
Mål: 41-44-44
Vekt: 1430 g (202 cm)
Spenn: Relativt lavt og mykt spenn med tanke på at det er en felleski. Basert på Fischers velprøvde 902-konstruksjon, men en myk versjon og lav versjon av den.
Kommer i lengdene: 187-192-197-202-207 (medium. Noen begrensninger i soft og stiff)
Lengde på testski: 202 cm (stiff)
Mål: 41-44-44
Vekt: 1430 g (202 cm)
Spenn: Relativt lavt og mykt spenn med tanke på at det er en felleski. Basert på Fischers velprøvde 902-konstruksjon, men en myk versjon og lav versjon av den.