Vinterens beste felleski

Leverandørene har levert oss skipar som bygger på en konkurranseski, men med fell i smøresonen. Det er jevnt over høyt nivå på skiene, synes skitesterne. Geir Endre Rogn har vært hovedansvarlig for testarbeidet.

– Nesten alle parene i årets test kan anbefales, men det er selvsagt noen forskjeller mellom de ulike modellene. Det viktigste er at du finner et par som passer godt til deg, for det kan være vel så store forskjeller mellom to par fra samme leverandør, som mellom de ulike merkene, understreker Rogn. 

Ett eksempel på nettopp det, er at fjorårets testvinner ikke fungerte like godt i årets test. 

– Det skyldes nok både at paret vi fikk tilsendt i år ikke var like godt og at det var sterkere konkurranse fra de andre merkene, antar Rogn. 

Hvis du liker å trene på ski og er ute etter et par felleski som kan erstatte klassiske smøreski, så vil racing-skiene være aktuelle. Prisen ligger på mellom 5000-11.000 kroner.

Atomic C8 Redster Skintec ble vår favoritt i 2023-testen, og er en ski som videreføres i 2024.

Madshus Race Pro gir godt feste på de fleste fører, og er et rimeligere valg enn Madshus sin Redline-modell.

Salomon S/lab er toppmodellen til Salomon. Den gir godt feste på de fleste fører, og glir godt. Vinteren 2023 har vi testet nyversjonen av Salomon S/max eSkin, som er lett å få feste med og stabile å gå på.

Geir Endre Rogn har vært landslagstrener i langrenn og smurt ski for Norge i verdenscuprenn gjennom seks sesonger. Nå er han trener og rådgiver for flere av de beste norske langrennsløperne. Video: Gunhild Soldal/Christian Nerdrum

Hvor mye kan vi stole på festeegenskapene?

Vi har brukt mest tid på å vurdere egenskapene i motbakke, spesielt hvor lett det er å få feste og hvordan fellen sitter gjennom frasparket.

Spesielt på kaldføre er det en utfordring å få skia til å sitte gjennom hele frasparket. Med fell fungerer det bedre å ha et «løpefraspark» enn et diagonalfraspark, fordi skiene har lett for å glippe litt i siste del av frasparket. I tillegg har vi kjent på hvordan skia er å føre, hvor stabil den er og hvordan det er i svinger og lett terreng. 

Staking avslører forskjeller

Egenskapene når vi staker er i stor grad med på å skillene modellene, her er det store  forskjeller på hvor mye «brems» fellen gir. En del av forskjellene kommer fra utformingen av fellen, mens en del kommer fra hvordan spennet i skia er bygd opp.

Hvilke felleski har best glid?

Det har generelt vært små forskjeller på glid, så det har vi ikke vektlagt veldig mye. Men på våtføre utmerket Atomic C8 Redster Skintec seg.

Totalt sett var det Madshus Redline og Atomic C8 Redster Skintec som var best glidmessig, men det var som sagt ikke store forskjeller. Selv om glidforskjellene ikke ble så mye vektlagt, er det interessant å se at de to modellene som gled best, også er det to som kom best ut totalt sett i testen.

På nullføre gled Fischer Twin Skin Carbon Pro best og på kaldføre var Madshus-skiene og Salomon S/max eSkin raskest. Det skyldes mest slipen som sitter på skiene, men på vått føre var det tydelig at Atomic-fellen bremset minst, også. 

Felleski til trening

De nest dyreste skiene ligger på mellom 4000 og 6500 kroner. Flere av dem har egenskaper som er fullt på høyde med toppmodellene og vil kunne passe for de fleste.

Det som skiller disse fra de aller dyreste modellene er ofte spennkurven, samt at skiene er en nyanse tyngre. Den lille vektforskjellen merker de fleste lite til. For treningsformål vil de fleste det som positivt at spennet er bygd opp slik at det er enklere å få feste. Skiene egner seg godt for fritidsmosjonister som liker å bruke langrennsskiene til både skiturer og trening. 

Rossignol X-ium R-skin er også en modell vi kan anbefale og som vil dekke behovene til en øvet skiløper.

De billigste felleskiene

Langrennsski må ikke være dyre. Ofte selges rimelige langrennspakker med både ski, sko og binding. De rimeligste felleskiene koster rundt 2000-3000 kroner.

Disse skiene egner seg best for deg som først og fremst vil gå roligere skiturer eller bare går på ski i blant. I tillegg til at de koster mindre, og er mer stødige enn de dyrere felleskimodellene. 

Madshus Intelligrip Pro ble testvinner blant de rimeligste modellene, som en  en trygg og stabil langrennsski. De kan egne seg i skiløypa når det ikke er drømmeføre, og både skogsløyper i marka og på fjellet. 

Hvem egner felleski seg for?

Felleski egner seg aller best for deg som har lite eller ingen interesse av skismøring, men som vil på ski. Det finnes også felleski for barn.

Flyttbare bindinger

Justerbare bindinger har nærmest blitt standardløsning til felleski. Slike bindinger gjør at du kan justere tyngdepunktet for mer feste eller gild, om du for eksempel veier mer eller mindre enn du gjorde forrige vinter. Vi har også gjennomført tester av ulike flyttbare langrennsbindinger.

Hvordan velge riktig felleski?  

Når du kjøper felleski, tas det utgangspunkt i personlig kroppshøyde og vekt med mål om å finne ski med riktig spenn. Det er avgjørende for at ikke fellen ikke subber nedi. Her lønner det seg å være ærlig for å få en best mulig tilpasset ski til deg. I verste fall ender du opp med et skipar som både subber og glipper. I tillegg til vitale mål, så spiller skiteknikk inn.  

Felleskimodeller kommer gjerne med ulike stivheter i samme lengde, som bør gjøre det mulig å treffe ganske presist. Om du stort sett går på ski i strøkne langrennsløyper, er det lettere å gå for en smalere modell enn om du i hovedsak ferdes i løyper av ymse kvalitet. Da kan en mer stabil tur/marka-ski være mer interessant enn de smaleste langrennsskiene.

Hva skiller en billig felleski fra en dyrere modell?

Prisforskjellene skyldes først og fremst sålekvalitet og stivheten i skien, mer enn selve fellen.

En skiløper med aktiv skiteknikk vil ha mer glede av en stivere ski enn turgåeren. Kjernen i skiene utgjør også en forskjell. Noen ski har mer «liv» eller spenst i seg. Langrennski med mer karbonfiber enn glassfiber har lavere vekt og gir stivere ski. Ski med karbon er noe dyrere.

Måles spenn på samme måte som på smøreski?

Ja og nei. På smøreski måles spennkurven for å finne smørelomma, eller festesonen. Smørelomme er ikke et tema på samme måte på felleski, fordi  skifabrikken  forhåndsbestemt målene.  

Alle felleski måles i fabrikken før fellen settes på, før det freses et spor i skien slik at fellen ligger jevnt. Dybden i sporet kan reguleres og det er ulik stivhet i skiene. På noen ski prioriteres mer feste, mens i 2023-testen er det åpenbart noen ski hvor det har vært mer fokus på glid. 

Du får flere ulike stivheter på samme lengde ski.

Hvordan vedlikeholde felleski?

Selv om felleski krever mindre tid på prepping og vedlikehold, finnes produkter som renser fellen for smuss og skitt, og som gir bedre glid når fellen virker tørr. Du kan nok oppleve at felleskiene klabber litt.

På nullføre og fallende våt snø går det an å preparere fellen for å unngå ising eller forbedre gliden.

Swix har for eksempel utviklet en egen rensespray for felleski som skal være mindre aggressiv mot fellelimet på fellens bakside enn vanlig skirens. Glidsonen behandles som på smøreski.

Generelt oppgir produsentene at fellene varer i ca. 80-100 mil før de må skiftes ut.