Skal du utenfor preparerte løyper, er det fjellski som gjelder. Vet du hvilke kvaliteter fjellskiene skal ha for å passe din bruk?
Hva er fjellski?
Fjellski er stødigere og bredere ski enn langrennsski, og gjør at du lettere mestrer ulike slags snøforhold og turer utenfor preparerte skiløyper.
Fjellski finnes både med og uten stålkanter, og i forskjellige bredder og lengder, tilpasset forskjellige bruksområder.
Før du velger hvilken type fjellski du skal kjøpe, kan det være lurt å ta hensyn til hvilket terreng og bruksområde du oppsøker mest.
Skal du gå mest i marka, skal du på langtur med pulk, eller skal du mest opp i høye fjellområder?
Vi har laget en guide til valg av fjellski, og testet over 50 par av forskjellige typer fjellski.
DAGER SOM DETTE: Fjellski er ypperlig framkomstmiddel på Sognefjellet. Foto: Gunhild Aa. Soldal
Forskjellige typer fjellski
Innenfor fjellskikategorien er det store forskjeller.
Skal du på en lengre ekspedisjon i flatt terreng behøver du andre egenskaper ved skiene enn om du vil ha en ski som egner seg for allsidig bruk i bratte vestlandsfjell.
Nedenfor finner du oversikten som gjør det lettere for deg å velge hvilke fjellski som passer for deg.
Lette fjellski: For turer i marka
Les mer om lette fjellski
Lette fjellski omtales også som turski eller markaski. De egner seg for lange dagsturer i lett og flatt terreng, og for turer i tråkka spor eller i oppskjørte skispor.
De er ikke optimale for krevende terreng eller mye og dyp snø, da lette fjellski har lav vekt, er smale og forholdsvis stive.
Fjellski i denne kategorien egner seg best for fast underlag.
Lette fjellski er det nærmeste du kommer en langrennsski, men som fortsatt er en fjellski med stålkant.
Brede fjellski er steget før toppturski, men de er fortsatt kategorisert som fjellski.
På modellene av denne typen fjellski er kjøreegenskaper prioritert i vesentlig større grad, enn på for eksempel lette og allsidige fjellski.
Brede fjellski har et begrenset spenn og er mykere, slik at de er mye lettere å bøye for å få til en sving. Brede fjellski har også mer innsving og bredere tupp og bakende enn andre typer fjellski.
Noen av modellene i denne kategorien har også rocker- og taperteknologi. Rocker vil si at hele eller deler av skien er bøyd oppover mens taper vil si at det bredeste punktet, som vanligvis er helt ute ved tuppen, er trukket mer inn mot midten av skien.
Begge disse egenskapene bedrer kjøreegenskapene til skiene, og det går på bekostning av gå-egenskapene. Brede fjellski egner seg dermed mindre bra for de lange turene med tung oppakning.
Nedprioriteringen av smørespenn gjør at de ikke er så godt egnet for festevoks. Det er derfor vanlig å bruke feller på brede fjellski.
Brede fjellski egner seg spesielt godt for turer i kuperte fjellområder på Vestlandet og i Nord-Norge.
Allsidige fjellski: Både for pulk over vidda og lette toppturer
Les mer om allsidige fjellski
Allsidige fjellski egner seg til turer i slakt, lettkuppert terreng og enkle toppturer.
Fjellskiene i denne kategorien har litt mykere spenn enn langturskien, lavere smørelomme og bedre styreegenskaper i brattere og mer krevende terreng.
Smørelomme er området på skiene som er ment for skismurning.
En allsidig fjellski egner seg godt om du vil trekke tung pulk over vidda, men samtidig kunne ta en lett topptur med den samme skien.
Du bør være klar over at allsidigheten går en del ut over spissegenskapene, så vi anbefaler en mer spesialisert fjellski dersom du allerede vet hva du hovedsakelig skal bruke den til.
Allsidige fjellski er noe bredere, som gjør at de ikke nødvendigvis passer i oppkjørte skispor, i motsetning til lette fjellski og langturski.
BINDINGER: BC i hovedsak, men også 75 mm eller Xplore
Fjellski egnet for langtur er de klassiske, smale og stive skiene. Hardangervidda, Finnmarksvidda og Sydpolen er noen eksempler for typiske skiturer for denne typen fjellski.
Fjellski for langtur har lite innsving, noe som gjør dem mer retningsstabile. De har et spenn som går gjennom hele skien (til sammenligning er spennet på klassiske langrennsski kun i smøresonen).
Dette gjør at denne typen fjellski er mindre manøvrerbar og best egnet for flatt og moderat terreng. Langturskeine har bedre bæreevne enn de lettere fjellskiene, særlig når man går sakte.
Det gjør at fjellski for langtur ofte er i bruk på lange turer med tung oppakning (sekk eller pulk).
I denne episoden av Fjellskiskolen skal vi skal snakke om langturer og pulk. Da er det vel få som har mer erfaring å rutte med enn eventyreren Aleksander Gamme?
Jaktski
Les mer om jaktski
Denne kategorien fjellski er spesielt utviklet for jakt. Jaktski har lite spenn, og er uten stålkant for å unngå skade på hundepoter.
Det gir andre kjerneegenskaper enn fjellski med stålkanter, ettersom en del av spennet på sistnevnte ligger i stålkantene. Jaktski er laget for å gi god kontroll og stødig skiføring.
Du beveger deg sjelden fra A til B, men derimot dit du må gå for å nærme deg byttet. Det krever en manøvrerbar ski som takler alt slags terreng og alle typer snø.
Samtidig skal den tåle oppakning på ryggen. Skienes egenskaper kan variere mellom optimalisering for lengre jaktturer i enkelt terreng eller kortere forflytning i mer krevende terreng.
Smørefire ski med skjellmønster/fiskebeinsmønster i sålen er ikke veldig populært i langrenn, men på fjellski kan det ha sine fordeler:
Fjellski med smørefri såle krever lite vedlikehold/rens. Festet er ikke like sikert som på ski med fell, og skiene glir litt dårligere enn ski uten skjellmønster.
Spenn, eller kammerhøyde, sier noe om stivheten i skien og hvor mye kraft som må til for å presse sålen helt ned. Forskjellen ligger gjerne i hvordan spennet fordeler seg.
Fjellski med høy spennkurve er stivere, mer retningsstabile og raskere. Smale fjellski er gjerne mer lengdestive. Har du en altfor stiv ski, vil stålkanten kunne hugge mer på krevende føre.
Fjellski med lav spennkurve er mer kjørevennlige nedover. Kanskje har den mykere framski og noe rocker i framtuppen. Skien kan fortsatt være vridningsstiv (torsjonsstiv), selv om spennet er lavt.
Slik velger du: Feller
Dagens fjellski har gjerne løsninger for avtakbare feller i festesonen/smøresonen.
Feller til fjellski selger som tilleggsutstyr, og hver produsent har sin løsning. Du kan dermed ikke bruke Åsnes-feller på Fischer-ski, for eksempel. Alternativt kan du bruke festevoks og klister på disse fjellskiene.
KORTFELLER: Avtakbare feller gir valgfrihet, og er ofte en god løsning på fjellski. Foto: Gunhild Aa. Soldal
Fjellskiskoene er gjerne en investering du ikke gjør hvert år. I beste fall kan du ha glede av dem lenge. Vi har samlet noen tips for deg som trenger nye fjellskisko, enten du vil kjøpe nytt eller brukt.
Fjellski vs. topptur- og randoneeski
Fjellski er laget for det vi gjerne ser på som den opprinnelige bruken av ski, å ta seg frem i snødekket terreng, både opp og ned, i upreparert snø av alle slag og i spor av ulik kvalitet.
Fjellski skiller seg fra toppturski med at de har et smørespenn. Det gir mulighet for fraspark og større hastighet i flatt terreng.
Selv om noen av dem nærmer seg de spesialiserte toppturmodellene, vil ikke fjellskiene ha like gode kjøreegenskaper og mens randoski har techbinding hvor du fester helen som på en slalåmski, så er helen løs på fjellski.
Skredekspert Kjetil Brattlien forklarer hvordan du kan gjøre fjellskiturene dine 100 prosent skredtrygge.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
