Se vår test av 45 par fjellski med og uten stålkant. Vi tester fjellski for dame og herre fra Åsnes, Fischer, Madshus, Rønning, Rossignol og flere. Her finner du alt du trenger å vite om feller, riktig lengde og hvordan velge den perfekte fjellskien tilpasset dine behov.
SKI FOR FJELLET: Ingen fjellski er like, men har til felles at de egner seg for klassisk norsk vinterterreng, enten turen går i skuterspor eller utenfor det preparerte. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Vi har testet fjellski med og uten stålkant, for dame og herre.
Modellene er delt inn i kategoriene allsidige fjellski, lette fjellski og brede fjellski med mål om å gjøre det enklere å navigere blant de ulike modellene.
Her gjennomgår vi hvordan du finner riktig lengde på fjellski, og ulike festeløsninger på skiene. I tillegg til rundt 50 par fjellski, har vi også testet bindinger og skisko.
Slik tester vi fjellski
Fjellskiene er testet på nysnø, skareføre og vårsløsj under samme forhold
Fjellskiene er vurdert på både gåegenskaper og kjøreegenskaper, i faste løyper og løs snø.
Skiene er veid og målt av oss. Spennmålinger er gjort i samarbeid med Braa Sport (siden 2022)
DAGER SOM DETTE: Fjellski er fremragende framkomstmiddel på Sognefjellet. Foto: Gunhild Aa. Soldal
Fjellski er laget for det vi gjerne ser på som den opprinnelige bruken av ski, nemlig å ta seg frem i snødekt terreng og i upreparert snø av alle slag.
Noen fjellski kan brukes i løypenett og skuterspor, mens andre fjellskimodeller er mer svingvillige og orientert mot telemarkkjøring og topptur.
Kroppsvekt spiller også en rolle ved valg av ski. Generelt er korte ski lettere å manøvrere/svinge med. Brede ski gir mer bæreevne. Er du en dyktig skiløper, kan du velge litt lengre ski. For pulkturer og ski til bruk i skuterspor, kan du velge lengre, smalere fjellski.
Spenn på fjellski
Spenn måles ikke på samme måte som på langrennsski, men noen ski har mer spenn enn andre. Spenn, eller kammerhøyde, sier noe om stivheten i skien og hvor mye kraft som må til for å presse sålen helt ned. Forskjellen ligger gjerne i hvordan spennet fordeler seg. Derfor er spenn et moment vi ofte nevner i testene.
Fjellski med høy spennkurve er stivere, mer retningsstabile og raskere. Smale fjellski er ofte lengdestive og har høyt spenn. Ulempen er at stålkanten kan hugge mer på krevende føre.
Fjellski med lav spennkurve har bedre kjøreegenskaper, mykere framski, kanskje noe rocker i framtuppen. Skien kan fortsatt være vridningsstiv (torsjonsstiv), selv om spennet er lavt.
MED I SVINGEN: Fjelltelemark blir artigere når skiene spiller på lag. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Feller og fjellski
Mange fjellski har fellefeste for avtakbare kortfeller i festesonen/smøresonen. Dermed kan du kan gli på hvert steg som på langrennsski og ha sikkert feste i stigningene.
Det vil fortsatt være mulig å bruke festevoks og klister på fjellski, om du foretrekker det.
Noen fjellski har smørefri såle, som gir noe feste og noe glid.
FJELLSKI-SKINS: Mohair vil være den beste løsningen som gir både feste og glid.
SMØREFRITT: Løsningen gir noe feste og noe glid, og er et kompromiss om du vil ha minst mulig vedlikeholdsarbeid med fjellskiene. Foto: Gunhild Soldal
Tester av allsidige fjellski
I denne kategorien kan du godt finne det beste kompromisset for alle de skiturene du har tenkt deg på framover.
Madshus Panorama T55 utmerker seg som den beste hytte til hytte-skien, og for skiturer med sekk. 2024-versjonen har blitt noe lettere enn tidligere versjoner av denne modellen.
Fischer E99 er en allsidig og spenstig fjellski som i mer enn 30 år vært en svært populær ski i «hytte-til-hytte-» og langtur. E99 finnes i to utgaver, en smørefri (Crown) og med Fischer sitt kortfellfeste (Easyskin).
Åsnes Nansen er også en god fjellski med 56 mm midtbredde. Den glir godt og har god bæreevne. Åsnes Ceciliehar samme dimensjoner som Nansen, men har et litt mykere spenn og retter seg mer mot damene og lette personer.
Rønning Discoverer et godt bevis på at treski kan brukes til mer enn å henge på veggen. I stedet for stålkant bruker Rønning Treskifabrikk lignostone, en hard tresort, for å forsterke kanten på skia.
• Åsnes Line er en fjellski som retter seg mot damene, herreversjonen heter Otto/Sverdrup. De har 55 mm midtbredde, og er forholdsvis lengdestive, fungerer både i og utenfor skuterspor.
Allsidige fjellski egner seg til fjellskiturer i slakt, lettkupert terreng og enkle toppturer.
Allsidigheten går gjerne en del ut over spiss-egenskapene til skien, så det kan være lurt å ta hensyn til hvilket terreng og bruksområde du oppsøker mest, hvis du skal kjøpe fjellski.
Allround fjellski har et litt mykere spenn enn de stiveste og mest retningsstabile fjellskiene. De har lavere smørelomme (altså festesonen) og bedre styringsegenskaper i brattere og mer krevende terreng.
Tester av lette fjellski/turski med stålkant
Går du skiturer i skuterspor eller langrennsløyper av ymse kvalitet, og vil ha en mer stabil ski enn smale langrennsski? I så fall vil denne kategorien være aktuell.
Disse skiene omtales også som turski eller markaski. Midtbredde er typisk 45-50 mm. De gir litt mer stabilitet enn langrennsski, men er fortsatt så smale at de kan brukes i oppkjørte skiløyper.
• Madshus Panorama T50er en fjellski med stålkant kommer ut som den beste løypeskia. 2024-modellen er litt lettere enn forgjengeren.
• Fischer Twin Skin Powerliteer kortfellvarianten av Fischer Powerlite, som har vært kjent som den raskeste fjellskia.
De smale og letteste modellene kommer både med hel stålkant og 3/4-dels stålkant.
Slike ski egner seg for både korte og lange dagsturer i lett og flatt terreng i tilrettelagte løyper.
SKI SOM FUNKER FJELL: Enten du er på tur i oppkjørte eller gjenblåste spor, er fjellski med stålkant ofte en fordel i typisk norsk fjellterreng om vinteren.
Tester av brede fjellski
Midtbredden på skiene er fra 60-80 mm. Bredden foran er fra 80 til over 100 mm. De har god bæreevne i løssnøen og kan egne seg til telemarkkjøring. I skiløypa vil de bli trege. Skiene kan fås med integrert kortfell eller smørefri såle.
• Åsnes Rabb 68 Xploreer en forholdsvis bred fjellski som bærer godt i løssnøen og som er mer kjøreorientert enn til klassisk fjellskigåing.
• Åsnes Falketind 62er en en annen populær fjellski i skjæringspunktet topptur/fjellski som minner aller mest om en toppturski.
• Fischer E109 er en lett ski, med både god sving- og styreevne. Skiene har en spenstig og livlig følelse, samtidig som de oppleves stødige på de fleste underlag.
De bredere fjellskiene egner seg særlig godt for skiturer i kuperte fjellområder som du ofte møter på Vestlandet og i Nord-Norge.Disse skiene kjennetegnes ved at de bærer godt i upreparert snø. Noen har mer innsving og er svingvillige, mens andre er mer jevnt brede hele veien for maksimal bæreevne i løs snø.
Fjellski vs. randoski
• Sammenlignet med rando-ski eller toppturski, har fjellski har et smørespenn som gir mulighet for fraspark og større hastighet i flatt terreng, slik vi kjenner fra langrenn.
• Selv om noen fjellski nærmer seg spesialiserte toppturski, vil ikke fjellskimodellene ha like gode kjøreegenskaper nedover.
• Randoski har techbinding hvor du fester hælen for å komme i kjøremodus – som på en slalåmski. På fjellski er hælen fri, noe som krever litt mer teknikk og skiferdigheter.
Vis mer
Hva er fjellski?
• Sammenlignet med langrennsski er fjellskiene stødigere og bredere, og de gjør at du lettere mestrer ulike slags snøforhold og turer utenfor preparerte skiløyper.
• Fjellski finnes med stålkant, uten stålkanter og også med i 3/4-dels lengde. Stålkantene bidrar til å øker stabiliteten i skien, en fordel når du går på ski utenfor sporet og på vindpåvirket snø.
Vis mer
Tester av fjellski uten stålkant
Skarpe stålkanter kan skade hundepoter. Derfor er fjellski uten stålkant særlig aktuelt for hundeeiere og vinterjegere. Slike ski omtales i samme ordelag som jaktski.
Jegeren beveger seg sjelden fra A til B, men dit det mulig å nærme deg byttet. Slik framferd krever en manøvrerbar ski som takler allslags terreng og flere typer snø.
Åsnes Breidablikker en populær fjellski for de med hund, og egner seg i både faste spor og til nedkjøringer i løssnøen.
Rønning Quietglimter til som en god ski i løs snø, og som det er lett å få feste med, så lenge terrenget ikke er altfor bratt og kupert. For hundeeiere og jegere som sjeldenn møter skavler og bratte nedkjøringer kan disse være aktuelle.
Tester av smørefrie fjellski
Smørefrie ski med skjellmønster/fiskebeinsmønster i sålen er lite populært i langrenn, men på fjellski kan det ha sine fordeler:
Fjellski med smørefri såle krever lite vedlikehold/rens. Festet er ikke like sikkert som på ski med fell, og skiene glir litt dårligere enn ski uten skjellmønster. Men: La oss ikke glemme at det er mulig å tilpasse både teknikken og vegvalg. Noen av følgende modeller har ytterligere muligheter for kortfellfeste.
• Fischer Traverse 78 Crown/Skin ble vår favoritt, med klassiske mål (70-60-80 cm) som skiene det har vært vanlig å kjøre fjelltelemark med. De er svingvillige, har god bæreevne og er allsidige, selv om de er litt mindre trygge når snøen blir krevende.
• Rossignol BC 80 Positrack (60-80-70) er en lett og inspirerende ski som egner seg til turer i skiløyper av ymse kvalitet. Vi har testet dem med både Xplore-binding og BC.
• Fischer E89 Easy Skin Twin Skin er en annen lett og kvikk ski med hel stålkant. Den er lett å gå fiskebein med, men litt mer krevende å svinge nedover.
• Rossignol BC 100har god bæreevne og gode kjøreegenskaper til å være en smørefri fjellski.
Hvilke ski er best til tur med pulk?
De fleste fjellski vil passe til pulktur, ettersom vekten havner i pulken heller enn på ryggen. Da kreves det ikke noe mer bæreevne/lengdestivhet av skiene.
Planlegger du langtur, enten med pulk eller sekk, så vil lengdestive og retningsstabile fjellski antakelig være mer viktig for deg enn ski med mye innsving.
• Åsnes Amundsener beregnet for langtransport. Fram- og bakskien er myk, men spennet er stivere enn for eksempel på Åsnes Ouslandog Åsnes Gamme, som begge har mer innsving. De er smale nok til å passe i langrennssporet, og de finnes også med smørefri såle (Amundsen Waxless). Åsnes Liv er dameversjonen av disse.
• Åsnes Ouslandble umiddelbart ble tatt godt imot av pulktrekkerne da den ble lansert. Ousland har litt mer styreevne enn Amundsen-skia.
VINTER-VRI: En packraft gjør nytten som pulk på vintertur på Svartisen.
Takk til skileverandører og Braa Sport Ullevål for utlån og tilrettelegging i forbindelse med skitesten.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.