De fleste vil kjenne seg igjen i at behov og krav til klærne må justeres ut fra skiturens varighet og tempo. Det samme ut fra vær, vind og temperatur: Noen dager er kuldegradene usedvanlig effektive og du må holde tempoet oppe for å holde varmen. Andre dager skinner sola intenst og det er knapt et vindpust i lufta, og det blir nesten uutholdelig med for mye klær.
Det er gjerne litt individuelt hva man synes er varmt eller kaldt. Går du i følge med små barn, så kan den aller tjukkeste dunjakka du eier være god å ha.
PS: Hvis barna fryser før deg, kan det godt stemmer – for det er vitenskapelig bevist at små barn blir fortere kalde enn voksne!
«Start økten i rene klær»
Valget mellom ull eller syntet undertøy har vi skrevet grundig om tidligere.
De fleste som liker å gå på ski foretrekker tettsittende syntetisk superundertøy til intensive langrennsturer, samtidig som ullundertøy benyttes til annen friluftsaktivitet.
På skikkelig kalde turer setter herrene gjerne pris på boksere med vindstopper foran, som gir litt ekstra beskyttelse når ytterplagget ellers er tynt.
Tilsvarende trenings-bh-er finnes også i ull eller syntet.
Når kulda er streng, er det best å ha noe som dekker knærne, og en tettsittende stillongs er å foretrekke. Eventuelt med vindtette partier.
Den eneste stillongsen som alle sverger til finnes nok ikke. Blant konkurranseløperne er det faktisk mange som unngår stillongsen hvis det går an.
En variant er å gå med knelange strømper og en tights, eller en avklipt stillongs som går ned til knærne, med mål om mest mulig bevegelsesfrihet.
Innertrøya kommer i en rekke tykkelser og fasonger. Uansett om du går for syntet-trøye eller en ulltrøye til skitur, så er det en fordel at det innerste laget ikke er altfor tykt på overkroppen fordi du tross alt produserer en del varme selv.
På kaldere dager velger mange å gå med to tynne trøyer, heller enn en tykk trøye. Hvorfor?
Fordi flere tynne lag gir mer isolasjon og større fleksibilitet enn ett tykt – det berømte lag-på-lag-prinsippet.
Når langrenn er konkurranse eller trening med høy intensitet, er man gjerne opptatt av en trøye som ikke tar altfor mye plass under racingdressen.
Noen trøyer har løsninger med vindpanel i front. Den er med på å skape et ekstra beskyttende og isolerende lag, med eller uten andre plagg utenpå der igjen.
Det å klare å holde på varmen, handler i stor grad om å være tørr, så det kan være hensiktsmessig å ha med et skift til transportetappen hjem, eller om det blir en lang rast underveis og du har gått deg svett.
Rund trøye eller trøye med halvhøy hals? Det er gjerne en smakssak. Det som kjennes mest riktig i januar kan ha endret seg til når vi skriver april.
Er det mer komplisert enn et par sokker i ull, da? Det høres kanskje råflott ut med spesialiserte langrennssokker, men så klart finnes det. Den optimale lengden på langrennssokker er halvhøye sokker, omtrent på midten til leggen og de har ull som hovedmateriale.
De fleste vil sette pris på at sokkene ikke gnisser eller krølle seg i skiskoene eller har irriterende sømmer. Det er dessuten en fordel å slippe ufrivillige glipptak mellom sokkekant og stillongskant.
Til nikkers? Da er det strømper som gjelder. Mer om nikkers lengre ned i artikkelen.
Hele kroppen i bruk når du går på ski, og klær med god bevegelighet er en fordel.
Før var langrennsjakka kjennetegnet med et tynt ytterstoff med fukttransporterende nettingfôr, eventuelt med lett vattering. Tilhører du et idrettslag, er sannsynligheten stor for at skidressen er fra Trimtex, som også står for slitesterkt treningstøy til flere andre idretter, som orientering, sykling og triatlon.
De fleste som liker å gå på ski foretrekker plagg som ikke knitrer og lager lyd, og som er lett å bevege seg i uten at det blir for stivt eller posete.
De siste årene har softshell gjort sitt inntog i langrennsbekledningen, i ulike tykkelser, som et bevegelig og vannavstøtende, teknisk materiale.
Et typisk trekk ved langrennsjakka er at det er vindstopper foran og et mykere, ventilerende materiale bak – for lufting/ventilasjon i ryggen, som gjør at du kan kvitte deg med varme og som gjør det mindre klamt om du går med sekk.
De fleste langrennsjakker selges med tilhørende langrennsbukse i tilsvarende materialer.
En bra langrennsbukse har gjerne vindstopper foran, og mykere materiale bak, men også her finnes det et variert utvalg.
Noen foretrekker en løsning nærmere tights, mens en litt mindre tettsittende bukse vil oppleves noe varmere, nemlig:
Den typiske langrennstrener/funksjonær/smørerteam-buksa er vindtett og den er ikke like tettsittende. Det må være litt luft mellom kropp og bukse, ingen liker å hutre og fryse og den kan typisk være noe isolert eller foret, for eksempel med primaloft.
Det kan være boble-/dun-bukse eller i vindtett softshellmateriale som har plass til en bukse eller to innenfor. Isolasjonsbuksa kan også være det plagget du har utenpå under oppvarming, før eller etter skirenn. Da gjerne med glidelås i hele siden, som gjør den lett å ta av og på.
Som et isolerende mellomlag på kalde dager, så er vesten er et smart plagg for langrenn.
Vesten bidrar til å holde kroppskjernen varm samtidig som den holder armene fri.
Hovedprinsippet for isolasjonsplagg er at dette bør utgjøre ytterste lag, for å unngå unødig varmetap når du tar plagget av eller på.
Slike hensyn er ikke like kritisk i preparerte langrennsløyper under tregrensa, som det kan være ved fjellskiturer eller og lange polferder.
Sår hals eller symptomer på forkjølelse kan være en ordentlig festbrems for langrennsløpere.
Det gjaldt før Covid-19, også. En buff eller balaklava er løsningen på kalde eller vindfulle dager, kanskje særlig om undertrøya har lav, rund hals.
I tillegg til å dekke hals og nakke, beskytter «langhalsen» mot forfryste øreflipper, mot vind, sno som kan oppstå om du for eksempel ferdes langs elveosen, åpne bekkefar eller lignende.
I skihovedstaden Oslo sverger mange til Skiforeningens medlemsanorakk i langrennsløypa, med plass til både skismurning og en kvikk lunsj i kengurulomma. Nettopp den anorakken er nok ikke like synlig i andre deler av landet, men anorakken har et desig som gjør den til et foretrukket friluftsplagg for mang en skiløper.
Bomullsanorakken er ikke det mest aerodynamiske plagget, men i tørt og kaldt vintervær har bomull en kombinasjon av pusteegenskaper og vindtetthet – i tillegg til at den tåler gnister fra bål. Egenskaper som er like aktuelle i desember som i påskefjellet.
Er knickersen et optimalt benplagg for sport og fritid? Eller er det beste med nikkersen at det finnes alternativ?
Nikkersen er ikke like utbredt som den var på 1960-tallet, men den eksisterer i skiløypa fremdeles – og den hører følgelig også med i denne oversikten.
Tilhengerne vil mener at nikkersen gir god bevegelsesfrihet.
Motstanderne vil påpeke at leggen er mindre beskyttet mot vær og vind, i tillegg til potensiell glippe ved knehasene.
Gamasjer er som regel unødvendig hvis du holder deg i preparerte skispor. Mange av dagens langrennssko har en integrert sokk/strømpe som erstatter gamasjens egenskaper, gitt at buksekanten ikke er for vid. Slike skisko gjør det vanskelig å få festet gamasjene godt, som på for eksempel fjellskisko.
Men det hender at det er vel så moro utenfor skisporet, og for de minste kan gamasjer være en god idé. For barn kan gamasjer ha en verdi, særlig hvis det ikke allerede finnes en integrert gamasjeløsning på barnebuksa – eller vinterdressen.
Går du for nikkers, så vil gamasjene skåne strømpene noe mot snøsprut, isende sno og vind, og det vil være smart ekstrautstyr.
Er du i konkurransemodus, er du neppe fremmed for kondomdressen.
I Norge har trikot-dressene som regel innslag av rødt, blått og hvitt – eller alle disse fargene i kombinasjon. Moderne konkurransedresser er gjerne utstyrt med kompresjonstrykk rundt store setemuskulatur og lår.
Konkurransedresser for langrenn finnes både heldress og todelt. Flertallet av de som går veldig fort på ski foretrekker aller helst heldrakt, for at minst mulig stoff skal flagre og skape mer luftmotstand og potensielt brette seg og gnage på ubehagelige steder.
Langløp-drakta har typisk en liten lomme på leggen for gel og lignende.
Det er visstnok en myte at du mister mer varme fra hodet enn andre steder på kroppen.
Men du skal ikke gå lenge uten for å merke at det kan være godt å ha noe over ørene likevel.
Racing-lua er som oftest syntetisk. På kaldere dager er det gjerne miks av ull og syntet som gjelder. Eventuelt en buff under lua.
Enkelte styrer konsekvent unna pannebånd, mens andre foretrekker pannebånd enn lue på hodet. For eksempel en tynn, syntetisk variant når intensiteten er høy, det er varmere i været.
Vi kommer så klart ikke utenom ear bags eller ear muffs. De er typisk laget i ullfilt, og isolerer om du har en tendens til å fryse skikkelig på ørene. Kombineres gjerne med lue, og de er ikke så vanskelige å finne i sportsbutikken som du kanskje tror.
Fordi du er avhengig av å få godt grep og god kontakt med skistavene, så er ofte hansker å foretrekke framfor votter til langrenn. Langrennshansker fås i ulike tykkelser, gjerne forsterket med skinn eller lær mot håndflatene, for bedre grep.
På kaldere dager foretrekker noen å bruke såkalte hummerhansker, en hybrid mellom hansker og votter. Sliter du med dårlig blodsirkulasjon, finnes det varmehansker og andre plagg som går på batteri.
De hanskene du tyr til i januarkulda er gjerne ikke de samme du som du bruker i mars.
For de yngste skigåerne er gjerne votter det eneste som gjør det mulig å holde hendene varme.
Når det er skikkelig kaldt er det utvilsomt varmest med votter.
 Grundige tester Topptur og randonee Fjellturer Lag mat på tur | Om utemagasinet.noUtemagasinet.no er en komplett kilde til informasjon om friluftsliv. Gjennom nyheter, temaartikler og intervjuer med interessante friluftsprofiler får du inspirasjon og kunnskap til dine egen turplanlegging. Med aktuelle tester og oppdatert utstyrsstoff hjelper vi deg til å gjøre gode og miljøvennlige valg. | KontaktFri Flyt AS kundeservice@friflyt.no Vi svarer raskt på epost. NYHETSBREV Meld deg på nyhetsbrevet ANNONSERE Effektiv og målrettet markedsføring Case og kundereferanser |
