Klær for langrenn 

De fleste vil kjenne seg igjen i at behov og krav må justeres ut fra skiturens varighet og tempo. Det samme ut fra vær, vind og temperatur: Noen dager er kuldegradene usedvanlig effektive og du må holde tempoet oppe for å holde varmen. Andre dager skinner sola intenst og det er knapt et vindpust i lufta, og det blir nesten uutholdelig med for mye klær.

Det er gjerne litt individuelt, også. Går du i følge med små barn, kan den tjukkeste dunjakka du har være gull verdt.

Men vær obs: Hvis barna fryser før deg, kan det stemme – det er vitenskapelig bevist at små barn blir fortere kalde enn voksne!    

Les også

Test av ullundertøy

Vi kårer best i test av ullundertøy-sett til både dame og herre blant ullundertøy fra Aclima, Brynje, Devold, Ortovox, Lanullva, Mammut, Ulvang og flere.

Ullundertøy eller superundertøy?

Valget mellom ull eller syntet undertøy har vi skrevet grundig om i denne artikkelen. 

Ivrige langrennsløpere foretrekker tettsittende syntetisk superundertøy under trening, selv om ullundertøy benyttes til annen friluftsaktivitet.

På skikkelig kalde turer setter herrene  gjerne pris på en bokser med vindstopper foran, som gir ekstra beskyttelse mot kulda når ytterplagget ellers er tynt.  Tilsvarende finnes trenings-bh med ull.

 Stillongs   

Når kulda er streng, er det best å ha noe som dekker knærne. En tettsittende stillongs, eventuelt med vindtette partier. 

Blant konkurranseløpere det mange som unngår stillongsen, fordi det blir for varmt. En variant er å gå med knelange strømper og en tights, eller en avklipt stillongs som går ned til knærne, for mest mulig bevegelsesfrihet.  

BUDSJETT: Stormberg Ullensvang ullongs.

Trøye  med rund eller halvhøy hals?

Uansett om du går for syntet-trøye eller en ulltrøye, er det en fordel at det innerste laget ikke er altfor kraftig og tykt, for du produserer tross alt en god del varme selv.  På kaldere dager velger mange å gå med to tynne trøyer, heller enn en tykk trøye. Hvorfor? Fordi flere tynne lag gir mer isolasjon og større fleksibilitet enn ett tykt – også kjent som det sagnomsuste lag-på-lag-prinsippet. 

Når langrenn er konkurranse eller hardøkt, vil man helst ikke ha en trøye som tar altfor mye plass.  Noen trøyer har løsninger med vindpanel i front. Det gir et ekstra beskyttende og isolerende lag, med eller uten andre plagg utenpå der igjen.   

Å klare å holde seg tilstrekkelig varm, handler i stor grad om å være tørr, så det kan være hensiktsmessig å ha med et skift til transportetappen hjem, eller om det blir en lang rast  og du har gått deg svett.  

Høy eller rund hals er gjerne en smakssak. Den trøya som kjennes mest riktig i januar kan være en annen når vi skriver april..

TRØYE Craft Nor Pro Wool Extreme har 80 prosent polyester og 20 prosent merinoull.

ULLMIX FRA SWIX: 27 % merinoull, 73 % lyocell (Tencel®). Underarm: 100 % merinoulll

HØY HALS: Johaug Elevate. En trøye i 100 % merinoull fra Johaug.

Langrennssokker 

Er det mer komplisert enn et par sokker i ull, da? Det høres kanskje unødvendig ut med spesialiserte langrennssokker, men selvfølgelig – det fins. Ull er hovedmaterialet. Den optimale lengden er halvhøye sokker, omtrent på midten til leggen. De fleste vil sette pris på at sokkene ikke gnisser eller krølle seg i skiskoene eller har irriterende sømmer.

Det er et unisont ønske å slippe ufrivillige glipptak mellom sokkekant og stillongskant.  Hva så til  nikkers? Da er det strømper som gjelder, selvsagt. Mer om det snart

TYKKE ULLSOKKER: Mountaineer Classic Edition er blant de varmeste ullsokkene fra Smartwool. 74 prosent merinoull. Pris: 399.-

KLEDD FOR SKI: Spesialiserte langrennssokker er kanskje ikke et må-ha, men sokker som krøller seg i skoen bør du for all del unngå.

STRØMPER: Darn Tough Lillehammer Nordic Boot. Pris: 399,-

Langrennsjakke 

Tilhører du et idrettslag, er sjansen stor for at skijakka (og buksa)  er fra  Trimtex. Tidligere var langrennsjakka kjennetegnet med et tynt ytterstoff med fukttransporterende nettingfôr, eventuelt med lett vattering.  Skiløpere foretrekker helst plagg som ikke knitrer og  lager lyd og som er lett å bevege seg i uten at det blir for stivt eller posete. 

Softshell har gjort sitt inntog i langrennsbekledningen, som et bevegelig, vannavstøtende og teknisk materiale, men kan oppleves tett om du er rask i sporet.

Langrennsjakka kan ha vindavstøtende materiale foran og et mykere, ventilerende materiale bak – for lufting/ventilasjon i ryggen, som gjør at du kan kvitte deg med varme og som gjør det mindre klamt om du går med sekk. 

Hele kroppen i bruk når du går på ski, og  klær med god bevegelighet er uansett en fordel. 

Langrennsbukse  

En bra skibukse har gjerne vindstopper foran, og mykere materiale bak, men også her finnes det et variert utvalg.

Noen vil ha en løsere form, mens andre foretrekker en mer tettsittende variant. Har buksa lommer, så er lommene helst små.

Coach-buksa 

Den typiske langrennstrener/funksjonær/smører-buksa er gjerne vindtett og ikke like tettsittende som buksa du går på ski i. Det må være litt luft mellom kropp og plagg, for ingen liker å hutre og fryse i eller ved løypa. Buksa kan typisk være noe isolert eller fôret, for eksempel med primaloft. 

Det kan være boble-/dun-bukse eller i vindtett softshellmateriale, som har romslig plass til longs eller langrennsbuksa innenfor.

Isolasjonsbuksa kan også være det plagget du har utenpå under oppvarming, før eller etter skirenn. Da gjerne med glidelås i hele siden, som gjør den lett å ta av og på.  

OVERTREKKSBUKSA: Varm og litt mer romslig. Johaug Primaloft Advance har avtakbare bukseseler. Pris: 1799,-

OVERTREKKSBUKSA: Kjennetegnes ved at den er litt mer romslig, og ved at den takler mer vær. Som Swix Surmount All Weather Shell Pants, en skallbukse hvor du kan justere med antall lag under. Pris: 2000,-

Vest  

Som et isolerende mellomlag på kalde dager, er vesten et smart plagg for langrenn, synes vi. Vesten bidrar til å holde kroppskjernen varm samtidig som den holder armene fri. 

Hovedprinsippet for isolasjonsplagg  er at dette bør utgjøre ytterste lag, for å unngå unødig varmetap når du tar plagget av eller på. Slike hensyn er ikke like kritisk i preparerte langrennsløyper under tregrensa, som det kan være ved skiturer i høyfjellet.

SKIVEST: Amundsen 5MILA vest. Pris: 1899,-

VARM: En vest tar gjerne ikke så stor plass i sekken. Arc´teryx Atom LT finnes til både dame og herre. Pris: 1999,-

Hals/balaclava   

Sår hals eller symptomer på forkjølelse, aiaiai, det er festbrems for langrennsløperen. Det gjaldt før Covid-19, også. En buff eller balaklava er løsningen mot trekk i halsen, særlig om trøya har lav/rund hals. 

I tillegg til å dekke hals og nakke, beskytter «langhalsen» mot forfrosne øreflipper, mot vind og sno, som du før eller siden blir utsatt for, for eksempel ferdes langs elveosen (brrr), åpne bekkefar eller lignende.

Anorakk   

I skihovedstaden Oslo sverger mange til Skiforeningens medlemsanorakk i sporet, med plass til både skismurning og en kvikk lunsj i kengurulomma. Den modellen er ikke like synlig i andre deler av landet, men anorakkens design gjør den til et foretrukket plagg hos mang en skientusiast. Vi har testet en rekke anorakker, og kan trekke fram denne langrennsspesifikke modellen fra Dæhlie.

Bomullsanorakken er ikke det mest aerodynamiske plagget, men i tørt og kaldt vintervær har bomull en kombinasjon av pusteegenskaper og vindtetthet – i tillegg til at den tåler gnister fra bål.

Det er god motstand i den, den tvinger tempoet ned. Egenskaper som hører påsketurene til.

RØD: Bergans Nordmarka Anorakk. Pris: 2000,-

Nikkers 

Er knickersen et optimalt benplagg for langrenn i 2024? Eller er det beste med nikkersen at det finnes alternativer?  Derom strides de lærde.

Nikkersen er ikke like utbredt som den var på 1960-tallet, men den eksisterer i skiløypa fremdeles – og den hører følgelig med i denne oversikten. 

Tilhengerne vil mener at nikkersen gir god bevegelsesfrihet.

Motstanderne vil påpeke at leggen er mindre beskyttet mot vær og vind, i tillegg til mulig glipp ved knehasene. 

Gamasjer   

Gamasjer er unødvendig hvis du holder deg i preparerte skiløyper. Mange av dagens langrennssko har dessuten en integrert sokk/strømpe som erstatter gamasjens egenskaper, gitt at buksekanten ikke er for vid. Slike skisko gjør det dessuten vanskelig å få festet gamasjene godt, i motsetning til for eksempel fjellskisko. 

Men – det hender at moroa foregår i løssnøen. For de minste kan gamasjer være en god idé, særlig hvis det ikke allerede finnes en integrert gamasjeløsning på barnebuksa eller vinterdressen.

Går  du for nikkers, vil gamasjene skåne strømpene noe mot snøsprut, isende sno og vind, og smart ekstrautstyr.  

 Racingdress 

Har du konkurranseinstikt, er du ikke fremmed for kondomdressen.  I Norge har trikoten som regel innslag av rødt, blått og hvitt – eller alle fargene sammen.

Moderne konkurransedresser er gjerne utstyrt med kompresjonstrykk rundt store setemuskulatur og lår. Langløp-drakta har typisk en liten lomme på leggen for gel og lignende.  

De fins både heldress og todelt. Flertallet av de som går veldig fort på ski foretrekker aller helst heldrakt, for at minst mulig stoff skal flagre og skape mer luftmotstand og potensielt brette seg og gnage på ubehagelige steder.

T-trøye

Du er rask, men ikke så rask? Er du blant de unge og lovende som har renn til helga, men bare skal ut og trene, slenger du en stor, t-skjorte utenpå racingdressen og kjører økta di.

Folk kommer til å lure på hvem du er, men du får gå i fred. Trøya må være for stor. Og hvit. Luftmotstand gjør ikke noe, du skal jo bare trene, uansett.

 Lue.. 

Det er seiglivet myte at du mister mer varme fra hodet enn andre steder på kroppen. Men  du skal ikke gå lenge uten lue for å merke at det kan være godt å ha noe over ørene.

Racing-lua er syntetisk. På kaldere dager er det gjerne miks av ull og syntet som gjelder. Eventuelt en buff under lua som dekker vitale steder som øre, nese, hals. 

.. eller pannebånd?  

Enkelte styrer konsekvent unna pannebånd, mens andre foretrekker pannebånd enn lue på hodet.

For eksempel en tynn, syntetisk variant når intensiteten er høy, det er varmere i været. Ingenting er feil.  

Eller ørevarmere 

Vi kommer ikke utenom ear bags eller ear muffs, som selges i en sportsbutikk nær deg. Det er bare ikke så lett å legge merke til dem.

De er typisk laget i ullfilt og isolerer om du har en tendens til å fryse skikkelig på ørene. Ørevarmere kombineres gjerne med lue. 

Hansker  eller votter? Eller hummerhansker?

Fordi du er avhengig av å få godt grep og god kontakt med skistavene, så er ofte hansker å foretrekke framfor votter til langrenn. Langrennshansker fås i ulike tykkelser, gjerne forsterket med skinn eller lær mot håndflatene, for bedre grep. 

På kaldere dager foretrekker noen å bruke såkalte hummerhansker, en hybrid mellom hansker og votter. Har du problemer med dårlig blodsirkulasjon, finnes varmehansker og andre plagg som går på batteri.

De hanskene eller vottene vi tyr til i januarkulda er gjerne ikke de samme du som du bruker i mars når det er varmere i været.

For de yngste er votter gjerne det eneste som gjør det mulig å holde hendene varme. Når det er skikkelig kaldt, er det utvilsomt varmest med votter.