Det sier seg antakelig selv at krav og behovet for klærne må justeres ut fra skiturens varighet og tempo. Det samme ut fra vær, vind og temperatur.
Enkelte dager er kuldegradene svært effektive og du må gå på for å holde varmen. Andre dager skinner sola og det er knapt et vindpust.
Ofte er det også litt individuelt hva man synes er varmt eller kaldt. Går du i følge med små barn, kan den tjukkeste dunjakka du har være god å ha.
Og hvis barna fryser før deg, kan det godt stemmer – for det er vitenskapelig bevist at små barn blir fortere kalde enn voksne!
«Start økten i rene klær»
Er du på den andre siden klar for å holde tempoet oppe, er det kjedelig å bli så varm at du ender opp med å hive både lue og hansker til skogs. Mange foretrekker å ha med en liten sekk eller hofte-/drikkebelte, som gjør det lett å justere underveis.
Mer om langrenn og langrennsski
De fleste som liker å gå på ski foretrekker tettsittende syntetisk superundertøy til intensive langrennsturer, samtidig som ullundertøy benyttes til annen friluftsaktivitet. Valget mellom ull eller syntet undertøy har vi skrevet grundig om tidligere. På skikkelig kalde turer setter herrene setter gjerne pris på boksere med vindstopper foran, som gir litt ekstra beskyttelse når ytterplagget ellers er tynt. Tilsvarende trenings-bh-er finnes også i ull eller syntet.
Når kulda er streng, er det best å ha noe som beskytter knærne, og en tettsittende stillongs er å foretrekke. Eventuelt med vindtette partier. Den ene stillongsen som dominerer blant langrennsløperne finnes nok ikke, her varierer det en del.
Blant eliteutøverne er det faktisk mange som unngår stillongsen hvis det går an. En vri er å gå med knelange strømper og en tights eller avklipt stillongs ned til knærne, med mål om mest mulig bevegelsesfrihet.
Innertrøya kommer i en rekke tykkelser og fasonger. Uansett om du går for syntet-trøye eller en ulltrøye til skitur, er det en fordel at det innerste laget ikke er altfor tykt på overkroppen fordi du produserer en del varme selv.
På kaldere dager velger mange å gå med to tynne trøyer på kaldere dager, heller enn en tykk trøye. Flere tynne lag gir som kjent mer isolasjon og større fleksibilitet enn ett tykt – det berømte lag-på-lag-prinsippet.
Når langrenn er konkurranse eller trening med høy intensitet, så er man gjerne opptatt av en trøye som ikke tar altfor mye plass under racingdressen. Noen trøyer har løsninger med vindpanel i front, som er med og skape et ekstra beskyttende og isolerende lag – med eller uten andre plagg utenpå.
Det å klare å holde på varmen, handler i stor grad om å være tørr, så det kan være hensiktsmessig å ha med et skift til transportetappen hjem, eller om det blir en lang rast underveis og du har gått deg svett.
Rund trøye eller trøye med halvhøy hals? Det er gjerne en smakssak, og det som kjennes best i januar kan ha endret seg når vi kommer til april.
Er det mer komplisert enn et par sokker i ull? Det høres kanskje råflott ut med spesialiserte langrennssokker, men det fins. Den optimale lengden er halvhøye sokker, omtrent på midten til leggen og de har ull som hovedmateriale.
De fleste vil sette pris på at sokkene ikke gnisser eller krølle seg i skiskoene eller har irriterende sømmer. Det er dessuten en fordel å slippe ufrivillige glipptak mellom sokkekant og stillongskant.
Til nikkers? Da er det strømper som gjelder. Mer om nikkers lengre ned i artikkelen.
Når du går på ski, er hele kroppen i bruk og klær med god bevegelighet er en fordel. Tidligere var langrennsjakka kjennetegnet med et tynt ytterstoff med fukttransporterende nettingfôr, eventuelt med lett vattering. Tilhører du et idrettslag, er sannsynligheten stor for at skidressen er fra Trimtex, som også lager slitesterkt treningstøy til flere idretter som orientering, sykling og triatlon.
Nå får du langrennsbekledning i stretchy softshell i ulike tykkelser. De fleste som liker å gå på ski foretrekker plagg som ikke knitrer og som er lett å bevege seg i, uten at det blir for stivt eller posete.
Et typisk trekk ved langrennsjakka er at det er vindstopper foran og et mykere, ventilerende materiale bak – gjerne lufting/ventilasjon i ryggen, som gjør at du kan kvitte deg med varme og som gjør det mindre klamt om du går med sekk.
De fleste langrennsjakker selges med tilhørende langrennsbukse i tilsvarende materialer. Ei god langrennsbukse har gjerne vindstopper foran, og mykere materiale bak, men også her finnes det et variert utvalg.
Noen foretrekker en løsning nærmere tights, mens en litt mindre tettsittende bukse vil oppleves noe varmere.
Den typiske trener/funksjonær/smører-buksa er vindtett og ikke like tettsittende som den du gjerne går på ski i. Det må være litt luft mellom kropp og bukse, ingen liker å hutre og fryse og den kan godt være isolert med primaloft. Det kan være boble-/dun-bukse eller i vindtett softshellmateriale, som har plass til en bukse eller to under buksa. Isolasjonsbuksa kan også være det plagget du har utenpå under oppvarming, før eller etter skirenn. Da gjerne med glidelås i hele siden, som gjør den lett å ta av og på.
Som isolerende mellomlag så er vesten er et smart plagg for langrenn, siden den bidrar til å holde kroppskjernen varm samtidig som den holder armene fri.
Hovedprinsippet for isolasjonsplagg er at det bør være ytterste lag, for å unngå unødig varmetap når du tar det på eller av. Det er heldigvis ikke like kritisk i preparerte langrennsløyper som det kan være ved fjellskiturer over tregrensa eller og lange polferder.
Symptomer på sår hals kan være en ordentlig festbrems for både toppidrettsutøvere og amatører, og det gjaldt også før Covid-19. En buff eller balaklava er løsningen på kalde eller vindfulle dager, og kanskje særlig om undertrøya har lav, rund hals. I tillegg til å dekke hals og nakke, beskytter langhalsen mot forfrosne øreflipper, når det er vind, snør tett eller du blir gående langs elveos, åpne bekkefar eller lignende.
I ski-hovedstaden Oslo sverger mange til Skiforeningens medlemsanorakk i langrennsløypa, med plass til både skismurning og en kvikk lunsj i kengurulomma. Nettopp den anorakken er like synlig i andre deler av landet, men anorakken som har design som gjør den til et allsidig friluftsplagg – langrennsturer inkludert. Kjente aktører som Swix og Bjørn Dæhlie selger anorakker som skibekledning. Bomullsanorakken er ikke det mest aerodynamiske plagget, men i tørt og kaldt vintervær har bomullsanorakken en kombinasjon av pusteegenskaper og vindtetthet – i tillegg til at den tåler gnister fra bål. Like aktuell i desember, som på påskefjellet.
Er knickersen et optimalt benplagg for sport og fritid? Eller er det beste med nikkersen at det finnes alternative løsninger?
Nikkersen er ikke så veldig utbredt som på 1960-tallet, men den eksisterer i skiløypa fremdeles og hører med i denne oversikten. De ivrigste mener at nikkersen gir god bevegelsesfrihet.
Leggen er mindre beskyttet mot vær og vind, i tillegg til mulig glippe ved knehasene.
Gamasjer er som regel unødvendig hvis du holder deg i preparerte skispor. Mange av dagens langrennssko har dessuten en sokk, eller strømpe-effekt som erstatter gamasjens egenskaper, gitt at buksekanten ikke er for vid. Slike typer sko gjør det dessuten vanskelig å få festet gamasjene godt.
Men det hender at det er vel så moro utenfor skisporet, og for de minste kan gamasjer være en god idé – særlig hvis det ikke allerede finnes en integrert gamasjeløsning på barnebuksa – eller vinterdressen.
Går du for nikkers, så vil gamasjene skåne strømpene noe mot snøsprut, isende sno og vind.
Er du i konkurransemodus, er du neppe fremmed for kondomdress. I Norge har trikot-dressene som regel innslag av rødt, blått og hvitt – eller alle disse fargene i kombinasjon. Moderne konkurransedresser er gjerne utstyrt med kompresjonstrykk rundt store setemuskulatur og lår. Konkurransedresser for langrenn finnes både heldress og todelt. Flertallet av de som går veldig fort på ski foretrekker helst heldrakt, for minst mulig stoff som flagrer og potensielt bretter seg. Langløp-drakta har typisk en liten lomme på leggen for gel og lignende.
Det er visstnok en myte at du mister mer varme fra hodet enn andre steder på kroppen, men du skal ikke gå lenge uten for å merke at det kan være godt å ha noe over ørene likevel.
Racing-lua er som oftest syntetisk. Når det er krise-kaldt og fare for forfrysninger så er det en miks av ull og syntet som gjelder. Eventuelt en buff under lua.
Enkelte styrer konsekvent unna pannebånd, mens andre foretrekker pannebånd som hodeplagg heller enn lue. For eksempel en tynn, syntetisk variant når intensiteten er høy, det er varmere i været.
Vi kommer så klart ikke utenom ear bags eller ear muffs. Disse er typisk laget i ullfilt, og isolerer om du har en tendens til å fryse skikkelig på ørene. Kombineres gjerne med lue.
Siden du er avhengig av å få godt grep og god kontakt med skistavene, er ofte hansker å foretrekke framfor votter til langrenn. Langrennshansker fås i ulike tykkelser, gjerne forsterket med skinn eller lær mot håndflatene, som gir bedre grep. På kaldere dager foretrekker noen å bruke «hummerhansker», en slags hybrid mellom hansker og votter. For de minste er gjerne votter det eneste som gjør det mulig å holde hendene varme.
Hansker er desssverre forbruksvare som kan slites i filler i løpet av en sesong. De hanskene du tyr til i januarkulda er gjerne ikke de samme du som du bruker i mars.
Grundige tester Topptur og randonee Fjellturer Lag mat på tur |
Om utemagasinet.noUtemagasinet.no er en komplett kilde til informasjon om friluftsliv. Gjennom nyheter, temaartikler og intervjuer med interessante friluftsprofiler får du inspirasjon og kunnskap til dine egen turplanlegging. Med aktuelle tester og oppdatert utstyrsstoff hjelper vi deg til å gjøre gode og miljøvennlige valg. |
KontaktFri Flyt AS kundeservice@friflyt.no Vi svarer raskt på epost. NYHETSBREV Meld deg på nyhetsbrevet ANNONSERE Effektiv og målrettet markedsføring Case og kundereferanser |
