Noen dager er kuldegradene usedvanlig effektive og du må holde tempoet oppe for å holde varmen. Andre dager skinner sola intenst og det er knapt et vindpust i lufta, og det blir nesten uutholdelig med for mye klær.
Det er gjerne litt individuelt, også. Går du i følge med små barn, kan den tjukkeste dunjakka du har være gull verdt.
Hvis barna fryser før deg, kan det stemme – det er vitenskapelig bevist at små barn blir fortere kalde enn voksne!
Les også
Vi kårer best i test av ullundertøy-sett til både dame og herre blant ullundertøy fra Aclima, Brynje, Devold, Ortovox, Lanullva, Mammut, Ulvang og flere.
Ullundertøy eller superundertøy?
Valget mellom ull eller syntet undertøy har vi skrevet grundig om i denne artikkelen.
Ivrige langrennsløpere foretrekker tettsittende syntetisk superundertøy under trening, selv om ullundertøy benyttes til annen friluftsaktivitet.
To tynne ulltrøyer kan være like effektivt som en tykk ulltrøye som ender opp med å bli for varm.
På skikkelig kalde turer setter herrene gjerne pris på en bokser med vindstopper foran, som gir ekstra beskyttelse mot kulda når ytterplagget ellers er tynt. Trenings-bh eller topp med med ull.
Stillongs
I streng kulde er det best å ha noe som dekker knærne. En tettsittende stillongs, eventuelt med vindtette partier.
Blant konkurranseløpere det mange som unngår stillongsen, fordi det blir for varmt.
En variant er å gå med knelange strømper og en tights, eller en avklipt stillongs som går ned til knærne, for mest mulig bevegelsesfrihet.
Trøye med rund eller halvhøy hals?
Uansett om du går for syntet-trøye eller en ulltrøye, er det en fordel at det innerste laget ikke er altfor kraftig og tykt, for du produserer tross alt en god del varme selv. På kaldere dager velger mange å gå med to tynne trøyer, heller enn en tykk trøye. Hvorfor? Fordi flere tynne lag gir mer isolasjon og større fleksibilitet enn ett tykt – også kjent som det sagnomsuste lag-på-lag-prinsippet.
Når langrenn er konkurranse eller hardøkt, vil man helst ikke ha en trøye som tar altfor mye plass. Noen trøyer har løsninger med vindpanel i front. Det gir et ekstra beskyttende og isolerende lag, med eller uten andre plagg utenpå der igjen.
Å klare å holde seg tilstrekkelig varm, handler i stor grad om å være tørr, så det kan være hensiktsmessig å ha med et skift til transportetappen hjem, eller om det blir en lang rast og du har gått deg svett.
Høy eller rund hals er gjerne en smakssak. Den trøya som kjennes mest riktig i januar kan være en annen når vi skriver april..
Langrennssokker
Er det mer komplisert enn et par sokker i ull? Det høres kanskje unødvendig ut med spesialiserte langrennssokker, men selvfølgelig – det fins.
Ull er hovedmaterialet. Den optimale lengden er halvhøye sokker, omtrent på midten til leggen. De fleste vil sette pris på at sokkene ikke gnisser eller krølle seg i skiskoene eller har irriterende sømmer.
Det er et unisont ønske å slippe ufrivillige glipptak mellom sokkekant og stillongskant. Hva så til nikkers? Da er det strømper som gjelder, selvsagt. Mer om det snart.
Langrennsjakke
Skiløpere foretrekker helst plagg som ikke knitrer og lager lyd og som er lett å bevege seg i uten at det blir for stivt eller posete. Før var langrennsjakka kjennetegnet med et tynt ytterstoff med fukttransporterende nettingfôr, eventuelt med lett vattering.
Softshell har gjort sitt inntog i langrennsbekledningen, som et bevegelig, vannavstøtende og teknisk materiale, men kan oppleves tett om du er rask i sporet.
Langrennsjakka kan ha vindavstøtende materiale foran og et mykere, ventilerende materiale bak – for lufting/ventilasjon i ryggen, som gjør at du kan kvitte deg med varme og som gjør det mindre klamt om du går med sekk.
Hele kroppen i bruk når du går på ski, og klær med god bevegelighet er uansett en fordel.
Er du medlem i en skiklubb eller idrettslag, er sjansen stor for at jakka er fra Trimtex.
Skibukse
Også er finne det et variert og godt utvalg, avhengig av ha som er viktigst. En bra skibukse har gjerne vindavstøtende materialer foran, og mykere materiale bak, men også her finnes det et variert utvalg.
Noen vil ha en løsere form, mens andre foretrekker en mer tettsittende variant. Har buksa lommer, så er lommene helst små. Mens andre sverger til vintertights.
Coach-buksa
Den typiske langrennstrener/funksjonær/smører-buksa er gjerne vindtett og ikke like tettsittende som buksa du går på ski i. Det må være litt luft mellom kropp og plagg, for ingen liker å hutre og fryse i eller ved løypa. Buksa kan typisk være noe isolert eller fôret, for eksempel med primaloft.
Det kan være boble-/dun-bukse eller i vindtett softshellmateriale, som har romslig plass til longs eller langrennsbuksa innenfor.
Isolasjonsbuksa kan også være det plagget du har utenpå under oppvarming, før eller etter skirenn. Da gjerne med glidelås i hele siden, som gjør den lett å ta av og på.
Vest
Som et isolerende mellomlag på kalde dager, er vesten et smart plagg for langrenn, synes vi. Vesten bidrar til å holde kroppskjernen varm samtidig som den holder armene fri.
Hovedprinsippet for isolasjonsplagg er at dette bør utgjøre ytterste lag, for å unngå unødig varmetap når du tar plagget av eller på. Slike hensyn er ikke like kritisk i preparerte langrennsløyper under tregrensa, som det kan være ved skiturer i høyfjellet.
Hals/balaclava
Sår hals eller symptomer på forkjølelse, aiaiai, det er festbrems for langrennsløperen. Det gjaldt før Covid-19, også. En buff eller balaklava er løsningen mot trekk i halsen, særlig om trøya har lav/rund hals.
I tillegg til å dekke hals og nakke, beskytter «langhalsen» mot forfrosne øreflipper, mot vind og sno, som du før eller siden blir utsatt for, for eksempel ferdes langs elveosen (brrr), åpne bekkefar eller lignende.
Anorakk
I skihovedstaden Oslo sverger mange til Skiforeningens medlemsanorakk i sporet, med plass til både skismurning og en kvikk lunsj i kengurulomma.
Den modellen er ikke like synlig i andre deler av landet, men anorakkens design gjør den til et foretrukket plagg hos mang en skientusiast. Vi har testet en rekke anorakker, og kan trekke fram denne langrennsspesifikke modellen fra Dæhlie.
Bomullsanorakken er ikke det mest aerodynamiske plagget, men i tørt og kaldt vintervær har bomull en kombinasjon av pusteegenskaper og vindtetthet – i tillegg til at den tåler gnister fra bål.
Anorakken har gjerne litt motstand.i seg, den tvinger tempoet litt ned.
Nikkers
Er knickersen et optimalt benplagg for langrenn i 2024? Eller er det beste med nikkersen at det finnes alternativer? Derom strides de lærde.
Nikkersen er ikke like utbredt som den var på 1960-tallet, men den eksisterer i skiløypa fremdeles – og den hører følgelig med i denne oversikten.
Tilhengerne vil mener at nikkersen gir god bevegelsesfrihet.
Motstanderne vil påpeke at leggen er mindre beskyttet mot vær og vind, i tillegg til mulig glipp ved knehasene.
Gamasjer
Gamasjer er unødvendig hvis du holder deg i preparerte skiløyper. Mange av dagens langrennssko har dessuten en integrert sokk/strømpe som erstatter gamasjens egenskaper, gitt at buksekanten ikke er for vid. Slike skisko gjør det dessuten vanskelig å få festet gamasjene godt, i motsetning til for eksempel fjellskisko.
Men – det hender at moroa foregår i løssnøen. For de minste kan gamasjer være en god idé, særlig om det ikke allerede finnes en integrert gamasjeløsning på barnebuksa eller vinterdressen.
Går du for nikkers, vil gamasjene skåne strømpene noe mot snøsprut, sno og vind og være smart tilbehør.
Racingdress
Har du konkurranseinstinkt, er du ikke fremmed for kondomdress. I Norge har langrennstrikoten typisk innslag av rødt, blått og hvitt – eller alle disse fargene.
Moderne konkurransedresser er gjerne utstyrt med kompresjonstrykk rundt stor setemuskulatur og lår. Langløp-drakta har typisk en liten lomme på leggen for gel og lignende.
De fins både heldress og todelt variant. Flertallet av eliteløperne foretrekker heldrakt, for at minst mulig stoff skal flagre og skape luftmotstand – og for å hindre at drakta bretter seg eller gnager på ubehagelige steder.
T-trøye
En T-trøye utenpå racingdressen kan kanskje virke meningsløst, men er det litt ålreit å kjenne hvordan det blafrer når tempoet er høyt?
Luftmotstand spiller ingen rolle når du bare skal kjøre ei økt. Tøya kan godt være formløs og uten logo.
Lue..
Det er seiglivet myte at du mister mer varme fra hodet enn andre steder på kroppen. Men du skal ikke gå lenge uten lue for å merke at det kan være godt å ha noe over ørene.
Racing-lua er syntetisk. På kaldere dager er det gjerne miks av ull og syntet som gjelder. Eventuelt en buff under lua som dekker vitale steder som øre, nese, hals.
.. eller pannebånd?
Enkelte styrer konsekvent unna pannebånd, mens andre foretrekker pannebånd enn lue på hodet.
For eksempel en tynn, syntetisk variant når intensiteten er høy, det er varmere i været. Ingenting er feil.
Eller ørevarmere
Ear bags eller ear muffs kommer vi ikke utenom. De er typisk laget i ullfilt og de isolerer om du har en tendens til å fryse skikkelig på ørene.
Hansker eller votter – eller hummerhansker?
Fordi du er avhengig av å få godt grep og kontakt med skistavene, er ofte hansker å foretrekke framfor votter til langrenn.
Langrennshansker fås i ulike tykkelser, gjerne forsterket med skinn eller lær mot håndflatene.
På kaldere dager foretrekker noen å bruke hummerhansker, en hybrid mellom hansker og votter. Har du problemer med dårlig blodsirkulasjon, finnes dessuten varmehansker og andre plagg som går på batteri.
De hanskene eller vottene vi tyr til i januarkulda er gjerne ikke de samme du som du bruker i mars når det er varmere i været.
For de yngste er votter gjerne det eneste som gjør det mulig å holde hendene varme. Når det er skikkelig kaldt, er det utvilsomt varmest med votter.
