TRIVSEL I SPORET: Med riktig bekledning blir skituren både mer behagelig og lettere. Foto: Randulf Valle
Når du skal kle deg til skitur, handler det om klær som både holder deg tilstrekkelig varm og komfortabel underveis – samtidig som du helst ikke vil bli for klam og svett. Blir du våt av svette, er det fort å bli kald hvis det stopper opp.
Heldigvis finnes det ulike plagg som kan løse slike utfordringer. Vi har laget en oversikt over klær som langrennsfolk gjerne sverger til – fra innerst til ytterst.
På skikkelig kalde turer setter herrene gjerne pris på en bokser med vindstopper foran, som gir ekstra beskyttelse mot kulda når ytterplagget ellers er tynt. Tilsvarende finnes trenings-bh også i både ull og kunststoff.
BOKSER MED VINDPANEL FORAN: Devold Duo Active Windstopper.
ULL INNERST: Ulvang First Seamles top.
Stillongs
Når kulda er streng, er det best å ha noe som dekker knærne. En tettsittende stillongs er å foretrekke. Eventuelt med vindtette partier.
Blant konkurranseløperne er det faktisk mange som unngår stillongsen, fordi det blir for varmt. En variant er å gå med knelange strømper og en tights, eller en avklipt stillongs som går ned til knærne, med mål om mest mulig bevegelsesfrihet.
ULLONGS: Aclima Lightwool dame
ULLONGS: Aclima lightwool longs herre.
Trøye med rund eller halvhøy hals?
Uansett om du går for syntet-trøye eller en ulltrøye, er det en fordel at det innerste laget ikke er altfor kraftig og tykt, for du produserer tross alt en god del varme selv. På kaldere dager velger mange å gå med to tynne trøyer, heller enn en tykk trøye. Hvorfor? Fordi flere tynne lag gir mer isolasjon og større fleksibilitet enn ett tykt – også kjent som det sagnomsuste lag-på-lag-prinsippet.
Når langrenn er konkurranse eller hardøkt, vil man helst ikke ha en trøye som tar altfor mye plass. Noen trøyer har løsninger med vindpanel i front. Det gir et ekstra beskyttende og isolerende lag, med eller uten andre plagg utenpå der igjen.
Å klare å holde seg tilstrekkelig varm, handler i stor grad om å være tørr, så det kan være hensiktsmessig å ha med et skift til transportetappen hjem, eller om det blir en lang rast og du har gått deg svett.
Høy eller rund hals er gjerne en smakssak. Den trøya som kjennes mest riktig i januar kan være en annen når vi skriver april.
TRØYE Craft Nor Pro Wool Extreme har 80 prosent polyester og 20 prosent merinoull.
HØY HALS: Johaug Elevate. En trøye i 100 % merinoull fra Johaug.
Sokker
Er det mer komplisert enn et par sokker i ull? Det høres kanskje unødvendig ut med spesialiserte langrennssokker, men så klart det fins. Ull er hovedmaterialet. Den optimale lengden er halvhøye sokker, omtrent på midten til leggen. De fleste vil sette pris på at sokkene ikke gnisser eller krølle seg i skiskoene eller har irriterende sømmer.
Det er dessuten et unisont ønske å slippe ufrivillige glipptak mellom sokkekant og stillongskant. Til nikkers? Da er det strømper som gjelder. Mer om det snart.
TYKKE ULLSOKKER: Mountaineer Classic Edition er blant de varmeste ullsokkene fra Smartwool. 74 prosent merinoull. Pris: 399.-
KLEDD FOR SKI: Spesialiserte langrennssokker er kanskje ikke et må-ha, men sokker som krøller seg i skoen bør du for all del unngå.
STRØMPER: Darn Tough Lillehammer Nordic Boot. Pris: 399,-
Langrennsjakke
Tilhører du et idrettslag, er sjansen stor for at skidressen er fra Trimtex. Før var langrennsjakka kjennetegnet med et tynt ytterstoff med fukttransporterende nettingfôr, eventuelt med lett vattering. De fleste som liker å gå på ski, foretrekker plagg som ikke knitrer og lager lyd og som er lett å bevege seg i uten at det blir for stivt eller posete.
Softshell har gjort sitt inntog i langrennsbekledningen, som et bevegelig, vannavstøtende og teknisk materiale.
Langrennsjakka har gjerne vindavstøtende materiale foran og et mykere, ventilerende materiale bak – for lufting/ventilasjon i ryggen, som gjør at du kan kvitte deg med varme og som gjør det mindre klamt om du går med sekk.
Hele kroppen i bruk når du går på ski, og klær med god bevegelighet er en fordel.
TIL TUR OG TRENING: Swix Evolution GTX Infinium. Veil pris: 2800,-
En bra skibukse har gjerne vindstopper foran, og mykere materiale bak, men også her finnes det et variert utvalg. Noen vil ha en løsere form, mens andre foretrekker en mer tettsittende variant. Har buksa lommer, er de små.
MED ULL: Swix Legacy er en skibukse med noe ull i. Pris: 3500,-
FORMSYDD: Dæhlie Pro er en teknisk langrennsbukse med vind- og vannavstøtende softshell. Pris: 1400,-
Coach-buksa
Den typiske langrennstrener/funksjonær/smører-buksa er gjerne vindtett og ikke like tettsittende som buksa du går på ski i. Det må være litt luft mellom kropp og plagg, for ingen liker å hutre og fryse i eller ved løypa. Buksa kan typisk være noe isolert eller fôret, for eksempel med primaloft.
Det kan være boble-/dun-bukse eller i vindtett softshellmateriale, som har romslig plass til longs eller langrennsbuksa innenfor.
Isolasjonsbuksa kan også være det plagget du har utenpå under oppvarming, før eller etter skirenn. Da gjerne med glidelås i hele siden, som gjør den lett å ta av og på.
OVERTREKKSBUKSA: Varm og litt mer romslig. Johaug Primaloft Advance har avtakbare bukseseler. Pris: 1799,-
OVERTREKKSBUKSA: Kjennetegnes ved at den er litt mer romslig, og ved at den takler mer vær. Som Swix Surmount All Weather Shell Pants, en skallbukse hvor du kan justere med antall lag under. Pris: 2000,-
Vest
Som et isolerende mellomlag på kalde dager, er vesten et smart plagg for langrenn, synes vi. Vesten bidrar til å holde kroppskjernen varm samtidig som den holder armene fri.
Hovedprinsippet for isolasjonsplagg er at dette bør utgjøre ytterste lag, for å unngå unødig varmetap når du tar plagget av eller på. Slike hensyn er ikke like kritisk i preparerte langrennsløyper under tregrensa, som det kan være ved skiturer i høyfjellet.
SKIVEST: Amundsen 5MILA vest. Pris: 1899,-
VARM: En vest tar gjerne ikke så stor plass i sekken. Arc´teryx Atom LT finnes til både dame og herre. Pris: 1999,-
Hals/balaclava
Sår hals eller symptomer på forkjølelse er en festbrems for langrennsløperen. Det gjaldt også før Covid-19. En buff eller balaklava er løsningen på trekk mot halsen, særlig om trøya har lav/rund hals.
I tillegg til å dekke hals og nakke, beskytter «langhalsen» mot forfrosne øreflipper, mot vind og sno, som du før eller siden blir utsatt for, for eksempel ferdes langs elveosen (brrr), åpne bekkefar eller lignende.
GULL FOR HALSEN: Arc´teryx Lightweight i fairtrade-ull. Pris: 449,-
Anorakk
I skihovedstaden Oslo sverger mange til Skiforeningens medlemsanorakk i sporet, med plass til både skismurning og en kvikk lunsj i kengurulomma. Den anorakken er nok ikke like synlig i andre deler av landet, men anorakkens design gjør den til et foretrukket plagg hos mang en skientusiast.
Bomullsanorakken er ikke det mest aerodynamiske plagget, men i tørt og kaldt vintervær har bomull en kombinasjon av pusteegenskaper og vindtetthet – i tillegg til at den tåler gnister fra bål: Egenskaper som er like aktuelle i desember som i påskefjellet.
Er knickersen et optimalt benplagg for sport og fritid i 2023? Eller er det beste med nikkersen at det finnes alternativer? Derom strides de lærde.
Nikkersen er ikke like utbredt som den var på 1960-tallet, men den eksisterer i skiløypa fremdeles – og den hører følgelig også med i denne oversikten.
Tilhengerne vil mener at nikkersen gir god bevegelsesfrihet.
Motstanderne vil påpeke at leggen er mindre beskyttet mot vær og vind, i tillegg til mulig glipp ved knehasene.
Gamasjer er ofte unødvendig hvis du holder deg i preparerte skispor. Mange av dagens langrennssko har dessuten en integrert sokk/strømpe som erstatter gamasjens egenskaper, gitt at buksekanten ikke er for vid. Slike skisko gjør det dessuten vanskelig å få festet gamasjene godt, i motsetning til for eksempel fjellskisko.
Men – det hender at moroa foregår utenfor den preparerte løypa. For de minste kan gamasjer være en god idé, særlig hvis det ikke allerede finnes en integrert gamasjeløsning på barnebuksa eller vinterdressen.
Går du for nikkers, vil gamasjene skåne strømpene noe mot snøsprut, isende sno og vind, og det vil være smart ekstrautstyr.
Har du konkurranseinstikt, er du ikke fremmed for kondomdressen. I Norge har trikoten som regel innslag av rødt, blått og hvitt – eller alle fargene sammen.
Moderne konkurransedresser er gjerne utstyrt med kompresjonstrykk rundt store setemuskulatur og lår. Langløp-drakta har typisk en liten lomme på leggen for gel og lignende.
De fins både heldress og todelt. Flertallet av de som går veldig fort på ski foretrekker aller helst heldrakt, for at minst mulig stoff skal flagre og skape mer luftmotstand og potensielt brette seg og gnage på ubehagelige steder.
KONKURRANSEFOKUS: Ergonomisk konstruert skidress tilpasset riktig bevegelsesmønster. Bak på leggen er en praktisk lomme for gel til langløp. Vi har lagt vekt på behagelige avslutninger med fleece innside ermeavslutning, vindklaffbeskyttelse på glidelåsen, og glidelås i gylfen. Skigo Tub Air Racing Suit. Pris: 2499,-
LANDSLAGSDRAKTA: Craft Nordic Club Suit. Pris: 1799,-
Lue..
Det er seiglivet myte at du mister mer varme fra hodet enn andre steder på kroppen. Men du skal ikke gå lenge uten for å merke at det kan være godt å ha noe over ørene, likevel.
Racing-lua er som oftest syntetisk. På kaldere dager er det gjerne miks av ull og syntet som gjelder. Eventuelt en buff under lua som dekker vitale steder som øre, nese, hals.
.. eller pannebånd?
Enkelte styrer konsekvent unna pannebånd, mens andre foretrekker pannebånd enn lue på hodet. For eksempel en tynn, syntetisk variant når intensiteten er høy, det er varmere i været.
Eller ørevarmere
Vi kommer ikke utenom ear bags eller ear muffs, som selges i en sportsbutikk nær deg. De er typisk laget i ullfilt og isolerer om du har en tendens til å fryse skikkelig på ørene. Ørevarmere kombineres gjerne med lue.
Swix ørevarmere ear muffs
Hansker eller votter? Eller hummerhansker?
Fordi du er avhengig av å få godt grep og god kontakt med skistavene, så er ofte hansker å foretrekke framfor votter til langrenn. Langrennshansker fås i ulike tykkelser, gjerne forsterket med skinn eller lær mot håndflatene, for bedre grep.
På kaldere dager foretrekker noen å bruke såkalte hummerhansker, en hybrid mellom hansker og votter. Har du problemer med dårlig blodsirkulasjon, finnes det varmehansker og andre plagg som går på batteri.
De hanskene eller vottene vi tyr til i januarkulda er gjerne ikke de samme du som du bruker i mars når det er varmere i været.
For de yngste er votter gjerne det eneste som gjør det mulig å holde hendene varme. Når det er skikkelig kaldt, er det utvilsomt varmest med votter.
Allerede abonnent? Logg inn her
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✗Papirutgaver av Fri Flyt
✗Lavest månedspris
3 måneder
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✓Papirutgaver av Fri Flyt
✗Lavest månedspris
12 måneder
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✓Papirutgaver av Fri Flyt
✓Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
