Da jeg vokste opp hendte det jeg spurte min far om ikke vi kunne reise på ferie og få oss noen uforglemmelige ferieopplevelser. Han svarte alltid: Det trenger vi ikke gutt – vi bor her.»
Omtrent sånn skildres Oslomarkas mangfold på Kikutstua. Men med mer ustabile vintre blir vi tvunget til å reise for å oppfylle våre skidrømmer. Det er med bekymring vi ser at snøgrensen stadig trekker oppover i landskapet.
Vi som bor i lavlandet, må finne oss i kortere skisesong og mer usikre snøforhold. Slaps, is, gress og puddersnø om hverandre i en uforutsigbar blanding, gir i alle fall ingen garanti for den optimale skilykke.
En stadig større del av skiutfordringen blir derfor å finne steder der vi kan utfolde oss med ren, tørr og kritthvit snø under nypreparerte ski. Helst uten å tilbringe halve helgen i bil eller på drepende kjedelige flyplasser.
Etter å ha reist på alt for mange dagsturer til de store og kjente skidestinasjonene som egentlig ligger alt for langt unna for en dagstur, hadde jeg behov for å finne noe nærmere.
Det var da Hedmarksvidda plutselig dukket opp rett foran skiskoene mine – og ikke mange eiendomsmeglersteinkast unna mitt eget bosted i Oslo.
«Terrenget på Hedemarksvidda er snillere enn terrenget i Oslomarka.»
Og jeg trengte ikke mange minutter med skitur før jeg fornøyd kunne konkludere. Dette kan jeg like på et tidspunkt da bymarka fremstår som deprimerende grå, og vi bortskjemte borgere i verdens rikeste land skriker etter hvitt gull.
For Hedemarksvidda kombinerer nemlig høyfjellets snøsikkerhet med Markas atmosfære og nærhet.
Som en blanding av høyfjell og mark, kunne området allerede tidlig i sesongen by på 70 cm snø i terrenget og dvergvegetasjon dekket av dunlett puddersnø. Et eldorado for østlendinger på jakt etter snø under skiene.
Hedemarksvidda er på ingen måte et nytt skieldorado. Det har vært et skiparadis helt siden skisport og skiturer ble utbredt for folk flest på 1800-tallet. Men det er ikke like kjent og profilert som Sjusjøen og andre skidestinasjoner med muskuløse markedsbudsjetter.
Området har stort sett fått ligge i fred for masseturismen, og benyttes mest av vassekte hedemarkinger.
Det nærmeste som minner om en internasjonal pressituasjon er én gang i året, under det populære Budorrennet, som neste gang arrangeres 12. februar 2023. Eller når den lokale skiklubben en sjelden gang får æren av å arrangere norgesmesterskapet i langrenn.
Da kan bilkøen oppover bakkene til Budor gå like tregt som akevittkøen på polet rett før jul.
LAV SOL: Solstrålene blir ekstra mye verdt når dagene er korte. Foto: Per Arne Andersen
Området er ikke et høyfjellsplatå slik vi vanligvis tenker oss en vidde. Det ligger omtrent på 750 meter over havet. Men med formasjoner, landskap og dvergvegetasjon som minner om vidde, bærer det sitt navn med full troverdighet og sikkert en god del stolthet.
Fra høydedragene rundt hyttene er det fantastisk utsikt i alle retninger. Men området har også klare likhetstrekk med en tradisjonell bymark, og stedvis gran- og furuskog reduserer sjenerende og kald motvind. Krydret med typiske marka-stuer gir stedet oss den rette godfølelsen – samt tilfluktsmuligheter dersom vinden skulle bli i overkant kald. Hedemarksvidda består av over 300 km skiløyper, hvorav ca. 17 kilometer er lysløype.
Løypene prepareres jevnlig og tilbyr brede og flotte traseer, uavhengig av om du vil gå tur i klassiske stil eller foretrekker skøyting.
I tillegg finnes det skiheis for alpint, skistadion, camping og en trivelig gjestegård med overnattingsmuligheter i topp moderne leiligheter.
Terrenget på Hedemarksvidda er snillere enn terrenget i Oslomarka. Den totale høydeforskjellen er riktignok 250 meter, men stupbratte kleiver og dype kløfter som i Oslomarka finnes ikke.
Derfor er både utforkjøringer og motbakker slakere og snillere.
Du trenger derfor ikke å bekymre deg for fryktede utforkjøringer eller uoverkommelige motbakker.
Kort sagt et fantastiske skiterreng for alle, helt uavhengig av alder og ferdighetsnivå.
FINE LINJER: Flotte langrennsløyper lages på Løten. Foto: Per-Arne Andersen
HEDEMARKSVIDDA
HVOR: Hedemarken består av kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, og Hedemarksvidda ligger i kjerneområdet mellom disse kommunene. Årvåkne lesere har kanskje reagert på skrivemåten, siden Hedmark fylke skrives uten e. Hedemarken utgjør bare en del av fylket Hedmark, og skriveforskjellen er med på å skille disse fra hverandre. Hedemarksvidda består av skistedene Budor, Gåsbu og Vang, der førstnevnte utgjør selve senterområdet.
ADKOMST: Fra sør kommer du enkelt til Budor ved å kjøre E6 i retning Hamar og ta av på RV 3 i retning Elverum. Ved Løten tar du av til venstreog følger skiltingen til Budor (ca. 17 km). Siste kilometerne er bomvei, der det er mulig å betale både kontant og med kort.
Kjøretid fra Oslo er litt i overkant av 1 time og 30 minutter. Kommer du fra nord kjører du til Hamar og følger RV25 i retning Elverum. Ved Brenneriroa tar du til vestre og følger skiltingen til Budor (ca. 15km).
HVORFOR: Hedmarksvidda er snøsikkert, og ofte er det flotte skiforhold fra november til mai. Løypenettet er skapt gjennom frivillighet, og ikke minst ildsjeler fra Brumunddal og Omegn Turistløyper har gjort en stor innsats med å tilrettelegge traseer, bygge gapahuker og kjøre løypemaskiner.
FASILITETER: Oppe på vidda finner du serveringsstedene Målia, Lageråkvisla og Stenfjellhytta som eies av Hamar og Hedemarken Turistforening og drives av forskjellige lokale foreninger. Disse og flere andre hytter har et begrenset antall selvbetjente overnattingssenger. Mer info finner du på hjemmesidene til Visit Budor.
