Vinteren 2021 brukte de 63 dager på å krysse Spitsbergen uten assistanse fra nord til sør.
Her deler de noen av høydepunktene fra den 1000 kilometer lange turen over Svalbards største øy.
Vellykket kryssing av Spitsbergen – se bildene!
Eventyrerne Vincent Colliard og Caroline Côté brukte to vintermåneder på å krysse Spitsbergen med ski. En tur på 1000 kilometer, 63 dager og uten etterforsyninger.
Onsdag 28. april 2021. kl 07:00
ISØDET: Spitsbergen byr på mektige og værharde omgivelser. Foto: Vincent Colliard
2. februar: Avreise fra Longyearbyen.
5. februar: Spor av dyr!
10. februar: Avreise fra Filchnerfonna. 30 grader og sterk, østlig vind, noe som medførte frostbitt, verst gikk det ut over Vinent sine tær. Ankomst Wijde-fjorden, som er den lengste fjorden på Svalbard.
14. februar: De blir stående fast på Wijde-fjorden med problemer å komme lengre nord på grunn av lite is. I tillegg er det for lite snø rundt fjorden, som vil bli et problem med puklene. De beslutter å returnere til Filchner.
15. februar: Vincent and Caroline prøver på nytt. De møter en isbjørn og går omtrent 100 meter fra dem. Etter omtrent ti kilometer setter de kursen mot Smuts-breen.
KRYSSING AV SPITSBERGEN
Den franske eventyreren Vincent Colliard (35) har gjennomført flere ekspedisjoner, blant annet å krysse de 20 største isbreene i verden, som en del av Ice Legacy-prosjektet han har gående med Børge Ousland.
Den kanadiske eventyreren Caroline Côte (34) er filmskaper og fotograf.
16. februar: De kan fortsette videre oppover en delvis fryst elv, og kommer omtrent 1000 meter opp ved Atomfjella.
19. februar: Duoen får et glimt av sol for første gang så langt, når de er ved Åsgargfonna.
22. februar: Etter en solid etappe på 42 kilometer når de Verlegenhuken, nord på Spitsbergen. Herfra starter den første vinterkryssingen på Spitsbergen, fra nord til sør uten etterforsyninger. Målet er å nå sydspissen før 21. mars.
15. mars: Det er -38° grader i teltet denne morgenen på Hamberg-breen. Fra fastlandet melder mentor Lars Ebbessen om varme luftstrømmer på vei. og eventyrerne beslutter å sette kursen mot sydspissen med det samme.
18. mars: Kryssing av Ice Bay, som består av 11 kilometer med pakkis. Det er varmt vær, og forunderlig stille når Vincent and Caroline krysser bukta. En front av tåke er på vei, og været forverrer seg mot slutten av dagen. Paret stopper for å gjøre leir, og får det travelt før forholdene blir mer krevende.
19. mars: Denne natta våkner Caroline og innser at teltet er begravd i snø. Paret måker snø helt til det blir morgen. En kort blund på øyet i 50 minutter, de er utslitte, men likevel ikke så langt fra målet. Bare 40 kilometer fra sørspissen av Svalbard. Inni teltet er det omtrent null grader, nesten 40 graders forskjell sammenlignet med for bare tre dager siden. Det skaper noen utfordringer med kondens, og de må passe på materialene slik at det ikke blir is når det fryser på. Vanntette poser tok de ikke med. De to eventyrerne har ikke opplevd så ekstreme temperaturforskjeller før. De får på seg skiene igjen, og fortsetter videre. Føler seg som zombier. De kan fortsetter 12 kilometer før været tvinger dem til å stoppe igjen.
20. mars: «You guys should go early in the morning! It’s gonna get bad later!» De leser den korte meldingen fra bakkemannskapet hjemme, og skynder seg videre fra Sørkappfonna. Til tross for noen utfordringer med å få pakket teltet (stengene er helt nediset), må de gi alt for å komme seg til Sørneset. Det er siste vinterdag. Skyene kretser rundt fjelltoppene. Vinden er såpass kraftig at de sliter med å holde kursen oppover mot Matthias-breen. Med såpass kraftige vinder har de ingen sjanse til noe annet enn å gi seg. De justerer kursen, fortsatt med mål om å nå Sørneset. Utenfor Sørkapp danner det seg et massivt, truende skylag og havsprøyt med is sprer seg i vinden.
20. mars kl. 13.15: De klarte det! Etter 47 dager uten støtte og 27 dager etter å ha forlatt Verlegenhuken, har de nådd Sørneset og gjennomført den første kryssingen av Spitsbergen fra nord til sør. De deler posisjonen sin på GPS.
Været er fremdeles krevende, og de må vente fire dager på Sørkapp før kan reise tilbake til nord.
INGEN TVIL: Øya er habitat for nærmere 3500 isbjørner. Foto: Vincent Colliard
25. mars: En ny omvei! Til sin store overraskelse er isen i Isbukta helt ødelagt, og den er en dødelig felle uten tørrdrakter eller gummibåter. På slutten av denne dagen finner Caroline og Vincent seg selv i en delikat passasje kalt Isryggpasset mellom Austjøkulen og Øydebreen, mens de navigerer seg mellom seracene, isblokker.
26. mars – 4. april: På grunn av de kraftige, farefulle vindene beveger de seg sakte. Omtrent 7 kilometer om dagen. Mangel på søvn, kalorier og energi gjør at de føler seg svake. Inn mot Longyearbyen opplever de 30m/s, og konkluderer: «We were bitten right to the end! We made it!»
5. april: Vincent and Caroline kan ha skiene på de siste 4 kilometerne. Hodet henger og de utveksler ikke så mange ord, men prøver å ta innover seg det de har gjort.
10. april: Eventyrer Børge Ousland møter de sine venner for å gratulere med vellykket gjennomføring.
EKSPEDISJON
HVA: Spitsbergen fra nord til sør, med start og mål i Longyearbyen.
NÅR: 2. februar – 5. april 2021
DISTANSE: 1000 km (unsupported, altså ikke lov med andre hjelpemidler enn det som er medbrakt)
Allerede abonnent? Logg inn her
