– Jeg liker å sette meg ambisiøse mål

Alt forandret seg

I voksen alder har han blitt opptatt av viktigheten i å tørre å tenke stort og gå for drømmene sine, uavhengig av hvor tøft man har hatt det psykisk. Men slik har det ikke alltid vært.

– Det var ikke lett å komme til Kirkenes, som er et så lite lokalsamfunn. Jeg skilte meg mye ut som innvandrer, og ble et lett mobbeoffer, forteller han.

– Hvordan klarte du å bygge deg selv opp igjen?

– Det forandret seg når jeg begynte på folkehøyskole. Jeg husker jeg pratet med en av lærerne om å droppe ut kort tid etter jeg begynte. Heldigvis så denne læreren meg, og la merke til at jeg var en type som syntes mye synd på meg selv, og som ikke turte å prøve og feile, legger han til.

Hadi forteller at en bastant lærer som stilte krav var det som hjalp ham på riktig vei. Det var på mange måter det han trengte. Grunnlaget ble dermed lagt for å bygge seg selv opp, og få troen på seg selv.

Syklet for mental helse

Etterhvert var han i stand til å bygge opp sin mentale robusthet, og begynte å tenke og drømme stort. Eventyr ble hans nye lidenskap. Og han bestemte seg for å kaste seg ut på en «sykkeltur» lengre enn de fleste kan forestille seg.

– Kan du si noe om hvorfor du bestemte deg for å legge ut på en så lang tur?

– Jeg liker å sette meg ambisiøse mål og ser ikke hindringer, bare muligheter. Før prosjektet hadde jeg lite kunnskap og treningsgrunnlag fra sykling, men jeg visste at jeg kom til å klare det. Sånn er det i livet ellers også; vi stresser rundt og planlegger alt til punkt og prikke, men det må ikke være sånn, poengterer Hadi.

Sykkelekspedisjonen hans strakk seg over 12 000 kilometer gjennom Europa, med start i Istanbul og mål på Nordkapp, som han nådde i august.

Gjennom 15 land og 175 dager på sykkelsetet, fikk han tid til å virkelig kjenne på friheten.

– Hvordan ble det akkurat dette vanvittige sykkelprosjektet?

– Jeg ville ha mitt eget prosjekt som ikke hadde blitt gjort før, og kjente på reiselysten og det å oppleve nye ting, nye steder og andre kulturer, forteller han.

I forbindelse med prosjektet startet han også en spleis, hvor han samlet inn penger for organisasjonen Mental Helse.

– Hvor viktig er mental helse for deg?

– Jeg har slitt mye psykisk selv. Jeg tenker at det å finne sin egen vei er viktig, i tillegg til det å bygge opp sin mentale robusthet. For min del ble sykkelturen noe mer enn bare et prosjekt. Det ble som et symbol på mot og vilje, og det å møte sine hindringer med åpne armer, forklarer han.

Han forteller at i hans kultur fra Afghanistan, er ikke psykisk helse et tema. Det eksisterer ikke.

– Når man kommer fra krig, elendighet og sult, er det så mye annet som kommer før sin egen psykiske helse, forklarer han.

Underveis samlet han inn nesten 50 000 kroner til organisasjonen.

Fikk kjenne på friheten

– Syklet du alene hele veien?

– Ja, stort sett. Jeg hadde med meg et par kompiser i to uker, de andre dagene syklet jeg alene. Så det ble mye alenetid.

– Hvordan var det?

– Man vil selvsagt dele opplevelsene med andre, og det blir ikke det samme på bilder, fordi man må være i øyeblikket for å skjønne det: Slitet, de fine stundene og friheten. Men som bikepacker ønsker man å være alene og virkelig kjenne på frihetsfølelsen, sier han.

– Hvordan vil du beskrive frihet?

– Å ikke ha noen bekymringer, og bare være i nuet. Men også det å føle seg i ett med naturen.

For noen er det uforståelig å bruke så mye tid alene, for andre lader det batteriene. Det å takle å være i sitt eget selskap kan være et godt utgangspunkt for å dyrke sin egen psykiske helse.

– Var det tøft underveis?

– Jeg synes ikke det, det jeg frykter mest nå er å være fastlåst til A4-livet. Da jeg var midtveis i prosjektet hadde jeg allerede planlagt neste prosjekt. Det er det som er så fint med dette livet, man kan aldri bli mett på prosjekter som eventyrer. Det er alltid noe nytt man kan finne på.

Opplevelser og inntrykk

Da han syklet inn til målstreken ved Nordkapp, kjente han naturligvis på mestringsfølelsen, men enda sterkere var tomhetsfølelsen.

– Det var ikke det at kroppen var sliten, det var mer det at jeg ikke klarte å innse at prosjektet var over. Jeg var klar for å gjøre neste etappe dagen etter, selv etter at jeg var i mål, forteller han.

– Hva husker du best fra prosjektet?

– Det er friheten jeg husker best, samtidig folkene jeg har møtt på underveis.

– Var det noe som gjorde inntrykk på deg underveis?

– Blant stedene jeg var innom, var det en gjenganger at steder preget av fattigdom var mer hjelpsomme og vennlige, enn steder som hadde mer. Det overrasket meg litt.

Hadi var igjennom 15 land og har derfor syklet på seg mer sykkelerfaring enn de fleste. Og på et så stort prosjekt fikk han se mye av Europa, og ett land skilte seg klart ut:

– Området jeg synes hadde finest natur, var utvilsomt langs kysten i Frankrike. Det var helt magisk. Det tyngste landet var Spania, som jeg krysset både på tvers og på langs.

Han legger til at Spania bydde på tørt og varmt klima, og store områder som så tilnærmet likt ut.

Men landet han syntes var verst å sykle i var Portugal:

– Naturen var flott, men jeg følte meg nesten tryggere langs motorveien i Tyrkia enn på veiene i Portugal. Det var en stor overgang fra Spania til Portugal på hvordan syklistene ble sett på i trafikken.

– Gikk prosjektet slik du hadde sett for deg?

– Det gikk over alle forventninger. Det å finne overnatting og slikt kunne selvsagt vært forberedt litt bedre i forkant, men på en annen side var det en del av eventyret.

100 km om dagen

– Hvordan så en typisk dag ut?

– Hver kveld før jeg la meg, så planla jeg turen min for kommende dag. Dagen startet som regel med å sykle i 2-3 timer på tom mage, før første måltid rundt lunsj-tider. Jeg delte opp i dagen i to etapper, og syklet som regel 100 km hver dag, forteller han.

Etter dagsetappe var unnagjort gjaldt det å finne et sted å sove. Selv om det ikke alltid var like lett fant han alltid et sted hvor han følte seg trygg. I starten sjekket han inn på hotellene som var i nærheten, men etterhvert ble det flere og flere netter i telt.

– Av de seks månedene jeg brukte, var kanskje en måned på hotell. Tiden i teltet gikk for det meste med til restitusjon og klargjøring til neste dag. Livet var simpelt og jeg kom raskt inn i rutiner, legger han til.

I starten av prosjektet var det motivasjon som dro han opp om morgenen, mens det etter hvert som dagene gikk ble mer rettet mot disiplin.

– I starten er man alltid oppgiret og spent, før det dabber litt av. Når jeg i tillegg er et B-menneske, ble det etterhvert noen late morgener, ler han.

– Hva var det viktigste du hadde med deg på prosjektet, sett bort fra sykkelen?

– Det viktigste var riktige klær. Det var helt avgjørende å kle seg riktig.

Før han startet på turen, hadde han visualisert seg selv stående på Nordkapp med sykkelen, og viljen til å innfri dette «mentale bildet» var sterkt.

– Kommer du styrket ut av prosjektet på noen måter?

– Jeg er blitt tryggere på å håndtere frykt. Jeg liker å forestille meg at alle har en fiktiv selger som prøver å selge deg flest mulig alarmer, der hver alarm utgjør en ting som man synes er skummelt. Jo flere alarmer, jo større frykt får man, forteller han før han avslutter:

– Jo mindre alarmer, jo mer kontroll har du over eget hode.

Still spørsmål til frykten, eksponer deg for frykten, så vil du se at det ofte ikke er noe å frykte.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus har hatt friluftslivet som lidenskap hele livet, og er spesielt opptatt av jakt og fiske. Han har vært mye i fjellet og har sin lengste sammenhengende tur på 43 dager. Har du en sak du tror Markus kan være interessert i? Send han gjerne en e-post:

LES OGSÅ

I Ingemanns land

Inge Meløy er en av få i verden som har gått til Sydpolen, Nordpolen og besteget verdens syv høyeste fjell. De fleste turene har han likevel i Nordmarka. Med Rolex og kanskje verdens fineste diamant.

Eventyrbrødrene

Vind betyr surfebølger. Motgang betyr viljestyrke. Filmen Loop er deres bibel og mat skal helst være gratis. Hils på brødrene Wegge som snart kommer til en kino nær deg, med en film om en helt spesiell ekspedisjon.

Fra Cape til Kapp

UTE-BLOGGEN: Hvorfor fly når du kan sykle?