Eventyrlige Patagonia

Mot øst – et enormt ørken- og prærielandskap, som fra klipper til sist ender i Atlanterhavet. Mot vest – et nasjonalromantisk fjord- og øyrike, alltid svøpt i en kuling fra Stillehavet.

Vi befinner oss der hvor Andesfjellenes sørligste deler strekker seg himmelfallende og mektig til værs. I løpet av de neste tre ukene er det grenseområdene fra El Bolsón i nord, til El Calafate i sør som skal utforskes.

Leiebilen, som vi har døpt «Beltedyret», er pakket og klar, og selv er vi gira på hva enn som måtte vente.

Reise i Argentina

Vi holder oss nær Ruta 40, som går lengst inn mot fjellkjeden mellom Bariloche og El Calafate, med småveier og avstikkere. Patagonia er et veldig variert naturområde, med gode muligheter for å holde seg unna turiststrømmene, komme tett innpå dyrelivet og naturen og reise mest mulig økonomisk.  

Som norsk turist har du lov til å være tre hele måneder i landet, men skulle man ha behov for et lengre opphold, så er det fult mulig å søke om 60 dager utvidet visum.

De fleste besøkende vil først ankomme hovedstaden Buenos Aires, og derfra er det to måter å komme seg til Patagonia på. Med buss som innebærer en lang reise igjennom landet, eller med fly til de større byene, for eksempel Bariloche eller El Calafate.

El Chalten og El Calafate, er noen av de mest populære turområdene hele Patagonia.

Busstilbudet er godt utviklet, også fra Chile, men om du vil reise til de mest bortgjemte plasser og på de ødeste veiene, er det egen bil som gjelder. Eventuelt haike, noe som faktisk fungerer veldig bra i denne regionen.

Når man leier bil, så er det europeiske priser som gjelder. Man kommer seg alltids fram med en liten tohjulstrekker, men en firehjulstrekker er å anbefale. Veiene gjennom Patagonia er nemlig langt ifra de beste, med grusvei og leire mil etter mil.

Les også

Slik vasker du turklærne

Vedlikeholder du turklærne, varer de lenger. Vi har samlet ekspertenes tips til vasking av tekniske Gore-Tex-klær, softshell, ull, fleece og dun.

Selv på de best asfalterte delene av Ruta 40, «Argentinas Route 66», dukker det plutselig opp hull som kan være halvmeteren dyp. Drivstoff er på sin side rimelig, som det meste annet i landet.

Pesos og «blue dollar»

Argentina har en av verdens mest ustabile valutaer. De sliter med korrupsjon, importskatt og har opplevd en enorm inflasjon de siste årene. Disse tingene er derfor viktig å notere seg:

Argentina har ikke bare én, men to valutakurser i landet: Den offisielle og «blue dollar».

Det er ikke så viktig å vite hvorfor og hva som er forskjellen, bare at det er «blue dollar» som du skal forholde deg til.

Den utgjør nemlig nesten halve verdien til den offisielle og er også den som alle i praksis bruker.

Som utlending, så må du (per dags dato) ikke finne på å ta ut pesos med kort i minibank. Det mest lønnsomme er å ta ut amerikanske dollar eller euro før innreise og veksle dem til lokal valuta på gata eller i banken Western Union.

En annen god måte er å sende penger til deg selv via Western Unions nettsider, hvor de så kan hentes som pesos på et kontor. Men man bør ta forbehold om at kontorene er fåtallig og kan være tom for kontanter. Kursene svinger fra dag til dag.

Betaler du med kreditt- eller debitkort, oppnår du om lag samme kurs som den blå dollaren. De fleste bedrifter ønsker betalt i kontant (effektivo), og gir derfor gjerne 10-20 % rabatt.

Sesong og overnatting

Sommeren, altså vinteren i Norge, er den store turistsesongen i Patagonia. Spesielt fra midten av desember til midten av februar, når argentinere flest har fellesferie. Minst turisme er det om vinteren og tidlig vår, men da er også mange nasjonalparker og vandreruter stengt.

Ved Lago Posadas finner man et spesielt fargerikt terreng, med fredfull natur og lite turister.

Vinterfriluftsliv i Argentina, eksisterer ikke på samme måte som i Norge, og er hovedsakelig tilknyttet alpinanleggene.

Hosteller, hytter og campingplasser finnes stort sett overalt. Telting må man være forsiktig med, da allemannsretten ikke eksisterer i landet. Langt til fjells stiller ting seg annerledes og man kan stort sett campe hvor enn man lyster.

Les også

Nordmenns privilegium

Skiltene langs veiene kommer i mange varianter, men budskapet er alltid det samme. Hold deg unna.

Man kan ikke telte hvor enn man lyster i Argentina. Men langt til fjells og langs de ødeste veistrekningene, kan man gjøre nærmest som man vil.

Natur og dyreliv

Patagonias natur og dyreliv er svært variert, og da spesielt ved fjellkjedens fot. Andesfjellene fungerer som en stor barriere for været fra vest, noe som fører til at det nesten ikke regner øst for Andes. Dermed blir terrenget preget av prærie og ørken.

Reiser man mot fjellene i nord, finner man mange store frodige daler, som gjennomskjærer områdene fra øst til vest. Vegetasjonen er mer sparsom, jo lengre sør man kommer, selv om enkelte «oaser» også finnes her.

I sørvest preges området av ikoniske fjellformasjoner, store innsjøer, og den enorme patagoniske iskappen, som strekker seg over 300 kilometer på både argentinsk og chilensk side.

Store flokker guanaco (vill lama) og struts, trives i det åpne prærielandskapet, til opp mot fjellene. Her kan man også møte beltedyr, den hønselignende fuglen eudromia elegans, samt pampaskatt, marsvin og andre gnagere.

I skoglandskapet finnes villsvin og hjortedyr, samt et rikt og mangfoldig fugleliv. Flamingo stortrives på grunne små sjøer, og rev, hare, condor og puma, finner man så å si alle landskapstyper. Til sist kan nevnes at det finnes mye fisk, og både brunørret, regnbueørret og røye er vidt utbredt over hele fjøla.

Høye fjell og krystallklare sjøer

I nordvest finner man byer som San Martin, Bariloche, El Bolsón og Esquel, som alle er gode utgangspunkt for vandring. Fra Lago Puelo vandrer vi fjellsiden bortover med en fantastisk utsikt over sjøen. Her kan man også gå stien vestover til Chile, eller ta båtferge til andre deler av vannet.

Les også

Fjellsko

Fjellsko gir mer støtte når du går på tur i ulendt terreng. De avlaster anklene når du går med tung sekk, og de har godt grep på sleipt underlag. UTE tester klassiske fjellsko og lette tursko for dame og herre.

Lignende innsjøer og turmuligheter, finnes også ved Lago Epuyén, og Lago Cholila, samt ved flere steder nordover til San Martin.

En av de største og villeste områdene i Argentina, ligger like sør langs Ruta 71, og er innlemmet i nasjonalparken Los Alerces. Dette er et unikt område, med eldgammel lerketrær som er opptil 2600 år gamle og 60 meter høy.

Her finnes flere stier og utkikkspunkter, og man kan både leie kajakk, ri hest og ta båtferge rundt på sjøene.

Eldgamle canyon og hulemalerier

På veiene mellom nord og sør vil går reisen igjennom enorme prærie- og ørkenlandskap. Selv om mye av dette landskapet er ensidig og goldt, er det også plasser her hvor det er vel verdt en stopp.

En av dem er nasjonalparken Cañadón Pinturas, som man kan entre via en sørlig eller en nordlig avstikker fra rute 40. Dette er også en av de stedene i Argentina hvor det er størst sjans for å møte på pumaer.

I nasjonalparken Cañadón Pinturas, finner man en eldgammel canyon, og spor etter et forhistorisk jegerfolk.

I nord finner man Tierra de Colores, et kupert terreng hvor bergene har alle mulige slags vakre farger. I senter av parken finner man en stor canyon, hvor det er flere stier og tilrettelagte plasser for camping.

Her levde tidligere et nomadisk steinalderfolk, som livnærte seg av jakt, og brukte canyonen som beskyttelse og vinterkvarter. Parkens største attraksjon er Cueva de las Manos, en stor hule hvor man finner malerier som er over 10 000 år gamle. De er innlemmet i UNESCO, og kan besøkes med guide.

Øde fjelloverganger

Ruta 40 er hovedveien å følge gjennom Patagonia, men enkelte steder er det lurt å ta noen avstikkere og omveier. Disse mindre Ruta-ene er ofte i dårlig stand, men tar deg samtidig langt fra de typiske turistplassene, og til spennende og storslåtte turområder.

Ruta 71 er tidligere nevnt, og vil føre deg til den koselige landsbyen Trevelin. Herfra kan man følge Ruta 17 til Corcovado, og videre via Ruta 44 og Ruta 19 ned til Río Pico, før man ender tilbake på Ruta 40. Her kjører man over store områder uten gjerder og bebyggelse, med slakt viddelignede terreng.

Ved Alto Río Senguer kan man ta av vestover på nord- eller sørsiden av innsjøene Lago Fontana og Lago Plata, hvor grensa strekker seg som en bukt innover i Chile. Her våkner vi opp med nattferske spor av puma utenfor campen, får store røyer på kroken, og er ellers mutters alene.

Fra Lago Buenos Aires, tett inntil grensa til Chile, finner man Ruta 41, som går over fjellene via Lago Posadas og helt inn i nasjonalparken Perito Moreno.

Denne parken har en mengde vann og elver relativt høyt opp i terrenget, samt en sørlig vei tilbake til Las Horquetas ved Ruta 40. For å dra på tur i denne nasjonalparken, må man sende en søknad til parkvaktene på forhånd.

Under den patagoniske iskappen

Lengre sør går det også avstikkere som er vel verdt et besøk, til innsjøer som Lago Nansen og Lago Amundsen, og den fredfulle stasjonen Estancia Helsingfors i nasjonalparken Los Glaciares.

Dette er en kjempestor og verdensberømt park, som strekker seg langs hele iskappen på den argentinske siden, via vestlig del av innsjøene Lago Argentino, Lago Viedma og Lago San Martin.

Det er også her man finner turistbyene El Chalten i nord og El Calafate i sør. De steile brefrontene og de ikoniske fjellformasjonene, tiltrekker seg store mengder turister. Men kjører man inn på de mindre trafikkerte veiene, kan man også finne turistfrie bortgjemte perler.

Naturvern-paradokset – dyretragedier setter et preg

Det finnes mange nasjonalparker og verneområder i det vidstrakte Patagonia.

Mens flere er tilrettelagt for vandring og friluftsliv, så er andre parker meget strengt regulert. I enkelte er det til og med innreiseforbud hele året, som indre deler av Los Alerces.

Unike og originale skogstyper sammen med sjeldent og truet dyreliv, er Argentina utad svært opptatt av å bevare. Det som fryktes mest er store, ødeleggende skogbranner og parasitter. Førstnevnte finnes det utallige eksempler på.

På prærien og i ørkenlandskapet lever to typer beltedyr, som denne lille krabaten, på størrelse med en amerikansk fotball.

Men om parkene er opprettet for å beskytte natur og ville dyr, så stopper det ikke den enorme utbredelsen av dyrefeller. Både med og uten piggtråd, strekker gjerdene seg, på begge sider av nesten hver eneste vei og eiendom i Argentina.

På vår kjøretur gjennom Patagonia, ser vi daglig hundrevis av dyr som henger død eller dødende fast i tråden, mens flokker er fanget på gal side. I tillegg kommer de vanlige «road kills» som det også er en mengde av. Guanako er dyret som det går verst utover, men også hjort, struts, hare, rev, beltedyr, og ikke minst puma, er ofre for disse effektive drapsmaskinene. Alt dette og mer til, bare fordi mennesker er så sykelig opptatt av å verne om det som er sitt.

Altså, ikke alt i det sagnoppspunnende Patagonia er like rosenrødt og en del av bildet. Tidvis passer det bedre å med beskrivelsen «rødt som blod».

Les også

Vandreturer på Kapp Verde

Vakre stier gjennom tropiske dalfører, bortgjemte strender og en levende vulkan. Kapp Verde har mye å by på. Her er vår guide til øygruppen vest i Afrika.

Les også

Kilimanjaro – frihetens fjell

Å bestige 5895 meter høye Kilimanjaro, og stå ansikt til ansikt med løvenes konge gir minner for livet. Men det er like mye et møte med det unike Afrika.

Les også

Gambia River – frodige Afrika

Gambia River er en frodig elv som renner som en kontrast gjennom tørt og støvete landskap. Her finnes ville dyr og glade mennesker, som lever side om side ved elvebredden. Bli med til Vest-Afrika.