– Jeg skal konsentrere meg om å gå litt finere på ski denne gangen

Og nei, det er ikke bare fordi den gamle, norske fartsrekorden ble tatt i fjor. 

– Underveis på turen tenkte jeg at dette ville jeg gjøre en gang til. Det var bra mestring. Uten at det tok noe av tilstedeværelsen der og da, så ble det slik at man tenkte på hvordan man kan gjøre det annerledes neste gang, forteller Teigland.

Først vurderte han å gå for rekorden på Messner-ruta fra Ronne Ice Schelf, som er litt kortere i distanse, men vanskeligere å komme seg til.

Derfor gjentar han den drøye «normalruta» fra Hercules Inlet. De fleste turer som går fra Hercules Inlet bruker 40 og 60 dager.

Colliard brukte 22 dager. Teigland har med mat for 21 dager.

Pulkvekten er halvert

De fleste ekspedisjoner er selvforsynt, der deltakerne trekker pulker med mat, utstyr og brensel.

Under forrige tur var startvekt på pulken 108 kilo. Nå er startvekten kappet til drøyt 50 kilo.

Selve pulken er spesiallaget av norske Acapulka for å gli så godt som mulig i trå, kald snø. 

Sammen med Åsnes har han utviklet en helt ny smal og lett ski, med halv stålkant og integrert fell som er litt lengre enn på felleski ellers. 

På skofronten går han for godt vatterte langrennssko fra Alfa og NNN-binding.  

I motsetning til forrige Sydpolen-ferd, har han påkostet seg å ha med en ekstra reservestav. Sjansen er litt større for at den kan brekke når han må gå litt mer aktivt på ski enn ellers. 

– Jeg blir nok tvunget til å gå litt mer med tyngdeoverføring. Jeg skal konsentrere meg om å gå litt finere på ski denne gangen. Stavene er litt lengre også, for å få litt mer moment.  

Er det viktig for deg at Sydpol-rekorden er norsk? 

– Ja, litt. Alt jeg kan gjøre, er å prøve. Det blir på ingen måte grei skuring. Jeg kjører på nullmargin. Jeg er ydmyk for at jeg må ha flaks med været. Men er det ingen risiko, så er det ikke noe poeng, sier Teigland.

Mentalt forberedt

– Sydpolen-ferder i våre dager er ganske synlige og gjennomtracket. Hvordan forholder du deg til at du ikke slipper helt fri fra sivilisasjonen underveis? 

– Man er jo litt på scenen. Det er litt press, men også litt sosialt også å dele turen med flere enn når man går rundt Hallingskarvet i april, uten at noen vet at man er der. Alenefølelsen kommer uansett. 

– Ja? 

– Ja, den følelsen vil jeg få. Alle små avgjørelser som må tas. Kluss med brenneren, veivalg som må tas. Alle de turene jeg har gjort hittil blir i denne potten. Jeg vet at jeg har et bra erfaringsgrunnlag, men nye ting kommer til å dukke opp.

– Er det noen spørsmål du har stilt deg selv? 

– Jeg har jo lurt på om jeg har lurt meg sjøl. Det får jeg ikke svar på før jeg er der. Jeg har prøvd å lage en plan for hvordan jeg skal håndtere negative tanker. Mørke følelser som jeg får i marsj, har jeg skrevet ned. Om jeg har overvurdert egne evner, om jeg har narret meg selv og andre, imposter syndrom. Man vil føle seg liten. Jeg har luftet alle disse tankene med gode venner, hvordan man kan takle dem.

Så bra. Hvilke råd har du fått?
– Jeg har laget et verktøyskrin for det. Det handler om å ta fram enkelthendelser om hva slags følelser jeg må ha. Som fra EXA i 2018, følelsen av å gå inn i natta og glede seg over at hvis været strammer seg til, så mestrer jeg det egentlig ganske godt. Det å gå fra Litlos til Viersla i mars i stiv kuling. Alle de turene i januar på Finse uten å se noe som helst. Jeg har gått tom og lurt på hvordan jeg skal klare 7,5 timer til, og oppdaget at det kan gli over når man holder det gående.

– Har det vært noe hjelp å hente fra andre som har vært der før? 

– Absolutt. Vi hadde en helg på Finse med Bjørn Sekkesæter, Kjartan Bergsvåg, Are Sæbø og Christian Eide om valg av utstyr. Jeg har også snakket med Vince, som er verdens hyggeligste fyr. Det er en veldig raushet i polarmiljøet. Jeg skal ned og gjøre et så godt håndverk som mulig. Jeg er fryktelig glad i å gå på ski, og jeg har sydd flagget på brystet. Jeg kjenner at det er en ære å gå i så mange andres fotspor, sier han.

Sterkt indre driv

Bagasjen er sendt forlengst. 

Han har sju flydager å velge mellom for å få optimal klaff med været, før han blir sluppet ned i isødet.

Innen den tid får han med seg en Iron Maiden-konsert i Santiago – en viktig oppladning. 

Og ja, han har kjent på følelsen av at det kan hende at det ikke går.

– Jeg hørte på podkasten Drivkraft med Pimp Lotion der han svarte ganske ærlig at hans drivkraft var trass. Nettopp det kan jeg kjenne meg igjen i. Om noen sier at jeg ikke får det til, da våkner det trassige i meg. Nå vet jeg at det er mange som heier. Så er det dem som tenker at «han får nå prøve seg». Jeg vet at når det drar seg til, at jeg har en vilje i meg. Jeg gleder meg til det, bli en villmann. Det blir deilig å slippe løs og bare gnage på, sier Teigland. 

LES OGSÅ

Hardingsjela

Sjølv i det verste terrenget, i den brattaste ura, i det mest forrykande uvêret, synest Arne-Kristian Glück-Teigland (34) det finst noko som kan nytast.

Karen Kyllesø på vei mot Sydpolen

For noen år siden ble Karen Kyllesø den yngste til å krysse Grønlandsisen som 14-åring. Nå er hun 20 og planlegger solo-ekspedisjon til Sydpolen i november.

Tester av fjellski

Guide til valg av fjellski, feller og bindinger. Test av 50 par fjellski fra Åsnes, Fischer, Madshus, Rønning, Rossignol og flere.