Gambia – Afrikas smilende kyst

Hele landet, foruten om den korte kyststripa mot vest, er omringet av nabolandet Senegal, som folder seg rundt som en voktende storebror. Gambia er et svært fattig land, og er lite utviklet de aller fleste steder. Unntaket er enkelte nabolag og turiststeder, som Senegabia sørvest om Banjul.

Innbyggerne tilhører en rekke forskjellige stammer, og snakker forskjellige språk, blant annet «medinga». Det offisielle språket er likevel engelsk, et språk som de fleste behersker uproblematisk. Landet var tidligere en britisk koloni, og et senter for en rekke historiske tragedier i form av slavehandel fra det vestlige Afrika, helt fram til midten av 1800-tallet. Dette er en historie som preger landet fremdeles, og som tas vare på og formidles til turister og skoleelever i flere landsbyer. «Vi kan tilgi, men aldri glemme», som en guide i Georgetowns fangekjeller uttalte.

Et trygt land å besøke – for noen

Til tross for tidligere uroligheter og diktatur er Gambia nå et av Afrikas mest stabile og tolerante land. Med tanke på kriminalitet, regnes det for å være like trygt å reise rundt i som Frankrike, men visse ting er likevel verdt å merke seg. Homofili regnes som ulovlig og er straffbart. Ellers er landet relativt lite konservativt sammenlignet med andre afrikanske land, og det oppleves som trygt å være turist.

Noen helsemessige hensyn må likevel tas: Gulfebervaksine er pålagt. I tillegg kan vaksine mot rabies og hepatitt A og B vurderes. Malaria er utbredt, sammen med enkelte andre sykdommer man kan få via myggstikk. Malariamyggen rt kun aktiv om natten og det er relativt få under tørketiden. Sover man i myggnett og dekker kroppen med klær og myggspray når man er ute om kveldingen, er mye gjort.

Det finnes også en forebyggende- og behandlende medisin man kan ta under og etter oppholdet, men det finnes ingen vaksine som kan forhindre deg å bli smittet.

Vi reiste 28 dager i landet i mai måned uten malariamedisin, og hadde ingen problemer på tross av enkelte myggstikk. De fleste som blir smittet, kommer seg uproblematisk igjennom sykdomsforløpet, bare de får behandling i form av medisin.

Varmen kan være påtrengende, og nesten utholdelig for kaldblodige nordmenn. Ha alltid tilgang på vann, og kjøl deg ned med et bad om nødvendig.

Det regnes som trygt å svømme i elva, så lenge det ikke er flodhester, krokodiller og slanger like ved.

WC består stort sett av et mørkt skur med et hull i gulvet. På lodger og turistplasser derimot, kan det minne om mer europeiske standarder, selv om hygiene ikke alltid er på høyeste prioritet. Bruk håndsprit!

Til sist må man ta stilling til om man vil drikke kokt vann og flaskevann under hele oppholdet, eller gradvis venne seg til grunnvannet som finnes i offentlig vannkraner i hver landsby. Sistnevnte strategi er nesten ensbetydende med 3-4 dagers magetrøbbel, og anbefales derfor ikke for kortere opphold.

Vannet er rent, men har en annen bakterieflora enn den vi er vant med i Norge, og derfor vil de fleste reagere i starten. Ved lengre opphold derimot kan det vurderes, da det vil gjøre dagliglivet praktisk enklere. 

Du skal lete lenge etter vennligere folk enn de man møter i landsbyene i Gambia. Hvor enn du går blir du møtt av lekende barn, hilsende voksne og lokale som vil vise deg rundt eller lære deg å kjenne.

I møte med mennesker og landsbyer

Det skal faktisk godt gjøres å komme seg gjennom en landsby uten å bli invitert hjem på middag, eller den lokale varianten av «China green tea». Denne gjestfriheten er genuin, men kan også bli i overkant for en «reservert og introvert» nordmann. 

Det er viktig å huske at landet er svært fattig. Ofte forventes det å få noe tilbake for tjenester og hjelp du får, uavhengig om du har bedt om dem eller ikke.

Det kan være en liten slump med penger, eller i mange tilfeller telefonnummeret ditt. Vær åpen i de situasjoner du blir møtt med, men vær også klar og tydelig på hva du vil og ikke vil, og sett egne grenser.

«Timesatsen» for en jobb er ofte referert til som «pay with your heart», noe som kan være forvirrende for oss europeere. I praksis vil det si at man betaler det man selv synes det er verdt, eller det man synes man har råd til. 

Innbyggerne i Gambia bor alle i såkalte «componder», som er en liten firkant med hytter, og et stort felles område i midten. Her bor den nærmeste familien i hver sine rom, ofte sammen med geiter og høner, og kanskje med et frukttre eller en liten grønnsakshage.

Om du blir bedt på besøk eller middag, forventes det ingen penger, men ta gjerne med en gave i form av mat, såpe, eller andre huslige ting. Er du heldig blir det brygget til trommedans, og alle sammen fra småbarn til besteforeldre, vil kaste seg inn i en støvete og vill lek, med innlevelse og tilrop du aldri har sett maken til.

Hvor enn du drar vil du bli møtt av barn som roper «cuba, cuba» (hvit mann), og spør etter «minty» (godteri) og «football».

Europeere blir nemlig husket som «de som donerte penger til landsbyens vannkran», og «de som donerte skrivebøker, blyanter og viskelær til den lokale skolen».

Skolene setter alltid pris på at du kommer innom og forteller om deg selv, og gjerne donerer noe som kan brukes i lærervirksomhet. På den andre siden skal det ikke benektes at denne «helliggjøringen» av «den hvite mann» kan føles feil på mange nivåer.

Natur og dyreliv i Gambia

Elva og områdene rundt har en stor mengde med natur og dyreliv å by på. Siden landet er så lavtliggende, står vannet i elva så å si stille, og strømmen som sildrer er nesten utelukket skapt av flo og fjære. Det vil si at elva faktisk skifter mellom å renne nedover og oppover, hver sjette time, selv langt inne i landet.

Fra kysten og oppover elva, preges breddene av tykk mangroveskog, hvor det er umulig å komme fram for annet enn ville dyr. På begge sider av elva stikker det seg små sideelver, såkalte «boloons» innover skogen, hvor krokodiller trives godt. Tidvis kan de ses hvilende på sandbankene når det er fjære.

Der vannet gradvis går over fra brakkvann til ferskvann kommer også slanger, store svømmeøgler (varaner) og ikke minst flodhester. Sistnevnte er det ikke rent så få av, og nattestid kan man ofte høre dem grynte og brøle utover elva.

På dagtid ligger de konstant i vannet, med hodet og snuten, og noen gang bare ørene stikkende opp fra overflaten.

UTPLASSERT: Apene ble satt ut på øya for lang tid siden. De kan ikke svømme, så har de holdt seg der siden.

Omtrent midtveis i elva ligger River Gambia National Park, som omfatter et lite men vakkert område med flere øyer og boloons. På Baboon Island, finnes det en stor populasjon av sjimpanser.

Selv om øya er forholdsvis stor, så er den ikke stor nok til at apene finner nok mat der selv, og derfor kommer det «rangers» hver dag for å fôre dem med frukt og andre godsaker. Det er mulig for turister å få være med på fôringsrundene.

Jo lengre opp elva man kommer, jo mindre mangroveskog blir det, til fordel for mere fast mark og kulturlandskap. Dyr man ellers kan forvente å møte mye av er bavianer, «green monkeys», reptiler av forskjellige typer, og ikke minst en enorm variasjon av fugler av forskjellige slag.

Overnatting ved Gambia River

Det er mulig og telte langs elva og på innlandet en rekke plasser, foruten om der mangrove og bush gjør det umulig. Men det krever at man har med godt med vann, og er forberedt på varmen som vil være av stor betydning. Telt gjerne i utkanten av landsbyene, men forhør deg på forhånd for å unngå misforståelser.

Mange vil nok foretrekke å sove i en av de mange lodgene som finnes i nesten hver en landsby langs elva, med unntak av noen få. Her finner du alltid skygge og nesten alltid mat med noe kaldt å drikke til. Lodgene er som regel enkle men fine greier, og har dessuten mange lokale tips til ferden din videre.

Det er fordelaktig å bære lett, og bruke morgenen og ettermiddagen for fysisk aktivitet. Mellom klokken tolv og fem er den varmeste tiden. 

Gambia River – øst til vest

Vårt hoved-transportmiddel i Gambia var vår lille seilbåt, som vi hadde seilt fra Norge, og som viste seg å være en meget fin måte å oppleve elva og landet på. Det er nemlig mulig å gjøre nesten hele elva med båt, så lenge masta er lavere enn 18 meter.

En like fin måte å reise på, vil være å leie kano eller kajakk (med eller uten guide), og gjøre hele eller deler av elva fra øst til vest.

Fine plasser å starte fra er da Fatoto, Basse eller Janjanbureh (Georgetown). For så å ende turen i Janjanbureh, Kudang, Lamin eller Banjul.

Mellom landsbyene finnes det også veier og stier man kan vandre langs, og om du er heldig kan du få haik et stykke med en av elvas mange fiskere.

Tips for en bra tur

• Vær nøye på vann, mat og håndhygiene, for å unngå magetrøbbel.

• Beskytt deg for sola, og dekk kroppens økte behov for salt.

• Gjør nevnte tiltak for å unngå malaria, men ikke la det gå i hodet på deg.

• Vær åpen i møte med mennesker, men vær klar og tydelig på hva du vil.

• Lag en grov skisse for aktiviteter og overnatting, men gi rom for forandringer underveis.

• Spør lodgene om overnatting, leie av kano, og andre praktiske ting. 

• Sett av én dag i Senegambia under oppholdet, for en oppfriskende kontrast fra landsbygda.

• Å leie guide som organiserer utstyr og overnatting, kan være lurt om du ønsker en padletur nedover elva. De vet også om de beste plassene for å oppleve dyreliv, og vil se til at du kommer deg trygt fram.

Likte du denne saken? Les også:

• Oppdag Kapp Verde

• Nådeløs villmark på Lanzarote

• Gjennom Amazonas på bambusflåte