Kosthold på langtur krever litt ekstra planlegging. Har du diabetes, må du være enda mer nøye. Cecilie Nesheim nådde toppen av Denali på andre forsøk i sommer.
Oppdatert mandag 14. november 2022. k14.11.2022 00:00
SAMLER PÅ FJELL: To forsøk måtte til for å bestige Denali for Cecilie Nesheim og Rune Hana. Foto: Privat
Vi snakker gjerne om blod, svette og tårer når det gjelder trening, tur og det å sette seg mål. For Cecilie Nesheim handler det om blodsukkerverdi, kontroll og i verste fall død.
Bare for 100 år siden var diabetes en dødsdom og Cecilie ville ikke kunnet dratt på turer i lokalområdet i Åmot i Vinje i Telemark, eller reist for å bestige Kilimanjaro, Elbrus, Denali, Aconcagua eller Carstensz-pyramiden som er de av de seven summits (verdens syv høyeste fjell på hvert kontinent red.anm), somhun har prøvd seg på. Med seg på turene har hun kjæresten Rune Hana.
MEDISIN: Her setter Cecilie insulin. Foto: Privat
– Jeg fikk diagnosen diabetes type 1 i 2005 da jeg var 16 og må ta medisin, forklarer hun.
Medisinen hun tar er insulin, et hormon som regulerer blodsukkeret inn og ut av cellene. Med diabetes type 1 produserer ikke kroppen insulin og Cecilie må derfor få insulin gjennom en insulinpenn som man som regel stikker i magen. Det er også mulig å ha en insulinpumpe på kroppen, men det liker ikke Cecilie.
– Jeg bruker insulinpenn, men jeg ser at det er mye hjelp i en pumpe. Jeg føler at det er upraktisk å ha noe hengende på kroppen, men jeg har aldri prøvd, sier hun.
Cecilie fikk raskt kontroll på insulinbehandlingen.
– Jeg var heldig, men uheldig, kan du si. Den vart fort regulert, så eg jhar aldri gått inn for å lære meg å telle karbohydrater for eksempel, innrømmer Cecilie.
Det ble et problem da hun skulle på Aconcagua.
– På Aconcagua fikk vi bare sukkermat, og jeg ble redd for å sette for mye insulin. Det gjorde at blodsukkeret blei veldig høgt. Hadde jeg visst mer om hvordan det ble. Hadde jeg lest meg opp i forkant, kan hun fortelle.
Blodsukkeret til Cecilie ville ikke ned, det gjorde at hun ikke hadde energi igjen til toppen. Det var hardt for kjæresteparet å ikke kunne fullføre sammen.
– Vi hadde blitt enige om at hvis en av oss måtte snu, så måtte den andre fortsette, forteller hun.
Det var tøft for kjæresten Rune å fortsette uten Cecilie.
– Jeg gikk og grein den dagen, brøt alt av regler og gikk altfor fort opp. Jeg hadde ikke den vanlige gleden av å komme til toppen den gangen, forteller Rune.
Selv om Cecilie ikke kom til toppen av Aconcagua, så var hun i fysisk god form.
– Cecilie blåste opp liggeunderlagene til flere av de andre dagen før vi skulle nå toppen, forteller kjæresten.
Men dagen etter var altså ikke diabetesen på Cecilie sitt lag.
– Hadde vi tatt med egen mat, hadde vi visst det.
Hvilken mat hadde dere tatt med da?
– Havregryn!
INSULINSPRØYTE: Insulin er et lite protein som setter i gang en rekke reaksjoner inne i cellene som blant annet regulerer blodsukkeret.
DOBBELKONTROLL: Her sammenlignes blodsukkermålingen. Foto: Privat
Kulde er ikke bra for en diabetiker. Insulinet er livreddende og veldig vàr for kulde, noe som derfor blir Cecilies aller største utfordring.
– Kulde er min verste fiende, for fryst insulin kan jeg ikke bruke. I tillegg er det fare for at jeg får frostskader og det er ikke lett å komme til magen så fort når du er i et taulag. Det er litt kronglete, men det har gått bra, sier Cecilie.
Kjæresteparet har derfor ulike metoder for å holde varmen på insulinet.
– Det som er mest utfordrande er å passe på at insulinpennene ikke fryser. Vi bærer det rundt halsen i ei mappe. I tillegg har vi ekstra insulin pakket ned i en isolasjonsflaske som vi har mekka sjøl, forklarer Cecilie.
Isolasjonsflaska de bruker for å oppbevare insulinet er et isolasjonstrekk til Nalgene-flaske, med ekstra isolasjon inni.
Underveis på turene må Cecilie holde kontroll på hva blodsukkeret hennes er. Det finnes flere metoder å gjøre dette på, men selv bruker hun en CGM, som er forkortelse for Continuous Glucose Monitoring. Det er en sensor på armen som hun har på hele tiden, men det må skiftes med jevne mellomrom. Sensoren, eller brikka, er koblet til mobilen slik at man kan se hvordan blodsukkerverdien ligger. Det er også mulig å bruke et blodsukkerapparat der man må stikke i fingeren for å måle blodsukkeret.
På en tur til Denali forsvant reservebrikka, en CGM, utfor et stup. Cecilie hadde pakket den inn i en dunshorts for å holde den varm, og da hun holdt på å lete etter noe i sekken fløy shortsen med vinden og forvant.
– Vi var på en rygg 5000 meter over havet og da jeg så bort på Cecilie visste jeg at noe hadde skjedd. Da lærte vi oss å ha backup på backup, sier kjæresten.
Heldigvis hadde de med seg et blodsukkerapparat.
– Vi hadde med vanlig blodsukkerapparat, men det er jo styr når du må ut med fingeren for å finne ut av hva blodsukkeret er til enhver tid og ikke kan det bli for kaldt heller.
Det var en guide på et annet turlag som var på vei ned fra Denali i samme tidsrommet, som også hadde diabetes og reservekapasitet.
– Det var flaks kan du si.
Hva hvis det skulle skje at blodsukkeret til Cecilie ble lavt. Hvordan hadde en slik situasjon
blitt?
– Cecile blir veldig påståelig ved føling og kan si ting som gir mening for henne selv, men ikke for andre. Om jeg spør om hun kanskje ikke skulle målt blodsukkeret, skal hun iallfall ikke det, forklarer kjæresten og ser bort på Cecilie, som nikker med et lite smil.
Raske karbohydrater finnes i sukker og stivelse og gir rask og høy blodsukkerstigning.
Raske og trege karbohydrater
• Karbohydrater er en viktig del av kostholdet. For hjernen og nyrene er karbohydrater den eneste energikilden. Når vi spiser karbohydratrik mat, bryter fordøyelsessystemet ned karbohydrater til enkle sukkerarter, det vil si glukose, fruktose eller galaktose. Samtidig skiller bukspyttkjertelen ut et hormon, insulin, som er nødvendig for å få glukosen fra blodet, og inn i kroppens celler. Dette sukkeret blir brukt til energi i kroppens celler, vev og organer. Overskudd blir lagret i leveren, musklene og fettcellene i form av glykogen og fett til senere bruk.
• Raske karbohydrater finnes i sukker og stivelse og fører til høy og rask blodsukkerstigning.
• Trege karbohydrater finnes i stivelse og fører til langsommere og roligere blodsukkerstigning.
Kilde: NHI.NO
Vis mer
– Jeg har druesukkertabletter i lomma på ekspedisjoner, slik at de er lett tilgjengelig. På
vanlige turer har jeg ikke det. Kroppen tar fortere opp væske. Det er mer effektivt å drikke cola eller saft, enn å spise sjokolade om du trenger høyere blodsukker, forklarer Cecilie.
ROM MED UTSIKT: Basecamp på Denali. Foto: Privat
KLATRING: Carstenz Pyramid. Foto: Rune Hana
AFRIKAS HØYESTE: På toppen av Kilimanjaro, 5895 moh. Foto: Privat
Toppstøtet ble stanset grunnet dårlig vær, men erfaringene var såpass bra at de bestemte seg fort for å prøve igjen i 2022. De dro avgårde i mai og den 6. juni i år stod de begge på toppen av fjellet.
1. Ta med raske karbohydrater av det du liker. Mat eller drikke.
2. Sett mindre insulin om morgenen hvis du setter insulinet da, eller mindre til måltid før
tur. Tur og aktivitet kan aldri erstatte insulin, men behovet blir mindre.
3. Kulde kan gjøre at insulinet fryser og blir ødelagt. Ha derfor insulinet tett innpå kroppen. Oppbevar insulinet nærme kroppen og ikkje legg det rett i topplokket om det er varmt.
4. Ha med nok og ekstra mat
5. Ha med blodsukkerapparat selv om du har sensor. I tilfelle det skjer noe så du må
måle blodsukkeret i fingeren, og ikke la apparatet ligge altfor kaldt.
6. Legg insulinet på forskjellige steder.
7. Ha backup på backup og gi nokon andre et ekstra sett.
8. Ta med meir insulin enn nødvendig.
9. Ha ALLTID med insulin, selv på korte turer.
10. Ha med noe søtt lett tilgjengeleg.
11. Kroppen tar fortare opp væske enn mat. Det er mer effektivt å drikke cola eller saft, enn å ete sjokolade om du trenger høyt blodsukker.
12. Tilpass insulinmengde til aktivitet. Er du i mye aktivitet, så trenger du ikke sette like mye insulin.
13. Ha med mobil.
14. Vær åpen om diabetesen din!
15. Unngå sår. Ha sokker ordentlig dradd opp og forebygg med gnagsårplaster og gnagsårsokk.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned digitalt
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✗Papirutgaver av Fri Flyt
✗Mest verdi
3 måneder
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✓2 papirutgaver av Fri Flyt
✗Mest verdi
12 måneder
✓Digital tilgang til 6 nettsider
✓8 papirutgaver av Fri Flyt
✓Mest verdi
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
