Hvilket kart velger du?
I Norge har vi to kart som brukes på tur: 1:100 000-kart, hvor 1 cm på kartet tilsvarer 100 000 cm, eller 1 kilometer i virkelig skala, og 1:50 000-kart (500 meter).
Sistnevnte kart er tettere på, og har flere detaljer.
– Er du på tur i velmerkete løyper om sommeren, kan det holde med 1:100 000-kart. De viser store områder og gir deg muligheten til å planlegge langt fram. Er du på tur i mer utfordrende strøk, det er vinter eller dårlig merket opp, og så videre, så trenger du en større detaljrikhet i kartet. Da vil jeg anbefale 1:50 000-kart, sier Mausethagen.
Les koordinatene riktig
Kartet, og jordkloden, er delt inn i et rutenett, UTM-nett.
Langs den loddrette og vannrette aksen langs kartet står det tall.
De langs den vannrett angir øst-referansen, og de langs den loddrette angir nord-referansen.
Ved å lese av verdiene for krysningspunktet mellom disse, finner du posisjonen din.
Dett å kunne lese av en UTM-referanse er viktig å kunne for å kunne ringe etter hjelp om det oppstår en ulykke.
Kompasset
De er enkle å få tak i, og det finnes mange typer. Mausethagen anbefaler et speilreflekskompass.
– Det har veldig tydelige avmerkinger, det har et stort kompasshus, så du kan operere med votter på. Og ikke minst: speilkompasset gjør at du kan ta ut kursen mer nøyaktig, forklarer han.
Slik planlegger du en rute
Først må du finne ut hvor du vil gå fra, og hvor du vil gå til.
Legg opp ruta slik at du kan klare å gå den uavhengig av vær. Det vil si at du, selv om du skulle bli nødt til å gå på kompasskurs, kan klare å gå mellom punktene du har valgt ut.
Ruta bør altså gå utenom knauser, bratte partier og fjell.
Skal du gå over et vann, så er det ganske enkelt. Du kan gjøre hele kryssingen på én kurs. Men skal du over et fjell, må du legge en mer vinklet rute, med kortere avstand mellom punktene.
Om du har gått deg vill, men har med kart og kompass – kan du da finne ut hvor du befinner deg?
– Ja, det kan du. Først må du lese kartet og prøve å rekapitulere hvor du har gått. Det andre du kan gjøre, dersom du kjenner igjen noen gjenstander i terrenget på kartet, er å bruke de gjenstandene til å krysspeile.
Moderne hjelpemidler er det også greit å ha med seg, som en sikkerhet.
Har du en GPS, kan du nokså enkelt lese av hvor på kartet du befinner deg, eller bruke GPS-en som hoved-navigeringssystem.
Om du skal gå på kompasskurs, så legger du kompasset på den punktet i kartet hvor du står, og legger linjalen mot det punktet du skal til.
Deretter vrir du kompasshuset til nord-pila går parallelt med nordlinjene på kartet.
Husk at det da er viktig at nordpila peker i kartets nord-retning, hvis ikke går du motsatt vei. Deretter løfter du kompasset opp, og holder kompasset sånn at den magnetiske nordpilen peker mot nord i kompasset. Så går du den veien retningspilen viser.
Du må vite cirka hvor langt og hvor lenge du skal gå. Ha noen oppfang i terrenget for å vite når du har gått ut kursen din, for eksempel noen kraftlinjer, en bekk, eller liknende.
Er nord faktisk nord?
Alle kartene er markert etter sann nord. Dette skiller seg fra magnetisk nord. I Norge er dette stort sett ikke et problem, men i Finnmark eller på Vestlandet kan misvisningen være opp til flere grader.
Magnetpila peker mot magnetisk nord, som ligger et sted nord for Canada, mens kartet er orientert etter sann nord, som ligger et litt annet sted. Ergo må de justeres etter hverandre.
Én grads misvisning utgjør cirka 30 meter på 1,6 km. Men har du en misvisning på 10 grader, så utgjør det 300 meter på de samme 1,6 km. Da er dette noe du må ta hensyn til!
Én ting er sikkert: Det hjelper dårlig å ha redskapene i sekken om du ikke kan bruke dem. Derfor bør du skaffe deg rett kart og kompass og trene i kjente omgivelser før du begir deg ut på en utfordrende tur.
EKSPEDISJONSSKOLEN
Gjennom UTEs serie Ekspedisjonsskolen vil du lære triks som blir nyttige på langturer og ekspedisjoner. Rådene kommer fra erfarne turledere og polfarere og handler om alt fra hvordan du forbedrer formen og pakker pulken, til hvordan du unngår gnagsår på turen.
