Utemagasinet snakker med Vincent Colliard på en overraskende god videolink, fra et sted i fjellene utenfor Santiago, hovedstaden i Chile. Han er på 2800 meters høyde, og bruker dagene før avreisen til Hercules Inlet til å akklimatisere og trene.
I to år hadde Colliard forberedt en «unsupported» tur til Nordpolen, men planene ble kansellert på grunn av Russlands invasjon av Ukraina. Siden 2002 har russerne anlagt Barneo-basen, en logistikkbase nær Nordpolen. Basen har vært essensiell for gjennomføringen av Nordpolen-ekspedisjoner, og for å frakte polfarere inn og ut av området via Longyearbyen på Svalbard.
2020 og 2021-sesongene ble kansellert på grunn av pandemien, og de to siste årene på grunn av krigen.
– Jeg var trist og frustrert over innsatsen jeg hadde lagt ned, men innså at jeg kunne bruke energien på noe annet – å gå til Sydpolen, forteller han.
Rett før jul starter rekordforsøket som går fra Hercules Inlet til Sydpolpunktet. Rekorden på den 1130 kilometer lange ruten holdes av nordmannen Christian Eide.
I 2011 brukte Eide 24 dager, 1 time og 13 minutter på turen.
For å slå rekorden må Colliard holde en gjennomsnittlig hastighet på litt over 47 kilometer per døgn.
Hva betyr «unsupported» ekspedisjon?
• Det er ikke lov å motta mat, utstyr eller annen hjelp enn det som er medbrakt. Depoter og ekstraforsyninger underveis er ikke tillatt. Turer uten støtte innebærer derfor ekstra planlegging og forberedelser i forkant. Norge har lang tradisjon for ekspedisjoner uten støtte.
• Det er ikke lagt begrensninger på kommunikasjon, slik at kontakt og rådføring med andre over satellittelefon, GPS/kart, medisinisk hjelp etc er tillatt.
Støttes av rekordholderen
Før Eide tok rekorden i 2011 var det amerikaneren Todd Carmichael som hadde gått raskest fra Hercules Inlet til Sydpolen, på 39 dager, 7 timer og 49 minutter.
– Jeg presset rekorden et stykke ned, og jeg håper Vincent kan presse den ytterligere, forteller Christian Eide.
Colliard og Eide er gode venner og Eide har troen på at Colliard skal lykkes. Eide har lånt bort ski han skal ha under pulken, og mener det kommer til å gjøre susen.
– Vincent er sterk, han har forberedt seg svært god og han har ski under pulken – det hadde ikke jeg. Skiene vil gi han ca. 20 prosent lettere pulk å trekke, sier rekordinnhaveren.
Når han husker tilbake, sier Eide at hans egen tur egentlig gikk overraskende greit, men at det mest krevende var det mentale.
– Det er til tider ganske kjedelig å bare gå og gå, og tenke samme tanke for n’te gang mens kroppen verker.
Colliard er også litt bekymret for den mentale utfordringer.
Franskmannen har tidligere krysset en rekke isbreer sammen Børge Ousland i deres Ice Legacy-prosjekt, og sier at turene der har vært mer preget av fjell i horisonten, og opp- og nedstigninger.
– Det monotone landskapet kan bli krevende.
Lærer fra de beste
En annen nestor og sentral person i Colliards rekordforsøk er Lars Ebbesen, som Colliard beskriver som «værtrollmann».
– En av utfordringene med et slikt rekordforsøk er at du bare fokuserer på snøen foran deg. Du mangler noen som ser det større bildet. Lars vil komme med innspill til strategi. Hvis han ser at det er meldt dårlig vær på morgenen, men roer seg på ettermiddagen kan han foreslå at jeg blir i teltet noen ekstra timer, for så å gjøre et «push» når forholdene blir bedre, sier Colliard.
Målet er å gå 10 – 12 timer hver dag, og bruke resten av tiden på å hvile, vedlikeholde utstyr og sove. Og akkurat sovingen understreker også Christian Eide at er viktig. Han anbefaler minst åtte timer søvn hver dag.
Colliard har erfaring med lange, tøffe turer fra tidligere.
I februar 2021 la han ut på en 63 dagers lang skitur med kona Caroline Côte. De gikk fra Longyearbyen til Verlegenhuken, helt nord på Spitsbergen, til Sørkapp, helt sør på Spitsbergen – og tilbake til Longyearbyen igjen.
– Selv om Svalbardturen var tøff, med dårlig vær, mørke og muligheten for isbjørn utenfor teltet, så hadde vi ikke et distansemål hver dag. Det gikk helt fint å «call it a day.» Hvis jeg gjør det for mange dager i Antarktis, så kommer jeg ikke til å nå målet.
Spitsbergen er den den største øya på Svalbard. Eventyrerne Vincent Colliard og Caroline Côté brukte nesten tre måneder på å krysse øya fra nord til sør med ski, uten andre hjelpemidler enn det de hadde med seg.
Utstyr og føtter
– Jeg er kanskje mest spent på hvordan kroppen min vil reagere på å måtte presse seg så hardt fysisk hver eneste dag, forteller Colliard.
Etter mange år med forberedelser til krevende ekspedisjoner er han vant til å måtte ta vare på både seg selv og utstyret.
Han forteller at utstyret er gjennomtestet, og at han har et godt reparasjonsskrin om noe skulle trenge litt omsorg underveis.
– Jeg har forberedt utstyret ned til minste detalj, og har en plan for alt i tilfelle noe går i stykker. Sånn sett føler jeg meg god forberedt. Det verste blir kanskje føttene! Det er viktig å forhindre at føttene får skader, sier han.
Samtidig ser han – med frykt for å fornærme noen – på turen som relativt behagelig.
– Når jeg først får lagt meg i teltet, så kommer det til å være relativt behagelig. På Svalbard våknet vi med is inne i soveposen, vi opplevde regn, og det var vanskelig å tørke utstyret. Sommeren i Antarktis byr på mer komfortable, om enn kaldere, forhold. Når teltet er slått opp, så kan jeg slappe av, sier Colliard.
Nyte teltlivet
Planleggingsfasen er alltid veldig intens, og Colliard gleder seg til å komme i gang.
– Jeg ser frem til å få startet turen, få tilbakelagt et stykke, og forhåpentligvis se at kroppen, utstyret og hodet har det bra.
Thielsfjellene, omtrent halvveis fra Hercules Inlet til polpunktet blir en viktig milepæl.
– I løpet av de første 500 kilometerne skal jeg sørge for å få en god rytme. Temperaturene bør være ok, for jeg er ennå ikke oppe på polplatået. Så gjelder det å holde på rutinene resten av veien.
SMELTENDE IS: Vincent Colliard håper at resultatet ikke bare blir et rekordforsøk, men at det også vil bidra til å øke bevisstheten rundt polområdene og deres betydning for kloden.
Vincent Colliard trekker frem amerikaneren Will Steger, som i tillegg til å gjennomføre imponerende ekspedisjoner til Nord- og Sydpolen i forrige årtusen, også var en ivrig klimaaktivist.
Colliard håper unge mennesker kan bli inspirert av hans turer, sånn han selv var inspirert av Børge Ousland da han var ung.
Franskmannen har bodd i Norge i mange år og er i gang med husbygging i Steigen. Når han kommer til Sydpolen, lover han å vifte med både det norske flagget og trikoloren.
– Jeg skal ta med begge flaggene! Alt jeg har lært har jeg lært fra nordmenn. Jeg håper å søke statsborgerskap om noen år, sier Colliard.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
