Å være ute på tur i over en måned i arktiske forhold er selvfølgelig utfordrende på mange måter, både fysisk og mentalt. Marius Rølland deler sine erfaringer om hva de var glad for at de hadde i orden, da de krysset Spitsbergen på langs.
SYSTUE: Det meste i reparasjons-kitet fikk vi bruk for. Foto: Magnus Rølland
Lesetid: 3 minutter
Da vi gikk Svalbard på langs, var det en tur på 38 dager, og totalt 600 kilometer og 9000 høydemeter på ski. Bortsett fra gnagsår og milde symptomer på snøblindhet mot slutten klarte vi oss uten fysiske mèn, og vi fikk gledelig nok ikke mye bruk for det omfattende medisinske kitet vi hadde med.
Det gikk også bedre enn forventet å håndtere kulden, selv om vi en dag ble nødt til å krype inn i vindsekken for å varme opp noen dovne tær var det aldri et stort problem.
Utstyret som vi hadde med var godt testet før turen og det fungerte generelt veldig bra, men på en lang tur er det uunngåelig med slitasje og uhell.
Det meste i reparasjons-kitet ble brukt en eller annen gang til å fikse alt fra hull i teltduk og liggeunderlag, til knekt skistav og utslitte pulkseler.
Det vi kan fikse i et varmt og deilig telt på kvelden er oftest helt greit, og det kan nesten føles litt terapeutisk å for eksempel sitte å sy en stund. Da er det mer kjipt når noe må fikses underveis, og spesielt når det ikke går å løse med hanskene på!
Et oppblåsbart liggeunderlag som punkterer underveis, er litt av en nedtur. Men du kan klare å fikse det likevel.
2. Dårlige dager vil komme
Mentalt sett er det så klart bare å innstille seg på at man har både bra og dårlige perioder underveis og det at kan veksle fort noen ganger.
Når det føltes tungt, var det viktig å påminne oss selv om at det jo nettopp var en stor utfordring vi ville ha, og at vi tross alt hadde valgt å gjøre turen helt av egen vilje.
3. Det er sunt å le
Vi hadde forberedt vitser å lese for hverandre hver kveld i teltet. Venner hadde sendt med brev og quiz – noe som hjalp oss mye de vær-dagene man ikke kan gjøre annet enn å ligge i teltet.
4. Ikke bli værende i soveposen
Noe som viste seg være et bra verktøy for oss, var et sitat fra en bok om arktiske ekspedisjoner vi hadde lest før turen: «Vi har ikke dratt hele veien til Svalbard for å ligge i soveposen».
Når hodet og kroppen ikke er i form, og det er 30 minusgrader ute, kan den mentale terskelen for å ta seg ut av soveposen om morgenen nesten ikke overvurderes.
Hva kan du gjøre for å både unngå og behandle et tur-saboterende gnagsår? Friluftsekspert og lege Erling Rosenstrøm vet hvordan.
5. Store nok dagsrasjoner
Å få i seg nok mat og drikke er selvfølgelig også viktig. Vi valgte å bare koke vann om kvelden og bruke termoser for det vi trengte hele neste morgendag. VI var veldig fornøyde med den løsningen.
Utover frokost og middag som vi spiste i teltet, spiste vi også varm lunsj fra mattermos som som vi hadde forberedt på morgenen.
Mellom måltidene stoppet vi og spiste og drakk noe smått en gang i timen hele dagen.
Selv om vi fikk i oss opp mot 5000 kcal om dagen var det faktisk på grensen til lite under andre halvdelen av turen. Vi gikk begge ned en god del i vekt.
Vi kan fortsatt, mange måneder etterpå, veldig tydelig huske hvor leit det var hver kveld når dagsrasjonen av sjokolade var spist opp…
Svalbard på langs i 38 dager var en tur med virvlende vinder, polerte isbreer og ufattelige avstander.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
