Hedvigs hardkjør

Den 15. januar klokken 03:19 tikket det inn en SMS fra Hedvig fra Sydpolen.

«Hei! Fremme! Så vidt det gikk.. Spiser nå». 

– Hedvig er utmattet, sulten og har enkelte frostskader, men har det bra og er etter forholdene i god behold, melder hennes talsperson André Fjærdestad Bratli.

Dras mot lange turer

Det blir gjerne sagt at en vanskeligste med å gå til Sydpolen er å komme seg til Antarktis, og det ville vært fint hvis det stemte at «happy go lucky». For Hedvig beskrives som en slik person og som har gjort mange store turer. Hun har gått Grønland på langs på ski (600 km), gått Spania på tvers til fots alene (900 km), syklet fra England til Roma (2200 km) med lillesøsteren.

Hun har også 8 NM-titler i svømming, før hun som 19-åring fikk hun kyssesyken, et virus som satte henne helt ute av spill. Etterfulgt av ME (kronisk utmattelsessyndrom). For få år siden mistet hun også moren sin av kreft, som var en en tøff periode.

Ideen om å gå til Sydpolen var hennes egen. Med inspirasjon fra boka Snille piker går ikke til Sydpolen av Liv Arnesen, støtte hjemmefra, motstand fra de som ikke helt hadde troen, men et intenst ønske om å bevise for seg selv at hun bli yngste kvinne som går solo og uten etterforsyninger, klarte hun skrape sammen nok penger til å dra.

Ble syk

Da Hedvig kom inn på isen og Hercules Inlet fikk hun verst tenkelige start, med lungebetennelse og rett på antibiotika-kur. Hun ikke kunne gjøre annet enn å forsyne seg av matrasjonene.

Hun hadde tatt med seg mindre mat enn planlagt da hun kom til Chile, for å fjerne litt vekt fra pulken.

Det er langt å gå 1130 kilometer på ski på sparebluss i 20-40 minusgrader og gradvis opp mot 2800 høydemeter, selv om man har «spist seg opp» på forhånd.

Oppe på platået, opp mot 2800 meter over havet, sies det at lufta tilsvarer 4000-4500 meter over havet i Himalaya. Snøen er tørrere her og har mindre oksygen i seg. «Fiskelim», beskrev Roald Amundsen denne snøen. En slags sand-lignende konsistens.

Mistet forbindelsen

Etter omtrent 40 dager på tur, fikk hun tekniske problemer med solcelle-panelet som driftet kommunikasjonen med basen i Antarktis.

Basen tillater ikke at noen går over isen uten at de kan spores, både av sikkerhets- og helsemessige årsaker. Derfor ble det fløyet inn nytt solcellepanel.

Hun gikk to-tre dager uten noen kommunikasjon, mulighet til å telle kilometer eller å vite hva klokken var. Hun begynte også å få lite mat igjen. Det ble en mental prøvelse å ikke kunne telle kilometer eller å vite hva klokka var.

Hør Hedvig Hjertaker rapportere direkte fra Sydpolen. Bildene er fra tidligere turer. Klipp: Christian Nerdrum

– Jeg tenker mye på mat

De siste dagene har etappene vært 13 timer på ski, og en polfarer som er helt på stålet.

I lydbloggen dagen før sisteetappe forteller hun at hun tenker mye på mat, men kanskje aller mest på hvem hun har lyst til å dele den med når hun kommer hjem. Fiskekaker og sveler med farmor og farfar. Pizza med Bjørnar (kjæresten journ.anm), taco med søstrene og pappa, å gå på kafé med venninner, kjenne duften av kvernet kaffe.

På siste etappe hadde hun igjen ca. 24 kilometer og en matrasjon med ni ruter Freia melkesjokolade, en håndfull nøtter, Amundsen-kjeks, vann og litt smågodt.

På det lille Sydpolen-samfunnet jobber det en kokk.

– Det de vet er at her kommer det en skikkelig sulten bergenser. Det er første gang i historien at jeg har blitt emosjonell over en burgerbestilling. En feit burger med masse ost, grønnsaker, dressing sprø pommes frites og dressing og sjokolade-milkshake. Og Cola, eller hva som helst, sier Hedvig i lydbloggen.

På grunn av få flyavganger er venter hun å kunne forlate Antarktis om 7-10 dager.

Det har vært flere som har gått samme Sydpolen-rute i år. AK Glück-Teigland og Kjartan Bergsvåg nådde fram den 5. januar uten noe mål om rekord. Caroline Côté satte ny tidsekord for kvinner solo og uten etterforsyninger.