<a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellskisko/test-av-fjellskisko" target="_self">Hvilken typer fjellskisko du har på</a> er også avgjørende for hvor avslappende du kan gå gjennom flatt terreng når det er avblåst og skavlete, slik det som regel er i fjellet og utenfor det preparerte. Fjellskiskoene har i tillegg til <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellskisko/test-av-crispi-bre-75-mm" target="_self">stabilitet</a>, blitt testet etter kriterier som isolasjon, <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellskisko/test-av-andrew-st.-moritz-75-mm" target="_self">komfort/passform</a> og vanntetthet.

Hvordan er 2019-statusen for allsidig og turvennlig fjellskiutstyr? Er vi kommet lenger enn A-skia (i dag Åsnes Nansen) og Asolo-skoene som vi kunne både danse ned bratte heng og gå lange turer med for 33 år siden?Mye av svaret ligger i fjellskiskoene, som spiller en vesentlig rolle for om de er stødige nok til å styre og holde skien på kant. Det er også avgjørende for hvor avslappende du kan gå gjennom flatt terreng når det er avblåst og skavlete,  slik det som regel er i fjellet og utenfor det preparerte. Det blir derfor korttenkt å la en hekto eller to avgjøre valget av fjellskisko, når du kan ende opp med å betale for ekstra «holdespenning» i hele kroppen. Mens norske produsenter har bidratt sterkt til å gjøre nedkjøringer og telemarksvingen vanskeligere å mestre, har italiensk lidenskap opprettholdt skiglede og norske sving-tradisjoner. Dette var lettere med grøvre italienske beksømsko og mer allsidige fjellski, som dominerte fjellskiskomarkedet på 1980-tallet! Faktisk har verdens største telemarkfestival har vært arrangert i 25 år – i Italia.  LES OGSÅ: <a href="https://www.friflyt.no/ski/vi-har-ikke-sett-maken-til-dette-i-norge" target="_self">Dette er verdens største telemarkfestival</a>En vanlig fjellskiutrustning de siste tiårene har vært Åsnes Amundsen og Alfa Skarvet BC-sko. Amundsen-skiene er kjennetegnet med stivt og langt spenn, og tilpasset bruk av kortfeller. Det gir stor bæreevne, men vanskeligere styre-egenskaper. Denne kombinasjonen utfordrer også ankelstabiliteten mer enn bredere fjellski gjør. Sammen med skistøvelen Alfa Skarvet, som er en av de mykeste variantene når det kommer til såle og skinnkvalitet, forsvant mye av allsidigheten og forutsetningene for å styre skiene sikkert. Kanskje mest effektivt utstyr for tunge og lange ekspedisjoner, men gleden i utforkjøringene og sannsynligheten for å mestre rytmiske svinger, ble mindre.  Skoprodusenten Alfa tar tilbake noe av det tapte med sin nye stødigere Guard-modell. Vi har funnet igjen gode italienske 75 mm-sko, etter at Asolo og Varg-skoene forsvant. På skifronten har vi fått en svært svingvillig, lette og breie ski fra Fischer,  og i løypevennlig klasse har Åsnes gjenskapt en allsidig 54 (mm) ski, etter at legenden MT-54 ble «skviset» ut av Amundsen-skia. To skritt tilbake, og kanskje to frem igjen? I tillegg til stabilitet, så er skoene testet etter kriterier som isolasjon, komfort/passform og vanntetthet. Men det er først og fremst skoens støtteevne ved hardt og skrått underlag som skiller de seks skoene i testen fra hverandre. Såle-flex er målt ved hvor mange kilo kraft som skal til før sålen bøyer seg. Det er merkelig at ikke flere velger stivere såler da vi ikke opplever dette til hinder for aktiv langrennsteknikk, og ettersom det er et viktig premiss for skoens stabilitet.  Testen du nå leser oppdaterer utemagasinet.no sin <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-fjellskisko/sko-deg-til-fjellskituren" target="_self">test av 15 fjellskisko</a>    <div class="factboxwrap">
<h3>OM TESTEN</h3>
<div class="factbox">
I tillegg til fjellskiturer har skistøvlene vært gjennom en frysertest, vannkartest, såleflex og torsjon (vridningsstivhet). Under vannkartesten satte vi skoen i vann et kvarter for å se hvor mye vann som kom inn. I frysertesten la vi en halv liters flaske med  kroppstemperert vann i skoen, snørte godt igjen med «ullsokkball» i ankelen og målte hvor mye vanntemperaturen var sunket etter 70 minutter i fryserskapet med tjue kuldegrader. Med «planketesten» skapte vi identiske føreforhold for å sjekke stabiliteten i skoen når vi kanter en fjellski på en planke som skråner 45 grader.
Testing under reelle snøforhold ble mest vektlagt med både snille, preparerte forhold og bratte utforkjøringer. De mest krevende forholdene for mange av skoene var likevel gjenblåste løyper med veksling mellom beinharde skavler og bristende skare.
Hovedtesteren er 95 kilo med skostørrelse 46-47, og er over middels stødig i ankelen. Lettere personer vil oppleve mindre krefter som vrir ski og skisko hver sin vei, og samme skisko i mindre størrelser vil gjerne oppleves mer stødige da tykkelse i lær er den samme. Derfor vil vi for store personer heller anbefale en kraftigere modell. Vi har alle ulike former på føttene og det er derfor viktig å ta seg god tid til å prøve fjellskisko selv.
</div>
</div>GUIDE: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/guide-fjellskibindinger" target="_self">Dette må du vite om fjellskibindinger</a> UTE-TV: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/fjellskiskolen/laer-fjellski-paa-1-2-3" target="_self">Lær deg fjellski på 1-2-3</a>TUR: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/massiv-ruta-med-fjellski-og-puk" target="_self">Pia med fjellskia – 350 kilometer alene med pulk</a>TURTIPS: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/massiv-ruta-med-fjellski-og-puk" target="_self">9 vårskiklassikere</a>

Hvilken fjellskistøvler er best? – Nå går utviklingen av fjellskisko igjen i riktig retning, konkluderer Pål-Trygve Gamme. Han har testet markedets nye fjellskistøvler innen både BC og 75 mm. 

Test av fjellskisko 

Nok en rød italiener, identisk med sin røde bror, 75 mm. Og den er veldig annerledes. Her må vi legge på over dobbelt så mye kraft (ca 50 kg) før vi får fjellskistøvelen til å bøye seg. Vridningsstabiliteten er tilsvarende høyere, så her har BC-utgaven en langt mer stabil grunnmur enn 75 mm-versjonen. Med slik tilsynelatende god og høy snøring, og den stabile sålen, tenker vi raskt at dette kan bli ny testvinner i BC-klassen, men nei: Her er det snøringen, og en liten, uforståelig og lukket låsemalje, som effektivt hindrer oss i å få snørt stramt nok over vrista.Mellomsålen er formet slik at vi kjenner mer oppbygning under fotens midtparti. Det gir en stødigere og større flate for hele framfoten spesielt når hælen løftes og inviterer foten til å rulle frem for for fraspark ­– eller til telemarkstil. Det er mer polstring som støtter rundt ankelen enn hos Crispi, men ikke så spenstig og støttende som i Alfas nye Guide-modell. Noe av foret løsnet fra innersiden av skoen etter bruk, men uten at det medførte gnaging da det var på siden i skoen. Passformen er noe smalere enn Alfa og Andrew. Svartisen BC har bedre snøring over vrista, og spesielt nederste spennen forbinder skoen godt til foten. Ankelskinnen og øvre spenne støtter ikke mer enn Alaska med sin høye, tette snøring og oppstivede pløse. I bratt terreng og under skrå forhold med brede fjellski er «eksamenstestingen» stabilitet. Vi erfarer at Alpina-skoens pløse og overlær vrir seg mer når snøringen over vrista er for slapp. Den har god, stram støtte rundt ankelen som veier opp for noe av dette, men foten må anstrenge seg noe mer. Testvinnerplassen tilhører dermed fremdeles Svartisen.  Den posisjonen burde være lett å kapre for de som kan lage både god snøring og en vridningsstabil såle!  Eller om du tar saken i egne hender og modifiserer snøringen på Alaska. Denne fjellskiskoen lages også i en høyere og ekstra varm utgave med integrert batteri og elektrisk varme. Denne er ikke testet, men kan være noe for deg som vil ha den varmeste BC-støvelen.

Fjellskiskoene Alpina Alaska BC er best på stabilitet, noe smalere enn konkurrentene. 

Test av Alpina Alaska BC  

Etter kritikken på manglende stabil konstruksjon i tidligere testrunder, har Alfa utviklet en helt ny og kraftigere fjellskisko. Vi merker straks vi setter foten nedi, at det er mer hold i skoen, tykkere lær. God polstring støtter og griper godt rundt ankel, og en noe smalere form i fremskoen gjør at den sitter bedre fast i foten. Passformen er blitt ganske lik Crispi Stetind og kjennes mer riktig og tettsittende  ut sammenlignet med Crispi Skarvet, om du ikke har særskilt bred fot. Guide og Stetind har blitt veldig like å se på, skarekant rundt hele skoen, lik lærtykkelse, ankelhøyde og 4 + 3 snørepunkter for å stramme skoen til foten. Så hvem er best i praksis, i sine riktige omgivelser? Snøringen er trukket et par centimeter lenger ned mot tærne, og øverste snørepunkt er en cm høyere på ankelen enn Stetind, men det er for langt mellom snøremaljene, slik at det kreves mer kraft for å snøre skoen sammen rundt foten. Vi merker at Alfa er litt mykere i bøyemotstand og at det er skoen er formet bedre til hele fotens tåball når vi går med aktive fraspark. I en meter høy, hard snøskavel står vi med Åsnes Ingstad kantet, og er litt overrasket over at vi slapper litt mer av i ankelen med Alfa skoen,  da vi vet at sålen på Stetind er langt stivere. Tærne var litt varmere i Guard enn Stetind etter en time med lav aktivitet i 15 minusgrader.Vi smiler lettet over at Guard har såpass bra støtte, til tross for at sålen er såpass myk. Forklaringen kan være at Guide har tydelig mer polstring rundt ankelpartiet, mer oppstivet hæl- og tåkappe og at overlæret nå dekker mye mer av vristen enn tidligere versjon hvor den myke pløsen dekket mye av dette området. Hardheten i hælkappen, uten innvendig polstring, lagde gnagsår på innsiden av hælen for en tester. Hovedtesteren kunne og kjenne hardheten «ta litt» på hælene ved aktive fraspark.Forventningene var store etter at Alfa har gjort grundige vurderinger av de mer stabile konkurrentene, og siktet inn Guide modellen blant de stødigste BC-skoene. Den innfrir delvis, men kunne med enkle grep økt stabiliteten mer.

Vi hadde store forventninger til Alfa sin fjellskisko Alfa Guard Advance GTX BC, som delvis innfris.

Test av Alfa Guard Advance GTX BC

Samme lukkete låsekrok over vristen som BC-modellen begrenser dessverre denne skoen. Etter over 20 testdager med å snøre skoen har vi fortsatt ikke funnet en måte å få snørt den i nærheten av det vi ønsker. Snøringen rundt ankelen og oppover skaftet er derimot klassens beste. Med tre tette snøremaljer får vi en god, tett snøring uten anstrengelser – gjennom «talje/korsett»- effekt. Sammen med en godt oppstivet og polstret pløse får vi en meget god støtte for ankel. Det øverste snørepunktet, som er et par cm lenger opp enn alle konkurrenter,  tenkte vi først var unødvendig, men det øker støtten såpass at selv Andrew kan hente lærdom fra slik høy og tett snøring. Sparsomt med lær bak og på sidene i skaftet begrenser riktignok denne støtten noe, og vi kan se skoens ankelparti bule ut når sålens vridningsstabilitet utfordres i bratt og skavlete terreng. Ved å stå på den skrå treplaten med skiene Åsnes Storetind kommer begrensingene klart til syne ved at såle og lær og pløse over vrist tydelig vrir seg og overlater mer anstrengelser til fot og ankel enn Andrew. Synd det ikke er mulig å få snørt skoen stramt over vristen som er nødvendig for å få en stabil sko.  Jeg får lyst til å rope «ulv i fåreklær» da det er helt uforståelig at en tilsynelatende kraftig, stødig sko leveres med så myk såle, og samtidig uten mulighet for å snøres tilstrekkelig. Det er også fristende å irettesette de mange butikkene som selger denne skoen med en helt feilaktig informasjon som viser at de ikke har testet den, og ikke engang har forsøkt å snøre den på seg. Vekt 1235 gram.

Alpina Alaska 75 mm er ikke helt overbevisende ennå.

Test av Alpina Alaska 75 mm 

Hva er gjort forskjellig fra den forrige UTE-testvinneren Andrew Expedition Laces, utenom den øyenfallende rødfargen?Torturtesten med å stå på en skrå planke med Åsnes Storetind gir uventet bra respons.Selv om denne skoen ikke har noe glassfiber til å stive opp læret, slik forgjengeren har hele veien fra skaftet og ned mot tåballen, så står vi nesten like uanstrengt i ankelen, og det er ingen tegn til at såle eller overlær vrir seg.Vi kan kjenne at nykommeren har mer stivhet i sålen slik at den ikke knekker så markert, og at denne skoen får mer stabilitet, spesielt ved telemarksvinger når du kun står på tåballen med bakskien.Skaftet er høyere, mer behagelig støttende og varmende, og et ekstra sett med snøremaljer muliggjør stram snøring som støtter i ankelleddet. Sammen med en polstret pløse under et grovt overlær gir dette en bra oppstiving over hele vristen og skaftet. Det tykke overlæret er i et sammenhengende stykke over hele foten og folder seg pent som en utvendig, støttende pløse ved snøring. En ekstra omgang med snøring etter å ha gått skoen varm gir full kontroll i korte telemarksvinger ned bratthenget fra Finsenuten, selv med lengste versjonen av Fischer 109-ski. Selv med slik ekstra stram snøring  av skoen oppstår ingen trykkpunkter eller skarpe bretter i læret, bare en jevnt god oppstiving av hele skoen. Overlæret folder seg faktisk bare oppover i knekken rett foran nederste snøremalje takket være omtenksomt, «tåvennlig» design.Gummikalosjeringen skulle dessuten tyde på bedre slitestyrke og vanntetthet, men dessverre revnet den i front på ene skoen etter omtrent 20 skidager. Læret er tykkere enn hos konkurrentene, puster godt, men trekker merkelig lett til seg fuktighet fra selv ganske tørr, kram snø. Selv om det er langt igjen til den beinharde sålestivheten til Haglöfs-støvelen, får vi her mer støtte rundt ankel og vrist gjennom bedre snøring og pløse. Skoen er derfor en testvinner som også kan anbefales til breie fjellski og bratte forhold. Om du velger Arctico-modellen fra Andrew får du både i pose og sekk: En langt stivere såle (nær Scarpa T4), meget høy, god snøring og ankelstøtte – og samtidig løs innersko for maksimal isolasjon og komfort. Skoene er en trygg erstatter for beksømsko fra 1985, med enda høyere komfort. Med en pris på 4600 kroner utelukker den kanskje mange til fordel for rimelige konkurrenter. Til gjengjeld framstår den som den eneste fjellskiskoen som gir nok støtte til breie fjellski og tung last.

Fjellskiskoen Andrew ST.Moritz 75 mm er suveren til brede fjellski og med tung last. 

Test av Andrew ST. Moritz 75 MM

Det er bare lissene i glad oransje som røper at disse skistøvlene ikke er fra 1980-tallet.Randsømmen er godt impregnert med sømmelim (ikke bek) slik at skoen suger minimalt med vann.Dessuten har de Gore-Tex membran så du er garantert å være tørr på føttene.Vi kjenner en knekk ned mot stortåa i bakkant av den stive tåkappen. Overlæret er utformet til å knekke nedover ved hjelp av en utskjæring i overlæret.Dette kan øke risikoen for tågnaging, i hvertfall for min lange høyre stortå. Et snørepunkt mer over vrista enn hos Andrew, vanlig åpen låsekrok, gjør det lett å stramme skoen til rundt foten.Skaftet er derimot et par centimeter lavere enn både Andrew og Alaska, har et snørpunkt mindre, det øverste tre centimeter lavere enn hos Alaska.Sammenlignet med forgjengeren Sydpolen er skaftet et par cm høyere og det tykkelæret trukket helt opp i forkant ved øverste snøremalje. Det er lett å snøre skoen hardt, men vi kjenner lissene stramme over vrista og gi noe ubehag, da pløsen ikke er kraftig nok polstret.At pløsen får erstatte såpass stor del av overlæret forsterker denne effekten. Her er Svartisen bedre, og Andrew er i en særklasse hvor overlæret uavbrutt dekker hele forfoten.  I bratt og isete terreng avsløres raskt at skoen ikke støtter som Andrew. Overlæret vrir seg og læret på siden og bak bøyer seg slik at vi må anstrenge foten mer.Med en ekstra runde hard snøring – og lissene to runder rundt de øverste snøremaljene, har vi brukbar støtte til styring av skiene i bratt og hardt terreng, dog med ømt punkt over vrista og hemmet blodsirkulasjon. Sidene har derimot ikke høyere overlær enn Sydpolen  og spesielt hælpartiet er mykt hele veien over en lav og puslete hælkappe.Denne mykheten gjør deg godt sikret mot gnagsår i hele skoen bakside (som hos sin BC-bror Stetind) men de andre 75-konkurrentene har også fått til dette uten slik unødvendig mykhet.  Merksnodig at Crispi ikke har fått til mer stabilitet (og mindre mulighet for tågnaging)  når de først skulle forbedre Crispi Sydpolen.

Crispi Bre 75 MM har mer støtte enn hos forgjengeren. 

Test av Crispi Bre 75 MM

Vi har testet 15 fjellskistøvler til skituren, både BC og 75 mm. Lær om hva du skal se etter i en god fjellskisko.


Test av 15 fjellskisko

Fjellskiskoene spiller en vesentlig rolle for om de er stødige nok til å styre og holde skien på kant. Varmeegenskapene er også essensielle for fjellskistøvler. 

Test fjellskisko