Gassbrenner – best i test

Ali Baba er ikke bare en arabisk eventyrfigur, men det er også en av verdens største nettbutikker, på linje med Amazon og Ebay.

Nettopp denne type brenner kan du også finne der, men her i Norge selges som et Biltema-produkt, med artikkelnummer 37-675.

Med piezotenner

Den har slange, forvarmer og piezotenner, som gjør den forholdsvis enkel å håndtere. 

Brenneren ikke av høy kvalitet eller innovativt design, men det er ingen problemer med å koble til brenneren å komme i gang med kokingen.

KAFFE, TE, TODDY? Den konsentrerte flammen gjør den bedre egnet til vannkoking enn pannekaker, selv om begge deler er fullt mulig. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Brennerhodet er ikke så stort og flammen er ganske konsentrert, men effektiv. Den egner seg bedre for vannkoking enn til turstekepanner.

Medium støynivå

Støynivået er middels, sammenlignet med de andre brennerne i testen. Det er på linje med Rast BL-100-B, som også ligger på samme prisnivå, men som har mer varmespredning.

Responstid

Vi blir ikke helt dus med ventilen. Vi opplever i de aller fleste tilfeller at brenneren fungerer helt som forventet, men også et tilfelle av det det motsatte, at det tar tid før den reagerer når vi skrur den av. Biltema-brenneren passerer bsolutt testen, men vi er usikre på om vi ville stolt på denne som eneste varmekilde på overnattingstur eller langtur/ekspedisjon om du er avhengig av gasskjøkken.

PAKKPOSE: Lett å finne plass til i sekken. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Pakkposen er en forholdsvis enkel stoffpose i mesh, som kan bli slitt over tid, men som likevel fungerer helt ok. Brenneren er lite plasskrevende.

Hvem vil ha glede av dette produktet?

Det er ikke alltid slik at det dyreste turutstyret er det beste, og hvis lav pris er viktig og du har bruk for brenner kun en gang i blant, kan denne Biltema-brenneren gjøre nytten. Den krever lite plass og bruker omtrent samme tid på å koke en liter vann som de andre brennerne vi har testet.

For vannkoking og med bevisst bruk av flammen, for spredningen er ganske konsentrert.

Biltema har også en enda lettere, toppmontert variant, og en litt tyngre og enda rimeligere utgave også enn denne. 

Koketid 1 liter vann: 3:40 minutter.  

MSR (Mountain Safety Research) er et amerikansk merke som har bestått i mange år, og som har flere forskjellige lettvekts gassbrennere.

MSR Pocket Rocket DLX er en en solid liten sak, som likevel er svært lett, med piezotenner. Vi har testet deluxe-modellen, som kommer i en solid stoffpose med grei plass til brenneren.

Selve brennerhodet er nokså stort og bygget slik at vinden ikke tar tak med en gang. Det er en liten kant rundt brennerhodet. Armene gir litt motstand når de blir brettet ut. Det gir inntrykk av et solid produkt.

Armene er festet med en liten umbraco-skrue, som gjør at hvis armene bli løse etter mye bruk, så kan du stramme dem med ditt eget verktøy. Når støttearmene er brettet ut, så er de ikke de største – verken i diameter eller i seg selv. Det gjør at det blir begrensninger på hvor stor kjele du kan sette oppå uten at det blir ustabilt. Trikset er å ha en lav gassboks slik at veltefaren blir mindre.

Hendelen er stor og god, slik at du lett kan bruke votter når du skal justere blusset. Brenneren er nokså effektiv, og tenneren virker bra.

Det lille ekstra

Skal du kun ha en brenner og du er opptatt av å ikke bære på for mye, vil vi anbefale denne brenneren i kombinasjon med forlengerslangen med bein, som vi også har fått anledning til å teste – og som er helt genialt.

MSR LowDown Remote Stove Adapter, gjør at du kan sette alle små toppmonterte brennere uten bein, på bakken.

Skru på den lille brenneren og sving ut de tre stødige beina. Det gjør at tyngepunktet blir mye lavere, og du kan plassere større kjeler oppå uten å være redd for at det skal velte. Smart!

Da kan du kjøpe en liten brenner, denne forlengeren og en multifuelbrenner. Da har du det du trenger, hele året.

Koketid 1 liter vann: 03:20 minuter

Jetboil Minimo er et kokeystem med imponerende fine detaljer. Her har kjelen har fått en våtdrakt som beskyttelse og som også er et målebeger.

Lokket kan fungere som en sil, håndtaket er isolert og enda mer til. Kokesystemet er laget slik at det skal passe oppi kjelen.

Selv om du skal feste denne brenneren oppå en gassboks, har Jetboil laget egne ben til gassboksen slik at systemet skal bli mer stabilt. Uansett hvilken størrelse du har på gassboksen.

For det er nettopp det dette er, et system som skal koke opp vann eller lignende på kortest mulig tid og ta liten plass i sekken. Hvis du synes det høres ut som det viktigste for deg, er det et aktuelt produkt.

Rask koketid

Kjelene som føler med Jetboil tar mindre enn 1 liter. Derfor er disse oppgitt koketid på Jetboil-modellene med 0,5 dl vann i medfølgende kjele, i motsetning til de andre brennerne i testen som har oppgitt koketid per 1 liter.

Jetoboil Minimo brukte 6 minutter på å koke opp en halv liter vann.

Er du derimot opptatt av å lage mat ute, og vil bruke primusen til både pastagryte, wok, grøt eller vafler, bør du vurdere en annen løsning. Men det fungerer!

Hvis du ikke vil bruke tilhørende kjele så kan du, selv om det er litt «mikk-makk», sette på en plate med fire bein og så blir det en greit stabil brenner. Den har en integrert piezotenner som fungerer fint. Brennerhodet er litt mindre enn medium stort.

Jetboil Minimo har en stor og god hendel som er lett å justere styrken med.

Lyd/støynivå er midt på skalaen, sammenlignet med de andre brennerne vi har testet.

Når vi åpner pakken med Optimus Vega kommer det er «wow». Den ser stilig ut!

Optimus har lagt vekt på design, det er helt klart. På null komma niks har vi montert en stabil og god brenner, med nokså lange armer til å sette turkjelen på. Samtidig går ermene helt sammen på midten, så her det plass til både små og store gryter.

OPTIMUS VEGA: En brenner helt i toppsjiktet, synes vi. Foto: Brynjar Tvedt

Posen til brenneren er stor og av god kvalitet, når man skal pakke den opp og ned utstyr med skarpe kanter.

Brennerhodet er medium stort og akkurat det samme som på Optimus Crux og som vi også har testet.

Lyden er ikke noe å klage på, dette er nokså stillegående brenner.

Beina har fått en grei vinkel nederst som gjør at den står nokså stødig. Det er også hull nederst på beina i tilfelle du vil feste den på en plate eller lignende.

Funksjonell slange

Slangen er lang og fleksibel og i tillegg har de her laget en genial sak: Ytterst på slangen der du fester gassboksen er det to klaffer. Ved å vippe ut disse kan du lett sette gassboksen på hodet. Dermed får du bedre effekt på gassen og du får tømt boksen helt. Smart!

Hendelen er stor og god, men litt treg i justeringen. Også her har Optimus satt symbolet for pluss og minus over skruen. Vi tror det kan være fare for at symbolet vil forsvinne ved langvarig bruk.

Kombinasjonen av at brenneren er liten når den er sammenpakket, svært lett å sette opp, ser stilig ut og har stødige brede armer gjør at denne brenneren kommen nokså høyt opp i vår sammenlignende test av brennere til tur og friluftsbruk.

Koketid 1 liter vann: 05:30 minutter

MSR Pocket Rocket ble testvinner første gang vi testet lette turbrennere for noen år siden, og må sies å være en klassiker.

Toeren en pitteliten brenner som også er svært lett. Den kommer i en liten plastboks, som har grei plass til brenneren.

UTSATT FOR VÆR OG VIND: Det er ingen beskyttelse for vind til denne, så her kan en vindskjerm være lurt. Foto: Brynjar Tvedt

Boksen gjør at det blir lett å pakke brenneren, lett å finne den igjen i sekken og det er ingen fare for at brenneren kan stikke hull på noe annet.

Pocket Rocket 2 har et lite, konsentrert brennerhode. Det gjør det litt vanskeligere å steke pannekaker uten å svi de på midten, men å koke vann til tørrmaten er selvsagt ikke noe problem. 

Det er lett å ta opp og ned armene på denne brenneren og produktet virker til å være laget for å kunne vare lenge. Det gir litt motstand i armene når de blir brettet ut, og det er ingen skrangling, slik som vi opplever på noen av brennerne i testen.

Også på Pocket Rocket 2 kan man etterstramme støttearmene med en unbraco-nøkkel viss de blir slakke, slik som på Deluxe-varianten.

Denne brenneren avgir nokså høy lyd og det er vanskelig å forstå hvorfor MSR har laget en brenner som bare er litt lettere, uten tenner og som bråker litt mer enn forgjengeren. Det kan være noe vi ikke har klart å avdekke eller oppdage, men dette er medvirkende til at Pocket Rocket 2 ikke blir et førstevalg.

Koketid 1 liter: 04:05 minutter

Rast BL-100-T4-A er den største og tyngste brenneren blant de letteste gassbrennerene i denne testrunden. Men den har bra futt!

På et blunk har du satt den opp, det er fort gjort. Her kan du lage mat til hele familien, for diameteren på støttearmene er stor. De er også sterke, for armer og ben henger sammen her. Det gjør at den er stabil, men de skulle ha gått inn i et spor eller hakk.

De er dessverre litt løse, noe som gjør at de kan komme ut av posisjon. Kanskje har produsenten kompensert for dette med å sette på små gummiklosser på beina, slik at de kan stå selv på glatte underlag.

Tenneren fungerer fint, selv om den ser ut som den er ettermontert. Dermed litt utsatt og sårbar.

Brenneren har en lang og fleksibel ledning. Brennerhodet er stort og sprer flammen godt. Stor justeringsmulighet gjør at denne turbrenneren passer til å steke både pannekaker og lage store gryteretter.

Den er ikke laget for gramjegere som er opptatt av minst mulig vekt, eller for de som har minimalt med plass i sekken.

Lyden er nokså høy, så bruk utestemmen hvis du skal be kompisen din om å sende over smøret.

Denne Rast-brenneren kommer i en enkel stoffpose. Det er ingen skarpe kanter på denne, så det er ingen fare for at den stikker gjennom posen, selv om den er av tynt materiale.

Koketid 1 liter vann: 4:30 minutter

Det kan se litt ut som Rast har plukket denne brenneren ut fra en hytte på 90-tallet, for her er ingenting moderne eller fancy å sette fingeren på. Men det duger!

Produsenten har puttet brenneren oppi en stor plastikkboks med lokk, som det kan være både fordeler og ulemper med. Ingen skarpe kanter og brenneren ligg beskyttet, men den tar da enda litt støtte plass i sekken.

På et blunk har du vippet ut fire (!) armer, som hadde fått enda mer skryt om de hadde vært litt motstand i dem. De er nokså løse, men de virker likevel sterke. At det er fire armer totalt hjelper ekstremt på stabiliteten i forhold til de fleste andre som bare har tre armer.

Denne brenneren har nokså robust piezotenner som virker greit.

Rast har de ikke spart på godset, noe som gjør brenneren til den tyngste toppmonterte brenneren i denne testen.

Brennerhodet er som sagt veldig stort og det sprer flammen svært godt. Pannekakene er trygge på denne varmekilden. Det kan være en fordel å velge en lav gassboks her, siden brenneren er så tung og stor i seg selv.

Vindskjerm kan også være lurt, for her er det ingenting som beskytter for vinden.

Hendelen er ikke den største, og den er litt treg og hard. Lyden er ingenting å klage over, denne brenneren er nokså stille.

Skal du kjøpe din første brenner på studentbudsjett eller kjøpe brenner til konfirmanten som vil teste bakhagen, er dette en god kandidat.

Koketid 1 liter vann: 3:00 minutter

Optimus har eksistert siden 1899 og har med andre ord lang erfaring med å lage brennere under slagordet: Clever cooking. De har definitivt et fokus på design og at det skal være enkle produkter å bruke.

Oppbevaringsposen som Optimus Crux kommer i er av god kvalitet og brenneren har nok plass.

Selve brenneren er ekstremt lett å sette opp: Du vipper ut armene ut og skrur den på en gassboks, det er fort gjort. 

Denne brenneren ser kul ut, med den knallgrønne hendelen og et stort hode. Brenneren kan du steke pannekaker på og bruke med lette kasseroller.

Armene er korte og små, men brennerhodet er medium stort og dette gjør at flammen spres greit.

Armene møtes på midten, så her kan det også passe med den aller minste espressokannen for eksempel.

Litt synd er det at det ikke er noe motstand i armene, slik at de dessverre blir litt løse og skranglete. Der en viss fare for at de føler etter gryta på vei opp, slik at det blir vanskelig å få de ned igjen når brenneren står på.

Justeringen er litt treg, men fungerer greit. Optimus har valgt å legge symbolet for justering over hendelen, mens de andre brennerne vi har testet har har det tilsvarende på utsiden. Det går, men er bare litt uvant. Hendelen har et design som gjør at den skal «krølle» seg rundt brenneren, men det gjør at den blir litt rar og vinglete å holde i når man skal justere.

Optimus Den er ikke av de raskeste, men sånn midt på treet. Og det er nokså beskrivende for denne brenneren, den er midt på treet, helt ok.

Koketid 1 liter vann: 05:00 minutter

GSI Cannister Stove er en liten og ultralett brenner som kommer i en liten pose. Posen heldigvis ikke er for trang og brenneren sklir lett inn og ut.

Posen er av slikt materiale at du ikke trenger å vere redd for at brenneren skal lage hull i dunjakken eller sekken.

Denne brenneren er lett og tar ekstremt liten plass. Det er samtidig en nokså bred brenner, altså at støttearmene som skal holde gryta på plass har grei lengde for at den skal stå stødig. Men de skrangler når du rister på posen.

Støttearmene er helt løse. Litt fiklete er den og å sette opp fordi en må både vri og ta opp støttearmene «rett» vei.

Brennerhodet er medium stort til å være en så liten brenner, så hvis du både skal ha en lett brenner og steke pannekaker, så er ikke dette det dummeste valget.

Er du en gramjeger som har en lett liten kasserolle eller stekepanne, og du bruker en vindskjerm blir dette bra. Dette er først og fremst en turbrenner for deg som er opptatt av lavest mulig vekt, for den er litt skranglete og med unødvendig løse støttearmer.

Justeringshendelen er stor og god, så den er fin å bruke.

Koketid 1 liter vann: 04:30 minutter.

Det lyser kvalitet, fra du tar i den grove, store posen til du løfter ut dette nostalgiske monsteret av en brenner. Primus Easyfuel er en klassiker som varer evig, vil jeg påstå.

Den er stor, tung, bråkete – men den stabil med god diameter på armene.

TESTET: Primus Easyfuel. Foto: Sigrid Henjum

«Flashbacks til folkehøgskole, med anorakk og bamseunderlag», var kommentaren til en venninne da hun var med på tur og testing av denne primusen.

Fordeler varmen godt

På Primus Easyfuel kan du koke hva som helst. Brennerhodet er stort og du kan justere flammen bra. Tenneren virker dessverre dårlig, så her må du i hvert fall huske fyrstikkene.

Slangen er litt stiv, men det er ikke et problem. Brenneren er lett å sette opp, sving ut tre støttearmer og bein som henger sammen. Beina går inn i et spor, slik at her kan du flytte på brenneren så mye du vil uten å vippe den av pinnen.

Fotavtrykket er stort og det er hull i beina som gjør at du kan feste de til en plate, eventuelt.

Denne brenneren bråker en del, og det i kombinasjon med høy vekt og stor størrelse gjør at det finnes bedre alternativer, også i forhold til pris.

 Koketid 1 liter vann: 05:00 minutter.

Emballasjen er et lite studie i seg selv. Det er kanskje nytt for flere enn undertegna at man skal skru av hele brennerhodet for å få støttearmene ut på rett plass.

Det var mange med meg som måtte klø seg i hodet da jeg tok den med på en tur for å teste funksjonene.

Når vi har blitt kjent med hvordan den fungerer og har fått prøvd den noen ganger, går det greit.

Coleman Fyrelite kommer i en liten pose med en netting på utsiden. Posen kjennes ut som den lett kan gå i stykker.

Brenneren er nokså lett og ikke den dyreste i testen, men det er lite som gir inntrykk av at denne kan varer evig. Kanskje ikke hele turen, heller? Jo, hvis du bruker en ekstremt lett kjele eller stekepanne så kan det gå.

De små, pinglete støttearmene er laget av et materiale som lett kan bøyes, bare med fingrene.

Brennerhodet er nokså lite og det er ingen beskyttelse mot vind. Hendelen er liten, men justeringa er grei.

Brenneren bråker en del, men er effektiv nok. Det er ikke denne brenneren du kjøper i morgengave til din kjære, men den er grei nok og eventuelt som en backup.

Billig, men det spørs om den er verdt pengene likevel.

Koketid 1 liter vann: 03:15 minutter.

GSI Outdoor er en amerikansk produsent av tur- og campingutstyr, som ble etablert i 1985.

Pinnacle 4 Season Stove er en litt mer avansert brenner for helårsbruk.

Øvelse gjør mester, men du må være forberedt på at du må klø deg litt i hodet første gang du skal bruke denne brenneren.

Brenneren kommer i samme pose som lillebroren, men her blir det litt mindre plass, selv om det er mulig. Men:

GSI har laget en liten IQ-test når vi skal brette og svinge på bein og armer for å få montert den skikkelig. Etter er par runder og mer erfaring går det smidigere.

Det noe som heter å kjenne sitt utstyr og kanskje måtte det litt kompliserte løsninger til for å lage en så liten og lett brenner som står selvstendig. Selv om den knapt står selvstendig: To av føttene er nokså stabile når du først har fått de på plass, men den tredje foten er fortsatt helt løs. Det gjør at flytter du litt på brenneren så vil den fort velte.

«Fotavtrykket» til brenneren er også ekstremt lite, så her må du ser hvor du plasserer brenneren. I gress eller lyng vil beina forsvinne ned.

Støttearmene er også her like ustabile som et flagg i vinden. Ikke et stort problem i seg selv, men er for eksempel kasserollen litt klissete og armene følger med opp, så blir det trøbbel når brenneren står på og du skal plassere gryta igjen.

Brennerhodet er ikke spesielt stort til å være en selvstående primus, men varmefordelingen fungerer greit til det meste.

Slangen er grei lengde på og er fleksibel. Justeringshendelen er stor og god.

Se også test av lillebroren, GSI Cannister Stove

GOD HENDEL: Et særlig poeng når du fyrer med votter eller hansker. Foto: Brynjar Tvedt

Coleman er en amerikansk spesialist på campingutstyr og kokeapparater.

Coleman Fyrepower er en toppmontert, enkel og billig gassbrenner med stort brennerhode.

Sprer flammen godt

Til pannekakesteking med lett stekepanne er dette et greit valg. Støttearmene gir god diameter og er enkle å spre ut, men de er nokså skjøre. Det er fire armer som hjelper litt på stabiliteten. De går i eit slags hakk, så de sitter greit med litt slakk.

Materialvalget de har tatt når de laget støttearmene må ha vært på en mandag. De kan bøyes med fingrene!

Kvaliteten virker billig og brenneren virker ikke spesielt holdbar. Mest sideveis vel og merke, så kanskje kan den være bedre enn den ser ut som.

Ikke den råeste kvaliteten

Coleman har montert på en tenner som fungerer godt og brenneren er effektiv nok.

Lyden når brenneren jobber er nokså høy. Hendelen er litt liten, men går lett rundt, så justeringa er fin.

Denne brenneren er mer som en backup enn en kvalitetsbrenner, sammenlignet med mange av de andre i testen, om du er opptatt av en brenner som kan vare en stund.

Koketid 1 liter vann: 3:30 minutter.

Med Primus Firestick Stove var det kjærlighet ved første blikk! For et kult design. Den ser ut som et slanket dorullhylster, men så åpner du den som en blomst og: Det er en gassbrenner.

Skal du på kompistur der det er konkurranse om å ha det tøffeste og letteste utstyret, eller på date med friluftslivkongen/dronninga – da tar du med denne brenneren. Om denne primusen varer evig gjenstår å se, men kanskje er det nok for å få kjærligheten til å vare?

Konsentrert flamme

Det er i hvert fall nok til å varme opp det du måtte ha oppi kjelen eller stekepanna. Skal du lage gryterett eller potetstappe til hele familien, da ville jeg valgt en større og mer stabil brenner.

Den er kanskje ikke den aller beste til pannekaker i turstekepanna, for her er det et lite konsentrert brennerhode som ikke sprer varmen optimalt. Det har ikke noe beskyttelse for vinden, så her ville jeg på det sterkeste anbefalt en vindskjerm.

Justeringshendelen er litt liten, men kanskje har du ikke på deg polvotter når du skal bruke denne brenneren uansett.

Brenneren kommer i en søt liten filtveske med en knapp. I tillegg til denne slanke saken av en brenner er det også en egen piezotenner med.

Den kan minne om en el-sigarett og er smart nok, selv om vi ikke hadde stolt på at den virket. For å folde ut brenneren må du ta av et lite lokk, som gjør at armene åpner seg. Forelskelsen varte bare en liten stund.

I tillegg til den søte veska har du altså tre ting å passe på: lokket, tenneren og brenneren selv. Utrolig kul, men kanskje ikke like brukervennlig, selv om den også er nokså stillegående.

Oppgitt koketid 1 liter vann: 05:30 minutter.

Navnet på Kovea Moonwalker er ikke tilfeldig. Denne gassbrenneren ser som et månelandingsfartøy!

Den bråker like nesten like mye, men kan lett holde en stor gryterett.

Dette er en solid brenner med artig utseende. Vi får en retrofølelse når vi ser boksen som brenneren ligger i, en neongul boks i matpakkestørrelse.

Fungerer til det meste

Selve brenneren er ikke spesielt vanskelig å sette opp, vipp opp og sving ut beina. Da har du en brenner som har litt beskyttelse for vind rundt brennerhodet, som sprer flammen greit.

Moonwalker har et medium stort brennerhode som fungerer til det meste. Tenneren ser her og ut som den er ettermontert, for integrert er tydeligvis et fremmedord for denne produsenten. Men virker, det gjør piezotenneren her, også.

Stødig brenner

Når brenneren er ferdig montert, kan du trygt plassere gryta med grøt eller annet. For selv om den ikke har den største diameteren, så er den dønn stabil. Så lenge du setter den på et fast underlag vel å merke, for fotavtrykket til brenneren er lite, så beina kan fort forsvinne ned i underlaget.

Justeringen er nokså treg, men slangen er lang og fleksibel.

Moonwalker bråker mye og er litt mer klumpete enn de beste brennerne i denne testen.

Koketid 1 liter vann: 06:45 minutter.

Primus Onja er en dobbel gassbrenner. Den enkle skulderstroppen er neppe tiltenkt lange transportetapper. Men inn og ut av bilen, noen hundre meter fram til basecamp eller til stranda fungerer det godt. 

Brenneren er bygd opp slik at du klapper den litt fra hverandre før bruk for at den skal stå stødig. Gassboksene rett på undersiden av brenneren, én gassboks per brenner. Blussene her er forresten store og fine, og en drøm å styre varmen på! De får også noe vindskjerming fra kanten på selve brenneren.

På toppen er det plassert en skjærefjæl i tre, som også fungerer som lokk når brenneren er slått sammen i transportstilling. Eller serveringsfat om du vil være litt fancy. Endene på fjøla festes i skulderstroppen med to små knapper. Den nederste delen av brenneren er kledd i stoff.

Akkurat plasseringen av fjøla er litt så som så. Du bør sikre den med en påmontert festestropp for å hindre at den sklir rundt på toppen av brenneren og ut av skulderstroppen. Men da har du også en ting til å huske før og etter bruk.

Spakene for å justere styrken på gassen vippes enkelt inn for transport og ut før bruk. Husk å vippe de ut før du «slår opp» gassbrenneren.

Dette er den letteste og billigste av modellene fra Primus vi har testet, og Onja gjør seg på ingen måte bort.De litt uformelle retrovibbene er lett å like, selv om løsningen med skjærefjøla er noe irriterende. Men som campingkjøkken i farta fungerer det fint, så lenge du ikke fekter for intenst med gryter og sleiver. 

Brenneren Primus Tupike har sammenleggbare bein for økt arbeidshøyde, samt integrerte vindskjermer du enkelt kan vippe ut av lokket om du trenger det. Tupike kommer med en egen grillrist du kan bruke til å grille små kjøttstykker eller smelte ost.

Brenneren har et uttakbart dryppefat, samt løse støtter for kjeler og kar, som gjør det enkelt å holde kokesonen ren. I bruk har Tupike stort sett vært en fryd å jobbe med. Temperaturregulering går som en lek. Men to ubehagelige episoder bør nevnes.

Under kokingen av tre liter vann klappet plutselig det ene benet sammen. Heldigvis var vannet ikke videre varmt. Dette har kun skjedd én gang, og jeg er villig til å tilskrive det upresist oppsett. Verre er det at gassventilen ble sittende igjen på gassboksen da jeg skulle skru skru gassboksen av brenneren etter bruk. Resultatet ble at det tøt ut gass. Liggende i teltåpningen med brenneren i forteltet kunne det fort ført til kullosforgiftning.

Grunnen er at jeg hadde glemt å skru inn en egen låseskive da jeg skrudde overgangen til gassboksen inn i koblingen før bruk. Tupike leveres ifølge leverandør vanligvis med ferdig montert kobling. Men du har muligheten til å kjøpe og bytte til andre overganger om du for eksempel vil bruke en større propantank om brenneren skal stå mer permanent et sted.

Primus Tupike er en lekker gassbrenner, og egner seg godt i basecamp og på tur der du kan frakte mye. Kler både lavvoferie og kanoekspedisjoner. Være nøye med oppsett av støttebeina. Pass ekstra godt på at du har festet gassventilen riktig i koblingen, og har god gjennomlufting der du lager mat, med tanke på eventuell gasslekkasje.

Brenneren Optimus Gemini ser nærmest ut som et gammeldags pennal, laget av stål. Støttebena klappes ut når du skal bruke brenneren, ellers er de festet i utfreste knotter på siden av «pennalet».

Hendlene som brukes for å skru på og regulere effekten i de ulike blussene, festes også i disse knottene under transport. At hendlene er farget i grønt, festet i hver sin knott av messing er rett og slett lekkert!

Men.. Hendlene i transportstilling stenger ikke gasstilførselen helt. På produsentens egen anvisning må du derfor først vri spakene til høyre før du skrur inn gassboksen før matlaging. Er det en designfeil?

Det er også litt vanskeligere å styre temperaturen med de slanke og elegante hendlene, men det kan være manglende mengdetrening. Dette er den eneste gassbrenneren vi har testet der maten ble svidd. Selve gassblussene har noe vindskjerming fordi de er plassert litt nedenfor kanten av brenneren. 

Vær obs på gass som kan lekke ut også her ved av- og påkobling av gassboks.

Her bør du ikke bruke for store kjeler, på grunn av fare for velt (ja, det skjedde med en 3,5 liters kjele). Kjelen hviler på to støtteben på den ene siden og bare midtstanga på brenneren på den andre. Trolig er dette problemet vært mindre markant ved mindre kjeler. Det hadde kanskje ført til bedre varmefordeling også.

Optimus Gemini er en lekker liten sak. Men det å ikke kunne klappe inn temperaturstyringen for transport i låst tilstand oppleves ikke så bra. Ei heller at store kjeler står ustøtt.  

På den ene kortsiden har vedfyrte Firepit et batteri. På lik linje som på kvistbrenneren Campstove, brukes batteriet for å blåse luft inn i flammene. Dette skal sikre renere forbrenning og mindre røyk. Og det tar faktisk ikke lang tid før det er klart mindre røyk. 

Takket være de perforerte langsidene er Firepit pen å se på og den avgir deilig varme. Om du kjører batteriet på lav effekt, bråker det ikke så ille heller. Men helt stille er det ikke. Ikke så rart, det skal tross alt drive en vifte. 

Brukt i basecamp har jeg med stort hell anvendt stekeplata i jern til å steke hjemmelagde elgburgere. Plata er en del av Firepit Cooking Kit, sammen med et lokk du kan sette over for å få overvarme. Lokket har en ventil for å styre varmen. 

Fulladet batteri holdt lett til fem middager og ytterligere effekt i syv timer til, med gradvis avtagende effekt. Du kan forresten også bruke batteriet til å lade mobil og andre duppedingser mens du sitter ved bålet.

Du kan også lade batteriet med et solcellepanel, som er ekstrautstyr. En fiffig løsning i basecamp, som lader batteriet greit på noen timer avhengig av solforhold.

Du kan også kjøpe med et lite teppe med en varmeavvisende folie du legger under bålpanna for å skåne underlaget. Da snakker vi virkelig sporløs ferdsel!

Den romslige bagen vært fin å ha. Det er går lett å fylle bålpanna med ved, sette på grillrist, legge mat oppå, så stekelokket før jeg lukker bagen på toppen. Da går det lett å transportere alt i ett til bilen, til stranda, lavvoen eller annet egnet sted.

Firepit +  har fort blitt en favoritt, både hjemme på terrassen og på korte turer der kosen er viktigst. Å legge seg inntil på en skinnfell mens man griller pølser er topp for store og små.

Det sier noe om Primus sin evne til å lage kokeapparater som tåler både tidens tann, både hva angår estetikk og kvalitet. Og selv om Kinjia er en noe enklere modell enn Primus Tupike, trenger ikke det å være noe negativt.

Også denne gassbrenneren har patentet der håndtaket med eikelist har funksjonen som låsemekanisme, samt detaljer i messing. Ellers er kroppen kledd i sort metall.

Selv om Primus Kinjia ikke har piezotenner, oppleves den lettvint i bruk. Temperaturstyringen virker fint, og kjeler og stekepanne står støtt, selv ved tidvis noe heftig kokkelering.

Til forskjell fra Tupike, har ikke denne modellen en todelt kobling. Derfor har jeg heller ikke hatt noen ubehagelige opplevelser med gasslekkasjer. Med en vekt på 3.7 kilo er denne brenneren noe lettere enn storebroren.

Selv om Kinjia passer i en sekk, hadde vi nok likevel ikke valgt den på langtur som innebærer mye gåing/bæring. I en kano, kajakk, bakpå en sykkelvogn eller som kokeapparat i basecamp er den derimot helt strøken. Er du en vanlife-fantast, passer denne doble gassbrenneren også fint inn i kjøkkenet ditt.

Den har selvsagt avtakbare støtter over gassblussene for enklere renhold. Dryppefatet kan du ta ut og vaske.

Kinjia har muligheten til å skifte gassventiler i koblingen ved behov.

Primus Kinjia er litt lavere, en drøy halvkilo lettere og billigere enn nevnte Tupike. Det kan fort gjøre den til enda bedre kjøp, i alle fall om du kan klare deg uten støttebein, piezotenner og integrerte vindskjermer.

Denne egner seg godt for både familier, hobbykokker med krav til turkjøkkenet.

Kovea Titanium Stove Camp 3 er en toppmontert gassbrenner, og som navnet tilsier, laget av noe titanium.

Med egenvekt på 93 gram er det en lett brenner. Den har også piezotenner.

Kovea har laget kokeapparater siden 1982 og er blant de ledende camping-merkene i Korea.

På et blunk har du brettet ut armene og vippet de ut, men det du har i hende da er en litt skranglete, smalskuldret sak. Armene er leddet, og dessverre er det ingen motstand. Det gjør at ytterste ledd lett kan følge med kjelen opp, og skape problem når kjelen skal plasseres igjen på ein brenner i full fyr. Men støttearmene er laget av solid materiale, så de virker sterke, selv om diameteren ikke er den største.

Brenneren ser noe «hjemmelaget» ut, spesielt med tanke på tenneren som ser ut som noe som er ettermontert.

Brennerhodet er svært lite og gir en konsentrert flamme, noe som gjør at brenneren egner seg best til oppvarming av vann eller varm drikke.

Lyden er overraskende høy fra en så liten brenner.

Hendelen er ikke så stor, men enkel og grei å håndtere likevel.

Titanium Camp 3 kommer i en plastboks som er diskuterbar om den er praktisk eller ikke så praktisk.

Den er gjennomsiktig og ser litt fancy ut, men litt styr er det å få brenneren på rett plass oppi boksen. Men når den først er på plass, så tar den lille boksen null plass og lager ikke en ripe om den ligger nær teflonstekepannen, for eksempel.

Koketid 1 liter vann: 06:00 minutter.

MSR Whisperlite er en brenner som har et annerledes utseende enn mange andre multibrennere, med sin store skålform.

Denne formen gjør at varmen spres godt. Støttearmene og bena er lette å brette ut og brenneren står stødig, selv om fotavtrykket ikke er det største. 

Slangen er kort og svært stiv, noe som er en stor ulempe med denne brenneren. Det er nesten sånn at brenneren sliter med å «stå på egne bein» fordi slangen er for kort.

Når man skal skifte mellom gass og flytende drivstoff må man bruke et lite multiverktøy som følger med. Så skrur man av en del og skru på en annen del for å bytte mellom gassboks og flytende drivstoff. Litt knotete, men går greit når man har prøvd det før.

Produktet er solid og enkelt å bruke. Når du skal forvarme så kommer bensinen ned i en liten skål under selve brenneren og det er lett å se når begeret er fullt og du skal skru av for å tenne på. 

Hvis du er på jakt etter en primus som brenner så stille at du kan høre fuglekvitter samtidig – da er det Whisperlite du skal velge. Det er i nesten alle tilfeller positivt, men på langtur der du skal smelte snø i teltet og vinden river i duken så er det vanskelig å høre brenneren.

Den gir vanligvis klare beskjeder om at nå må du pumpe mer trykk, eller nå slukket brenneren fordi det kom snø ned fra kjelen etter å ha hatt kjelen på bakken. Slike ting hører du ikke fordi brenneren er så stille. Det gjør at du må sjekke ofte, og det kan dermed være en ulempe. 

MSR har laget en plastdings som er ekstrautstyr for å holde gassboksen opp ned på vinterstid, fordi koblingen til gassboksen ikke har stor nok flate til at gassboksen står av seg selv. 

Brenneren er lett å folde ut, den er stødig og uten noe dill eller løse elementer. Sammenslått tar brenneren liten plass og den har ingen skarpe utstikk som kan bli et problem i sekken eller pakkposen. Brenneren står støtt på de fleste underlag, takket være solide støtteben.

Diameteren der gryta skal stå er ikke den største. Buede, gode riller gjør at det likevel bør gå bra, om du ikke har verdens største gryte.

Slangen er lang, ikke for stiv. Alle deler kjennes robuste og systemet kan håndteres med hanskene på. Det aller beste med denne brenneren er at du ikke må bytte noe som helst, ingen adapter, ingenting mellom flaska med flytende drivstoff og gassboksen. Bare skru av flaska, skru på gassboksen. Herlig enkelt.

I tillegg er det små detaljer som gjør at vi blir glad i denne brenneren: Plata som fordeler og sprer gassen/drivstoffet er hengslet på den ene siden, som reduserer sjansen for å miste den. Dette er ellers et typisk problem. 

Om vinteren er det en fordel å snu gassboksen for å få utnyttet gassen bedre. Dette har Optimus tenkt på, og laget små vinger som gjør at boksen står nokså stødig opp ned. Disse vingene er lette å slå ut og folde sammen igjen. Hos noen andre er dette ekstrautstyr.

Når du tar ut litt flytende drivstoff, legger fuel seg fint på puten/svampen som er under brenneren, det gjør forvarmingen enkel. Justeringshendelen er stor og lang, enkel å betjene. Det store minuset er den høye lyden. Brenneren bråker såpass at man må bruke utestemme for å kunne snakke sammen. 

Skulle dysen på brenneren gå tett, har Optimus funnet på noe som virker genialt: På reparasjonsverktøyet er det en liten magnetklump. Denne fører du under brenneren og da ser du en liten tapp komme oppi dysehullet. Genialt!

Om rensesystemt virker like godt etter 100 dager i bruk og om det renser godt nok, gjenstår å se. Likevel: En svært god løsning. Her får du alt i en primus, et svært godt valg. 

Den myke bevegelige slangen kan først virke som en stor fordel, men etter kort tid blir man redd for å knekke den og bare etter litt bruk ser det ut som slangen kan lekke. 

Brenneren er lett å folde ut og beina knepper på plass, slik at brenneren er stødig. Støttearmene har lite riller i forhold til de andre brennerene i testen, og man kan bli bekymret for at kasserollen ikke står like stødig oppå. Det som virkelig trekker ned inntrykket er at brenneren ikke brenner rent. Det høres ut som brenneren er litt tett eller har våte «dyser», selv om det er mange hull å ta av. 

Produsenten mener også at brenneren ikke trenger forvarming selv ved brenning av flytende drivstoff, slik som på tradisjonelle bensinbrennere, og da er det heller ikke lagt opp til noe brennplass for bensinen. Det lekker rett ned på bakken. Det gjør at det kommer store flammer som kan bli ukontrollerte for utrente bensin-primus-fyrere. Ventilen eller justeringen på flasken (som er den eneste) er litt vanskelig å forstå og endå verre å få til å fungere med flytende drivstoff. 

Gass er det lettere med. Men her kommer det er lite adapter med som du må passe på. Adapteret derimot er fint laget til. Her er vinger du kan folde ut slik at gassboksen kan stå opp ned, og for å koble adapteret til (og forsåvidt bensinflasken) så er det gjort på et sekund med en fin hurtigkobling. Så her trenger du lite verktøy. 

Dette er en lett multifuelbrenner som dessverre blir «for lett», fordi den ikke er trygg med tanke på bensinlekkasje både ved slangebrudd og opptenning.

Hvis vi hadde fått den billig, ville vi brukt den som en ren gassbrenner i kort radius fra sivilisasjonen. 

Stor og stødig. Her er det kvalitet. Vi merker umiddelbart at den ikke går i stykker med det første. Brenneren har mange detaljer som er fine. Stødige bein og støttearmer. Sprederen er hengslet med en liten fjær som gjør at det blir lett å ta den av for å bytte dyse. Ekstra dyser er skrudd fast i det ene støttebeinet, som gjør at de blir lette å få tak i og det er mindre sjans for å miste dem. 

Støttebeina er lette å brette ut. Det trengs heller ingen triks for å slå sammen brenneren, bare litt makt. Det er fint, da vet du at den står støtt. Som på Optimus har Primus Multifuel en stor pute/svamp under brenneren som gjør forvarmingen enkel. Og selv om man skal passe på å ikke søle, så samler brenneren opp drivstoffet i bunn om du skulle ta ut litt for mye. Slangen er lang nok, solid men ikke for stiv. Justeringshendelen på enden av slangen fungerer fint, men plastikken her kan smelte om du pakker brenneren sammen før den er blitt kald, eller den kommer for nær varmen. 

Både Primus Multifuel og Omnifuel har tre ulike dyser, men faktum er at hvis du skal brenne gass om sommeren og renset bensin på vinteren (som er det beste, minst soting og best effekt) så trenger du bare bruke den største dysen. Da slipper du å bytte i mellom. Skulle det bli behov for å stake opp dysen, så er det med et lite multiverkøy med en nål som du kan stikke oppi hullet i dysen. Brenneren bråker en del, men denne modellen er ikke den verste i klassen. 

Multifuel har kun en justering, noe som heller er en fordel enn en ulempe. Fordelen med en justering kontra to er at du bare har en ventil å holde styr på. Ulempen er at det tar litt lenger tid å justere ned flammen eller varmen når du skrur ytterst på slangen (der den ene justeringen sitter) framfor når justeringen sitter helt nærme brenneren. 

Multifuel veier bare 5 gram mindre enn Omnifuel, men Multifuel gir mindre effekt. Det må være stor prisforskjell opp til Omnifuel for at vi hadde valgt denne foran storebroren Omnifuel.