Foto: UTE tesre fjellski! Foto: Pål-Trygve Gamme

1 Foto: UTE tesre fjellski! Foto: Pål-Trygve Gamme

TEST: Ski for fjellet

UTE har testet fjellski som egner seg for lange turer i varierte fjellforhold, og som samtidig har brukbar bæreevne. 

09. januar 2012 (Oppdatert fredag 21. desember 2012 kl.13:05)

Denne testen sto på trykk i UTE nr 54, 2011. Har du kommentarer eller spørsmål, ta kontakt med Pål-Trygve gamme på ptgamme@gmail.com

En god fjellski skal takle et stort spenn av varierende snøforhold, og krever en kombinasjon av mange ulike egenskaper. Testingen har vært utført av flere personer under all slags tørre snøforhold i desember og januar, fra langrennsløyper til skare, skavler og selvbrøytede spor, og i bratte bakker både preparert og løst. Skiene har alle vært testet med en Voile 75 mm binding for at begrensninger i skiopplevelse ikke skulle legges i sko/binding, og fordi vi også ønsket å teste svingegenskaper og allsidighet i skia. Skistøvler benyttet var Varg og Asolo Morgedal - og de tre kraftigste skiene fikk i tillegg testet sine grenser med Scarpa T4 plaststøvel. Vurderingen bygger også på kunnskap fra en mannsalders erfaring og testing av de fleste varianter av fjellski. For lette personer, og hvis du sjelden møter løse løyper kan også de noe smalere turskiene - med ca 50 mm i midtbredde - være et bra, allsidig alternativ til skiene vi har testet.

Testen av lette og smale fjellski kan du lese i UTE som er i salg fra 12. januar 2012!

Generelt lages fjellski med et ganske mykt spenn for å være stabile, ha gode styreegenskaper og for å få lett feste ved rolig turgange. Det er likevel store forskjeller mellom de ulike modellene. Noen har ganske stivt spenn under midten og myk for- og bakski (dobbeltspenn), mens andre - som for eksempel Åsnes Nansen - har et jevnt spenn i nesten hele skiens lengde (lang/enkeltspenn). Dobbeltspenn er mest vanlig – og benyttes på nær alle dagens langrennsski for å få stivt nok midtparti med markert smørelomme og lavest mulig vekt. Langspenn har ikke så stivt midtparti, og gir gode styreegenskaper på grunn av en jevnere omvendt spennbue. Faktisk kan du få bra nok svingegenskaper til å kjøre ned de fleste bakker selv i løs snø med en smal fjellski, hvis den er lagd med forsiktig spenn og jevn omvendt bue (basert på test av Madshus prototyper helt uten spenn med overraskende suksess på all slags føre). Prisen å betale med en slik jevn spennbue er at mindre spenn i skiens midtparti medfører mer slitasje på festesmurning og noe redusert gli.

Skiene vi har testet forsøker i forskjellig grad å kombinere jevn spennbue med en smørelomme; Nansen spesielt men også tildels Fisher-skiene i denne testen har prioritert en pen, jevn omvendt bue - mens de andre har lagt mer vekt på en tydeligere smørelomme og stivhet under midten. Åsnes Ingstad er et godt forsøk på å kombinere markert smørelomme med gode styreegenskaper ved å benytte ekstra bred – og relativt myk – for- og bakski. Se mer på den omvendte buen for å vurdere svingegenskaper enn på lengden av skia. Nansen skia i 205 cm (og kanskje 220 cm) vil styres lettere enn Amundsen i 200 og 190 cm, fordi  midtpartiet lettere tråkkes ned og hele skien lett spennes som en fin omvendt bue.

Det blir ikke riktig å kåre en testvinner som er best av fjellskiene vi har testet. Alle skiene er ganske forskjellige i hvilke bruksegenskaper som er vektlagt, og hvordan de oppleves under ulike forhold. Egenskaper som er en ulempe på ett område er gjerne en fordel på et annet. Er lav vekt, god fart og bra styring i faste løyper viktigst, vil Glittertind fra Madshus være en veldig aktuell kandidat. Fischer BCX 99 har identiske ytre mål, men er mer svingbar og stabil i løse og kuperte forhold med sitt mykere spenn, og mer mykhet både i for- og bakski. Sammen med Åsnes Nansen – som har et enda mer utpreget langspenn er dette skien som kombinerer best god styre- og terrengegenskaper i forholdsvis lette ski som også fungerer fint til mer aktiv turskigåing. Nansen har noe mindre spenst/smørelomme og skrubber mer i oppkjørte løyper - men har bedre bæreevne i løs snø og  virkelig gode svingegenskaper på de fleste underlag. Åsnes Amundsen er spesialisert mer mot høy bæreevne kombinert med lav vekt og god glid, men har ofret mye svingvillighet og myk gange med det kraftige spennet. Har du mer vekt du vil bære, og har lyst til å være mindre låst til fast underlag, kan enten Fischer 109 eller Ingstad fra Åsnes være skiene som best passer dine behov. Dette er bredere ski med flatere spenn som føles slappere og litt tyngre å gå med på fast underlag. 109 har redusert mest på smørelomma, men er svært stabil og styringsvillig på alle underlag. Ingstad har med ytterligere bredde og markert midtstivhet/smørelomme størst bæreevne. Kombinert med mykhet i for- og bakski klarer den likevel å bevare god styreevne, flyt og forutsigbarhet i all slags terreng. Finish og produksjonskvalitet virker god på Madshus og Fischer, mens Åsnes har mer å hente her - spesielt på skjøter i skiens bakkant og sliping av såle.

Åsnes Ingstad

Mål: 84 - 62 – 74
Vekt: 2, 4 kg
Pris: 3699 kr

Dette er en sivil utgave av Combat, Forsvarets skiutviklingsarbeid sammen med Åsnes og Idrettshøyskolen. Vi ble litt overrasket over at denne bredeste fjellskia sank såpass langt ned i løs snø. Forklaringen var den myke frem- og bakskia som bøyer seg smidig etter variasjoner i terreng og snøforhold (og at vi har blitt noe bortskjemt med løssnøski med rundt 100 mm midtbredde). Med mer stivhet i hele lengderetningen ville skia hatt større bæreevne i løs snø, men etter hvert setter vi mer og mer pris på mykheten foran og bak på denne skien: Når du går først i turfølget og brøyter løype, blir sporene etter deg overraskende gode for nestemann å gå i - selv i ganske dyp snø. Det var fascinerende hvor god fart vi kunne holde gjennom kuperte, upreparerte løyper, selv etter 15-20 centimeters snøfall. 

Tuppen er utformet med omtanke - den har god bredde nesten helt frem til spissen og den reiser seg forsiktig ca 10 cm tidligere enn normalt (rocker) for at skien skal flyte mykt i terreng og løs snø. I preparerte markaløyper, og andre spor med harde kanter, gir den myke tuppen overraskende lite motstand og uro i skien, for 84 mm tupp er jo ofte for mye til at den legger seg til ro nede i sporet. 

I harde skavler merkes momentet fra den brede forskien i foten, og i skrått terreng utfordrer den Morgedal-skistøvlene. Til tross for dette så lystret den lett ned preparert, svart løype - kortsvinger i brattheng var uproblematisk - og med Scarpa T4 støvel forbikjøres mange alpinister. Ved svinger i løs snø merkes spennet i midtpartiet slik at det kreves plass og bestemt kraft, selv med 95 entusiastiske kilo oppå.

Spennet i 210 cm lengde virket riktig for testpersonen på 95 kg. En markert, men lett nedtråkkbar smørelomme bevarer smurning og gli bra. Ved spennmåling blir vi litt overrasket over høyden ved 15 kg trykk, for den kjennes veldig stødig og lav. Med denne beskjedne vekten er da spennlommen allerede krympet til 70 cm.

Ingstad lages også i en lettere og rimeligere versjon uten stålkanter; Breidablikk, på kun 2,15 kg. For et tillegg på kr 1500,- kan Ingstad leveres med ditt eget, personlige design.

PLUSS/MINUS: Stor bæreevne og myk gange i dårlige løyper og utenfor spor, gode, stødig styreegenskaper, markert smørelomme, krever gode fjellskisko og helst oppbygningsplate,  litt tung - men du får mer bredde.

Fischer BCX 109

Mål: 78 - 60 – 70
Vekt: 2,3 kg
Pris: 3490 kr

Overgangen fra Nansen eller BCX 99 er stor. Med mykere og lavere spenn, mer bredde og vekt, merker vi straks at denne skien ligger stødig og slappere mot snøen. Med liten spenst og ekstra vekt oppleves denne skien som langt daffere å gå i løyper med, men passer til personer som vil ha mer stabilitet og bæreevne. 

I dårlig og kuperte løyper og kupert terreng oppleves skia meget stødig, og den glatter mykt ut ujevnheter. Mykheten i bakskien bidrar til manøvrerbarhet i vanskelige forhold, men bidrar også til at bakskia legger seg lavt i løs snø, og gir ikke så god bæreevne som målene skulle gi forhåpninger om. Den bidrar nok også til at skien kan oppleves lite retningsstabil ved gange på fast underlag.

Ved spennmåling får vi bekreftet det lave og myke spennet vi opplevde, og også stivheten i fremskien. Den lille smørelommen lukker seg foran tåbindingen, og skal ha hele 50 kg før den lukkes helt. Dette betyr at både bæreevne, spenst og svingegenskaper kan bli bedre ved å montere bindingen 2-3 cm lenger foran. Den omvendte buen er meget jevn med noe mer bøy i for- og bakski enn midtpartiet. Kun Nansen-skia kan vise til jevnere omvendt bue/spenn.

I preparert bakke og moderate snømengder er det virkelig moro med denne stødige skia. I stor fart holdes et bra skjær med stive sko, og den oppfører seg nesten like forutsigbart og svingvillig som en enkel alpinski. Med spennet langt foran svinger den best med markert trykk foran på foten. Med løs snø og skare gjorde stivheten i fremskia svingene noe mer krevende enn ventet, men likevel er dette fjellskien med kanskje størst stabilitet og styrbarhet - i konkurranse med Nansen og Ingstad. Lette plaststøvler i kombinasjon med denne skia fikk frem både gliset, alpin- og telemarkteknikken ned sorte løyper.

PLUS/MINUS: Meget stødig , "død" og forutsigbar ski under alle forhold, liten smørelomme foran binding, daff spenst ved aktiv skigåing, noe stiv tupp og framski, merkbart tyngre enn Nansen og de tre smaleste skien i testen.

Åsnes Nansen

Mål: 76 - 56 -66
Vekt: 2,2 kg
Pris: 3599 kr

Dette var den våte drømmen for alle som holdt på med telemarkkjøring på slutten av 80-tallet (da het den A-skia). Etter å ha startet med en fjellski med smørelomme, var dette den lettsvingte skien med ekstremt innsving på 2 cm og bæreevne for løssnø! Og den langspente skia - med perfekt omvendt bue - er like bra i dag, og kombinerer på en sjelden god måte lett vekt, bra bæreevne og moderat gåspenn med flotte kjøreegenskaper.

Skia er ganske jevnt stiv i hele lengderetningen, uten myk for- og bakski og markert stivere midtparti. Midtpartiet trykkes lettere ned og vekten spres godt til fram- og bakski slik at den styrer fint og bærer godt, overraskende godt i forhold til de beskjedne 56 mm på midten. Vi merker raskt - etter å ha byttet fra 109 eller Ingstad - at bakskiens stivhet holder deg høyere i løse løyper og at den - naturlig nok - ramler raskere gjennom i de virkelig løse forholdene, og da gjør du det gjerne til gangs. En liten smørelomme lukker seg ved ca 65 kg og er lengre bak på skien enn vanlig. Vi fraråder derfor å montere binding lenger fram enn balansepunktet på denne skien.

Det er lett å gå med skia, kun ved fiskebein merkes litt mer vekt - og stivhet i tuppen - enn de tre letteste skiene i testen. 95 kg og 80 kg klemmer lett ned spennet med den begrensede midtstivheten, og det blir mer slitasje på festesmurning og litt mer tur- enn lagrennsfølelse. Tuppen er - som nevnt - ikke slapp og myk og gjør at den kan klatre og gi litt uro i skia når sporene blir i smaleste laget og samtidig harde. Ved myke forhold går den greit i vanlige spor og du kan bære mye vekt på de fleste fjellturer uten at skia bryter gjennom. Men hvor ble det av 210 og 220 cm som tidligere var tilgjenglig for denne skien, og muligheten til å velge mykt eller hardt spenn?

Den fine spennbuen - i kombinasjon med det kraftige innsvinget - gjør skien svært styrbar og morsom å kjøre på. Kortsvinger i brattheng får frem gliset og tanker om hva vi mister ved å benytte så brede og tunge ski til telemarkkjøring. Her kan du godt klare deg med ett par ski når du skal til fjells og har både fjellturer og heis tilgjenglig! Skia har et høyt spenn - om enn jevnt og pent - så litt markert skiteknikk og bestemt trykk på ytterskia slipper du ikke unna.

PLUSS/MINUS: Bra integrasjon av tur- og styreegenskaper, vekt og bæreevne, meget gode kjøreegenskaper, litt mer urolig enn BCX 99 og de bredere skia ved blandede snøforhold

Åsnes Cecilie

Mål: 76 - 56 -66
Vekt: 2,0 kg (180 cm)
Pris: 3599 kr

Dette er en mykere og mer svingvillig versjon av Nansen skia, tilpasset jenter eller lettere damer. Designet feminint i rødt og med Cecilie Skogs myke ansikt og krøllete hår, ble det stas for jentene på ca 50 og 60 kg å bruke denne skia.

Det myke og jevne spennet trykkes lett ned og skaper ei stabil og veldig lettsvingt og trygg ski, samtidig som den holder en lav vekt. Med kun 15 kg trykk er det meste av skien spent opp og i god kontakt med snøen - det bekrefter de gode styreegenskapene også i løs snø.

Denne allsidige, lekne skia burde alle jenter - og gutter - få lov til å oppleve. Alt moro du kan gjøre med en ski vil mestres bedre og gi en helt ny glede og motivasjon. Hvorfor ikke lage en versjon med design som ikke holder guttene unna - og kanskje en rimeligere versjon uten fellelås og stålkant? for denne suverene lekeskia mestres lett for alle turglade og lekne barn fra 12 år. Om du er dame på mer enn 70 kg - og vil ha bedre gli og bæreevne - bør du nok velge den maskuline Nansen-versjonen.

PLUSS/MINUS:  Lett å gå med, svært svingvillig og styrbar under alle forhold. Mykheten gir smidig gange i kuperte forhold, men mer slitasje på smurning, og slapp spenst hvis du er over 60 kg.  Populært design - for jenter. Dyr som en juniorski.

Fischer BCX 99

Mål: 68 – 55 – 62
Vekt: 2,09 kg ( i 190 cm)
Pris: 2799 kr

"Som å gå på silke" for å sitere 80 kg testperson etter å ha byttet fra Amundsen. Et markert men mykt langspenn og en myk bakski, bidrar til en lav, stødig, og styrbar ski som samtidig har spenst nok til å få en god "langrennsfølelse" og fin fart ved aktiv gange i gode løyper.  Med midtbredde på 55 mm og tupp på 68 mm (13 mm innsving - 3 mm mer enn Amundsen)  - og et mykere, jevnere spenn er det lett å bli venn med denne skia - også for lettere personer. 

Ved glitesting i en lang, slak bakke var det ingen forskjell - sammenlignet med Amundsen for hverken testperson på 80 kg eller 95. Fischer har kanskje noe bedre såle med 2 % grafitt, og ser altså ut til å ha funnet et bra svar på den vanskelige balanseringen av skias spenn og stivhet: mykt nok for trygge, gode styreegenskaper og flyt i løse løyper - samtidig som det er tilstrekkelig stivt for å ha god gli, og langrennsegenskaper som er gode nok for de fleste skiturer uten stoppeklokke.

Vekten er merkbart høyere enn Madshus  (men virker noe lettere å gå med enn Amundsen). Den gir en annen ro og flyt og føles veldig "helstøpt"  og lettere å gå avslappet med i dårlige løyper. Den er lett å kante - selv med ganske myke sko, og med kraftigere lærsko er det ingen problemer å kjøre telemarkssving og leke seg ned preparerte bakker. Du har faktisk gode muligheter til å mestre svinger i ganske løse forhold.

Hovedtester på 95 kg og testperson på 80 kg  har meget god erfaring med denne skien i 210 cm, og manøvrer denne lengden godt - faktisk også ved svinger i  dyp snø!

PLUSS/MINUS: En "helstøpt" ski som kombinerer smørelomme og mykhet på meget god måte. Styrer godt i selv vanskelige forhold samtidig som den har spenst og gli til å holde god fart.

Madshus Glittertind 

Mål: 68 - 55- 62
Vekt: 2,0 kg
Pris: 2599 kr

Madshus sine fjellski selges nesten utelukkende hos G-sport og Intersport. Målene på skia er identiske med Fischers BCX 99, men vi opplever straks at denne skien er noe lettere, og  hardere i spennet. Spesielt framskien virker lett (lav svingvekt) og det merkes spesielt ved fiskebein og skøyting. Med denne skia kunne vi gå aktivt langrenn med godt driv i både gode og middels gode løyper, takket være bra spenn og lav vekt.

Skia føles ikke så død og lav/stødig som sin Fisher-konkurrent, og smyger seg ikke gjennom løs snø og ujevnheter på samme måte. Spesielt ved løs snø og lett skare opplevde vi skien mer urolig/masete, og med noe mer motstand i forskien (kanskje pga mer stivhet bak i skien). Like mål, men mer spenn og stivhet, gir en annen opplevelse og noe svakere styreegenskaper, spesielt i løs snø (som hardere spenn alltid vil gi). Ved undersøkelse av spenn ser vi overraskende at den har omtrent like hardt - men lavere - spenn som Amundsen. Den er litt lettere å trykke  helt flat under midten, og den "omvendte buen"  er som ventet penere og gir bedre styregenskaper og mer kontrollert gange i kupert terreng. 3 mm mer innsving bidrar også til bedre styreegenskaper, selv med det harde spennet. Tuppen tar ujevnheter fint og flyter bra i snøen. 

På flatene i løs snø/skare bærer den merkbart svakere enn Amundsen, men skarpe kneiker og dumper blir tatt langt sikrere og mer forutsigbart enn Åsnes-konkurrenten. Det er uproblematisk å holde skien på kant ved skøyting, styring og i skrått terreng.

Design på testskien skiller seg sterkt fra Glittertind-designet vi finner i kjedebutikkene. Dette endres neste år og internasjonalt får skien betegnelsen BC 55. Madshus har også utviklet flere spennende ski med omtrent samme - og større - mål enn Ingstad, men som ennå ikke er lansert på det norske markedet.

PLUSS/MINUS:  Lav vekt, gode langrennsegenskaper, mye spenn - likevel styrbar. Litt stiv og masete i løs snø og dårlig løyper, stivt parti bak hælen.

Åsnes Amundsen (tidligere Rago)

Mål: 67 - 57 – 62
Vekt 2, 15 kg
Pris: 3199 kr

 

Amundsen har 2 mm mer midtbredde enn Madshus og Fischer BCX 99, men er nå den smaleste av de klassiske fjellskiene til Åsnes (sammen med Sondre som lages med de samme målene). Amundsen har markert dobbeltspenn med myk forski og bakski, og et kraftig, langt og høyt spenn under midtpartiet. 

Det harde spennet og romslig midtbredde gjør at skia bærer overraskende godt i løs snø og skare. Skia synker lite ned i midtpartiet og sprer vekt ut i mye av skias lengde. For- og bakski ivaretar at skia flyter bra - så lenge det går rett fram eller du ikke møter for kupert terreng.  Framskia evner ikke så bra å løfte seg opp i løs snø. På fast underlag og i gode løyper merkes spensten i skia, og det er lett å finne en god langrennsfølelse. Testperson på 80 kg opplevde noen glipptak ved for lite fokus på fraspark.

Smørelommen krever sin manns tyngde for å flate ut å gjøre skien svingbar. På fast og hardt underlag går dette greit, mens under løse forhold - eller for lette personer - opprettholdes spennet og skia blir ganske så vanskelig å styre. Det store spennet stiver også opp mye av forskien, slik at kuler og krappe kneiker oppleves mer utfordrende enn med de andre fjellskiene. I preparert bakke er det ingen kunst å styre denne skien, men svinger krever god skiteknikk med bestemt tyngde på ytterskien. Fra spennmålinger ser vi at Amundsen har dobbelt så høyt spenn som Madshus med 15 kg trykk selv om Madshus har nesten like hardt spenn ved normal smørelomme. Dette bekrefter igjen ustyrligheten i løs snø, men også bedre glimuligheter med feller eller klister.

Foten merker at det blir noe mer krefter ved å holde denne skien på kant med sin midtbredde og harde spenn. Ved fiskebeingange virker det litt vaskeligere å få med seg tuppen på grunn av stivheten og høyt spenn i framskia.

Denne skia er lagd i egen dameversjon, Liv (etter polfarer Liv Arnesen) med mykere spenn. Er du mann og vil ha skia i en mykere, og mer manøvrerbar utgave, så må du ta til takke med den rimeligere Sondre som har dårligere såle og mer vekt - eller vurdere Nansen. Med Amundsen får vi assosiasjoner til et lasteskip, den glir fint rett fram på viddene med mye vekt, men trenger plass for å endre retning. Effektivt fremkomstmiddel for lange og tunge turer, men allsidighet og styreegenskaper er ofret til fordel for gli og vekt.

PLUSS/MINUS: Bra bæreevne i forhold til vekt,  meget hardt spenn gir god glid og lite slitasje på smurning, men svake svingegenskaper - spesielt i løse forhold.

Rossignol BC 68                 

Mål: 68 - 55 - 62                
Vekt: 1.17 kg

Nok en ski med de anvendelige målene som Fischer E99 og Glittertind fra Madshus. Som vi har sett  er disse målene et fint kompromiss for å få en bra styrbar ski, brukbar bæreflate og samtidig en bra rask ski som går ned i de fleste spor.

I preparerte langrennsspor er det bra liv og spenst i skia samtidig som den er oppfører seg rolig og stødig når løypene er dårlig eller gjenblåste, med stivhet i frem- og bakski. Den kjennes som en helhetlig og "homogen" ski uten markerte overganger mellom midten, for-bakski og tupp, med et fint langt spenn som fordeler vekt i hele skiens lengde. I løse fjell-løyper kjennes den rolig og spesielt retningsstabil. Skien har også en liten "rocker" de første 5 cm bak tuppen. 

Smørelommen mindre enn noen av konkurrentene - men du får til gjengjeld en spenstig og samtidig stødig og meget styrbar ski. På fast og bratt underlag svinger skien veldig lett og stabilt, i løs snø også bra men stivheten krever noe større svinger. Skia er en av de få som fortsatt har 210 cm lengde, og den vil da virkelig være en stødig kandidat med spenn og bæreevne for "lastevekt"  nær tresifret. Virker mer robust og solid i fremskien enn andre fjellski. Vekten varierte med ca 60 gram mellom de to skiene.

PLUSS/MINUS: Meget retningsstabil og stabil i dårlige løyper,  meget bra kombinasjon av spenst/langrennsegenskaper, styrbarhet og bæreevne, noe stiv bakski reduserer svingvillighet noe i løst og vekslende føre, merkbart tyngre enn Amundsen og Glittertind

Salomon 69   

 
Mål: 69 - 56 - 63   
Vekt: 1.02 kg

Det første vi merker er hvor lav og stødig denne skien ligger på snøen, og det er lite spenst og "liv" ved aktiv langrenn i faste løyper.  I 20 cm løs snø derimot  er den forbausende lett å gå. En snarvei hjem, ned 250 høydemeter i upreppet terreng blir jeg overrasket hvor forutsigbart og stødig skien flyter i den løse snøen. Både forski og bakski er betydelig mykere enn hos konkurrentene og bidrar til god rolig, stødig flyt selv i kupert terreng med vekslende føre.

Sammenlignet med Åsnes Nansen svinger den - grunnet mindre innsving - ikke like bra, og flyter lavere i snøen, men er roligere og omtrent like forutsigbar i løs snø. Sammenlignet med Fischer - og de andre konkurrentene med like mål -  bærer den tung vekt dårligere, men svinger lettere - spesielt i løse forhold og for lette personer takket være det beskjedne spennet og lite trykk i for- og bakski.

Skien har lite spenn - omtrent halvparten av Amundsen og Glittertind - selv i den lengste versjonen. Bæreevnen blir begrenset av så mye mykhet foran og bak i skien og det moderate spennet  kan også redusere gli noe.  Svaret er at dette ikke er for tunglastede skiløpere på langtur, men for den som vil kose seg på tur - gjerne i fine telemarksvinger.  Skien kan godt velges 5-10 cm lenger enn andre fjellski uten at den blir vanskeligere å svinge, men benytt gjerne en mer stabile skisko enn Salomon. Skien vi testet var den smørefrie "Grip"- versjonen med et  "fiskeskjell"-lignende mønster. 

PLUSS/MINUS: God stødighet og styrbarhet - lett å mestre telemarksving også i løse og kuperte forhold, lett å gå i løs snø, begrenset bæreevne og langrennsspenst, virker litt slapp på hardt underlag.

Bruktannonser

Les de siste sakene om utstyr

  • TEST: Kraftige hodelykter

    TEST: Kraftige hodelykter

    Snart blir dagene kortere og mørket faller på, men tar du med deg ditt eget lys ut i høstkvelden, kan du ha mange fine turer i vente. Kanskje får du oppleve den første nysnøen? Vi... »

    Les mer
  • I rent selvforsvar

    I rent selvforsvar

    En klissvåt reinjeger fra Odda bestemte seg i 1982 for å ta innersvingen på møkkaværet en gang for alle. Dermed ble Fjellduken skapt.

    Les mer
  • TEST: Terrengløpesko

    TEST: Terrengløpesko

    UTE har testet 15 par terrengløpesko for deg som vil løpe i skogen og på fjellet.

    Les mer
  • TEST: Turbatterier og solceller

    TEST: Turbatterier og solceller

    Uansett om du ligger langt inn i Himalaya og trenger oppdaterte værmeldinger og en satelittelefon med fulle batterier, eller om minstemann bare trenger en fulladet smarttelefon er... »

    Les mer
  • TEST: Lette sommertelt

    TEST: Lette sommertelt

    En telttur innebærer ofte tyngre sekk enn på en hytte til hytte-tur. Heldigvis finnes det mange gode og lette telt. UTE har testet sju av dem.

    Les mer
  • TEST: 15 fjellskisko

    TEST: 15 fjellskisko

    Gode skistøvler betyr mye for en vellykket fjellskitur. Så hva bør du gå for? UTEs fjellskiskotest fra 2012 er oppdatert med fem nye modeller, og en ny testvinner både i 75 mm- og... »

    Les mer

Les de siste sakene fra Magasin

  • Piknik på 4810 moh.

    Piknik på 4810 moh.

    Tormod Granheim synes alt under 50 grader på ski er «barnebakke». Vi ble med ekstremskikjøreren på det han kaller feelgood-alpinisme. En skitur på Mont Blanc.

    Les mer
  • Kampen om den første snøen

    Kampen om den første snøen

    Beitostølen ble reddet av værgudene med ekte snø. De andre destinasjonene sliter, og det koster.

    Les mer
  • Satt i Setten

    Satt i Setten

    Det er vel rundt 20 år siden jeg var på kanotur. Jeg tror det er på tide å dra ut på eventyr igjen.

    Les mer