Disse fem stedene bør du unngå i sommer

Reinebringen er et forholdsvis lite byfjell som ble en superstjerne i sosiale medier, og som nå forbindes med ulykker og overdreven trafikk.

Utfordringen på Reinebringen at stien er 30-35 grader bratt så å si hele veien. Stien ble mer og mer radert og steiner ble løst ut, som følge av økt bruk. 

Sikringsarbeidet med sherpatrapp ble påbegynt i 2016. Nå er trappa ferdig, men senest i juni 2022 omkom en amerikansk turgåer i 20-årene fordi han skled og falt.

Kommunen besluttet umiddelbart å stenge fjellet for ferdsel på grunn av krevende forhold.

Hoddevik på Stadlandet er internasjonalt kjent som et bra sted for surf. Men de siste årene har stranda blitt et pressområde i sommersesongen. 

– Det er det, dessverre. Vi har fått smakt litt på det og etablert noen restriksjoner der fordi det ikke er godt nok tilrettelagt for mange besøkende på en gang, forteller Benedicte Elsrud i Visit Nordfjord.

Reinebringen, Lofoten

Berømt for: Rask topptur med fantastisk utsikt over området. 

Problem: Stien slites i stykker og det blir glatt og sleipt når det er vått. Flere dødsulykker, senest i juni 2022 da en amerikansk turgåer omkom etter fall. Til tross for sikringstiltak på stien og bygging av sherpasti er det fortsatt fare for ulykker. Parkering langs veien er også et problem. 

Tiltak: Andre steder anbefales. Fjellet har blitt stengt for ferdsel når det har vært krevende forhold. Oppfordringer om å starte turen på brygga i Reine og bruke offentlig parkering. 

I flere år har arbeidet pågått med å bygge en steintrapp opp stien, som et sikringstiltak på en bratt og tidvis sleip sti. Sherpa-trappa på Reinebringen ble ferdig i oktober 2021. Men likevel har det skjedd flere dødsulykker – også utenfor turistsesongen. I desember 2021 omkom en norsk kvinne i 20-årene ved Reinebringen, et fjell som ikke er vanlig å oppsøke vinterstid.  

Ole Jakob Kvalshaug, nasjonalparkforvalter for Lofotodden. Han har bistått Moskenes kommune med avbøtende tiltak for å unngå ulykker.  

– Man har ikke tenkt på følgene av å bygge en trapp. Da trappa ble bygd, var den et sikringstiltak på en sti som var veldig slitt. Utffordringene da var at besøkende trampet løs stein som kom i full fart ned fjellsiden. Nå ser vi at den er blitt mer tilgjengeliggjort for folk med lite friluftserfaring. Man har med drone, barn, hund, telt og trappa er ganske smal. Har du noen tusen besøkende om dagen, er det mye trengsel. Det går også en sti videre og dit vil folk. Stien er fin når det er tørt. Den dagen var det glatt og sleipt og lavt skydekke. Trappa er ikke bygd for denne typen besøkstall vi har nå, nesten 100.000 besøkende.  sier Kvalshaug.

Vinterstid er hele trappa i snøskredterreng. Når det ikke er snø, blir den glasert  av nedbør som fryser på trappetrinnene. I desember omkom en kvinne i 20-årene ved Reinebringen.

 – Jeg vil på det sterkeste fraråde å besøke trappa på vinteren, sier Kvalshaug.   

Det har ikke blitt konkret jobbet med å redusere trafikken. Er svaret på slike hendelser mer eller mindre sikring? Mer eller mindre tilrettelegging? 

– Sikring med gjerder og kjetting kan skape en falsk trygghet og medfører et større ansvar for tilrettelegger. Mye kan skje, forvitring i fjellet og vær og vind som kan skape svakhet i sikringsarbeidet. Dette krever mye mer oppfølging og vedlikehold, og koster selvfølgelig mer penger for kommunen. 

– Turgåere har til syvende og sist ansvaret for sin egen sikkerhet, og så skal vi heller hjelpe dem i å ta rette avgjørelser. Det går på informasjonsarbeid, som skilting, nettsider, gjennom turistinformasjon og overnattingsplassene, mener Kvalshaug.  

Han tror at med det besøkstrykket i Lofoten har på sommeren, at det trengs vertskap eller en stipatrulje på Reinebringen i høysesongen, som turgåere kan henvende seg til og som kan følge opp om turgåerne er rett kledd og har med seg riktig utstyr. 

– Rett og slett mer tilstedeværelse som avbøtende tiltak. Dette skal vi jobbe med framover, sier Kvalshaug, som deler mange av de samme utfordringene innenfor nasjonalparkgrensa, med Ryten, Kvalvika og Bunessanden som attraksjoner.

Moskenes Røde Kors har gått inn for å øke fokus på fjelltjenesten.

– Det er nesten synd at så mange kommer for Reinebringen. Folk går på, selv om det er skummelt og glatt og enda det er så mange andre fine fjell og turmål i området, sier Agnes Lund, ny leder i Moskenes Røde Kors.  

Nettopp fordi det har blitt brukt store ressurser for å sikre og tilrettelegge fjellet med trapp og styre trafikken på Reinebringen, synes hun at det er ekstra trist med de alvorlige ulykkene.

– Det er i utgangspunktet flott at folk vil komme til Lofoten og bruke kroppen på en god måte. Derfor er det tragisk med dødsulykker der folk har sklidd og ramlet. Stedvis er det veldig bratt, sier hun.

Tilsvarende utfordringer gjelder flere steder i Lofoten, og det påvirker hvordan de fastboende deler informasjon. 

Mens «hold kjeft-kulturen» ofte vil være sterk om naturperler som ligger tett på millionbyer, har de fleste i Norge som utgangspunkt at det er god plass og fint om andre vil oppleve din favorittur. 

– En konsekvens er at de lokale gjør er at de sier ikke hvor de er, fordi de ønsker å holde steder skjult. Man vil unngå trykket. Det er blitt en måte å ta vare på stedet, sier Lund.

Hoddevik, Stad

Berømt for: Surfebølger og den bratte veien med serpentinsvinger som fører ned mot en idyllisk vik. Mange begynte etterhvert å komme hit for å telte på stranda.

Problem: For mye folk på lite areal, uoffisiell camping – såkalt «villcamping» utenom campingplassene.

Tiltak: Forbud mot telting i utmark. For surf anbefales det å heller komme vår, sensommer/høst, eventuelt oppsøke Ervika og Vetvika for surf. 

Seamus Fox på longboard i Hoddevik. Foto: Christian Nerdrum

Foto: Christian Nerdrum

Ingen tur til Stad uten det klassiske utsiktsbildet fra nedkjøringen til Hoddevika Foto: Are Tallaksrud

Iris Harterink har jobbet som surfeinstruktør på Hoddevik de siste somrene, og er på plass for lengst. Hun kan glede seg over fint vær i det siste. Sol og bølger. Litt mindre folk enn vanlig. 

– I korona-tiden var det veldig merkbart flere folk. Da allemannsretten forsvant, kom det færre mennesker. Vi merker stor forskjell. Nå har det roet seg litt, forteller hun. 

Den 19. juni 2020 kom en endring i Friluftsloven, som gjør at norske kommuner kan begrense allemannsretten, uten at beslutningen må via Statsforvalteren. Dermed vedtok Stad kommune et forbud mot telting i utmark for å begrense ferdsel og slitasje i naturen.

At det nettopp er Allemannsretten det går utover, og som egentlig står høyt hos aktive, naturglade mennesker, skaper litt blandete følelser.

– Det er litt både-og. Det er et stort tiltak å la allemannsretten forsvinne. Men vi opplevde at mye søppel havnet på stranden. Mye av forsøplingen skjer også uten at det er med overlegg, det som forsvinner med vinden. Bøndene er lite fornøyd med søppel som havner på åkrene. Det er for å beskytte naturen her. Det er mange truete dyrearter i området. Det skumle er selvsagt om man fjerner allemannsretten noen steder, kan det skje flere steder. Men her har det funket bra, sier Iris Harterink. 

Den nasjonale reiselivsportalen Visit Norway reklamerer på lik linje som Visit Nordfjord for Hoddevika på både norsk og engelsk.

Reklamen kan virke litt selvmotsigende. 

– Det er ikke et pressområde hele året, og kommunikasjonen bør bestå av å fortelle nettopp det. Jeg vil heller oppfordre turister å reise til Hoddevika på forsommeren, sensommeren, høsten eller vinteren. Særlig om du er opptatt av surf, sier Benedicte Elsrud i Visit Nordfjord.

– For de som surfer finnes også Ervikstranda på Stadlandet. Ervik er bedre for de drevne surferne enn Hoddevik, som er mye mildere og et sted å ta med seg familien. Et sted til som surfere nå har begynt å oppdage er Vetvika. Denne vika må man gå til, men det stopper visst ikke surferne, legger hun til.

Knutshø, Valdresflya

Berømt for: Nabofjellet til Besseggen, langs  Nasjonal Turistvei fv. 51 og lett tilgjengelig fra DNT Gjendesheim.

Problem: Kraftig økning av fotturister som går på bekostning av hekkende kongeørn og annen fugl. Få parkeringsplasser gjør at mange benytter veiskulder i 80-sone som utgjør trafikkfare.  

Tiltak: Ferdselsteller, droneforbud, mer informasjonsdeling om kongeørn og biotop for våtmarksfugl. En merknad på ut.no med oppfordring om å vente med ta turen til etter 1. juli.

Et forslag om busstopp ved p-plass som tas i bruk etter 1. juli ligger inne i besøksstrategien til Besseggen. Strategien er ikke endelig godkjent.

Det finnes ofte en sterk «hold kjeft»-kultur om naturperler som ligger tett på millionbyer rundt om i verden. I Norge har de aller fleste som utgangspunkt at det er artig om andre vil oppleve din favorittur.  Fjell-Norge har superstjerner som nevnte Preikestolen og Besseggen. Men ofte er det også fine fjell i nærheten. Er det best å tie om dem? 

Nasjonalparkforvalter i Innlandet, Kari Sveen, husker hvordan det var i området rundt Leirungen ved Gjende i Jotunheimen for 20 år siden. Da var det stort sett en og annen valdris og en og annen vagvær (folk fra Vågå red.anm.) man møtte på. 

– Den tid var det en selvpålagt taushet om slike lokaliteter. Vi bevegde oss gradvis vekk fra den tilnærmingen. Vi stakk fingeren i jorda og tenkte at vi kan ikke være så hemmelighetsfulle, samtidig som svært mange kjenner til lokaliteten. Jeg synes det er interessant å prøve denne strategien, sier Sveen.

Knutshø er et værutsatt fjell. Lite snø over gjør det tidlig bart. Det at folk har begynt å gå hit på ski eller truger og fortsetter turen til fots over fjellryggen, er uheldig for hekkelokaliteten til kongeørn.

– Folk er gjerne overrasket over at kongeørna er sårbar så tidlig som i februar/mars, men da begynner pardannelse og etablering. Rundt hekkingen, men også under ruginga, vil ørna fort ta til vingene om de blir forstyrret. De gir opp, eggene blir kalde, eller ungene kan sulte eller blir overopphetet i solsteiken om de ikke blir passet på, sier Sveen.

Besøksforvaltningen på Besseggen fungerer bra. Hvem har skylda for at det ble så mange over Knutshøe? Kan det være min feil? Jeg har også skrevet om en tur over der.

– Det er mange enkeltpersoner som deler turopplevelser og reiselivsbedrifter som forelsker seg i fjellet. Å skylde på noen spesielt er jeg ikke så interessert i. Ikke alle vet at de forstyrrer fuglelivet om de går tidlig på våren og forsommeren. Men en del mener nok at det er viktigere å gå på tur enn å passe på en kongeørn, sier Sveen.

I 20-års perioden 1984-2004 ble det registrert kongeørn-hekking i halvparten av årene. I 2022 er det ikke observert ørn, men om den er borte for godt eller har flyttet midlertidig, er ikke lett å si sikkert.

Yosra Zouhar fullførte sin masteroppgave i 2022 om «Den menneskelege dimensjonen i verneområdeforvaltninga: fjellvandrarars verdisyn og åtferdsintensjonar ovanfor sårbart vilt». Her bruker hun Knutshøe og kongeørn som case.

Om folk ville gått turen om de visste at det var sårbart for dyreliv? Å velge en annen tur er mer sannsynlig om de hadde vært oppmerksomme på sårbart dyreliv.

De som gikk svarte at de har fått turen anbefalt i tidsrommet av andre kjente, markedsføring av fjellet var av mindre betydning. Mange av respondentene som gikk, hadde hytte i området.  

– Her er det dumt å drive med strutsepolitikk. Det er først nå i 2022 at vi har gått såpass offensivt ut at vi oppfordrer via ut.no at folk først bør gå etter 1. juli. Informasjon om kongeørn har ikke blitt delt, dels på grunn av faunakriminalitet. I Norge tror vi at de fleste som får vite om kongeørn vil være på dens side. Vi har data vi kan følge dag for dag. Skal vi sette i gang konkrete tiltak, må vi se hva som hjelper og ikke fungerer, sier Sveen.  

Hun mener at vi denne sommeren kan ta turen over Knutshø med samvittigheten i behold – iallfall nå som vi har passert 1. juli.

– Men skal du på tur på tur i regi av allemannsretten, følg plikten med å ikke forsøple og rydd etter deg. Må du på do, bruk nedbrytbart papir og for all del ikke våtservietter. Finn heller et sted hvor det er litt jordsmonn og muligheter for å gjemme unna, eller tenn på papiret. Det finnes ikke noe mindre trivelig i fjellet enn dopapir som flagrer rundt. De fleste er flinke, men det er alltid noen som ikke oppfører seg. Over Besseggen er det faktisk ikke så ille, men det er dessverre noen tydelige spor etter toalettbesøk, både der og på andre trafikkerte strekninger i Jotunheimen, sier Sveen. 

Marmorslottet

Berømt for: Steinformasjoner som gjør seg veldig fint på Instagram.

Problem: Slitasje og forsøpling på et sted som overhodet ikke er tilrettelagt for turisme. Stien gikk opprinnelig over et gårdstun. Lite mobildekning og turister uten kart.

Tiltak: I første omgang frarådes folk å komme. En trapp har blitt fjernet. Sommeren 2022 blir stien lagt om og skiltet, for å styre trafikken mer. Etter hvert er det snakk om å tilrettelegge noe mer. Statsforvalteren har overtatt ansvaret for området, noe grunneiere og de som forvalter verneområdet er fornøyd med.

Marmorslottet langs elva Glomåga ved Svartisen i Nordland har opplevd enorm pågang av turister på få år. I 2006 var omtrent tusen besøkende. De fire siste årene har det vært 10.-15.000 mennesker årlig som vil oppleve Marmorslottet med egne øyne og fotografere landskapet og seg selv. 

Alle som har vokst opp i Mo i Rana har hørt om steinformasjonene som elva har slipt i tusener av år – og kanskje har de vært der i barndommen. 

– Det er jo et spesielt sted, men det har aldri blitt løftet opp og ut. Det er ingen guidete turer eller noe kommersielt her, utover at det har blitt populært i sosiale medier. Særlig Hesten, som er en stein som stikker ut i elva og noen jettegryter i området, forteller Torbjørn Tråslett, reiselivssjef i Visit Helgeland.

Mens tilreisende turister har irritert seg over manglende skilting til en naturattraksjon av denne typen – det er nemlig et stivalg som må tas – har grunneierne likt dårlig at trafikken har eskalert. Blant annet har en trapp som førte ned blitt fjernet. 

Det er lett å tenke at nordmenn framover heller vil reise utenlands etter pandemien, enn å feriere i eget land. Men Helgeland er populært. Polarsirkelsenteret på Saltfjellet har allerede tangert trafikken i uke 24 i 2019, som var deres best besøkte år. Utenlandske turister vil gjerne også oppleve norske natur, ikke bare se den fra bobilen.

– Denne sommeren kommer det til å bli enda flere som skal nordover. Nå har vi fått ordnet det slik at stien blir lagt om og den blir skiltet. Vi håper at folk vil benytte seg av den, sier Inge Ingvaldsen i Midtre Nordland nasjonalparkstyre.

Statsforvalteren i Nordland har overtatt ansvaret for naturreservatet som omfatter den mest trafikkerte delen av Marmorslottet – som egentlig ligger i to ulike verneområder.

Grunneierne i området er også fornøyd med at det nå arbeides for en bedre forvaltning, etter flere år med frustrasjon.

Statsforvalteren vil også se på hva den økte ferdselen gjør med selve marmorsteinen. For selv om det foreløpig ikke er faglig begrunnet, mener enkelte at stive fjellsko tar med seg grus og sedimenter som kan slite på marmoren. 

– Derfor oppfordrer vi folk til å ta av seg på beina, forklarer Ingvaldsen. 

Rampestreken 

Berømt for: Utbygd stålramp på et utsiktspunkt ved Nesaksla i Åndalsnes, som gir flott utsikt over Romsdalen og en luftig opplevelse. Turen opp tar ca. 1,5 time.

Problem: Massevandring opp til utsiktspunktet. De siste årene har det vært opptil 80.000 mennesker i sommersesongen. Det eskalerte etter TV 2-programmet Kompani Lauritzen og internasjonale filmproduksjoner som Mission Impossible og Burning. Glatte partier ved regn fordrer fjellsko med godt grep. Stipartiet til Rampestreken utgjør også siste del av Romsdalseggen. 

Tiltak: Restaurering av stien. Køordning med to minutter per person ute på rampa. Informasjonsfilm på cruisebåtene før ankomst,infoskilt for å unngå at folk er på vei opp i slippers. Samarbeidsprosjektet «Gjesten i sentrum».

Vi skal gjøre noe helt nytt.

Åndalsnes har lange tradisjoner for å ta imot både cruiseturister og turvante nordmenn.

To år med pandemi og varmt sommervær i Rauma, kombinert med det som lokalt kalles «Kompani Lauritzen-effekten» har gitt enorm besøksvekst, og særlig til Rampestreken.

Å gå opp til Rampestreken (532 moh.) er en lett tilgjengelig tur fra bysentrum, og gir en annen utsikt enn fra «kaia på Næs» – pluss bildebevis, selvsagt. 

Stipartiet er også siste del av Romsdalseggen, og desidert den mest slitte. Partiet i første halvdel fra Nebbafoten består av tett furuskog. Tykke røtter går på tvers av stien. Etter hvert som det er mye trafikk, blir disse røttene blottlagt. Røttene tåler det, men ved regn blir det glatt å gå. 

For å løse problemet er nå hver eneste meter fra Nebbafoten og opp til Rampestreken er kartlagt sammen med spesialister og med hjelp fra Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn. 

Og nei – det blir ingen steinlagt trapp hele veien. 

– Vi skal gjøre noe helt nytt, sier Ivar Brennhovd, daglig leder ved Norsk Tindesenter i Åndalsnes.

– Røttene er så synlige at de danner et mønster som vi kan fylle rundt med spaltet grus. Over røttene skal det legges en spesiell pukkstein som er snill mot røttene. Vi sparer røttene og gir et nytt parti å å gå på som er sklisikkert og som glir inn i naturen. Vi ønsker å bruke noe sherpastein, men det er blitt så vanlig mange steder at vi vil tilby en variasjon, sier Brennhovd.  

Finansieringen kommer fra Miljødirektoratet og inntekter fra Romsdalseggen-bussen, som frakter fotturister fra Åndalsnes til Vengedalen, der turen over eggen starter.

– Årets behov for finansiering er på plass, slik at vi slik at vi kan starte prosjektet, forteller Brennhovd.

Den nyrestaurerte stien har en kostnadsramme på 4,5 millioner kroner og anslås å ta 3-4 år før arbeidet er ferdig. 

SLITER PÅ RØTTENE: Disse partiene vil bli dekket med en spesiell type grus. Foto: Norsk Tindesenter

KARTLAGT: Merkepinnene som er satt opp i hvert parti beskriver hvilket tiltak som skal gjøres i den seksjonen. Foto: Norsk Tindesenter

– Grunnen til at vi er så sent ute med å komme i gang, har vært mangel på kvalifisert arbeidskraft pluss midler. Nå er det økonomiske på plass og sherpaer er på vei. Noe arbeid vil pågå i sommer, men vi prøver å unngå å stenge stien. Vi tilrettelegger for at folk kan gå forbi. Arbeidet med stien blir en attraksjon i seg selv, sier Brennhovd. 

Han trekker også fram prosjektet Gjesten i sentrum, et samarbeidsprosjekt mellom Fjellfestivalen, Romsdal Reiseliv, Nordveggen og Den norske Turistforening, der lokalkjente informerer om alternative turmål etter hva de besøkende er ute etter. Resepsjonen på Tindesenteret har sommeråpent fra klokka 8 til 20 i hele juli og første uka i august. Her vil lokalkjente gi alternative turtips basert på gjesten, vær og føre.

Og den nye, omstridte gondolen går nå i bane mellom Nesaksla og bysentrum. Hvordan påvirker den trafikken på Rampestreken-stien etter ett år i drift? 

– Mange som går over Romsdalseggen eller til Rampestreken velger å ta gondolen ned i stedet for å gå. Det har blitt en nedgang i hvor mange som går stien ned, sier Brennhovd.

Det blir ingen positiv utvikling før vi faktisk gjør noe med det.

Masseturisme påvirker utvilsomt norsk friluftsliv og press på allemannsretten, men det påvirker også friluftslivet generelt. Det står høyt på dagsorden hos organisasjonen Norsk Friluftsliv, forteller generalsekretær Bente Lier.

– Dette har vi høyt på radaren. Vi er opptatt av at det å skrenke inn allemannsretten må være siste utvei. Man må prøve alt annet først, både besøksstrategi der man får kanalisert trafikken dit som kapasiteten er på plass. Det er også grunnleggende å jobbe for å videreføre kunnskapen om sporløs ferdsel, at vi skal lage minst mulig skade der vi ferdes. Det gjelder ikke bare for naturen, men også overfor menneskene som bor der. Å være flinke med informasjon om hvordan man oppfører seg i pressområdene. Blir det likevel umulig, forstår vi at det kan være nødvendig, sier Lier.

Hun bekrefter at trenden med innskrenkninger av allemannsretten, er økende. 

– Vi er opptatt av at det skal gjøres så tidsbegrenset som mulig, for eksempel tre uker i året, heller enn at det blir permanente ordninger. Det kommer til å være en stor utfordring framover. Forvaltningen er viktig, at man tilrettelegger dit det er kapasitet, sier Lier.

Nasjonalparkforvalter Ole-Jakob Kvalshaug er nasjonalparkforvalter på den forholdsvis nye Lofotodden nasjonalpark.

– Folk må gjøres oppmerksom på positiv ferdsel. Det blir ingen positivt utvikling før vi gjør noe med det. Kampanjer mot nordmenn hjelper. I 2019 viste det at vi hadde 78 prosent som var utenlandske turister. Vi hadde 68 nasjonaliteter. Her må holdningsendringer skje på massen. Vi når ikke ut til folk før de faktisk er der, sier Kvalshaug. 

Lofotodden nasjonalpark har også utfordringer med parkering og slitasje på lokalbefolkningen.

Folk vil til Ryten, Kvalvika og Bunesstranda.

Her er det såpass stor slitasje at de må drive med restaureringsarbeid.

Men det er dyrt og at det kan ikke gjøres overalt. 

– Kampanjer mot nordmenn hjelper. Men i 2019, før korona-pandemien, var 78 prosent av de besøkende utenlandske turister. Det var 68 nasjonaliteter. Holdningsendringer må skje i massen og vi når ikke ut til folk før de faktisk er der. Vi må ha et ordentlig system i Lofoten og spre det glade budskap. I nasjonalparken tilrettelegger vi ikke for folk, men for naturen, sier han. 

Allemannsretten

Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier.

Du gjør bruk av allemannsretten når du går tur til fots, eller på ski, når du sykler, eller rir på privat vei og sti, når du telter, bader i utmark, kjører båt på sjøen, eller ror og padler på vann og elv. Det er også en del av allmannseretten når du plukker bær, sopp og blomster.

Allemannsretten innebærer også noen plikter. Det fremgår i Friluftsloven at man skal opptre med tilbørlig varsomhet. I dette ligger at man skal vise respekt for naturen og for eiendomsretten og vise god ferdselskultur.

Kilde: Norsk Friluftsliv

Vis mer