I 2016 startet Klima- og miljødepartementet utviklingen av et system for å vurdere tilstanden til norske økosystemer på land og i havet. Forskere fra NINA, NMBU, SLU og UiB har vært involvert.
Den første vurderingen av økologisk tilstand i norske fjell viser at tilstanden er god. Så vidt.

– Vi havner så vidt over grenseverdien for god økologisk tilstand, forteller Erik Framstad, seniorforsker i NINA, Norsk institutt for naturforskning, i en pressemelding.

Annonse

Usikre konklusjoner

Vurderingen er basert på 19 indikatorer som sier noe om struktur, funksjoner og produktivitet i fjelløkosystemet. Blant indikatorene er rein, smågnagere og areal av isbreer. Verdiene for de 19 indikatorene har en skala mellom 0 og 1, hvor 1 er lite menneskepåvirket og 0 tilsvarer svært forringet økologisk tilstand. 

Ut fra verdiene for de 19 indikatorene beregnet forskerne den økologiske tilstanden i fjellet til å være 0,64. Grenseverdien for hva som regnes som god økologisk tilstand er satt til 0,6. 

– Konklusjonen om god økologisk tilstand i norske fjell er usikker, dels fordi tilstandsverdien ligger så nær grenseverdien. Vi burde dessuten hatt et mer balansert sett med indikatorer, siden vi mangler dekning av viktige deler av økosystemet som ulike plantegrupper, insekter og jordlevende arter. I tillegg er det sannsynlig at den framtidige utviklingen for viktige påvirkninger som klimaendringer og infrastrukturutbygging vil påvirke den økologiske tilstanden i fjellet negativt, påpeker Framstad. 

Fjellrev, smågnagere og jerv trekker ned

Det er særlig tre indikatorer som trekker tilstandsverdien ned: fjellrev, smågnagere og jerv. Verdier for vegetasjonens varmekrav og lirype ligger under grenseverdiene for god økologisk tilstand.

– Den økologiske tilstanden for fjellet er en målestokk på hvor godt vi vil lykkes med å løse framtidas miljøutfordringer knyttet til nedbygging av arealer og klimaendringer. Fortsetter dagens utvikling, vil nok tilstanden om få tiår være forringet, sier Framstad.

Ulike effekter av endret arealbruk, som utbygging av hytter, veier og annen teknisk infrastruktur, samt tilhørende menneskelig aktivitet, er ansett som viktigste påvirkninger. Endret temperatur og vekstsesong er antatt å være viktigst, men effektene vises foreløpig bare for få av NINA sine indikatorer. 

Det er ikke gjort tilsvarende vurderinger av økologisk tilstand for fjell i Sverige eller Finland som i Norge, men vurderinger knyttet til EUs habitatdirektiv i Sverige og Finland, samt nasjonale vurderinger av rødlister for arter og naturtyper, viser klare fellestrekk mellom landene i tilstand og påvirkninger for de skandinaviske fjellområdene. Finland har mindre fjellareal, noe som dels kan forklare hvorfor andelen truete arter er høyere der enn i Norge og Sverige, heter det i rapporten.