Den 31. juli hadde Romsdals Budstikke en leder med tittelen «Gondol-suksessen er helt etter planen». 

Ferietid og annet får ta ansvaret for at dette etterspillet ikke kommer før nå. Temaet er uansett fortsatt like aktuelt. Lederen tar mål av seg å presentere en slags analyse av reiselivet i Rauma. Men den framstår som en sammenhengende og ukritisk blåkopi av reklamemateriellet til Romsdalsgondolen. Resultatet er en grov omskriving av historien.

Annonse

«Nå begynner Rauma å se effekten av gondolen», hevder lederskribenten, åpenbart med påholden penn fra gondoleierne.

Bildet er nemlig feil, i beste fall unyansert, og regnestykket har et annet fortegn enn Romsdalsgondolen og deres PR-partnere i RB vil ha det til. Lederen gjentar ukritisk den gamle påstanden som begrunnet behovet for Romsdalsgondolen. «Rauma satt igjen med lite penger og liten verdiskapning fra reiselivet». Turistene kjørte bare rett forbi. Rauma trengte en turistmagnet. «Vi må sette Rauma på kartet», fikk vi høre. Her er noen fakta som vil kunne nyansere bildet:

• Romsdalseggen åpnet i 2011

• Sherpatrappene – 2013

• Rampestreken – 2014

• Norsk Tindesenter – 2016

• Via ferrata – 2017/2018

For ikke å nevne alt av TV, filmer og reportasjer over hele verden. Pluss Trollstigen, selvfølgelig, som alene hadde en million besøkende (som etter sigende «kjørte rett forbi»).

I løpet av de siste ti årene før det famøse gondolvedtaket i kommunestyret hadde reiselivet i Rauma eksplodert til et nivå som ingen kunne ha drømt om få år tidligere.

Kommunen ble overstrømmet av de turistene som alle andre higet etter å få tak i. Grand Hotel takket nei til busselskap og annen masseturisme for å gjøre plass til gore-tex-jakker og fjellvandrere. De ble værende lenger og la igjen mye mer penger. Veksten i reiselivet gikk rett til himmels. «Alle vil til Rauma» kunne Åndalsnes Avis fortelle, med henvisning til tallene fra Visit Norway. Vi snakker altså fortsatt før gondolen..

trollstigen Rauma
TROLLSTIGEN: En ubestridt attraksjon i Rauma. Foto: Lars Erik Sira

«Nøkkeltall for reislivsnæringen i Rauma» viste en omsetningsvekst på 66 prosent fra 2009 til 2019. Det var himmelhøyt over både Vestlandet og landsgjennomsnittet for øvrig.

Rauma var faktisk på 25 plass blant alle landets kommuner på denne statistikken. Serveringsstedene på Åndalsnes hadde en omsetningsvekst av en annen verden. 50 prosent fra det ene året til det andre hos enkelte. Og ennå hadde ikke Kompani Lauritsen sett dagens lys ...

Motoren i det hele, magneten i Raumas reiseliv, var Romsdalseggen. Fra åpningen i 2011, gikk 25.000 fjellvandrere over eggen sju år senere. I år nærmer tallet seg det dobbelte av det igjen. Romsdalseggen var blitt en av de tre største reiselivsdestinasjonene på Nordvestlandet – sammen med Atlanterhavsvegen og Trollstigen. «På få år har Romsdalseggen blitt den heteste fjellturen du kan gå» sto det over to sider i VG. Tilsvarende medieoppslag florerte både i Norge og internasjonalt.

Vi snakker altså om en reiselivssuksess knyttet til friluftsliv som var hinsides alt annet i dette landet. I fjell-Norge har det aldri skjedd noe lignende. Rauma kommune opererte selv med en forventet omsetning fra Romsdalseggen på 72 millioner kroner innen 2023! Det var det tredobbelte av prognosen for Romsdalsgondolen, til en brøkdel av investeringene. (For ikke å snakke om inngrepene ...)

Basert på fjellvandrerne og fotturister hadde Rauma på dette tidspunktet en unik og historisk sjanse til å stå fram som et fyrtårn for bærekraftig opplevelsesturisme. Etter hvert kom guideutdanningen til Nortind og en nasjonal fjellsportlinje på videregående og forsterket bildet ytterligere.

Rauma kunne, med stor kredibilitet – og verdiskapning! – ha vært en foregangskommune for den type turisme som alle er enige om må være en av bærebjelkene i framtidas reiselivssatsing.

På dette tidspunktet var vi det allerede. Men hva skjer? Midt oppi dette kommer Romsdalsgondolen, med ordføreren og tidligere rådmann som henholdsvis styreleder og daglig leder for eierselskapet.

De er begge politiske ringrever, og hevder at reiselivet i kommunen ligger på sotteseng. Det skjedde ingen ting i Rauma, fikk vi høre.

Turistene la ikke igjen penger! Det lød jo helt utrolig, men kom fra to av bygdas mest betrodde menn. Da måtte det jo være sant?

Gjennom sin egen megafon, Åndalsnes Avis, fikk de alle de oppslag de ønsket. Ironisk nok var det nettopp disse to som gjennom de siste kommunestyreperiodene hadde ledet kommunen fram til denne påstått begredelige situasjonen.

«Vi er ikke en reiselivskommune, slik mange tror ... Reiselivet vårt er ikke bærekraftig» kunne ordfører Hustad fortelle.

Tallene han viste til dokumenterte ingen ting. Det spilte ingen rolle. Avisene stilte ingen spørsmål. De noterte lydig og gjenga alt ordrett.

«Rauma er dårligere enn u-land» er fortsatt høydepunktet i x-rådmann Vasslis uttalelser. (Samtidig som vi altså lå på 25. plass i landet.)

Vi fikk aldri vite hvilket u-land eller hvilke tall han baserte påstanden på. De er da heller aldri blitt gjentatt. Who cares? Nå er gondolen på plass.

åndalsnes sentrum
ÅNDALSNES: Rauma kunne vært en foregangskommune for den type turisme som alle var enige om må være en av bærebjelkene i framtidas reiselivssatising, skriver kronikkforfatteren. Foto: Erlend Sande

I Rauma ble det spredt et inntrykk av at gondolinvestorene, som etter hvert kom på banen, kom som reddende engler for å bedrive u-lands-veldedighet, og både folket og avisredaksjonene kastet seg ned som om det var selve gullkalven de fikk i fanget. 

«Endelig skjer det noe» – først nå liksom! Investorene, skatteparadisselskapet Longship, hadde åpenbart fått en annen versjon av virkeligheten enn det dystre bildet som ble tegnet for allmennheten.

Romsdalseggen og verdiskapningen derfra ville ha vært bedre tjent uten gondolen. Gondolen uten Romsdalseggen ville aldri ha sett dagens lys.

Det var Romsdalseggen, Rampestreken osv. som var reiselivsmotoren og skapte tilstrømningen. Tallene var innlysende.

Gondolen ble bokstavelig talt et sugerør som drenerte overskudd fra Romsdalseggen til en postkasse på Guernsey. Når kommunens næringsliv spleiser på vedlikeholdsutgifter til stien over Romsdalseggen, vil ikke gondolen bidra med fem øre. De er fornøyd med å høste av den innsatsen som resten av reiselivet har gjort.

«Nå begynner Rauma å se effekten av gondolen» skriver RB-lederen. Nettopp. Den mest iøynefallende effekten er at Rauma har tatt et langt skritt i retning samlebånd- og masseturisme.

Bespisning av rampestrek- og eggen-vandrere er flyttet fra sentrum til gondolstasjonen – og fortjenesten til Guernsey. (For øvrig helt i tråd med konsulentrapporten til Menon – som aldri ble forelagt kommunestyret.)

Der man tidligere trengte to netter på Åndalsnes for å krysse Romsdalseggen – fordi det er en lang og krevende tur – der tar man nå gondolen ned og kan reise videre samme dag.

Via ferrata-guidene på Tindesenteret rekker nå to turer om dagen, og gjestene slipper å være så lenge i kommunen. Rauma mister overnattinger, men det gir «Gondol-suksess etter planen».

«Når kommunens næringsliv spleiser på vedlikeholdsutgifter til stien over Romsdalseggen, vil ikke gondolen bidra med fem øre. De er fornøyd med å høste av den innsatsen som resten av reiselivet har gjort.»

Og ennå er det ikke sagt et ord om en av reiselivets miljøverstinger: Cruisetrafikken. Målsettingen til gondoleierne har vært en dobling av cruiseanløp til Åndalsnes. Cruise-ambisjonene er taktisk fjernet fra de nye nettsidene deres. Men neppe fra policyen.

Det må vel kunne kalles tidenes understatement når RB-lederen erkjenner at «meningene om gondolen var delte». Resultatet av kommunevalget i Rauma ble langt på veg tolket som et protestvalg mot gondolplanene. På tross av dette, to grupperinger som sto steilt mot hverandre, har det gjennom årene ikke vært ett – ikke ett eneste forsøk på kritisk journalistikk knyttet til gondolen fra noen av lokalavisene. Derimot har de til tider minnet til forveksling om en propagandabrosjyre fra reklamebyrået til gondolen.

Romsdalsgondolen Åndalsnes rauma
ROMSDALSGONDOLEN: Pendelbanen åpnet 28. mai 2021. Foto: romsdal.no

Og den som måtte mene at Romsdalseggen ikke er ødelagt – og at Miljødirektoratet, Miljøverndepartementet og alle de største friluftsorganisasjonene tar feil når de sier at gondolen ikke er bærekraftig, de kan jo leke med tanken på hvordan Besseggen ville ha framstått med gondol fra Gjendesheim og et tivolianlegg på toppen. Rauma kunne ha vært et fyrtårn. Vi kunne ha representert et alternativ i tråd med kommunens naturglede-visjon. Vi hadde det hele i lommen. I stedet har vi utmerket oss som en pådriver for en utvikling som verken tar hensyn til naturen eller miljøet. 

Innlegget ble først publisert i Romsdals Budstikke og gjengitt med tillatelse fra kronikkforfatteren