Alle vet at søppel, tomme ølbokser og engangsgriller ikke skal bli igjen ute i naturen. Mange steder fører ulovlig camping og telting til forbud og restriksjoner. Pussig nok er det likevel mange som gir blaffen. 

Flere steder jobbes det nå med lokale forskrifter som kan løse noen av interessekonfliktene som oppstår i pressområder.  

Annonse

De siste 40–50 årene har arealet av tettsteder i Norge nesten fordoblet seg, og nå bor omtrent 80 prosent av alle nordmenn i byer og tettsteder. Presset er særlig stort i naturområder og sammenhengende grønne områder som ligger innenfor byggesonen, den såkalte grønnstrukturen, er spesielt stort i de større byene. 

Nye atferdsregler i Kristiansand  

Kristiansand kommune har foreslått å skille på hengekøye og telt – der hengekøye er ok, mens telting ikke er tillatt. Kommunen skriver i sitt saksfremlegg at «overnatting i hengekøye virker mindre privatiserende og gir mindre slitasje i områder enn telting».  

Både Baneheia og Jegersberg har vært store friområder hvor det ikke har vært mulig å telte eller slå opp hengekøye. Flere av høringsinnspillene mener at man imidlertid må skille mellom regler for sommerferie og resten av året. 

Lars Verket, blant annet kjent fra programserien Norske padleperler er en av dem som har kjempet for å styrke oppholdsretten i Friluftsloven. For veldig mange er friluftsliv noe mer enn noe å gjøre på søndager mellom klokka 10 og 16. Selv har Lars samlet nærmere 700 leirplasser i Sør-Norge. I det nye forslaget åpner det for at omtrent halvparten av Jegersberg-området blir tilgjengelig. 

– Egentlig er det kjempeflott om det blir mulig å drive med opphold i betydning å overnatte i friområdene i Kristiansand. Jeg kjempet for dette i 2015, men da var det ingen bevegelse. Korona-sommeren gjorde nok at kommunen ser annerledes på det nå, for det er store områder det har vært forbudt for overnatting. Både rett bak byen og bak universitetet har det vært teltforbud, forteller Lars Verket.  

OPPHOLDSRETTEN

Oppholdsretten inkluderer blant annet retten til å raste, sole seg på en strand, fortøye båt, overnatte under åpen himmel og i telt. Friluftslivets oppholdsrett er regulert i Friluftsloven fra 1957. Men en rekke andre lover regulerer også disse rettsforholdene. Hvis kommunen mener Friluftsloven ikke regulerer friluftslivet godt nok kan de vedta egne forskrifter. I nasjonalparker er det egne forskrifter som står over disse igjen. 

 Søppel har også vært et argument for teltforbud. Men hvor stort avfallsproblemet er, avhenger nok litt av hvem man spør.  

– Søppel har nok mer med promille å gjøre. Det må ryddes opp etter noen og slik vil det antakelig alltid være. Men det er et marginalt problem at telting medfører mer søppel. Får du ivrige barn og unge, så er gevinsten så du får så stor at det kan være verdt det, mener Verket. 

Han forstår argumentet med at telt er mer privatiserende i forhold til hengekøyer. Samtidig mener han at privatiseringsproblemet kan unngås om telt i det minste er lov om natta, heller enn regler som skal gjelde hele året.  

«Man må beholde perspektiver på ting, synes jeg. Naturen vil fort hente seg inn etter ei hengekøyenatt.»

Lars Verket

slik slipper vi en ny søppelsommer kristiansand
HENG FRITT: Et friområde er i Norge et geografisk avgrenset areal som er regulert av kommunen til friluftsliv i henhold til plan- og bygningsloven. Regulering til friområde brukes gjerne for å sikre allmennheten tilgang til attraktive arealer nær tettbebygde områder. Foto: Lars Verket

I Risør kommune har flere populære friområder teltforbud mellom klokken 10-19, mens det er tillatt om natta. Dette gjelder stort sett i skolens sommerferie, mens det i resten av året er Friluftsloven som gjelder.  

Han trekker også fram at telt kan være et fint alternativ om for eksempel barna eller ungdommene vil sove i hengekøye, mens foreldrene heller foretrekker telt. 

Hvis det åpnes opp for både telt og hengekøyer i friområdene, blir det i så fall et stort steg for Kristiansand, som har hatt ganske strenge atferdsregler sammenlignet med mange andre norske byer.  

28. april skal saken opp i bystyret, og de reviderte reglene skal i praksis gjelde fra 1. mai. 

– Jeg har full forståelse for at det er behov for restriksjoner, men kanskje vi kan lage en prøveordning i noen områder der både hengekøye og telt er tillatt? Et helårs forbud strider mot den alminnelige rettsfølelsen, sier Lars Verket. 

– Når det gjelder bynære strøk er det en større utfordring at turområder enten blir asfaltert, sprengt bort eller bygd ned. Man må beholde perspektiver på ting, synes jeg. Naturen vil fort hente seg inn etter ei hengekøyenatt, legger han til.  

papir og søppel i naturen

 

Naturen er en stille stemme, den sier ikke fra. Men når vi plukker søppel, så ser vi jo at det hjelper.

Asgeir Knudsen, kommunikasjonsrådgiver i Friluftsrådets landsforbund 

Søppel fra byen 

Oslo er kanskje den kommunen som har hatt mest press på bynær utmark, med nærmere 700.000 innbyggere og lange perioder med lock down og rødt nivå. Men Asgeir Knudsen, som er kommunikasjonesrådgiver i Friluftsrådenes landsforbund. Han vil nødig ta til orde for mer restriksjoner eller flere toalettmuligheter i hovedstadens rekreasjons- og turområder. 

– Generelt så er vi veldig opptatt av allemannsrettens rettigheter og plikter, og restriktive mot å hindre ferdsel i utmark med forbud. Vi tror ikke det er måten å gjøre det på, sier Knudsen.  

Oslo har etablert store informasjonstavler på norsk og engelsk, og en egen hjemmeside med hvilke retter og plikter som gjelder for ferdsel i hovedstadens naturområder.

Men forsøpling som et stort problem som de bruker mye tid på. I Friluftsrådene landet rundt har det blitt gjennomført 18.000 frivillige ryddeaksjoner for å plukke søppel langs strender, i skog og utmark.  

gjenglemt i skogen
SPOR AV VINTER: De færreste glemmer votter og staver med vilje. Tapt og funnet ved Mobekken i Maridalen. Foto: Gunhild Aaslie Soldal

– Vi holder mye på med å rydde. #likefinsomfør er en hashtag vi bruker på Insta og Facebook. Det du tar med ut, tar du med hjem, sier Asgeir Knudsen, som også er styreleder i foreningen Hold Norge Rent. 

Brukte snusporsjoner og engangsbestikk fra hurtigmatkjeder er en gjenganger. Han sier at det gjør noe med en å se snusputer som kan havne i små fuglemager, som ren gift. 

Han glemmer heller ikke episoden fra hjemtraktene i Trøndelag, om kua som spiste en ølboks på sommerbeite og fikk magen maltraktert.  

– Vi tror på ryddeaksjoner der de frivillige ser og skjønner sammenhengen, mer enn den moralske pekefingeren. Naturen har en stille stemme, den sier ikke fra. Men når vi plukker søppel, så ser vi jo at det hjelper.

Hva med Lofoten? 

Deler av Lofoten har også opplevd press og slitasje på naturen enkelte steder. Gradvis har begreper som «villcamping», som tidligere var brukt på bobiler som campet utenfor etablerte campingplasser omfattet også ordinær telting.  

Den etablerte myten om at nordmenn vil oppleve naturen, mens utenlandske turister nøyer seg med å overnatte i rorbuer og spise fiskesuppe på bryggerestauranten, stemmer ikke lenger.    

– For ti år siden var det sånn, men ikke nå lenger. Utenlandske besøkende bruker naturen minst like mye som nordmenn, forteller Peter Andersen, som er daglig leder i Lofoten Friluftsråd. 

«Kommer det et telt er det ok, men kommer det mange telt over tid, så blir det privatisert og vi får store problemer med forsøpling.»

Petter Andersen, Lofoten Friluftsråd 

clean up lofoften søppel I naturen
CUP-KVELD: Clean Up Lofoten arrangerer padleturer der søppelplukking er en del av turen. Foto: Kristian Louis

Lofoten er en av de mest attraktive reisemålene for både norske og utenlandske tilreisende i Norge som er opptatt av aktive ferier. 

– Jeg er stor tilhenger av at man faktisk bruker friområdene, og målet er at disse skal være tilgjengelig for alle. Kommer det et telt er det ok, men kommer det mange telt over tid, så blir det privatisert og vi får store problemer med forsøpling. Vi skulle helst sett at det ikke ble restriksjoner. Det er bygget flere toaletter flere steder de siste årene. Problemet er å drifte dem, legger han til. 

Nye forskrifter for alle Lofoten-kommunene har vært ute på høring, og en felles regional forskrift vil bli vedtatt i løpet av april/mai. 

Blant høringssvarene er det ytret ønske om at eiendom blir satt på kartet, for å unngå folk som overskrider 150-metersegelen. 

Etablering av flere faste bålplasser er noe alle kommunene jobber med, på samme måte som toaletter, parkering og skilting. Blant annet er det kommet nye faste bålplasser på Haukland. Det vil trolig bli en del endringer i områdene som har teltforbud. Få områder har teltforbud i dag, men i forhold til høringsutkastet vil det bli en del endringer.     

– Vi vil ikke skille på telt, hengekøyer eller lavvo, men det kommer til å måtte bli restriksjoner i en del områder, forteller Andersen.  

Han presiserer at mye av arbeidet som gjøres ikke bare handler om å regulere og forby telting, men også om å synliggjøre rammene i Friluftsloven og allemannspliktene i den

– Det er mange som ikke kjenner disse, både blant nordmenn og utenlandske besøkende. De fleste som camper kjenner allemannsretten, men svært få kjenner begrensningene og pliktene, sier han. 

ALLEMANNSRETTEN

Allemannsretten er grunnlaget for friluftslivet i Norge. Den gir rett til fri ferdsel til fots og på ski i utmark, så lenge det skjer på en hensynsfull måte. Plikten til å ferdes sporløst og ikke gjøre unødig skade på terrenget eller forstyrre dyrelivet, gjelder alltid når vi ferdes i naturen. Oppholdsrett, sankerett og ferdselsretten følger av Friluftsloven.

Grunneiers samtykke er nødvendig i tilfeller der aktiviteter faller utenfor allemannsretten, som for eksempel å felle trær til gapahuk, sette opp orienteringsposter, bygge bruer etc. 

Miljødirektoratet