/ Telt

Slik unngår vi en ny søppel-sommer

Alle vet at søppel, tomme ølbokser og engangsgriller ikke skal bli igjen ute i naturen. Mange steder fører ulovlig camping og telting til forbud og restriksjoner. Pussig nok er det likevel mange som gir blaffen. 

Sist oppdatert 21. april 2021 kl 23.21
søppel i naturen
FOR EN NATT ELLER TO: En del av øyene langs kysten er tilgjengelig for telting, sikret gjennom allemannsretten. Men det er lite forenlig med masseturisme. Foto: Lars Verket

Naturopplevelsen er viktig for oss når vi er på tur. Men hvordan skal vi klare å ta vare på det som er attraktivt med den?

Flere steder jobbes det med lokale forskrifter som kan løse noen av interessekonfliktene som oppstår i pressområder. De siste 50 årene har tettsted-arealer i Norge nesten fordoblet seg. Nå bor omtrent 80 prosent av alle nordmenn i byer og tettsteder. 

Presset er særlig stort i naturområder og sammenhengende grønne områder som ligger innenfor byggesonen, den såkalte grønnstrukturen, er spesielt stort i de større byene.

Deler av Lofoten har også opplevd press og slitasje på naturen enkelte steder. Villcamping, som tidligere var et begrep om bobiler som campet utenfor etablerte campingplasser, blir nå også brukt om telting der det det ikke er tillatt å slå opp telt.

Her er det ikke lov å sette opp telt

• Nært vann som benyttes som drikkevannskilde

• I naturreservat

• Nærmere enn 150 meter fra nærmeste bebyggelse


Her kan du sette opp telt

På innmark

  • du kan bare telte her hvis du har fått tillatelse fra grunneier eller bruker av eiendommen

I utmark

  • du kan telte minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte

  • du kan telte inntil 2 døgn på samme sted. Lenger hvis du er på høgfjellet eller langt fra bebyggelse

Sjekk lokale bestemmelser

  • noen steder er adgangen til å telte begrenset, så sett deg inn i lokale bestemmelser

Vis mer

Myten om at nordmenn vil oppleve naturen, mens utenlandske turister nøyer seg med å overnatte i rorbuer og spise fiskesuppe på bryggerestauranten, stemmer ikke lenger.    

LES OGSÅ: Slik finner du en fin teltplass

Lofoten: Mer teltforbud 

clean up lofoften søppel I naturen
CUP-KVELD: Clean Up Lofoten arrangerer padleturer der søppelplukking er en del av turen. Foto: Kristian Louis

For ti år siden var det sånn, men ikke nå lenger. Utenlandske besøkende bruker naturen minst like mye som nordmenn, sier Peter Andersen, som er daglig leder i Lofoten Friluftsråd til utemagasinet.no. 

«Kommer det et telt er det ok, men kommer det mange telt over tid, så blir det privatisert og vi får store problemer med forsøpling.»

Petter Andersen, Lofoten Friluftsråd

Lofoten er en av de mest attraktive reisemålene for både norske og utenlandske tilreisende i Norge som er opptatt av aktive ferier. 

Hauklandsstranda er av Lonely Planet utnevnt til verdens fineste strand og den vil mange oppleve. Slike hedersbetegnelser har også en kostnad.

Nå har Lofoten blitt nødt til å sette opp teltforbud på den populære stranda.

– Jeg er stor tilhenger av at man faktisk bruker friområdene, og målet er at disse skal være tilgjengelig for alle. Kommer det et telt er det ok, men kommer det mange telt over tid, så blir det privatisert og vi får store problemer med forsøpling. Vi skulle helst sett at det ikke ble restriksjoner. Det er bygget flere toaletter flere steder de siste årene. Problemet er å drifte dem, legger han til. 

Nye forskrifter for alle Lofoten-kommunene har vært ute på høring, og en felles regional forskrift blir vedtatt i løpet av april/mai. 

Blant høringssvarene er det ytret ønske om at eiendom blir satt på kartet, for å unngå folk som overskrider 150-metersegelen. 

Etablering av flere faste bålplasser er noe alle kommunene jobber med, på samme måte som toaletter, parkering og skilting. Blant annet er det kommet nye faste bålplasser på Haukland. Det vil trolig bli en del endringer i områdene som har teltforbud. Få områder har teltforbud i dag, men i forhold til høringsutkastet vil det bli en del endringer.    

– Vi vil ikke skille på telthengekøyer eller lavvo, men det kommer til å måtte bli restriksjoner i en del områder, forteller Andersen.  

Han presiserer at mye av arbeidet som gjøres ikke bare handler om å regulere og forby telting, men også om å synliggjøre rammene i Friluftsloven og allemannspliktene i den

– Det er mange som ikke kjenner disse, både blant nordmenn og utenlandske besøkende. De fleste som camper kjenner allemannsretten, men svært få kjenner begrensningene og pliktene, sier han. 

OSLO: Et pressområde 

gjenglemt i skogen
SPOR AV VINTER: De færreste glemmer votter og staver med vilje. Tapt og funnet ved Mobekken i Maridalen. Foto: Gunhild Aaslie Soldal

Oslo er kanskje den kommunen som har hatt mest press på bynær utmark, med nærmere 700.000 innbyggere.

Asgeir Knudsen er kommunikasjonsrådgiver i Friluftsrådenes landsforbund. Han vil nødig ha mer restriksjoner eller flere toalettmuligheter i hovedstadens rekreasjons- og turområder. 

– Generelt så er vi veldig opptatt av allemannsrettens rettigheter og plikter, og restriktive mot å hindre ferdsel i utmark med forbud. Vi tror ikke det er måten å gjøre det på, sier Knudsen.  

Oslo har etablert store informasjonstavler på norsk og engelsk.

De har også en egen hjemmeside med hvilke retter og plikter som gjelder for ferdsel i hovedstadens naturområder.

Men forsøpling som et stort problem som de bruker mye tid på. Bare i Friluftsrådene rundt om i Norge har det blitt gjennomført 18.000 frivillige ryddeaksjoner for å plukke søppel langs strender, i skog og utmark.  

– Vi holder mye på med å rydde. #likefinsomfør er en hashtag vi bruker på Insta og Facebook. Det du tar med ut, tar du med hjem, sier Asgeir Knudsen, som også er styreleder i foreningen Hold Norge Rent. 

Brukte snusporsjoner og engangsbestikk fra hurtigmatkjeder er en gjenganger. 

Han sier at det gjør noe med en å se snusputer som kan havne i små fuglemager, som ren gift. 

Han glemmer heller ikke episoden fra hjemtraktene i Trøndelag, om kua som spiste en ølboks på sommerbeite og fikk magen maltraktert.  

– Vi tror på ryddeaksjoner der de frivillige ser og skjønner sammenhengen, mer enn den moralske pekefingeren. Naturen har en stille stemme, den sier ikke fra. Men når vi plukker søppel, så ser vi jo at det hjelper.

papir og søppel i naturen
papir og søppel i naturen

KRISTIANSAND: – Nye atferdsregler  

Kristiansand kommune har foreslått å skille på hengekøye og telt – der hengekøye er ok, mens telting ikke er tillatt. 

Kommunen skriver i sitt saksfremlegg at «overnatting i hengekøye virker mindre privatiserende og gir mindre slitasje i områder enn telting».  

Både Baneheia og Jegersberg har vært store friområder hvor det ikke har vært mulig å telte eller slå opp hengekøye.

Flere av høringsinnspillene mener at man imidlertid må skille mellom regler for sommerferie og resten av året. 

slik slipper vi en ny søppelsommer kristiansand
HENG FRITT: Et friområde er i Norge et geografisk avgrenset areal som er regulert av kommunen til friluftsliv i henhold til plan- og bygningsloven. Regulering til friområde brukes gjerne for å sikre allmennheten tilgang til attraktive arealer nær tettbebygde områder. Foto: Lars Verket

Lars Verket, blant annet kjent fra Norske padleperler er en av dem som har kjempet for å styrke oppholdsretten i Friluftsloven.

Han understreker at for veldig mange er friluftsliv noe mer enn det noe gjør på søndager mellom klokka 10 og 16.

Selv har Lars samlet nærmere 700 leirplasser i Sør-Norge

I det nye forslaget åpner det for at omtrent halvparten av Jegersberg-området blir tilgjengelig. 

– Egentlig er det kjempeflott om det blir mulig å drive med opphold i betydning å overnatte i friområdene i Kristiansand. Jeg kjempet for dette i 2015, men da var det ingen bevegelse. Korona-sommeren gjorde nok at kommunen ser annerledes på det nå, for det er store områder det har vært forbudt for overnatting. Både rett bak byen og bak universitetet har det vært teltforbud, forteller Lars Verket.  

OPPHOLDSRETTEN

Oppholdsretten inkluderer blant annet retten til å raste, sole seg på en strand, fortøye båt, overnatte under åpen himmel og i telt. Friluftslivets oppholdsrett er regulert i Friluftsloven fra 1957. Men en rekke andre lover regulerer også disse rettsforholdene. Hvis kommunen mener Friluftsloven ikke regulerer friluftslivet godt nok kan de vedta egne forskrifter. I nasjonalparker er det egne forskrifter som står over disse igjen. 

Søppel har også vært et argument for teltforbud. Men hvor stort avfallsproblemet er, avhenger nok litt av hvem man spør.  

– Søppel har nok mer med promille å gjøre. Det må ryddes opp etter noen og slik vil det antakelig alltid være. Men det er et marginalt problem at telting medfører mer søppel. Får du ivrige barn og unge, så er gevinsten så du får så stor at det kan være verdt det, mener Verket. 

Han forstår argumentet med at telt er mer privatiserende i forhold til hengekøyer.

Samtidig mener han at privatiseringsproblemet kan unngås om telt i det minste er lov om natta, heller enn regler som skal gjelde hele året.  

«Man må beholde perspektiver på ting, synes jeg. Naturen vil fort hente seg inn etter ei hengekøyenatt.»

Lars Verket, friluftsmann

I Risør kommune har flere populære friområder teltforbud mellom klokken 10-19, mens det er tillatt om natta. Dette gjelder stort sett i skolens sommerferie, mens det i resten av året er Friluftsloven som gjelder.  

Han trekker også fram at telt kan være et fint alternativ om for eksempel barna eller ungdommene vil sove i hengekøye, mens foreldrene heller foretrekker telt. 

Hvis det åpnes opp for både telt og hengekøyer i friområdene, blir det i så fall et stort steg for Kristiansand, som har hatt ganske strenge atferdsregler sammenlignet med mange andre norske byer.  

28. april skal saken opp i bystyret, og de reviderte reglene skal i praksis gjelde fra 1. mai. 

– Jeg har full forståelse for at det er behov for restriksjoner, men kanskje vi kan lage en prøveordning i noen områder der både hengekøye og telt er tillatt? Et helårs forbud strider mot den alminnelige rettsfølelsen, sier Lars Verket. 

– Når det gjelder bynære strøk er det en større utfordring at turområder enten blir asfaltert, sprengt bort eller bygd ned. Man må beholde perspektiver på ting, synes jeg. Naturen vil fort hente seg inn etter ei hengekøyenatt, legger han til.  

«Naturen er en stille stemme, den sier ikke fra. Men når vi plukker søppel, så ser vi jo at det hjelper.»

Asgeir Knudsen, kommunikasjonsrådgiver i Friluftsrådets landsforbund

ALLEMANNSRETTEN

Allemannsretten er grunnlaget for friluftslivet i Norge. Den gir rett til fri ferdsel til fots og på ski i utmark, så lenge det skjer på en hensynsfull måte. Plikten til å ferdes sporløst og ikke gjøre unødig skade på terrenget eller forstyrre dyrelivet, gjelder alltid når vi ferdes i naturen. Oppholdsrett, sankerett og ferdselsretten følger av Friluftsloven.

Grunneiers samtykke er nødvendig i tilfeller der aktiviteter faller utenfor allemannsretten, som for eksempel å felle trær til gapahuk, sette opp orienteringsposter, bygge bruer etc. 

Miljødirektoratet

Publisert 21. april 2021 kl 23.21
Sist oppdatert 21. april 2021 kl 23.21
annonse
Relaterte artikler
Hilleberg Staika test vintertelt utemagasinet
Test av Hilleberg Staika 2

Test av Hilleberg Staika

slik tar du best vare på teltet
Vedlikehold av telt

Hvordan ta vare på teltet

barents patruljetelt forsvarstelt
Blir Forsvarets teltleverandør

Dette er Forsvarets nye telt

barents trollheimen 3 classic telt test utemagasinet
Testet: Barents Trollheimen Classic 3

Test av Barents Trollheimen 3 Classic

test av msr tindheim 2 tunneltelt
Teltnyhet fra MSR

Test av MSR Tindheim 2

annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue