1. Turistene: Om vi ikke direkte har fått masseturisme i Norge, så har vi i alle fall fått en masse turister. En solskinnsdag i juli ble vi stående en time på skysstasjonen på Åndalsnes før vi endelig fikk plass i dagens buss nummer tre.
I ventetida kunne vi blant annet kikke på det gigantiske cruiseskipet og cruiseturistene som hadde valgt segway som transportmiddel for dagens utflukt.
2. Motbakkene: Stien opp fra Vengedalen var brattere enn jeg husker det fra sist jeg var her, men det var på ski. Heldigvis slapp vi å bli tørste, det var lett å fylle vann i bekken. Niåringen trengte noen delmål og finner det selv: Snø!
Det er snøflekker i fjellet. En av dem ligger inntil stien nesten oppe på ryggen mot Mjelvafjellet. Kornete, hvit masse ble til et par snøballer og et kjøleskap.
3. Hundene: Menneskets beste venn kan også være en fantastisk turkamerat. Men kanskje ikke akkurat her? Vi så mange hunder som så ganske utilpasse ut, der de ble dyttet og dratt opp de bratteste opptakene.
4. Folk: En finværsdag i juli var det folksomt hele veien. Mange gikk forbi, noen tok vi igjen, en del holdt omtrent samme fart, slik at vi stadig så dem gjennom dagen. Utpå dagen møtte vi også mange på vei opp i motsatt retning.
Men det virket det ikke som utlendingene har oppdaget akkurat denne siden av norsk natur. De fleste snakket norsk, det var østlendinger, trøndere og en og annen fræning eller nordmøring fra den andre siden av fjorden. Romsdalingene selv var nok på andre fjell.
ROMSDALSEGGEN
Romsdalseggen er en fjellrygg (tinderekke) mellom Venjesdalen og Åndalsnes i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Fjellryggen består av flere fjelltopper nederst i Romsdalen. Den er tilgjengelig fra Venjesdalen, Isfjorden og Åndalsnes. Romsdalseggen er ca. 10 km lang.
Blånebba er Romsdalseggens høyeste topp, 1320 moh., og er den østligste av toppene. Fra 2009 har den lokale reiselivsnæringen gitt Romsdalseggen en omfattende markedsføring. I samarbeid med Den Norske Turistforening ble eggen merket og tilrettelagt som turmål, noe som har resultert i økt besøk.
Stien fikk varder omtrent for hver 50. meter. Det ble montert kjetting på bratte og vanskelige steder hvor det kan være nødvendig å holde seg fast. Det vanligste utgangspunktet er å starte vandringen i Venjesdalen.
I utgangspunktet ble det tilrettelagt tre utgaver av turen, men den vanligste går via ryggen mellom Blånebba og Aakesfjellet. I 2015 ble det registrert 14.000 fotturister på Romsdalseggen.
Turen er til sammen 10,3 kilometer med en samlet stigning på 970 meter.
Mer informasjon på www.romsdal.com
5. Utsikt: Da Romsdalseggen i sin tid ble lansert som flottere enn Besseggen, kom det noen slående argumenter. Mot sørvest kunne vi se Trollveggen, verdensberømt for klatring og basehopping. Mot sør kneiset Romsdalshorn, tindesportens vugge her i Norge, besteget allerede på 1700-tallet.
Mot sørøst raget den taggete Vengetind på 1852 meter over alle naboene. Langt under oss rant elva Rauma gjennom en grønn dal. Ut mot vest var havet. Hva skulle noen steinrøyser i Jotunheimen ha å stille opp mot dette? Neida. Men utsikten fra Romsdalseggen er ikke lett å slå.
LETT TERRENG: På vei ned fra Romsdalseggen mot fjorden og elva Rauma.
6. Eggen: Det er bratt ned på begge sider av Romsdalseggen, og noen steder er den ikke så mye mer enn en meter bred. Det kilte i magen. Men med litt konsentrasjon, var det heller ikke noe problem, spesielt ikke for niåringen, som trivdes bedre jo luftigere det ble.
7. Tilretteleggingen: Kjettingene som var satt opp en del steder på eggen, gjør det lettere å ta seg opp og ned. Noen steder er de med på å lede alle til den letteste og mest hensiktsmessige veien. De var gode å ha der de var, men ingen av oss savnet å ha flere.
8. Stien: Har du lette sko og litt krefter til overs, er det fristende å løpe litt, særlig fra x og ned mot Nesaksla, der det syklister kalles er en singletrack bukter seg langs eggen.
9. Bøkene: Du kan skrive deg inn i bøker på flere av toppene langs Romsdaleggen. Er det noen vits i slike bøker, nå som de fleste oppdaterer Instagram jevnlig underveis? Niåringen syntes det, og sørget for å føre oss inn i protokollene.
LESKENDE: Aurora (9) tar en slurk fra bekken på vei opp fra Vengedalen.
10. Barna: Mange spreke barn i ulike aldre var på tur over Romsdalseggen, og de så ut til å trives utmerket. Vår niåring var blant dem. Samtidig tenkte vi at det kanskje var like greit at lillebror på seks var igjen hos mormor. Den minste vi så satt i bæremeis. Vurderer du det, anbefaler vi en rekognoseringstur på egenhånd først.
11. Trappa: Det er murt opp steintrapp store deler av turen til Nesaksla, og den nyter du godt av på vei ned fra Romsdalseggen. Det er eksperter fra Nepal som har laget Romsdalstrappa. Vi vet at noen er kritiske til slike trapper, men vi ser ikke helt for oss hvordan det skulle vært uten.
12. Rampestreken: Når vi begynner å nærme oss Åndalsnes, får vi øye på en av den siste attraksjonen langs veien. En x meter lang rampe skyter ut i lufta. Det er solide sikkerhetsgjerder rundt, men likevel en luftig opplevelse å henge i lufta rett over Åndalsnes. Synes niåringen.
13. Nedoverbakken: På begge turene jeg har gått over Romsdalseggen var konklusjonen den samme. Det som er tungt, er å gå ned. Alle jeg har snakket med er også enige i det. x høydemeter ned fra Nesaksla sørger for juling til lårene.
Partiet med steintrapp er slitsom nok, men når det går over til jordsti helt nede, blir det verre. Det er denne nedstigningen som gjør at du antakelig vil kjenne at du har gått Romsdalseggen i dagene etterpå.
14. Været: Det var ikke aktuelt å legge avgårde på familietur over Romsdalseggen uten at værmeldingen var bra. Noen dager før slo lynet ned. Da vil du ikke være her. Men vær endrer seg, særlig her på Vestlandet, og etter hvert blir skyene mørkere og begynner å regne. Vi er glade for at vi er på vei ned.
15. Tindesenteret: Ved startpunktet står norsk tindesenter, som er vel verdt et besøk. Spennende utstilling, der du blant annet kan teste de x forbitrete fingertak på Stetind og få tatt bilde av deg selv i et hengende telt i Trollveggen. Kafé, innendørs klatrevegg og en fin bokhandel hører også med.
16. Sødahlshuset: Vi gikk inn på denne hyggelige kafeen med alskens kortreist mat, som er første mulighet for å feire vel gjennomført tur over Romsdalseggen. Det var fullt inne, men vi likte oss såpass godt at vi satte oss ved et utebord, selv om det hadde begynt å regne.
FOLKSOMT: Romsdalseggen er godt etablert som turistattraksjon.
