Planene om å bygge gondol opp til Sulafjellet møter sterk motstand. Fotograf Vegard Aasen står på barrikadene og gjør det han kan for å sette en stopper for naturinngrepet.
KJEMPER IMOT: Vegard Aasen begriper ikke hvorfor iveren etter å bygge gondoler i Norge er så sterk. – Naturen bygges ned bit for bit, sier han. Foto: Privat
Lesetid: 6 minutter
For eller mot gondol var den store valgkampsaken i Sula. Nå ligger en mer beskjeden plan på bordet. Fotograf Vegard Aasen gir bort et ikonisk bilde blant dem som tar seg bryet med å sende inn høringssvar mot gondolplanene.
I det opprinnelige forslaget vil en gondol gå fra Devoldfabrikken og opp til Sulafjellet, med mål om restaurant, alpinanlegg og langrennsløype oppe på platået.
– Gondolfeber
Naturfotograf Vegard Aasen begriper ikke hvorfor sunnmøringene ivrer etter å bygge en gondol.
– Akkurat plasseringen på Sulafjellet er ikke så relevant for meg, men dette er en nasjonal og internasjonal sak. Vi står i en naturkrise der naturen bygges ned bit for bit. Jeg engasjerer meg fordi det er gondolfeber i Norge for tiden, sier Aasen.
Han sikter til tilsvarende prosesser med gondolen i Åndalsnes, Odda, Sauda, Jølster, Skjolden og også i Flåm, hvor det pågår konsekvensutredning for gondoler med mål om å tiltrekke seg turister.
Ofte er gondoler i Norge omstridte prosjekter.
– Naturen er alltid den som taper. Jeg tror oppriktig ikke at det vil være et marked for så mange gondoler i Norge, heller, sier han.
SULA GONDOL: Toppstasjonen er plassert som en kile eller «hattebrem» noen meter nedenfor toppen av Rundehornet i nordøstlig retning. Illustrasjon: Snøhetta AS/Sula Gondol
SULA GONDOL: Foreløpig kun på skissestadiet. Illustrasjon: Snøhetta/Sula Gondol
REVIDERT FORSLAG: Hoveddelen av taket er dominert av tilbakeførte, naturlige masser for å bidra til at bygget glir mest mulig i ett med naturen og terrenget forøvrig. Her sett fra Rundehornet. Illustrasjon: Snøhetta AS/Sula Gondol
Gjør det for Sunnmøre
Flakk Gruppen er en av de største industribyggerne på Sunnmøre, med blant annet Devold of Norway og Hotel Union Øye i porteføljen, i tillegg til Nord Helikopter, Glass Team, Hexagon Composites.
Målet med en turistvennlig taubane har vært sikre og skape arbeidsplasser og få flere turister til å besøke og oppleve regionen.
Administrerende direktør Knut Flakk har uttrykt at framtiden til butikkene vil være avhengig av at det kommer flere til regionen. Prosjektet i seg selv skape ca. 35-40 årsverk til drift av gondol, restaurant, bistro og aktiviteter på fjellet samt salg og administrasjon.
– Når det gjelder gondolen på Sulafjellet, vil de positive effektene overgå de negative med god margin. Fjellet er allerede utbygd med dam til kraftstasjonen og masse hytter. Det er utrolig hvor mye urørt natur vi har i Norge, jeg var selv på tur i sommer og gikk i flere dager uten å møte noen andre, så det at vi bygger en gondol i et område som allerede er utbygd slik Sulafjellet er, det mener jeg er bare positivt. Vi har også justert planene slik at toppstasjonen til gondolen er mer tilpasset terrenget, sier Knut Flakk.
Han forstår ikke motstanden som kommer fra Aasen og andre.
– Gondolen vil åpne Sulafjellet for helt andre brukergrupper enn de som kan bruke det i dag, inkludert alpinkjørere. Gondolen vil åpne fjellet for luftsport, fjellturer, ski og mye annet, akkurat som andre gondolbaner i Norge, som i Loen og på Åndalsnes, sier Flakk.
Vegard Aasen er enig i at det kan egne seg for langrennsløyper oppe på fjellplatået, men forstår ikke at det vær- og føremessig vil være særlig attraktivt i havgapet. Antall snø- og skidager på Vestlandet har dårlige prognoser. Vannforsyning til snøproduksjon på Sula er tenkt å hentes fra en dam rett nedenfor mellomstasjonen.
Sulafjellet er et populært friluftsområde, men ikke utpreget kjent som et skifjell. Strandafjellet ligger ikke langt unna, et skianlegg i mye større skala.
– Planene henger ikke på greip for meg. Jeg tror at vi nordmenn undervurderer så grasalt verdien av urørt natur. De fleste turister kommer ikke til Norge for gondolene. Urørt natur er mangelvare og i Alpene er det så varmt at stadig flere søker nordover, uansett. Jeg tror heller ikke at en taubane er noe som er varig. Om ti år kan det godt hende vi har automatiserte droner som kan frakte folk opp, sier han.
Han innser at det kan være vanskelig for kommunepolitikere å si nei til slike prosjekter.
– Akkurat det forstår jeg veldig godt. Det er vanskelig for en kommune å si nei til noe som bringer penger inn i kommunekassa. Jeg mener bare at det er feil måte å gjøre det på. Vi kan ikke la økonomi trumfe naturen hver gang. På Langevåg sitter de i det mest naturskjønne områdene i verden. Jeg håper Flakk kan finne på noe annet. Jeg ville ikke degradert utsikten ved å bygge en taubane der, sier Aasen.
Derfor sa Statsforvalteren nei
mangel på dokumentasjon på at avlaupsløysinga ikkje fører til dårlegare tilstand i Molværselva
mangel på føresegner som tryggar beiteinteressene i utmarka
mangel på arealføremål og planføresegner som sikrar den utvalde naturtypen hol eik mot skade
mangel på vurderingar av aktuelle og realistiske alternativ til lokalisering av avlaupsanlegget som er planlagt bygd i den sterkt trua naturtypen atlantisk høgmyr
mangel på avklaring av støy for bustadområde og område for offentleg tenesteyting
for lite kunnskap om born og unge sin bruk av friområdet aust for Molværsbrauta gjennom året, og konsekvensar av bygging og drift av gondolen gjennom friområdet
mangel på utgreiing av konsekvensane for folkehelse av å bygge gondol over bustader
Vis mer
Tommel ned fra Statsforvalteren
Statsforvalteren i Møre og Romsdal ga et tydelig nei til gondolplanene i februar i år.
Fylkesmannen peker blant annet på negative virkninger for friluftslivet og naturmangfoldet i området. På Rundehornet og nordover er det områder med nær truet fjellhei og sterkt truet kystlynghei.
Nå ligger et revidert forslag på bordet. Bak dette ligger det rundt 25 ulike fagrapporter fra ulike kompetansemiljøer. Ønsket er fortsatt å kunne ha alpinløyper og langrenn på natursnø, men sesongen og tilbudet blir noe begrenset i forhold til den opprinnelige planen.
Den offentlige høringsfristen går ut 10. november.
Alle som sender inn høringssvar er med i trekningen om et bilde av Slogen. Det er det tre grunner til.
SLOGEN: Dette bildet er nominert til NM-gull i naturfoto. Foto: Vegard Aasen
– Jeg vil gjøre en forskjell med bildene mine. Light Lines-prosjektet var første gang jeg gikk i strupen på arealtap. Det er naturlig for meg å vise min motstand mot gondolplanene. For det andre er et høringssvar den demokratiske prosessen der folk flest har muligheten til å bli hørt av beslutningstakerne. Fremdeles har jeg tro på demokratiet og da må vi bruke de mulighetene vi har. Det hjelper lite å sitte hjemme i sofaen og mene, sier han.
Dessuten synes han at bildet av Slogen har en fin symbolikk.
– Om det bygges en gondol, vil det kunne skape presedens for andre prosjekter. Plutselig blir det en gondol i Sunnmørsalpene. Erfaringsmessig sitter det å skrive et høringssvar langt inne. Iallfall om man ikke bor midt i det, så dette bildet blir som en liten gulrot, sier Aasen.
Les test av telt til tur og ekspedisjoner som er laget for å takle hardt vær.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
