– Vi har evnen til å påvirke. Jeg er her fordi jeg mener det er nødvendig, forteller Ingeborg Solbakke Andersen fra Klepp.
Hun er en av flere ungdommer fra rundt om i Norge, som har reist fra distriktene til asfalten i Oslo for å vise solidaritet med de samiske aktivistene.
– Vi har sovet ute på reinskinn. Og hatt på oss en blanding av tepper, soveposer og varmedress, forteller Ola Nyhus som er medlem i Natur og Ungdom.
De samiske fargene har nådd Oslos gater. Grå gater som til vanlig bærer lite preg av natur. Men fargene i det samiske flagget og koftene de bærer, representerer ikke fest akkurat nå.
Av samene bæres koften med stolthet. Men nå går de med dem på vranga.
– At koften er vrengt er noe vi sjelden gjør. Men vi gjør det når vi har så få ord, at det eneste som kan snakke for oss er at vårt stolteste plagg tas på vranga. Det forteller noe om hvor sinte vi er, forteller en ung samejente.
Solen skinner på en skyfri himmel i hovedstaden. Første vårdag har endelig kommet. Men solen når aldri ned på gateplan der demonstrantene oppholder seg. Lavvoer med brennende bål og reinskinn står reist blant høye, grå bygninger. Mot bygningene blir lavvoene små.
Selv om de samiske aktivistene joiker og klemmer hverandre, er det en tyngde av alvor som preger bybildet i vårsolen. Som en usynlig grå sky på en solrik dag. Den syns ikke, men den merkes godt på kroppen.
Årsaken til demonstrasjonene er at Høyesterett har sagt at oppsettingen av to vindkraftanlegg på Fosen i Trøndelag, Roan og Storheia, bryter med samiske menneskerettigheter.
Dommen fra Høyesterett ble offentlig i 2021. Over 500 dager etterpå, er vindturbinene fortsatt i drift.
Trøndelag har tatt den største byrden med landbasert vindkraft i Norge så langt, noe som naturlig nok merkes godt av både fastboende og tilreisende.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Derfor demonstrerer Fosen-aksjonistene
I Fosen i Trøndelag står Norges største vindkraftanlegg, med 151 turbiner.
Dette er områder der reineiere har hatt reindrift siden 1500-tallet.
Reineierne protesterte lenge mot utbyggingen. I 2021 valgte flere av samene å saksøke Fosen Vind og Statnett.
11. oktober 2021 konkluderte Høyesterett med at vindkraftanleggene bryter med urfolks rettigheter.
Høyesterett mente at vindturbinene bryter med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Denne konvensjonen gir urfolk rett til såkalt kulturutøvelse.
Høyesterett bestemte at reineiernes rettigheter vil være krenket hvis det ikke settes inn «tilfredsstillende avbøtende tiltak.»
Ingen slike tiltak har kommet ennå. De 151 vindturbinene går fortsatt for full maskin.
Torsdag 23. mars var det 500 dager siden dommen i Høyesterett. Det ble startskuddet for demonstrasjonen foran Olje- og energidepartementet.
Kilde: VG, NRK, Klartale
– Uendelig trist
Egentlig skulle Una Dahlen-Kvalvaag gått en lang skitur fra Røros til Trondheim i mars.
På grunn av dårlig vær, har hun heller reist til Oslo for å delta i demonstrasjonene.
Men på tross av solskinn i hovedstaden, er luften kald. Og de store tunge departementene skygger for varmen fra solen.
– Blir dere kalde av å sitte stille her ute så lenge?
– Friluftskompetansen er alltid kjekk å ha, for nå er vi jo kledd for tur. Jeg har kledd meg til å kunne sitte stille ute lenge. I tillegg strekker vi litt på bena og tar noen hopp innimellom, forteller Dahlen-Kvalvaag som bor i Malvik i Trøndelag.
Hun mener vi skal være stolte over at vi har en urbefolkning i Norge, fremfor å kneble den.
– Vi kan ikke være stolte av den forhistorien vi har med samene, men fra nå av må vi oppføre oss mot samene. Det er det minste Norge kan gjøre, sier hun.
– Den naturkamp-saken som dette også er, det er en del av min lidenskap oppi alt dette. Denne saken belyser det så godt. Dette er jo et direkte overgrep av den norske stat. At de ikke tar den dommen på alvor, sier Dahlen-Kvalvaag.
Venninnen hennes, Katrine Andersen Nesse, har en sterk samisk identitet og bor i Oslo. Hun forteller at hun ikke klarer å la vær å vise solidaritet til aktivistene.
– Det er en urett mot samer og reindrift som begås gang på gang. Nå er det nok, dette må stoppe, sier hun.
De to venninnene er tydelig frustrerte og sinte. Ansiktsuttrykkene bærer preg av tristhet.
– At ikke myndighetene tenker motsatt når det gjelder reindrift?! De bør jo tenke at vi i Norge er så heldige som har en reindrift som setter en stopper for naturnedbygging. Hvorfor bruker man ikke det positivt? Det er jo et fantastisk argument, sier Andersen Nesse.
Sommeren 2019 var Utemagasinet på tur midt under oppbyggingen av noen av vindturbinene på Fosen. Les saken her.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sover på reinskinn
Inne på gulvet til Finansdepartementet har Márjá Karlsen fra Troms og Kátja Rávdná Broch Einebakken fra Troms og Tana sovet.
De har aksjonert sivilt ulydig. Sivil ulydighet er et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige vedtak. Lovbruddene må imidlertid, for å kunne karakteriseres som sivil ulydighet, være ikke-voldelige. De må også være avgrenset til en bestemt sak.
– Vi vil markere 500 dager med menneskerettighetsbrudd, forteller Rávdná Broch Einebakken.
De har sittet i mange timer utenfor Finansdepartementet.
– Vi sov på reinskinn inne i bygget. Vi er jo samer, så vi kan å kle oss, sier Karlsen.
Karlsen har endelig mulighet til å bruke ullbuksen som hun ellers ikke får gått så mye i. For selv om våren har kommet til Oslo, er luften kald.
– Å sitte så lenge gjør jo at en varm ullbukse kommer godt med, forteller Karlsen.
– Hvor lenge tenker dere å delta i demonstrasjonene?
– Vi skal demonstrere til vindturbinene rives. Vi blir her så lenge vi må, sier Karlsen.
Derfor er ikke vindturbinene revet
På tross av at det er over 500 dager siden dommen fra Høyesterett ble satt, er ingen av vindturbinene på Fosen fjernet. Det er det fire grunner til.
Staten er ikke part i saken
Saken er mellom Fosen Vind og de berørte reineierne. Staten var med andre ord ikke part i saken. Hvem som er part i en sak har stor betydning da en rettskraftig dom kun gjelder de som er parter, og ikke er bindende for noen andre.
Staten var likevel partshjelper i saken og stod på samme side som Fosen Vind. Å være partshjelper betyr at man går inn i saken og støtter en av partene.Hovedspørsmålet gjaldt ikke vedtaket
Da saken gikk for Høyesterett, var ikke hovedspørsmålet om vedtaket var ugyldig eller ikke, eller om vindturbinene skulle rives eller ikke.
Hovedspørsmålet som Høyesterett skulle ta stilling til var om «skjønnet må nektes fremmet». Enkelt forklart om Høyesterett kunne gå inn i vurderingene rundt utmålingen av den økonomiske erstatningen som ble gitt til reineierne i lagmannsretten.
Høyesterett måtte likevel først ta stilling til om vedtaket var ugyldig eller ikke, for å deretter kunne svare på det som var hovedspørsmålet i saken.Menneskerettighetsbruddet ikke en del av domsslutningen
Da Høyesterett slo fast at vedtaket er ugyldig, ble det gjort som en del av premissene i dommen. Sagt på en annen måte, er formuleringene som slår fast at vedtaket er ugyldig en slags delkonklusjon og ikke en del av selve domsslutningen.
Det er kun slutningen som er rettskraftig. Dette betyr likevel ikke at det Høyesterett skriver om menneskerettighetsbruddet er ubetydelig, også det som står i premissene i dommen har rettsvirkning. Det vil si at det som står det har rettslig kraft og at det har betydning.Det er uenighet om menneskerettighetsbruddet er pågående
De berørte samene og Norges institutt for menneskerettigheter er blant dem som mener menneskerettighetsbruddet er pågående i dag. Regjerningen har ikke villet erkjenne det.
I dommens avsnitt 137 står det at inngrepet vil «..på sikt utgjøre en alvorlig trussel mot næringsvirksomheten og dermed mot kulturutøvelsen.»
Lenger ned i dommen, i avsnitt 151, konkluderer Høyesterett med at vedtaket «...strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen.»
Det er blant annet hvordan disse formuleringene «på sikt» og «strider» tolkes forskjellig som gjør at det er uenighet som bruddet er pågående eller ikke.
Kilde: VG
