Hvor mange hytter er det satt av plass til i Norge?

3,5 ganger så stort areal som i dag

– Svaret er 1479 km2. Det tilsvarer 200.000 fotballbaner, eller fire ganger størrelsen av Mjøsa. Og det er tre og en halv gang arealet til eksisterende tettbygde fritidsbyggområder, opplyser NINA-forsker Trond Simensen hos NINA.

Tallen er basert på gjeldende arealplaner etter Plan- og bygningsloven, men som enda ikke er bygget ut.

Hvor mange hytter kan bygges innenfor området som er satt av til fritidsboliger kommer an på hvor tett det bygges.

I dag er det registrert 445.513 hytter i Norge, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Ifølge NRK har det blitt bygget 13,7 hytter hver dag siden starten av 2000-tallet.

– Med et konservativt anslag kan vi doble antallet vi har i dag, slik at vi får nær en million hytter, forteller Simensen. 

Dette kjennetegner framtidas hytteområder

– Hovedtyngden av tomtereservene for fritidsboliger finner vi i fjellskogen i innlandsstrøk. Innlandet, Viken og Trøndelag topper lista over planlagt utbygd areal.

Rapporten indikerer at det kan være konflikt mellom utbygging av fritidsboliger og flere viktige miljø- og samfunnshensyn.

Forskerne fant at:

• 57 km² ligger over eksisterende skoggrense (4 %). 

• 90 km² ligger i strandsonen (7 %)

• 109 km² ligger i villreinens leveområder  (8 %)

• 131 km² ligger i områder med myr. (10 %)

Grunnlag for debatt om arealbruk

Moderne turisthytter vitner omen ny byggestil i fjellet. Forsker Idun Husabø ved Vestlandsforskning mener framtidas hytter må bygges mindre. Bygges det tettere, slik det gjerne gjøres i moderne hyttefelt, er det plass til langt flere.

– Det er bra for samfunnsdebatten å ha fått disse tallene på bordet. Debatten om arealbruk bør bygge på oppdatert kunnskap, og denne rapporten er et bidrag til det, sier Simensen.

Han anbefaler en «planvask», hvor kommunene går kritisk gjennom planene og tar ut utdaterte planer som ikke lenger er aktuelle, og samtidig vurderer hvor mye utbygging som er ønskelig – og realistisk. 

Terje Holsen: – Lek med tall

Terje Holsen er førsteamanuensis ved Institutt for eiendom og juss på Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.

Han synes ikke tallene i NINA-rapporten er spesielt interessante.

– Jeg er ikke sikker på at det er et markedsgrunnlag for at 555.000 nye familier kommer til å kjøpe fritidsbolig. Hvis det bygges 6000 nye fritidsboliger årlig, vil det også ta bortimot 100 år å fylle det avsatte arealet, sier Holsen.

Han er mer opptatt av å se bakover på hva som faktisk har skjedd hittil.

Siden den nasjonale fortettingspolitikken for byer og tettsteder ble iverksatt som nasjonal arealstrategi (Stortingsmelding nr. 31, 1992-93), har den også preget hvordan hyttebyggingen foregår i fjellkommunene.

–Siden den gang er det bygd cirka 160.000 nye fritidsboliger. Hvis vi regner med at hver fritidsbolig i snitt beslaglegger 2 dekar, har vi bygd ned 320 kvadratkilometer med jomfruelig mark etter at fortetting ble knesatt som prinsipp. Det synes jeg er interessant, sier Holsen.

– En hypotese kan være at i opptakten til fortettingspolitikken var vi veldig opptatt av dyrket jord og ikke fullt så opptatt av biomangfold. Dessuten er jo fritidsboliger sett på som viktig for distriktspolitikken og det trumfer kanskje biomangfoldet, sier han spørrende.

Mens hyttebygging og hyttelivet tidligere var preget av en «tilbake til naturen»-holdning tilknyttet tradisjonelt friluftsliv, er fritidsboligene som er bygget de siste tre tiårene større og med langt høyere standard.

– Vi har på mange måter bare brukt den samme planleggingsmetoden som vi brukte da vi planla bygdebyene på 1960- og 70-tallet, som også ligger til grunn i fritidsboligfelt, sier Holsen.

– Et problem er at man i altfor stor grad masseplanerer og ødelegger naturgrunnlaget, både på den enkelte tomten og for å føre fram kommunalteknisk infrastruktur som vei, vann, avløp og strøm. Det er i realiteten tettbebyggelse på fjellet og i strandsonen, sier Holsen.