Før sommeren, men etter korona-utbruddet, ble det laget store oppslag i nasjonale og lokale medier om en undersøkelse gjennomført av Ipsos på oppdrag av Norsk Friluftsliv:
170.000 nordmenn vil ta turen til Besseggen i Jotunheimen i sommer.
På bakgrunn av undersøkelsen ble det forventet storinnrykk og kø over Besseggen.
Et enkelt regnestykke, der en forutsetter at 170.000 går Besseggen i løpet av de tre sommermånedene, tilsier at det hver dag skulle gå i underkant av 2000 vandrere over Besseggen.
Per uke gjennom hele sommeren skulle det i tilfelle ha vært rundt det dobbelte av trafikken i de to-tre absolutt høysesongsukene i siste halvdel av juli de siste 10–15 åra.
Trafikken over Besseggen er blant annet avhengig av vær- og føreforhold. De siste åra viser registreringer som er foretatt av ferdselstellere, at rundt 60.000 personer går Besseggen i løpet av en sesong.
Det er enkelte år, helt tilbake til 1992, i tillegg gjennomført spørreundersøkelser blant et utvalg av de besøkende.
Disse undersøkelsene viser, blant annet, at rundt 50 prosent av de besøkende har vært internasjonale turister, noe høyere i undersøkelsen i 2019.
I 2020 ble internasjonal turisme stoppet av korona, og dermed ble 30.000 potensielle personer borte over natta.
Skulle norske besøkende erstatte utlendingene, måtte det altså komme minst dobbelt så mange som tidligere år, og nær fem ganger så mange for å komme opp i 170.000.
I dag sitter vi med fasiten – 36.000 personer har så langt gått over Besseggen i løpet av sommeren 2020.
Det vil antakelig si noen flere nordmenn enn vanlig, men det er nok likevel ikke mange som har opplevd store trafikkproblemer i form av køer på turen over Besseggen.
De som har rapportert om trafikkproblemer er heller turisthytter, fjellstuer og andre kommersielle reiselivsbedrifter i influensområdet til Besseggen.
Disse problemene har ikke vært knyttet til for mye trafikk, men til at bestillinger ble kansellert etter at undersøkelsen ble publisert.
Historien belyser flere problemstillinger:
• 170.000 er grunnlag for et «godt oppslag» – et tall stort nok til å skaffe publisitet til en organisasjon og gode overskrifter i media. Men er størrelsesorden rimelig?
• Hva har folk svart på? Norsk Friluftsliv har bestilt svar på spørsmålet «Er det sannsynlig at du kommer til å besøke noen av disse reisemålene i sommer?» Hvilke svaralternativer folk har fått vet vi ikke, men tolkningen av resultatet vil så klart være avhengig av svaralternativene.
• Å spå om fremtiden? Undersøkelsen er gjennomført i perioden mellom 20. og 26. april, som en del av en større undersøkelse om flere temaer. Mye var usikkert omkring reiser og koronatiltak, og det er «vanskelig å spå, særlig om fremtiden» (fritt etter Piet Hein).
• Så lenge man ikke spør alle, er resultatet alltid mer eller mindre usikkert, denne gangen er 544 personer spurt. Ut fra vanlig slingringsmonn i slike undersøkelser, kunne det like gjerne ha vært 80.000 som 250.000 personer som i april kunne tenke seg å besøke Besseggen denne sommeren.
I tillegg sier statistisk metode at i ett av 20 tilfeller vil også dét tallet være feil.
Man vet derfor aldri om undersøkelsen representerer én av de 19, som omfatter det «riktige» tallet – eller det tjuende tilfellet, som gir helt feil resultat.
Det er derfor alltid nødvendig å vurdere rimeligheten i resultatet.
Nyheten ble gjengitt i mange medier uten refleksjoner.
Er det sannsynlig at antall nordmenn vil øke fra 30.000 til 170.000? Neppe!
Men det gir et godt oppslag, og har kanskje også ført til at en del potensielle besøkende har valgt et annet reisemål for å unngå stort smittepress. For reiselivsbedriftene er det uheldig.
Dette er ikke det første eksemplet på ukritisk spredning av «nyheter», og sikkert ikke det siste.
Heller ikke på uvøren bruk av utvalgsundersøkelser.
Her må imidlertid både oppdragsgiver, utførende byrå og media alle ha plassert seg godt inne i blindsonen.
Birgitta Ericsson er reiselivsforsker ved Østlandsforskning.
