Rauhelleren: – Livsverk vil bli ruinert

I planen foreslås det å legge ned fire DNT-hytter, legge ned stier og en del restriksjoner på åpning av hytter og generell ferdsel. DNT mener forslaget får så omfattende ringvirkninger at en i praksis stenger vidda for alle som ikke har egen hytte. 

Dømt til å legge ned

Med nedlegging av stier rundt Litlos og Sandhaug-området, er det den DNT-hytta Besso som blir hardest rammet. 

Det er også foreslått begrensninger på bruk av en vei fra Eidfjord og opp til Hjølmodalen, en viktig inngangsport for besøket opp til den private turistytta Hedlo i Veigdalen. Hedlo fyller 100 år i 2023. 

Hans Olav Lægreid på Rauhelleren Turisthytte (DNT) mener dette langt på vei betyr nedleggelse for flere av de betjente overnattingshyttene på Hardangervidda.

– Det er en så brutal konklusjon at de fleste vil gi opp å tilby overnatting i fjellet. Det er en enkel oppfatning at vi tenker bare på økonomi. Men ingen, heller ikke vi, har mulighet å drive økonomisk uforsvarlig. Da er alternativet å stenge. Det er ingen av oss som har slike marginer at vi tåler en permanent reduksjon. Vi opplever det som uredelig av det offentlige å ikke si at nå får de legge ned, men heller innføre et regime som gjør det ulevelig, sier Lægreid. 

I et notat til Statsforvalterens prosjektgruppe signerer han sammen med hytteringen som består av 13 hytter.

Han reagerer på at de som driver hyttene i området ikke har blitt bedre involvert i forkant.

– Man kan godt si at det er rett å stenge noen veier, men samfunnet kan ikke uten videre påføre den belastningen det er for enkeltpersoner som får sine livsverk og bedrifter ruinert. Det blir veldig inngripende og det har ikke blitt diskutert med de som blir berørt. Det er en så brutal konklusjon at de fleste vil gi opp å tilby overnatting i fjellet, sier han. 

Stiller spørsmål ved ferdselstall

Lægreid stiller seg også undrende til at hyttene og trafikken mellom dem utgjør et stort problem for villreinen.

– Tiltakspakkene er basert på et kunnskapsgrunnlag som begrenser seg til ferdselsregistreringer og GPS-merking av reinsdyr. Ferdselsregistreringene viser ingen sammenheng med besøk på turisthytter. Ingen av turisthyttene kan vise til den samme trafikken. Dermed må økningen i ferdsel knytte seg til uorganisert ferdsel. Det at turisthytter og stinettet, med den kanaliserende effekten disse har kan være hovedproblemet, har jeg vanskeligheter med å forstå, sier Lægreid.

Besøket på turisthyttene på Hardangervidda gikk ned fra 2019-2020 som følge av korona-pandemien. Samtidig var vidda åpen for alle som ville på tur med telt og ski eller til fots.

Overnattingstallene er, ifølge Lægreid, ikke tilbake til samme nivå som i 2018 og 2019. Men trafikken de siste årene spiller uansett ingen stor rolle i denne sammenhengen.  

– Om det var slik at det var konflikter mellom folk og dyr som møtepunkt i stinettet, hadde vi hatt et helt annet grunnlag å innrette oss etter. Slik det er nå, er det sjelden kontakt mellom reinsdyr og folk. Vinterbeiting kan skje ved Rauhelleren i mars. I april har de trukket vestover, sier Lægreid. 

HYTTELIV: Hardangervidda har 26 hytter i hyttenettet. Foto: Jørgen Braastad

INNE PÅ VIDDA: Hardangervidda er Europast høyestliggende fjellplatå. Foto: Jørgen Braastad/VG

Bestandsmålet på stammen på Hardangervidda har visjonært vært 10-000-12000 dyr.

Men så mange villrein er ikke forsvarlig før man samtidig er sikker på at den er helt CWD-fri (skrantesjuke).

– Sommerstid, da jeg var guttunge, hadde vi dyr i Rauheller-nutene hele sommeren, men det var en helt annen situasjon, med 20.000-30.000 rein og en helt annen spredning. Nå er det noen få tusen dyr. Sjelden vi ser dyr før det går mot jakttid og da sprer de seg på en annen måte. Det er mer her som må tåle å bli undersøkt, slik at vi kan få en helhetlig oversikt.

– Hva tenker du på da?

– Vi savner klimaendringer som forklaringsmodell, effekten av moderne jaktformer, beiting med hensyn til overføring av smitte og fortrengelse, uorganisert ferdsel. Vi vil ikke peke på noen, men Statsforvalteren må snu flere steiner for å få mer handlekraftige tiltak. Nå virker det som at det er ensidig basert på at det handler om ferdsel på turisthytter. Det kan vi ikke tro er riktig, sier Lægreid.