Det er ikke alltid like lett å finne avsidesliggende teltplasser med flatt, nyklipt gress og rent vann. Noen ganger er det rett og slett greit å jekke litt ned på kravene. Men hvor mye kan du egentlig tillate deg før freidigheten går på lovverket løs?

Plasseringen av leiren

Annonse

– Når vi skal slå opp teltet er det tre ting vi skal tenke på, sier Markus Wegges turkamerat, friluftsekspert Isak Bang.

– Det er avstand fra andre hus eller bebyggelse, hvordan bakken ser ut og hvor lenge vi skal telte. 

Avstanden fra bebyggelsen må være minst 150 meter, eller så lang at man ikke forstyrrer andre. Man kan telte to netter på samme sted før man bør flytte campen. 

Innmark defineres som områder der mennesker har gjort noe med grunnen, laget til noe. Der skal man ikke sette opp telt. I utmark og villmark, hvor det er skog og ubebygget, går det stort sett greit.

Tenk over hvor du setter opp bålet

Det finnes også regler for hvor og når man kan fyre opp et bål. Er man på en leirplass hvor det allerede finnes en etablert bålplass, bør man alltid bruke den. Da unngår man at en gressplen eller eng ødelegges av 40 forskjellige bålplasser i løpet av én sommer. 

Om det ikke finnes en etablert bålplass, finnes det forskjellige metoder for å lage bål uten at det setter merker i naturen. Et tips er å bygge bålet oppå et underlag som ikke brenner. Finn for eksempel mange flate steiner, og sett den sammen til et stødig og tett underlag som du deretter kan bygge bålet oppå. Asken etter bålet kan du begrave eller skjule, og steinene kan du fint legge tilbake. 

Du har ikke nødvendigvis lov til å felle trær for å skaffe deg ved til bålet, men du har lov til å plukke tørre kvister og greiner. På samme måte som du også har lov til å sanke bær og sopp til egen bruk. 

En enkel huskeregel kan være:

– Du bør tenke på nestemann. Du vil ikke gjøre det stygt etter deg. Du vil ikke knekke friske trær, du vil ikke røske med deg alt som er av blåbær- eller tyttebærlyng. Men høst, og nyt, sier Markus. 

Det kan være praktisk å brenne noe søppel på turen, for å slippe å bære det med seg. Men det bør da forbeholdes papir og matavfall. 

– Jeg synes ikke det er greit å brenne plast. Det stinker der og da, du vet at det avgir miljøkjipe gasser, og det er veldig enkelt å ha i en pose og ta med hjem. Det veier jo ingenting, sier Markus, og legger til at sporløs ferdsel burde være å etterlate stedet bedre en du fant det. 

Se alle episodene av serien På naturens premisser her.

PÅ NATURENS PREMISSER

Navnet Wegge ble først kjent da Inge Wegge og Jørn Nyseth Ranum fant seg en strand i Lofoten hvor de overlevde på utgått mat og bygget hus av drivved og søppel. Nordfor sola-prosjektet ble til en film som høstet en rekke internasjonale priser. Senere fikk brødrene Inge, Markus og Håkon oppmerksomhet for filmen Bjørnøya, hvor de også hadde som mål å leve mest mulig av naturen. Her deler de kunnskapen de har tilegnet seg om bærekraftig friluftsliv.