FJELLSKI-DRØMMEN: Fra en dag med strålende skiforhold på Hardangervidda. Foto: Jørgen Braastad
Mange forbinder fjellski med noe som hører fjell, vidde og polområdene til. Men det er fullt mulig å få flotte fjellskiopplevelser uten å reise langt for dem.
De fleste som bor i Norge har tilgang skogområder, åsrygger og lier som er opppnåelig med fjellski. Fjellskiutstyret kan gi mer glede i slakere fjellterreng. Menge vil si at fjellskiene er nærmere den opprinnelige bruken av ski, nemlig å ta seg fram i upreparert snø.
De er ikke uegnet i skiløypene, heller. Når skispor blir isete og krevende, begynner mange å ploge og det blir krevende for de som kommer etter. Kanskje ville mange hatt mer skiglede med bredere ski, også i marka?
Hvilke fjellski bør jeg velge?
Fjellski finnes med ulike spissegenskaper.
• De smaleste fjellskiene har 44-50 mm midtbredde og stålkanter som gjør dem stødigere enn klassiske langrennsski.
• Fjellski med 50-60 mm midtbredde gir mer bæreevne for ferdsel i urørt snø. Det varierer litt hvor retningsstabile og svingvillige de er.
• Ofte selges fjellskipakker som kampanje i sportsbutikkene.
Vet du hvor du er og hvor du skal? En fin skitur starter gjerne med litt planlegging. Det kunne lese og forstå kart er avgjørende. I Norge er vi heldige med gode og nøyaktige turkart. Størrelsesforholdet 1:50000 er mest brukt. Fordelen med papirkart er at det ikke trengs å lades, og at de fungerer i områder med dårlig mobildekning.
En egen tur-GPS er det sikreste, ettersom klokka eller mobilen kan gå tom for strøm. GPS-en vil fortelle deg hvor du er og du plotte inn ruta du har planlagt å gå. Du kan legge inn ruta slik at du kan følge den tilbake til utgangspunktet.
Om du ikke sverger til Strava eller Pokémon-jakt, finnes det mange andre apper som er nyttige på tur, og som kan få deg ut.
Tempo
Start rolig, og gjerne roligere enn du du må. Målet er å bruke så lite energi som mulig. Går du deg altfor svett på skiturer blir du i neste omgang fort våt og kald. Et jevnt tempo er mer effektivt enn rykk og napp.
Er dere flere på tur på tur sammen, er det lurt å la de som er i dårligst form få bestemme farten. Hvis ikke kan du risikere at de sprekeste må vente og bli kalde, mens de tregeste blir unødvendig slitne.
På organiserte turer er det ikke uvanlig med en fast rytme hvor man for eksempel går i 45 minutter og har pause i 15 minutter.
Hvem tror jeg at jeg er? Har Truls Svendsen liksom blitt en fyr som skal ut på ekspedisjon?
Innover
Et spor som legges i slakt og jevn terreng gir både det mest behagelige tempoet. Det er også en del av sikkerheten i å ikke brenne av alle krefter med en gang.
Slakt terreng gjør det enklere å holde likt tempo om dere er flere på tur. Øv på å finne den naturlige linjen og følg gjerne med på kartet.
Skal du krysse vann, må du vite at isen og snøen bærer deg over. Ferdsel over bre krever spesialkunnskap, og det arrangeres både kurs og organiserte føringsturer.
Turistforeningen (DNT) og lokale løypelag skilter og merker fjelløyper med kvister og stikker, vinterstid, som øker sikkerheten.
FJELLØYPE: Noe å sikte etter. Foto: Gunhild Aa. Soldal
Oppover
Nyere fjellski kommer ofte med kortfell-feste, som fungerer bra på turer der hvor snøen kan veksle mellom tørr og fin, grov og våt eller knallhard i løpet av en dag. Gode feller gir trygt feste oppover og ok glid framover.
Har det festet seg snø eller is i fellen, skraper du det effektivt av mot stålkanten. Det kan være en god investering å ha med fellespray eller fellevoks i sekken.
Går du bratt oppover en fjellside i upreparert snø, kan det være vel så effektivt å legge sporet i sikk-sakk framfor å ty til fiskebeinsteknikken som i langrenn.
Nedover
Skiføret kan være temmelig karakterbyggende i vinterfjellet. Mange synes at nedkjøringene med fjellski er mer krevende enn oppover. Er skiene vanskelig å få kontroll på, kan skyldes at skiskoene er for myke i forhold til skiene. Men, det er mulig å få glede av nedfarten på en måte som ville vært helt umulig med truger.
Har du sekk på ryggen, pass på at vekten er noenlunde jevnt fordelt. Hev blikket og vit hvor du skal.
For nybegynnere vil skrensende svinger være det enkleste. På skareføre og i hellende terreng er det avlastende å kunne skli kontrollert sidelengs.
Visste du at ploging er forløperen til telemarkssvingen? Behersker du den teknikken, har du flere soul mates enn du tror. Du er fortsatt blant de få, noen vil til og med si unik.
Lange, slake svinger nedover er mindre belastende enn å ploge.
GODE FORHOLD: Vinterfjellet kan gi karakterbyggende skiføre. Men også spandere de fineste sorter snø. Rune Mundhjeld har funnet flyten. Foto: Gunhild Soldal
Sikkerhet
På fjellet skifter været fort, det kan skje i løpet av minutter. Det å tilpasse seg og evnen til å være fleksibel i forhold til plan A kan være avgjørende. Følg med på været underveis, framfor å stole blindt på værvarselet fra i går.
I dårlig sikt og tett tåke bør dere ikke holde større avstand enn at dere kan se og høre hverandre. Vær klar over risikoen med å gå på skavler.
Sikkerhetskulturen er sterk i Norge. På turisthyttene i fjellet er det god skikk i å melde fra før du kommer, og til hvilken tid.
En vindsekk, sovepose, hodelykt, liggeunderlag og spade som gjør det mulig å grave en snøhule eller kantgrop kan være livreddende utstyr, også om noen skader seg.
Førstehjelpsutstyr er obligatorisk i sekken. Du har vel lastet ned 113-appen?
Hold varmen
Ingen liker å fryse. Et godt råd likevel er å ikke starte med altfor mye klær, fordi du uansett snart vil gå deg varm. Blir du for varm, blir du fort svett og i neste omgang kald når du stopper.
Gjør for vane å ta på deg varme klær i pausen og ta dem av når du begynner å gå igjen. En romslig dunjakke eller anorakk med lang rygg er kjærkomment på kalde og vindfulle dager.
Et annet viktig prinsipp er å gi tær og fingre god plass. Unngå for trange skisko eller for trange votter. Tilpassede såler kan være en god investering sammenlignet med den masseproduserte varianten som følger med skoene.
Det kan være lite fristende å tisse når det er kaldt og blåser, men det er viktig å få det ut. Kroppen sløser med energi når du holder deg. Prøv å unnagjøre tissepausene samtidig, så er det litt lettere å holde den samme rytmen.
Tissetrakt kan være kjekt på tur når vind og minusgrader herjer på utsiden av teltet. Vi har testet de mest populære traktene for aktive turjenter.
Teknisk stopp
Både i fuktig vær og i strålende sol er det en utfordring å holde seg tørr, når man samtidig er i aktivitet. Varme klær og sola kan få deg til å svette.
Du kjenner kroppen din best. Noen ganger må du justere farten ned, for å unngå at du svetter eller å ta av deg et lag.
Har du et ekstra skift med ullundertøy i sekken, kan du skifte til tørt når du kommer fram til hytta eller leiren, og la det andre tørke i sola, i vinden eller soveposen.
Vind endrer isolasjonsevnen til klærne på flere forskjellige måter.
Nok mat og drikke
Drøye skiturer tærer kroppen. En god frokost og en (stor nok) matpakke eller to er et godt utgangspunkt for at du ikke skal gå tom for krefter. Ta gjerne også med energibar, sjokolade eller nøtter som gir rask energi, og sørg for å ha det lett tilgjengelig.
Kroppen bruker mye energi på tur, og det er lurt å spise før du kjenner at magen skriker etter påfyll.
Termos med varm drikke øker både komfort og i noen tilfeller sikkerhet på turen.
Medbrakt vann er langt mer effektivt på dagstur enn å belage seg på enn å smelte snø underveis – selv om sistnevnte fort blir en selvfølge på vinterturer med telt.
Beskytt huden
Ikke glem å smøre deg med solkrem før tur, og ta med tuben for sikkerhets skyld. Selv i overskyet vær eller tåke vil uv-strålene trenge gjennom huden, i tillegg til at de reflekteres fra snøen. I høgfjellet kan du trygt godt gå for solfaktor 50, men noe er bedre enn ingenting.
På et webinar med både solkremprodusenter og hudleger tilstede, lærte vi at at to jevne lag med solkrem er bedre enn et tynt, og at vi ikke må glemme ører og annen bar hud. Utsatte steder er langs hårfestet og under nesa. Lepper er også utsatt i sol og vind.
Barn fint kan bruke solkrem uten at det står barn eller kids på tuben.
Brebriller beskytter ekstra godt mot de skadelige UV-strålene, og egner seg til ski- og høyfjellsprosjekter. Vi har testet åtte ulike modeller, som er aktuelle for lengre og lysere dager til fjells.
Gnagsår
Gnagsår kan ødelegge en ellers fin tur. Merker du at det begynner å gnage, må du stoppe med en gang før det blir et større problem.
Skisko som du er vant med er en god forsikring. Ta deg tid til å gå dem litt inn slik at du venner deg til hvordan de fungerer.
Gode skisokker som sitter tett rundt foten er avgjørende, unngå klumpete, slappe sokker.
Sportsteip er effektivt mot problemområder. Det finnes også gnagsårsokker som fås kjøpt på apoteket, om du er eksponert for blemmer på hælene.
Har det allerede gått hull eller oppstått en blemme, kan Compeed eller et annet gnagsårplaster være løsningen. Det lindrer smerte. Sett gjerne en sportstape over gnagsårplasteret for å holde det på plass.
Gnagsår, solbrent, vridd ankel, eller symptomer på frostskader. Vet du hva du må vite når uhellet først er ute? Førstehjelp på tur-forfatterne Lena Fauske og Øyvind Bruland deler sine aller viktigste råd for deg som skal til på tur til fjells.
Kunsten å snu
Du har sikkert hørt fjellvettregelen som sier at det ikke er noen skam å snu. Det er mye sant i det for plutselig kan det være for sent.
Før du snur, bør du vite hvor du kom fra – for fram og tilbake er ikke like langt. Det er dobbelt så langt.
Lange skiturer i vinterfjellet kan være et eventyr, men det kan også bli en krevede utfordring hvor man får bruk for uant kunnskap. Vi har samlet noen gode råd hvis uværet kommer brått.
Utenfor dekning?
Vi anbefaler likevel å ta telefonen med. Selv om du ikke alltid har dekning, er den en del av sikkerhetsutstyret.
Batteriet sluker strøm når det er kaldt, så ha mobilen avslått eller i flymodus om du trenger å spare strøm. Du har vel lastet ned 113-appen?
Fjell-etikk
Skispor snør igjen eller smelter vekk. Andre spor skal det ikke være igjen etter skiturene dine.
Det er en selvfølge at du ikke kaster avfall, inkludert appelsinskall eller annet avfall som det tar århundrer for naturen å bryte ned.
KONTRAST: På vårparten, når snøen forsvinner i lavlandet, kan det være fantastiske skiforhold lengre opp. Her i retning Skaget i Øystre Slidre. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Selv om du går i fred i fjellet, er du aldri helt alene. Kanskje ser du spor etter hare, rev eller gaupe i snøen? Et hundespannfølge langt der borte, eller en røyskatt som piler lett over skaren?
På vårparten er det kalvingstid for villrein og da er simla ekstra vár. Hun kan kaste kalven (abortere) eller forlate den. Ferdes du i et villreinområde, hold avstand for å ikke stresse eller skremme dyr.
Det er total whiteout. Vinden fyker sidelengs, og det går svært sakte fremover. Ansiktet er helt dekt av goggles, balaclava og hals. Hardangervidda gir seg ikke. Denne fjellskituren går fra Songa til Songa.
Vi har samlet ti turforslag til noen av de aller mest ikoniske turene du kan gjøre med fjellski i Norge, enten du har en dag, en helg er flere uker til rådighet.
Det er meldt shortsver i storbyen. Her, på 1000 moh, ligg snøen og glitrar.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
