Varsom: – Mange vil lære mer 

– Vi vil ikke skremme vekk dem som likevel ikke skal gå i bratt terreng. Samtidig vil vi advare når det er skredfare. Begge deler er relevant uansett hvilke bindinger eller bredde på skiene du har, sier Bache Stranden. 

Verdt å vie oppmerksomhet

Selv om det er få skredhendelser med fjellski involvert, opplever skredvarslingstjenesten Varsom at mange er opptatt av å få mer kunnskap om skred og ferdsel i vinterfjellet.

Mange ulykker har skjedd i områder utenfor skisentre.

Vinteren 2022/23 ble det registrert 74 skredhendelser i Norge, noe som er færre enn de tre foregående årene.

Det har nå vært tre vintre uten at noen har omkommet på grunn av skavler eller snøskuterkjøring, som også har vært en del av ulykkestatististikken. 

– Det har også skjedd skredulykker med personer som har gått på fottur og jakt. Det er de samme rådene som gjelder uansett hvilke ski, erfaring og snøkjennskap du har fra før: Det må være 30 grader eller brattere for at snøskred skal løsne. Slikt terreng kan også fjellskiløpere rote seg inn i, sier hun.

Bruk bratthetskartet  

Hennes råd nummer en om man er usikker, er å ta en titt på kartet og vite hvor du er i forhold til terrenget rundt deg.

I tillegg trekker hun fram en annen nøkkel til suksess, nemlig å bruke bratthetskartet som en del av turplanleggingen.  

– Du kan laste ned bratthetskart offline i Varsom-appen, slik at når du skal på på fjellskitur i Lierne, har du forberedt deg og kan navigere utenom skredterreng, sier Bache Stranden. 

Bratthetskartet kan også brukes opp mot et analog kart i turplanleggingen. En ekstra sikkerhet på turer der flatt batteri på mobilen kan bli en utfordring. 

– Kanskje kan du skravere områder på kartet som du bør holde deg unna. Du kan miste sikten og det å navigere i tett tåke gjør det utfordrende. Det å vite hva slags terreng du har rundt deg, gjerne også dele observasjoner når du er ute via Regobs vil også være et hjelpemiddel for andre som ferdes i fjellet, legger hun til.  

Skavler og sprekker i skavler er også et uromoment som fjellskiløpere kan rote seg borti.

Skavlbrudd unngår du ved å ikke bevege deg oppå eller rett under dem. Selv om det er spor etter andre ute på skavlen betyr ikke det at det er trygt. 

– Vi vet fra toppturmiljøet at heftigere utstyr fører til mer ferdsel i bratte fjell. Det skulle talt for at de med fjellski heller søker mot mindre bratt terreng for å få samme opplevelsen. At man klarer seg med mindre bratt terreng og får fine nedkjøringer med fjellskiutstyr, sier Bache Stranden.  

Den norske metoden

Øyvind Salvesen er tindevegleder og universitetslektor i friluftsliv ved Universitetet i Stavanger. Han er også skredobservatør i Sirdalsheiene, hvor det er mindre alpint og aller mest fjellskiterreng.

Han understreker det grunnleggende i nordisk skiferd, som er sentrale kurs i både tindevegleder- og skiveglederutdanningen.

– Den norske metoden har tradisjonelt vært å unngå skredterreng ved ferdsel på fjellski, det å fysisk holde seg unna bratt terreng og utløpssoner, sier han.

Skredsøker, spade og søkestang anses som obligatorisk utstyr i topptursekken. 

– Det er ikke vanlig å utstyre seg med sender/mottaker i nordisk skiferd, fordi det ikke er forventet at man skal ferdes i skredutsatt terreng. Spade er alltid med. Det samme er søkestang, men da gjerne med den hensikt å sjekke snødybde for å grave snøhuler mer enn til skredredning, forteller Salvesen.

Les også

Derfor går han alene i fjellet

– Vi må snakke om feilene også, sier Aadne Olsrud. Han synes han lærer mye av å gå alene i fjellet.

Han tviler på at kompetanse og fjellkunnskap er årsaken til at fjellskifolk sjeldnere havner i skredsituasjoner.

Han har mer inntrykk av at folk ikke nødvendigvis går så utsatte turer, og at slike skiturer gjerne foregår i klarvær med marginene på riktig side.   

– Jeg tror hovedårsaken er rent praktisk, at du ikke klarer å ferdes like bratt med fjellski. Det er et risikoreduserende element i seg selv, sier Salvesen. 

Han legger til et ytterligere moment som mange bør være obs på i vinterfjellet, nemlig fjernutløsing av skred når det er vedvarende svake lag i snødekket.

– Flere hundre meter til opp mot kilometeren er nok ingen overdrivelse. I praksis betyr dette at man kan fjernutløse skred fra helt flatt terreng i en dalbunn. Mitt råd er derfor å bruke bratthet- og utløpssonekartet i Varsom appen-særlig aktivt ved denne type forhold, sier Salvesen.  

Les også

De beste fjellskiene for norsk terreng

Guide til valg av fjellski, feller og bindinger. Test av 50 par fjellski fra Åsnes, Fischer, Madshus, Rønning, Rossignol og flere.