Hva er best av rando og fjellski?

Er randoutstyret like bra som fjellskiene? Narve og Martin dro på en skikkelig langtur med hvert sitt utstyr, for å se hva som fungerte best.

Sist oppdatert: 3. mars 2020 kl 20.00
rando eller fjellski hva er best
HVERT SITT VALG: Martin Letzter og Narve Stubbråten Johansen krysset Svalbard med hvert sitt valg av utstyr.
Lesetid: 4 minutter

Hva er egentlig best; randoutstyr eller friluftsutstyr?

Og bruker de egentlig det samme utstyret?

Martin Letzter og Narve Stubbråten Johansen krysset Svalbard på ski, og de to har tilbakelagt 700 kilometer på hvert sitt utstyr og med temperaturer på under 20 minusgrader.

Her er utstyret de gikk med, og nederst i artikkelen får du konklusjonen på hva de mener er fordelen og ulempene med sin type utstyr. 

Svalbard-29312
Svalbard-29312
Skjermbilde-2016-03-24-kl.-12.19.49
Skjermbilde-2016-03-24-kl.-12.19.49

ALPINISTEN: Martin Letzter gikk for rando-utstyr.

Utstyr:

Ski: Dynafit PDG 160 cm (95-65-80), vekt 1550 g
Binding: Dynafit Speed Turn, vekt 370 g
Sko: Dynafit TLT5 Performance, vekt 1050 g
Pulk: Fjellpulken Xplorer 188 (188 cm) med stivt ekspedisjonsdrag, vekt 9000 g
Skalklær: Gore Tex Pro Shell (3 lags) fra Arctery´x og Dynafit
Matlaging: Primus Omnifuel & Primus Powergas (~125 g per person per dag)
Telt: The North Face VE25, selvstående kuppeltelt, vekt 5300 g

Styrker:

Ski/binding/sko/skallklær:
+ Lav vekt
+ Robust design (ingen behov for reservedeler)
+ God kontroll i utforkjøring, også med tung pulk
+ Overlegne toppturmuligheter
+ Kompatibelt med stegjern
+ Gore-Tex-materialets allroundegenskaper og lette vekt

Pulk, kokeutstyr og telt:
+ Enkelt og raskt å pakke
+ Direkte tilgang til utstyret
+ Mulighet til å transportere telt med teltstengene i, for rasker opp og nedsetting 
+ God kurstabilitet på skrå
+ Enkel å kontrollere i utforkjøringer
+ Fungerer også i storm
+ Ren og rask tenning av kokeutstyr, ikke behov for pumping og forvarming med gass 

Svakheter:

Ski/binding/sko/skallklær:
- Dårligere bæreegenskaper i nysnø
- Stivere sko med dårligere komfort på lengre turer, du trenger ekstra camp-sko (
- Svakere varmeisolering enn tilsvarende ekspedisjonssko i lær 
- Gore-Tex-materialets tetthet ved høy intensitet gir fuktige mellomlag og kondens på innsiden av skallet

Pulk, kokeutstyr og telt:
- Vekt
- Større motstand i løssnøforhold (1 tung pulk vs. 2 lette «pariserbrett»)
- Minimal absid for snøsmelting & matlaging
- Mer komplekst oppsetting av kuppeltelt
- Gasspatron burde oppbevares varmt  om det blir kaldere enn minus 20 grader.

Skjermbilde-2016-03-24-kl.-12.20.03
Skjermbilde-2016-03-24-kl.-12.20.03

FRILUFTSMANNEN: Narve Stubbråten Johansen sverger til fjellski med BC-binding. 

Utstyr:

Ski: Åsnes Nansen 200 cm (76-56-66), vekt 2200 g
Binding: Rottefella BC Manual, vekt 475 g
Sko: Alfa Kikut, vekt 820 g
Pulk: 2 x Paris Expedition Sled (150 cm) med repdrag, vekt 2000 g/stk, pluss pakksekker, spenn- og dragtau
Skallklær: Bomullsanorakk og bukse fra Klättermusen
Matlaging: Primus Omnifuel & Whitegas (~1.5 dl per person per dag)
Telt: Helsport Isfjell 3 Camp, tunneltelt, vekt 4300 g

Styrker:

Ski/binding/sko/skallklær:
+ Mulighet for å tilpasse gli og feste ved smøring
+ Bærer bra i løssnø
+ Varme sko
+ Komfort og funksjonalitet i campen
+ Bommullens overlegne pusteegenskaper ved hardt arbeid i kaldt klima

Pulk, kokeutstyr og telt:
+ Pris
+ Lav vekt
+ Bærer i løssnø (2 lette pulker vs 1 tung)
+ Fleksibilitet, kan legges sammen som èn pulk når oppakningen minsker
+ Mjukere og jevnere gange med repdrag
+ Enkel og rask oppsetting av tunneltelt

Svakheter:

Ski/binding/sko/skallklær:
- Utforkjøring
- Dårligere forutsettninger for tekniske toppturer
- Noe mindre robust design
- Skallklærnes dårligere vannavstøtende funksjon i uvær  

Pulk, kokeutstyr og telt:
- Mer utfordrende ved utforkjøring
- Svak kursstabilitet på skrå
- Mer innviklet å pakke og sikre med rep
- Behov for levegg ved dårlig vær
-Høyere risiko for lekkasje og tilgrising med flytende brensel

 

Konklusjonen  

For lange og kalde «platå»-turer gir fortsatt den tradisjonelle turutrustningen den beste komforten.

Men med de siste årenes sterke utvikling av randonne-utstyr, er til og med flere av de moderne plaststøvlene fleksible, lette og ledige nok for å anvendes til å gå langt og hardt.

Spesielt om du har ambisjoner om å kombinere turen med et klatre- og toppturer.

Begge utstyrsvalgene er fullgode alternativer, mener forsøkspersonene. 

Både Martin og Narve hevder fortsatt med overbevisning at akkurat deres utstyrsvalg er best.

Publisert 3. mars 2020 kl 20.00
Sist oppdatert 3. mars 2020 kl 20.00

Relaterte artikler

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen