KAST skal gjør det enklere å planlegge skitur ut fra terreng, turfølge, skredfare og værforhold.
Forkortelsen står for klassifisering av skred-terreng, og er en norsk variant av det kanadiske og internasjonale systemet ATES (avalanche terrain exposure scale), og som er under kontinuerlig utvikling.
Tilpasset norske fjell
Norge har bidratt med tilbakemeldinger til den nye versjonen som ble lansert på ISSW (International Snow Science Workshop) høsten 2023, med snøskredforsker Håvard Toft i spissen.
– Skog har i alle år vært en faktor som er tilpasset kanadisk klima. I Canada går skoggrensa opp til ca. 2700 meter, mens i Norge kan du mange steder starte ut fra 1000-1500 meter og gå rett ut i åpent terreng. Her kan vi ha enkelt toppturterreng over skoggrensen. Nå vurderes bratthet og skogtetthet opp mot hverandre. Enkelt terreng kan nå være både ikke-skogdekt og slakt bratt, eller ha relativt tett skog og være ganske bratt, forklarer Toft, som jobber i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Mange klassiske toppturfjell i Norge tilhører klasse 2 – utfordrende. Mange fjell har naturligvis flere rutevalg, slik at et fjell kan ha ruter med ulike KAST-klasser.
KAST 0 - ikke skredterreng
Terreng som normalt ikke har snøskredterreng. Landskapet er flatt eller slakt og kan ha små hellinger og bakker, men innebærer normalt ikke snøskredfare. Slikt terreng egner seg for overnatting, fjellskiturer og skuterløyper.
Her kan det være andre momenter å være oppmerksom på, som islagte vann.
KAST 1 - enkelt
For det meste slakt og oversiktlig terreng. Det kan være utløpsområder og mulige terrengfeller, men løsneområder kan unngås. Basert på terrenget vil det være stort spillerom med hensyn til rutevalg.
Slikt type terreng kan gi fin skikjøring og være et fornuftig valg om det er høy faregrad eller man har lite kunnskap om å vurdere snødekket.
Klasse 1 terreng egner seg som regel ikke for veldig store grupper (mer enn 10 personer).
KAST 2 – utfordrende
I dette området er det utfordrende terreng hvor du eksponeres for løsneområder, utløpssoner og såkalte terrengfeller. Her bør du kunne gjøre vurderinger av rutevalg underveis, med tanke på skredproblemer, vurdere snødekket og ha gode orienteringsferdigheter. Det er muligheter for flere rutevalg, slik at eksponering for skredeterreng reduseres. Ifølge Varsom egner ikke klasse 2 seg for store grupper (flere enn 6 personer).
KAST 3 – komplekst
Her er vi over i bratt terreng som kan være uoversiktlig og eksponert. Typiske alpine topper. Her er det flere fjellsider og skredbaner som er utsatt for flere løsneområder, og selv små skred kan bli fatale. Det kan være få rutevalg og lang eksponeringstid i skredterreng.
Her kreves det kontinuerlig vurdering av snødekket, og turer i slikt terreng anbefales kun på dager med stabile forhold.
Som nevnt, så kan et fjell kan ha flere ruter med ulike graderinger. Klasse 3-terreng egner seg for små grupper (maks 4 personer).
KAST 4 – ekstremt
Bratt terreng med klipper, rygger, renner, bresprekker eller terreng som er kontinuerlig utsatt for farer.
I klasse 4-terreng er det umulig å unngå eller redusere eksponering for skredterreng, og ferdsel forutsetter kontinuerlig vurdering av snødekket. Ferdsel anbefales kun på dager med veldig stabile forhold, og for små grupper.
Dette er Varsom
Varsom er en tjeneste levert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt.
Tjenesten leverer digitale rapporter som beskriver værrelaterte hendelser, som for eksempel skred, isvarsler, flom og andre naturfarer i Norge.
NVE har ansvar for den nasjonale kartleggingen av skredområder.
