Smelting av snø er en egen oppgave på vintertur, og det er fullt mulig å optimalisere en slik operasjon. Det første handler om å skåne kokeapparatet for vind.
Ingenting påvirker tidsbruk for vannkoking og snøsmelting mer enn vind. Vindpåvirkningen varierer med ulike brennere og vil bli mindre om du bruker vindskjerm.
Men selv med god skjerm øker koketiden og drivstofforbruket fort 20 prosent selv i lett vind. Flammen og varmen blåses rett og slett bort fra gryta. Varmetapet fra det etter hvert stadig varmere vannet til omgivelsene øker også.
Uten skjerming av vind kan du oppleve at vannet i gryta aldri koker når det blåser. Det er derfor svært viktig å unngå vind om du vil spare drivstoff.
Det beste stedet for snøsmelting og koking er i teltet, men sørg for god lufting om du skal smelte snø innendørs, da det alltid vil være en risiko for farlige utslipp av kullos.
Kjele og brenner som matcher
Du kan tape mye tid og drivstoff på galt valg av kjeler eller uheldige kombinasjoner av kjele og brenner. Smale kjeler kombinert med brennere som sprer flammen mye gir lang koketid og høyt drivstofforbruk.
For samme brenner kan brennstofforbruket øke med 50 prosent når du skifter fra bred til smal kjele.
Snøsmeltingskjelen bør derfor være bred, og så stor som brenneren tillater – gjerne 4-5 liter. Da slipper du å etterfylle snø hele tiden også.
Kjeler med varmevekslersystem er de mest effektive, men kan gi farlige økninger i kullosutslipp.
I de fleste tilfeller bruker du dessuten mindre drivstoff om brenneren ikke går på full effekt. Jeg har målt forskjeller på opp til 20 prosent. Årsaken er større varmetap til omgivelsene på full effekt enn når man skrur ned litt.
EFFEKTIV: Kjeler med varmevekslerribber er effektive, men kan gi kraftig økning i utslipp av kullos. Foto: Randulf Valle
Halvvarmt
Du kan spare litt drivstoff på ikke å varme vannet helt til kokepunktet.
Du bruker omtrent to gram drivstoff på å varme opp en liter vann fra 85 varmegrader til det koker når det er helt vindstille og du koker i romtemperatur.
Da skal du selvsagt koke veldig mye vann før dette får en praktisk betydning, men må du koke ute i vind og kulde kan innsparingen bli mye større.
GRAMJAKT: Du kan spare noen små gram ved ikke å varme vannet helt til kokepunktet. Foto: Randulf Valle
Bry deg med renholdet
Skrubb kjelen. En sotete kjele oser av villmark og tur, men karbon er en dårlig varmeleder.
Det er derfor et beklagelig faktum at vannkoking og snøsmelting tar lengere tid i en sotete kjele.
Jeg har målt opp til sju prosent økning i drivstofforbruk i sammenligninger mellom ren og sotet kjele, men har hørt at andre snakker om forskjeller på opp til 20 prosent. Om dette er synsing eller reelle målinger er usikkert.
Velg snø med omhu
Finkornet nysnø krever ca. 10 prosent mer drivstoff for å smelte enn grovkornet snø.
Det fant i alle fall jeg ut i et forsøk under rimelig kontrollerte forhold i garasjen.
Grunnen er antagelig at finkornet snø har dårligere varmeledningsevne. Knust is krevde samme energimengde som grovkornet snø.
Grovkornet, omdannet snø har dessuten høyere tetthet, slik at en full snøgryte gir mer vann.
Ofte må du grave litt ned for å finne slik snø, men det er verd arbeidet.
Dette er forresten barnelærdom for folk som er mye ute, og slik snø kalles kaffesnø i nord. Det hjelper forresten ikke å ha i litt vann sammen med snøen når du starter å smelte den.
Det føles antakelig som det hjelper, men jeg har ikke klart å måle noen forskjell.
Hvor viktig er det at lokket er på hele tiden?
Jeg undersøkte dette ved å koke 1,5 liter vann fem ganger. I første forsøk tok jeg av lokket fire ganger i løpet av koketiden. Hver gang var lokket av i ca. fem sekunder.
For hvert forsøk tok jeg av lokket en gang mindre, slik at lokket var på hele koketiden i femte forsøk.
Jeg klarte ikke å måle noen forskjell i koketid eller drivstofforbruk mellom forsøkene.
VINDSTILLE: Snøsmelting er mest effektivt i vindstille forhold. Foto: Randulf Valle
Forvarm snøen
Det vil være varmere inne i teltet enn utenfor, spesielt når sola står på mot slutten av vinteren.
Ta inn snø i en vanntett pakksekk og legg i ytterteltet – helst ikke direkte på snøen.
En svart pakksekk vil absorbere strålevarme og forvarme snøen ekstra. Dette har jeg ikke gjort målinger på, men det vil åpenbart ha en effekt.
Dessuten er det praktisk å ha ekstra snø tilgjengelig i teltet.
