Jotunheimen er Norges største nasjonalpark, med et turterreng formet av breer og elver.
Her finner du de høyeste fjellene i Nord-Europa, merkete stier, fine fiskevann, koselige hytter – for ikke å glemme teltplasser.
Kanskje har du bare sett fjellene fra bilveien over Valdresflya eller Sognefjellet, og lurer på hvor du skal starte. Kanskje har du en gang vært på Galdhøpiggen eller gått over Besseggen, og lurer på hva som er neste.
Kanskje er du tilbake hvert år, men er nysgjerrig på andre aktiviteter?
I 1820 «oppdager» Peter Christian Bianco Boeck og Baltazar Mathias Keilhau Jotunheimen, og kaller dem Jotunfjelde. Inntil da var området mest brukt av lokale jegere, fiskere og fangstmenn. Navnet Jotunheimen stammer fra Aasmund Olavsson Vinje sitt dikt «Pantebrev». 1870-årene skjøt turisttrafikken fart, og det er ingen skarpe grenser for det som egentlig er Jotunheimen.
Det finnes mange veier inn til nasjonalparken, fra Valdresflya og Sjoa i øst, Bygdin og Tyin i sør, Sognefjellet og Bøverdalen i vest og Kvitingskjølen i nord. Fra Beitostølen åpenbarer viddelandskapet seg når du ankommer den nasjonale turistvegen over Valdresflya. Her er det mange stoppesteder langs veien. Langs veien ligger Bygdin Turisthotell og Via Ferrata Synshorn, og du kan ta Bygdin-båten inn til Torfinnsbu og Eidsbugarden.
Gjendesheim Turisthytte, med Besseggen som trekkplaster, er et populært turmål på denne siden av Jotunheimen.
Den nasjonale turistvegen over Sognefjellet mellom Luster og Lom er den høyeste fjellovergangen i Nord-Europa. Langs veien ser du skilt innover mot Leirvassbu, Spiterstulen, Juvasshytta, Krossbu og Turtagrø.
I Vest-Jotunheimen er klimaet fuktigere, breene og elvene større. Det har gjort tindene spissere her, eggene skarpere og dalene dypere. Snøen ligger ofte lengre på vestsiden av Jotunheimen. Fra Krossbu er det breføringsturer hver sommer, mens Turtagrø er naturlig startsted for mange av de majestiske tindene i Hurrungane.
Fra Årdal og Hjelle kommer du inn i den frodige Utladalen, hvor du blant annet finner Vettisfossen, fjellgårder med overnatting og servering sommerstid, og ikke minst stinett videre inn i Jotunheimen.
De høyeste fjellene i Jotunheimen har en helt annen tilgjengelighet enn de høyeste i Nepal.
Oksygennivået er upåklagelig, og vi trenger verken å kjøpe eller å søke tillatelse til å bestige dem. I Jotunheimen befinner de 18 høyeste fjellene i Norge seg:
Galdhøpiggen er ikke bare Norges høyeste fjell, men også det høyeste fjellet i Nord-Europa. Det betyr at du må være forberedt på både snøvær og tåke midt på sommeren.
Planlegger du å gå Galdhøpiggen med barn, kan denne saken være fin i forberedelsene. Den korteste veien til topps går fra Juvasshytta, og innebærer ferdsel på bre. Derfor ønsker bestyrerne på Juvasshytta å ha kontroll på hvem som går.
Fra Juvasshytta er korteste ruta til topps. Sommerskisenteret på Juvass er treningssted for skikjørere som er ute etter autentiske snøforhold. Ikke langt unna finner du også Klimapark 2469, et litt annerledes museum som tar deg inn i en istunell.
Spiterstulen Turisthytte er et naturlig startsted om du vil til Galdhøpiggen, men ikke vil gå på bre eller i taulag. Turen herfra er litt lengre, anslått til 9 timer tur/retur. Fra Spiterstulen kan du også nå Norges nest høyeste fjell, Glittertind. (2457 moh.) Vi har plukket fram tre alternative turforslag fra Spiterstulen.
Har du flere dager til rådighet, har du i så fall har du mange flotte turmuligheter å velge blant, og mer rom for å justere turplanene underveis. Turkonseptet Seven Summits Jotunheimen skiller seg fra de «opprinnelige» Seven Summits – altså de sju høyeste fjell på verdens kontintenter – ved at de ikke ligger så langt fra hverandre. Med hytter i nærheten – og hvis vær og form tillater det – skal det være mulig å bestige alle på en og samme tur, forutsatt av vær og føre.
Et ytterlige alternativ er denne kreative varianten i området ved Glittertind, med sju tinder over 2000 meter, og som ikke krever tau og ferdsel over bre. Det er også fullt mulig å sette sammen en tur fra Jotunheimen øst til vest.
Her er en turrapport fra Gjendesheim via Besseggen til Hjelle.
Det er flotte turmuligheter fra Tyin og Bygdin – her har vi samlet fem forslag. Og husk at hvis du blir en av dem som ikke kommer helt opp på Uranostind, så er du ikke den første som må snu!
I Leirdalen må vi trekke fram Saksa eller Sokse, samt Kyrkja, fjellet som Emmanuel Mohn i 1870 mente at ingen mennesker ville klare å bestige.
Siden den gang har barn ned i seksårsalderen vært på toppen av det karakteristiske fjellet. Leirvassbu er et naturlig utgangspunkt for turene her.
Dikteren Henrik Ibsen var sentral i å gjøre Besseggen verdenskjent gjennom Peer Gynt, og over hundre år senere er Besseggen fortsatt en av Norges mest berømte fjell.
Rundt 40.000-50.000 fjellvandrere går Besseggen hvert år, og alle har sin unike opplevelse av turen over eggen. Det vanligste er å gå fjellturen én vei, og ta båten den andre. Normalruta er å ta Gjende-båten fra Gjendesheim til Memurubu og gå Besseggen over til Gjendesheim, en tur på rundt 14 kilometer. Det anbefales å kjøpe billett på forhånd, for å være sikker på å få plass. Ettersom trafikken reguleres av båttidene, blir det sjelden store flaskehalser og problematiske kødannelser underveis. Når det er redningsaksjoner her, skyldes det som oftest fordi folk blir slitne og går tom for krefter. Så husk nok mat og gode sko for en lang dagsmarsj. Gode sko for sti og steinur er anbefalt, i tillegg til nok mat og vindtett tøy. Besseggen er en typisk dagstur. Les om om da Gjendine (4) gikk Besseggen.
Gjendebåten, som går tur/retur Gjendesheim – Memurubu – Gjendebu har første avgang 5. juni i sommer, med daglige avganger til og med den 4. oktober.
I Jotunheimen er det ofte de alpine tindene, som får mest oppmerksomhet. Men her er også vakre daler å vandre i. Utladalen, for eksempel, som tar deg inn til bunnen av Jotunheimen.
En dagstur til Vettisfossen i Utladalen er absolutt å anbefale en sommerdag, som er en forholdsvis enkel tur som ikke forutsetter fjellstøvler.
Begynner du å miste motet fordi du ikke har anledning akkurat denne sommeren, så husk at Jotunheimen er et slikt sted som ikke stenger. Denne reportasjen er fra en høsttur i Midtmaradalen.
Jotunheimen nasjonalpark ble etablert i 1980, med 1151 km2 vernet areal. Fjellområdene ligger i 1800–2400 meters høyde, mens de fleste dalene ligger over skoggrensen på 1000–1400 meter over havet.
Det fine med å være høyt til fjells, er at når du først har nådd en fjelltopp, så er det ofte ikke langt til den neste – hvis formen er god og vær og føre spiller på lag. I Jotunheimen finner du flere attraktive ryggtraverser for tinderangling.
Innerst i Visdalen i Jotunheimen ligger Store Urdadalstind (2216 moh). En ryggtraverstur som oppgis å være en ti timers-tur til og fra Spiterstulen.
På dager uten tåke og glatte steiner kan man også gå uten tau. Det fine med Urdadalsryggen er at de fleste uten utpreget høydeskrekk kan følge ryggen, og om det føles for luftig kan man trekke ned mot enten venstre eller høyre flanke.
Smørstabbtindtraversen er en langtur med klassikerstatus. Se episoden da Sognefjorden Cowboys brøt seg på.
Skagastøltraversen står også høyt på drømmelista til fjellsamlere. Værskiftene i dette området kan fort gjøre turen ekstra krevende, og mange venter flere år på et godt værvindu.
Er du erfaren og på leting etter mindre kjente, men flotte tindetraverser, anbefales turtipsene fra Jotunheimen-kjentmann og forfatter Morten Helgesen.
Det er rundt 370 breer i Jotunheimen og disse utgjør til sammen rundt 10 prosent av fastlandets breareal. I tillegg til Smørstabbrean ved Sognefjellet er breene rundt Memurutindene de største i Jotunheimen, og en populær tur er å bestige Smørstabbtindene ved å krysse Smørstabbreen.
Breene rundt Smørstabbtindene brukes en del som kursbreer i sommermånedene. Der et typisk kurs som er innom Bøverbreen/Smørstabbreen, Hurrungane og Eventyrisen.
Deltakerantallet er ofte lavt (4-6 personer) og det er lagt inn fleksibel hviledag for at kurset ikke skal bli for intenst. er det også føringsturer på Eventyrisen på Svellnosbreen, som kan være spennende å utforske på sommeren.
I Ringsdalen finner du forøvrig den forholdsvis nyoppdagete Ringsdalsgrotta, og en isgrotte på fastland er sjeldent, sammenlignet med på Svalbard.
Den Norske Turistforening har 43 hytter i nasjonalparken, som tilbyr mat og overnatting – og med tilhørende stinett merket med røde T-er og varder. Noen er betjente, mens andre er selvbetjente.
Sommeren 2020 medfører nye restriksjoner knyttet til hyttenettet, som følge av Covid-19. Det vil bli mulig å bestille plass på alle hytter som åpnes for bruk. Men:
• Drop-in, dagsbesøk og toalettbesøk på selv- og ubetjente hytter er ikke tillatt.
• Maksimalt tyve personer kan bo samtidig på en selv- eller ubetjent hytte, og alle som ikke bor i samme husstand må holde en meter avstand.
• Gjestene må ta med rent sengetøy eller ren lakenpose og putevar. Sjekklister på hytta må følges.
• Grip sjansen og bruk toalettet før du forlater siviliserte forhold. Tenker du på å ha med pose og spade når du må på do i naturen?
Visste du at Fanaråken er Norges høyestbeliggende hytte? I tillegg finnes flere privathytter, som for eksempel Memurubu, Spiterstulen, Leirvassbu og Turtagrø. Turtagrø er et naturlig utgangspunkt for tindeklassikerne i Hurrungane, som Store Skagastølstind og Austabotntind. Men her er også rike turmuligheter som ikke krever tau og innbinding. Vi har samlet 10 turmål fra Turtagrø.
De fleste turisthytter har egne regler og soner for telt-gjester. Ellers er det Friluftsloven som gjelder. Fordi du er over tregrensa, stilles det ofte litt andre krav til teltet enn det du typisk kan klare deg med på Roskilde-festivalen.
Det er heller ikke alle steder som egner seg like godt for hengekøyeovernattinger over tregrensa, selv om det naturligvis går an å finne løsninger i lavereliggende områder.
Plukk med deg disse tipsene i jakten på en fin teltplass.
Kanskje får du litt inspirasjon fra denne How-to-Jotunheimen saken om telting, med utgangspunkt i Leirvassbu.
Med bil og buss er det enkelt å komme seg til fjells. Mange steder har fått på plass ladestasjoner til el-bil. De fleste stedene har ordninger for både korttids- og langtidsparkering.
Flere hytter leier ut elsykler for gjestene, for eksempel ved Gjendesheim, som er tillatt i randsonene på utsiden av nasjonalparken. Valdresekspressen har daglige avganger mellom Oslo–Sogndal og Oslo-Beitostølen (Gjendesheim).
Til Turtagrø går det daglige bussavganger fra 5. juli. Sjekk også UTEs oversikt for hvordan du kommer deg kollektivt til fjells. Kollegene våre i Landevei-redaksjonen påstår dessuten at Jotunheimen rundt er Norges største sykkelopplevelse!
Det er mange som tilbyr føringsturer til de mer krevende turene og turer som forutsetter ferdsel på bre. UTE har tidligere laget en oversikt over profesjonelle fjellførere i Norge.
Jotunheimen ligger godt plassert mellom fjelldestinasjoner og tettbygde strøk som Beitostølen, Lom, Sogndal og Vang, hvis du trenger å svippe innom en matbutikk, sportsbutikk, trenger gnagsårplaster, solkrem eller kart over området.
Du angrer aldri på en tur innom Bakeriet i Lom. Visit Jotunheimen har samlet reiselivsaktørene i regionen for tilreisende. Grip gjerne sjansen til å fylle vannflaska når du passerer en frisk fjellbekk.
Vi vil likevel bare minne om at det skjer på eget ansvar, særlig når det er lemenår..
Hva nettopp du trenger til din tur, avhenger naturligvis av hva slags tur du skal ut på, om du skal sove i telt eller innendørs på hytte.
Finn fram det du har en liten stund i forveien. Da oppdager du kanskje hva du mangler og om noe må justeres?
Ryggsekken trumfer som oftest både bag, plastposer og kofferter. Selv om det er varmt i lavlandet, er lufta ofte kjøligere i fjellet og været skifter fortere.
Denne artikkelen gir et godt utgangspunkt for pakking til fjelltur.