Visbretind (2234 moh.) ligger majestetisk og fritt øverst i Visdalen. Fra flere kanter ser den bratt og vanskelig ut, men fra vest over Kyrkjeoksle er det forholdsvis lett å nå toppen.
Derfor går det an å bestige både Visbretinden og Kyrkja på en og samme tur. Stien er ikke sammenhengende, men den er delvis vardet. Første del av turen følger samme veivalg som til Kyrkja.
Når du er halvveis oppe på ryggen fra Høgvaglsbandet mot Kyrkjeoksle i 1720 meters høyde, forlater du stien til Kyrkja og går i stedet i retning Kyrkjeoksle. Videre holder du samme høyde bortover på sørsiden av Kyrkjeoksle og følger ryggen ned i et søkk og videre opp til høyde 1929. Herfra tar du sikte på Langvasshøe (2030 moh.) med utsikt utover Visdalen.
Fra ryggen nord for Langvasshøe (2030 moh.) skal du ned i skaret på sva og småhamrete terreng. På vei ned ser du stien som en svak stripe mot toppen.
Når du er i skaret, er det litt under 300 høydemeter igjen på til dels småsteinete underlag og glatt grus. Noen må nok på slutten stedvis bruke hendene.
Toppeggen på Visbretind er av den smale sorten. Her er det luftig og brått, og du har det 250 meter høye stupet ned til Visbreen rett foran deg. Utsikten er formidabel, og kjente og ukjente topper stikker opp i alle retninger.
I nærområdet ligger Kyrkja (2032 moh.), Semelholstind (2147 moh.), Langvasshøe (2030 moh.) og Store Urdadalstind (2116 moh.) og nå er du i hjertet av Jotunheimen.
I stedet for å gå samme vei tilbake til Leirvassbu, kan du ta nedturen via Kyrkjetjønne. Nede i dalen går du langs tjernet ut til DNT-stien ved Kyrkjeglupen.
Tilbake til Leirvassbu vandrer du mellom Kyrkja og Tverrbottindene med utsikt til Stetind (2020 moh.).
FAKTA
Denne turbeskrivelsen er hentet fra boken «Fjellturer i Jotunheimen» av Frank Ivar Hansen.
TUR: Topptur til Visbretind (og eventuelt om Kyrkja)
TYPE TUR: Dagstur eller helgetur
VANSKELIGHETSGRAD: Middels lette turer. Passer ikke for de med høydeskrekk.
HØYDE:: 2234 moh.
LENGDE:
TID:
KART: Galdhøpiggen 1518 II, Jotunheimen vest 1: 50 000
MERKING:
ATKOMST/STARTPUNKT:
Fra øst: Buss/tog til Otta, buss fra Otta til Bøverdalen på fylkesvei 55 (Sognefjellsveien)
Fra vest: Buss langs Sognefjorden, over Sognefjellet (fv 55) til Bøverdalen eller Tindevegen fra Årdal til Turtagrø og videre over Sognefjellet
Ta av fra fylkesvei 55 rett nord for Jotunheimen Fjellstue, og kjør ca. 15 km på bomvei inn til den store parkeringsplassen på Leirvassbu
OVERNATTING: Leirvassbu
Leirvassbu – et sted for fjellvandrere siden 1875
Leirvassbu (1400 moh.) ligger ved Leirvatnet, rett under foten av det karakteristiske fjellet Kyrkja (2032 moh.). Her møtes dalene Gravdalen, Leirdalen, Storådalen og Visdalen.
Turisthytta ligger omkranset av fjellmassiver og tinder på alle kanter og harvært sentrum for fjellvandrere i Jotunheimen siden 1875.
Du kan bestige mange 2000-meterstopper fra Leirvassbu, og det er DNT-stier fra Leirvassbu til Spiterstulen, Gjendebu, Olavsbu, Skogadalsbøen, Sognefjellshytta og Krossbu.
Det er daglig breføring om sommeren, blant annet klassikeren over Smørstabbreen mellom Leirvassbu og Sognefjellet.
Inn til turisthytta går det vei gjennom den spennende Leirdalen, som egner seg ypperlig for en sykkeltur som oppvarming til selve fjellturen.
Med sin beliggenhet høyt til fjells og sentralt i Jotunheimen er Leirdalen midt i blinken som for fjellvandring, toppturer, breturer, brekurs, klatring og vårskiløping.
Sir Edmund Hillary – på Leirvassbu på1950-tallet
Mye kjentfolk har gjestet Leirvassbu, og en av de mest kjente er Sir Edmund Hillary, som besøkte Leirvassbu to ganger på 1950-tallet for å teste utstyr til sin Antarktis-ekspedisjon.
Hillary er mest kjent for å være førstemann på Mount Everest (8848 moh.) sammen med sherpaen Tenzing Norgay. Det skjedde under en britisk ekspedisjon i 1953, ledet av John Hunt, som også nådde Sydpolen i 1958.
Det var den første ferden over land til Sydpolen siden Roald Amundsen og Robert Scott.
I 1960-årene ledet Hillary flere ekspedisjoner til Himalaya, blant annet for å lete etter spor etter «den avskyelige snømann».
RUNDTUR: Flotte muligheter og med rom for justering ut fra rådende værforhold.
