Turguide til Galdhøpiggen

Fra Juvasshytta

Turen til Galdhøpiggen starter ved Juvasshytta (1841 moh.) og går på flott bred sti i slakt terreng i starten, med fin utsikt til Juvvannet og sommerskisenteret på Vesljuvbreen. Stien går på permafrost, som vil si at jorden er frosset hele året. Turen inn til brekanten tar ca. 1 time, og videre går du i taulag over Styggebreen med fantastisk utsikt til Galdhøpiggen.

Tidlig på sommeren dekker snøen sprekkene på vei til Galdhøiggen. Da er stor fare for å tråkke igjennom og falle ned i bresprekken. Tidlig på 1800-tallet skal Styggebreen ha nådd helt ned til elva i Visdalen, men siden har den trukket seg gradvis oppover fjellsiden og ligger nå godt inne på fjellet, ute av syne fra dalbunnen.

Turen over breen tar ca. 45 minutter. Når du er inne på fast grunn, kommer tauene av, og du går opp mot toppen på ryggen som veksler mellom stein og snø. Etter hvert dukker den karakteristiske steinhytta opp, og snart er du på på toppen av Galdhøpiggen, med en fantastisk utsikt over barskt brelandskap. Norges høyeste fjell ble besteget første gang i 1850 av Steinar Sulheim, Ingebrigt N. Flotten og Lars Arnesen, alle fra Lom.

Fra Spiterstulen 

Spiterstulen (1100 moh.) i Visdalen har lang tradisjon som utgangspunkt for turer til Galdhøpiggen. Før Juvasshytta ble bygget, var turen fra Spiterstulen korteste rute til toppen fra et overnattingssted.

Fra Spiterstulen går du over Visa på helårsbro. På andre siden av broa holder du litt til høyre og finner en av de mange stiene opp den første bakken, som er temmelig bratt. Etter vel 100 høydemeter dreier du til venstre og går over en liten bekk som heter Piggrove.

Det stiger jevnt, vegetasjonen forsvinner, og høyfjellslandskapet overtar mer og mer.

Før Svellnose kommer du ut på en egg med flott utsikt ned til Styggebreen og Juvasshytta. På Svellnose (2272 moh.) ser du toppen for første gang.

Videre går du på en egg og opp en skråning til Keilhaus topp (2355 moh.), som for øvrig er oppkalt etter geologen Keilhau, som var en av pionerene i utforskningen av Jotunheimen. Videre oppover går du litt ut til høyre og deretter ned på bandet før den siste snødekte bakken. Hold godt til venstre før du svinger opp mot hytta på toppen, for det kan være sprekker i den øvre delen av Piggbreen.

Fantastisk utsikt fra Galdhøpiggen

Det er nok å hvile øynene på fra Galdhøpiggen.

Fra toppen er det en variert utsikt som veksler fra snø, is og forrevne tinder mot vest, til et mer bølgende landskap, hovedsakelig fritt for snø, mot øst.

Galdhøpiggen er omkranset av Styggebreen i nord, Storjuvbreen i vest og Svellnosbreen i sør. 

De fleste av Jotunheimens tinder er synlig fra Galdhøpiggen, og litt lenger unna ser du kjente fjellområder som Jostedalsbreen, Dovrefjell, Rondane og Filefjell. Enda lenger unna kan du i klarvær se Hardangerjøkulen, fjellene rundt Romsdalen og Sunndalsfjella. Riktig langt unna kan du med ørneblikk finne Norefjell og Holtefjellet ved Drammen i sørøst.

LES OGSÅ: Turguide til Galdeberget

Hytta på Galdhøpiggen

Sommeren 1888 bygget Knud O. Hole den første hytta på Galdhøpiggen. Hytta var av tre og sto helt fram til vinteren 1919 da den blåste bort i en kraftig storm.

Lars Sulheim på Spiterstulen fant i 1925 ut at det var på tide med ei ny hytte på Galdhøpiggen. Steinarstugu, ei lita, laftet hytte, ble reist oppunder toppen, like nedenfor der hvor Juvasshytta ligger i dag.

Knut K. Vole, også kjent som «Velt-Knut», hadde i mellomtiden overtatt ansvaret på Juvasshytta og satt ikke rolig og så på at Lars på Spiterstulen overtok hegemoniet på Norges tak. Så allerede i 1926 bygget han ei hytte der hvor Juvasshytta ligger i dag.

I 1960 ble Steinarstugu knust i en storm, og sommeren etter ble det funnet deler over et stort område under toppen.

I 1975 ble Juvasshytta slik vi kjenner den i dag, satt opp av Tora og Ragnhild Vole, og for mange er denne hytta selve symbolet på Galdhøpiggen.

Hytta ble bygget i tre, men innkapslet i en solid mur av stein fra området rundt.

Taket er dekket av stein, og selve oppholdsrommet har tre vinkelvinduer som stikker både ut og opp og gir hytta et lett gjenkjennelig og karakteristisk preg.