Turguide til Semeltind

Et stykke etter Hellertjønne er det et stidele hvor du tar av til høyre i retning Spiterstulen, mot Urdadalen.

Inne på flaten tar du så av fra denne stien – ruta opp til toppen er ikke utsatt, og du går trygt oppover til Semeltind.

Velger du å starte fra Leirvassbu, følger du stien i retning Gjendebu. Ved Langvatnet, som for øvrig er svært fiskerikt, dreier du av stien og skrår opp siden til ryggen mot Urdadalen.

Stien mellom Spiterstulen og Gjendebu krysses, og toppen bestiges på samme rute som fra Gjendebu.

PÅFYLL: Det er flere vannkilder underveis. Foto: Joakim Kirksæther

BALANSEKUNST: Stilig reisverk. Foto: Joakim Kirksæther

Semeltind – en vakker topp

Fra Spiterstulen (1100 moh.) til Semeltinden følges DNT-stien i retning Leirvassbu. Hellstuguåa krysses på to solide trebroer, og stien fortsetter innover flate Visdalen.

I stidelet for sti til Leirvassbu tar du av til venstre og vandrer inn Urdadalen i retning Gjendebu.

Urdadalen i Jotunheimen er et meget godt navn på dalen, for her er det mye grov ur. Dalen er omgitt av høye og nære tinder på begge kanter.

Før du går opp mot nordryggen på av Semeltind (2236 moh.) passerer du flere tjern. Ryggen følges under hele stigningen opp til toppen av Semeltind, som kan by på en fantastisk utsikt.

Fra Røisheim til Spiterstulen gjennom Visdalen 

På veien inn til Spiterstulen, som jo er utgangspunktet for Semeltind-turen, passerer du Røisheim Hotel. Det ligger i krysset der du tar av fra fylkesvei 55 og kjører opp Visdalen.

Tunet på Røisheim består av 14 fredede bygninger, de fleste fra 1700-tallet. Røisheim er et av Norges mest særpregede hoteller og velkjent for sitt førsteklasses kjøkken og eksklusive vinkjeller.

Fra Røisheim er det 18 km til Spiterstulen, og ved begynnelsen på turen krysser du elva Visapå ei rekonstruert utleggerbro. I Norge har det sannsynligvis eksistert enkle broer over små elver og bekker siden tidenes morgen.

Etter påbud i Frostatingsloven, 950 e.Kr. skulle «herredetsmenn bygge broer over alle tverrelver». Denne brobyggingen var viktig både for lokal samferdsel og for framkommelighet på hovedferdselsveiene.

Ved Visa bro ligger det mengder med grus og stein som er skylt ut fra det trange gjelet nederst i dalen. Veien går gjennom trollsk fjellskog i Visdalens nordside.

Etter hvert åpner dalen seg i en typisk U-form gravd ut av isbreer.

Skogen følger deg nesten inn til Spiterstulen.

Tidlig bosetning, ferdsel og turisme i Bøverdalen

Det var gårdsbosetning i Bøverdalen i jernalderen. I vikingtid strakte den seg helt opp i nåværende seterstrøk øverst i dalen, hvor det er funnet graver, spor etter korndyrking og et klebersteinbrudd.

Ved ødegården Smiugjelsøygarden i Visdalen er det funnet spor etter jernutvinning og klebersteinbrudd.

De store fangstanleggene i høyfjellet, med dyregraver, bogasteller og fangstgjerder, forteller om viltets betydning for bosetningene. I dalføret finnes også en rekke seteranlegg.

Fra gammelt av har det gått gamle ferdsels- og handelsveier gjennom Bøverdalen over Sognefjellet til Fortun og gjennom Visdalen og Leirdalen til Gjende.

Mellom Visdalen og Valdres er det flere tufter etter overnattingssteder fra middelalderen.

Bøverdalen sto i en særstilling når det gjaldt turisme på 1800-tallet. Flere setrer ble gjort om til turiststasjoner, og ofte ble setring og turisme drevet parallelt.

Elveseter gård og den gamle skysstasjonen Røisheim var turiststasjoner nede i dalen.