Turguide til Semeltind

I stidelet for sti til Leirvassbu tar du av til venstre og vandrer inn Urdadalen i retning Gjendebu.

Urdadalen er et meget godt navn på dalen, for her er det mye grov ur. Dalen er omgitt av høye og nære tinder på begge kanter.

Småtjern passeres, og etter Urdadalsbandet skal siste tjern passeres før du dreier av til venstre og peiler deg inn på nordryggen av Semeltind (2236 moh.). Ryggen følges under hele stigningen opp til toppen, som kan by på en fantastisk utsikt.

Fra Gjendebu eller Leirvassbu

Ruta fra Spiterstulen gjennom Urdadalen er nok den vanligste. Men det finnes alternative ruter til Semeltinden fra Gjendebu eller Leirvassbu.

Hvis du starter på Gjendebu, følger du stien i retning Leirvassbu. Semelåa krysser du på god og trygg bro, og du passerer Hellerfossen og Hellertjønne.

Et stykke etter Hellertjønne er det et stidele hvor du tar av til høyre i retning Spiterstulen, mot Urdadalen.

Inne på flaten tar du så av fra denne stien – ruta opp til toppen er ikke utsatt, og du går trygt oppover til toppunktet.

Velger du å starte fra Leirvassbu, følger du stien i retning Gjendebu. Ved Langvatnet, som for øvrig er svært fiskerikt, dreier du av stien og skrår opp siden til ryggen mot Urdadalen.

Stien mellom Spiterstulen og Gjendebu krysses, og toppen bestiges på samme rute som fra Gjendebu.

Fra Røisheim til Spiterstulen gjennom Visdalen 

På veien inn til Spiterstulen, som jo er utgangspunktet for Semeltind-turen, passerer du Røisheim Hotel. Det ligger i krysset der du tar av fra fylkesvei 55 og kjører opp Visdalen.

Tunet på Røisheim består av 14 fredede bygninger, de fleste fra 1700-tallet. Røisheim er et av Norges mest særpregede hoteller og velkjent for sitt førsteklasses kjøkken og eksklusive vinkjeller.

Fra Røisheim er det 18 km til Spiterstulen, og ved begynnelsen på turen krysser du elva Visapå ei rekonstruert utleggerbro. I Norge har det sannsynligvis eksistert enkle broer over små elver og bekker siden tidenes morgen.

Etter påbud i Frostatingsloven, 950 e.Kr. skulle «herredetsmenn bygge broer over alle tverrelver». Denne brobyggingen var viktig både for lokal samferdsel og for framkommelighet på hovedferdselsveiene.

Ved Visa bro ligger det mengder med grus og stein som er skylt ut fra det trange gjelet nederst i dalen. Veien går gjennom trollsk fjellskog i Visdalens nordside.

Etter hvert åpner dalen seg i en typisk U-form gravd ut av isbreer. Skogen følger deg nesten inn til Spiterstulen.

Tidlig bosetning, ferdsel og turisme i Bøverdalen

Det var gårdsbosetning i Bøverdalen i jernalderen. I vikingtid strakte den seg helt opp i nåværende seterstrøk øverst i dalen, hvor det er funnet graver, spor etter korndyrking og et klebersteinbrudd.

Ved ødegården Smiugjelsøygarden i Visdalener det funnet spor etter jernutvinning og klebersteinbrudd.

De store fangstanleggene i høyfjellet, med dyregraver, bogasteller og fangstgjerder, forteller om viltets betydning for bosetningene. I dalføret finnes også en rekke seteranlegg som fortsatt er i drift.

Fra gammelt av har det gått gamle ferdsels- og handelsveier gjennom Bøverdalen over Sognefjellet til Fortun og gjennom Visdalen og Leirdalen til Gjende.

Mellom Visdalen og Valdres er det flere tufter etter overnattingssteder fra middelalderen.

Bøverdalen sto i en særstilling når det gjaldt turisme på 1800-tallet. Flere setrer ble gjort om til turiststasjoner, og ofte ble setring og turisme drevet parallelt. Elveseter gård og den gamle skysstasjonen Røisheim var turiststasjoner nede i dalen.