Har du opplevd å lese en bok om fotturer i Patagonia, og så mister du konsentrasjonen og ser for deg at du selv er på tur et helt annet sted, for eksempel på Dønnamannen utenfor Sandnessjøen, og det er ikke så langt igjen til toppen, det er snakk om bare 100 høydemeter, og du vet at der oppe blir utsikten fenomenal, på grensen til det man egentlig ikke kan tro på, som en fabel?

Bruker du å dra fram kart fra den gamle M711-serien, for eksempel kartet som heter «Sykkylven», eller «Ørsta», eller «Stranda», og så sitter du der med en kaffekopp og drar pekefingeren forbi Velleseterhornet, men så kommer du på at du fikk veldig lyst til å gå på Råna, helst i april, og så ser du at du har laget en liten ring rundt Elsandtindane en gang for lenge siden, med en blå kulepenn, men du husker ikke helt hvorfor, kan det skyldes uforfalsket begeistring?