Bruker du å dra fram kart fra den gamle M711-serien, for eksempel kartet som heter «Sykkylven», eller «Ørsta», eller «Stranda», og så sitter du der med en kaffekopp og drar pekefingeren forbi Velleseterhornet, men så kommer du på at du fikk veldig lyst til å gå på Råna, helst i april, og så ser du at du har laget en liten ring rundt Elsandtindane en gang for lenge siden, med en blå kulepenn, men du husker ikke helt hvorfor, kan det skyldes uforfalsket begeistring?
Bruker du på å sette opp et tunelltelt i hagen, bare for å sjekke at alt utstyret er på plass – yttertelt, innertelt, teltstenger, teltplugger – og så legger du deg inn i teltet, og drar igjen glidelåsen, og legger deg ned, og lukker øynene, og kjenner lukten av telt, og ser for deg at du har slått opp denne røde nylonduken i Raundalen i Jotunheimen, ikke så langt fra Olavsbu, du gikk faktisk innom den selvbetjente DNT-hytta og kjøpte Nugatti og kjeks og kom i snakk med en hyggelig familie som fortalte at de var på vei fra Sota Sæter til Finse?
Har du opplevd å stå i en kjeller og preppe randoski, og så, mens du venter på at strykejernet skal få riktig temperatur, tenker du på en nedkjøring du gjorde i Lyngen, like bak Jægervasshytta, den var ikke bratt, den var ikke epokegjørende, den var bare guddommelig
Pleier du å pakke ryggsekken kvelden før du skal på tur?
Finner du fram drikkeflaska med loslitte klistremerker på, kartmappa med to hull i, sjokoladen, dunjakka du måtte teipe, førstehjelpsskrinet du fikk behov for den gangen i Dolomittene?
Hender det at du setter på musikk mens du pakker, for eksempel Neil Young eller Bon Iver, bare for å komme i den riktige stemningen, et slags modus hvor alle dine tidligere turer veves sammen, hvor alle dine opplevelser i fjellet samles som noter i en kantate, hvor minnene fra tinder og hytter og stier og daler, elvekryssinger og tåke og regn og solnedganger – for ikke å snakke om isbading, og primusmiddager, og myr, og ur, og knott, og lemen og reinsdyr og sauer og kompasskurser og kikkerter og saft og slalåmbriller og gangsperre og liggeunderlag og nødbivuakker og blåbær og bål og mose og barnelatter og varder – og alt dette, alt dette – blir som tusen bekker som danner ei elv?
Drømmer du deg ofte bort?
Tenker du deg til fjells?
Er fantasien din som en lysbildefremviser, smekkfull med dias fra naturen, kassetter som bare går og går, i en fullverdig loop?
«It´s not the mountain we conquer, but ourselves.»
Da har du tur.
Da er kanskje du også over gjennomsnittet glad i å planlegge.
Da er kanskje du også opptatt av forventningenes iboende og absolutte følelse av lykke.
HELT UTE
Eivind Eidslott er forfatter, journalist og fast spaltist på utemagasinet.no. Han har gitt ut bøker som Skiguide til Norge, Fjellbarna, Helt ute, Fjellbarnas favoritter og er programleder i DNT-podcasten Utestemmer.
