Urolig for at ullundertøy til turbruk skulle bli erstattet av bomullsmakko eller Helly Hansen-vidunderet «syntetfiberpels», reagerte jeg på slagordet:
«Varm som ull og mange ganger sterkere».
Syntetiske fibre sitt gjennombrudd
Siden den internasjonalt kjente fysiologen Kaare Rodahl stod bak dokumentasjonen av syntetfiberklærnes fortreffelighet, tok det 14 år før Forbrukerombudet fradømte HH retten til å bruke reklamepåstandene sine.
Australia sin «Woolmark»-ekspertise avgjorde til slutt saken:
Ull isolerer, også om den er våt, og ullfiberen er brannmenns uniform. Så dukket en ny, oljebasert trussel opp – sportsundertøy av polypropylen fra LIFA.
Ull og svetting
I 1980-årene fikk vi i Høgfjellsskolen hjelp av et ledende, norsk tekstilkonsulentfirma til å peke på hvorfor kronargumentet om at det «supre» undertøyet tryllet bort svette, var uheldig til friluftslivsbruk. Svette er jo ikke en plage vi er belemret med. Det er en effektiv måte vi kvitter oss med varmeoverskudd på. Klær som leder bort svetten, snyter oss for avkjøling og kroppstemperaturen stiger – feber heter det. Det er forøvrig upraktisk at oljefibre må skylles etter bruk for å være virksom (!) – det gjelder forresten også lukt…
I Norge så vi tidlig at råoljebaserte fibere etterlot seg et betydelig «økologisk fotavtrykk». Klima- og naturkrisen har nå vokst til en alvorlig trussel – jf. COP 28 i Dubai og Montreal-avtalen om 30%-målet i 2030 taler sitt tydelige språk.
Les også
Når været blir dårlig må du på med mer klær, men visste du at været også påvirker isolasjonsevnen til klærne?
Vadmel og nye metoder
I Norge i dag er det mange bedrifter som leverer et mangfold av varianter av ull for det så viktige innerlaget i bekledningen som også omfatter strømper, lue og votter. Som kjent kan ull også by på skjorter og gensere (mellomlaget).
Naturens gave kan selvsagt også veves til stoffer som egner seg til det isolerende ytterlaget. Vadmel er en tradisjonell måte å få ullen til å trutne og bli mer vindtett. Til vinterbruk gir ellers gabardin-veving en ideell kvalitet. Overraskende nok har det lykkes å lage allværsjakker av ull også. Ved å tvinne tråden ekstra hardt og veve med ekstra kraft har svenske Houdini gitt oss et alternativ til den berømte Ventile-bomullen.
Les også
En god anorakk er slitesterk og holder vind og vær ute, samtidig som den er komfortabel å bevege seg i. Vi har testet anorakker for ski og vinterturer i fjellet. Noen av anorakkene egner seg som turplagg hele året.
Bukser i ull
Før jeg forlater alt vi kan takke sauen for, vil jeg gjerne vise til hva som gikk tapt med motene etter den franske revolusjon: Nikkersen.
I alle naturnære kulturer med motbakker var bukser som ikke hindret kneløftet en selvfølge, så lenge alle måtte gå.
Slik var det fra gammelt av i Norge, og blant mange andre: samer, inuitter, tibetanere og sherpaer.
I kaldt klima er det viktig at buksen er av ullstoff, og av hensyn til effektiv isolasjon, ikke strammer over knærne. Når det er snødrev eller regnvær, er det også hensiktsmessig å bruke lange gamasjer som ytterlag, skifte strømper og unngå våte buksebein.
Nils Faarlund er fast spaltist for utemagasinet.no. Disse tekstene finner du også i Fri Flyt sitt printmagasin. Her finner du flere av hans tekster.
