Som leder for Norges Røde Kors Hjelpekorps sitt nyopprettede kurs for operative ledere i snøskred i 1971 disponerte jeg et bærbart samband.
Apparaturen fylte en diger ryggsekk og veide 14 kg – en tidlig årsmodell av en mobiltelefon. Den var mobil, men heller ikke lettere utgaver fikk alvorlige følger for ett av vår kulturs særmerker – friluftsliv på norsk. Siden 1990-årene har det bærbare sambandet blitt smarttelefon.
Det har ført til det teknikkens troende kaller «uante konsekvenser».
I Moderniteten har mennesker blitt fremmed-gjorte, utrygge og stresset. Smarttelefonen har ikke forårsaket denne tilstanden alene, men den har vært en effektiv plattform for de mange belastende virkningene av en målstyrt og selfie-drevet livsstil.
Bevissthetsforskere peker på at gigantselskapene som tilrettelegger innhold for de bærbare vidunderne – iProfitørene – har tatt kontroll over vår oppmerksomhet – jf. Shoshana Zuboff.
Men dette er da vel bare gøy og hjelper oss til å bli sett og føle tilhørighet?
Gøy, ja som på tivoli, men bare som en kortvarig lindring av kjedsomhet – ikke kilde til gledelige minner.
Vi blir sett, tror vi – nei, vi blir bare lagt merke til med våre selfies for å henge med i den moteriktige identitetsbyggingens rat race.
Og troen på at følelse av tilhørighet kan formidles digitalt over en skjerm, gir vel ikke mere uttelling enn troen på julenissen – et ekte Jeg-Du-møte skjer jo bare ansikt til ansikt (jf. Martin Buber).
FRI TID: Dersom ikke våre tanker får åpning for fri flyt på dagtid – som når vi drømmer – får vi overdoser av informasjon, skriver spaltist NIls Faarlund. Illustrasjon: Kristian Tiller Torsvik
Forklaringen på at vi har prisgitt vår oppmerksomhet, er ganske enkelt at vi i Modernitetens samfunn ikke har vært oppmerksomme (!) på hva vi ga avkall på, da vi omfavnet den naturvitenskapelige tenkemåten.
I hundretusener av generasjoner fant våre forfedre seg til rette ut fra de erfaringene de gjorde i kulturens hjem – naturen.
Vi hadde ikke eksistert, dersom de ikke hadde vært motivert av evolusjonens gaver:
Nysgjerrighet og dopamin-drevet begeistring for læring.
1600-tallsfilosofen Descartes lovet oss makt over naturen, dersom vi forpliktet oss til å gi avkall på virkelighetsnær læring og gikk over til abstrakt tenkning – en tenkning som «fratar virkeligheten innholdet» (jf. 80-åringen Arne Næss).
Hva har utviklingsoptimismen gjort oss blinde for? Betydning av tankevandring, sier bevissthetsforskerne.
Det er først når vi nå har havnet i klørne på en stormtropp av iProfitører med smarttelefonen som medium for kontroll av vår oppmerksomhet, at følgene kommer for en dag.
Et symptom er den manglende evnen til å konsentrere seg om abstrakt oppgaveløsning som rammer stadig flere – jf. hyppige rapporter fra et skoleverk som sperrer barn og unge inne i klasserom og dermed ute fra møter med den virkelighet som våre gener er formet av.
Men når nå den abstrakte tenkemåten ikke bare preger skole og arbeidsliv, men også vårt liv, merker vi at det er grenser for hva vår hjerne kan tåle av omstilling.
Hva har utviklingsoptimismen gjort oss blinde for? Betydning av tankevandring, sier bevissthetsforskerne.
Dersom ikke våre tanker får åpning for fri flyt på dagtid – som når vi drømmer – får vi overdoser av informasjon. Det går ut over våre evner til å bli vár og tenke nyskapende (jf. Askeladden) – og det kan ende i et syndrom som i forrige århundre rammet (topp)ledere.
Vår tids smarttelefon invaderer ved uoverveid bruk vår oppmerksomhet og er i ferd med å gjøre «utbrent-het» til en folkesykdom.
I friluftsliv på norsk er kun en avslått smarttelefon aktuell – for 112-anrop.
Norsk tradisjon handler ikke om å være on line og målstyrt med hjertet i halsen, men som Askeladden å være under vegs i fri natur.
Nils Faarlund er fast spaltist på utemagasinet.no. Tekstene kan også leses i printmagasinet til Fri Flyt.
